VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD!

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD!"

Erik Holen
7 år siden
Visninger:

1 VERDENS EVANGELISERING I DETTE SLEKTLEDD! a" 0. G. MYKLEBUST To-tre generasjoner er gitt i graven siden dette lesen ble ferst lansert, - og det er flere hedninger i verden i dag enn noensinne fer! Si led altsi denne flammende appell forgjeves? Si var dette motto altsi et feilgrep? Et uttrykk for indelig overspenthet, ja, kanskje bent fram for aamerikansk idealismea? Pi ingen mite! Historisk og faktisk har slagordet ~(Verdens evangelisering i dette slektledda spilt en veldig rolle. Under denne fane flokket skarer av kristne studenter seg i slutten av forrige og de ferste irtier av dette irhundre. Vi sikter ti1 drivilligbevegelsem, denne merkelige og mektige indsrersle blant akademisk ungdom som verdensmisjonen stir i slik dyp takknemlighetsgjeld til. I lepet av de ferste femti ir i sin historie skaffet denne bevegelse kirkene i vesten arbeidere ti1 evangeliserings-verket i fremmede verdensdeler. Vi ukontinentale~ kristne har imidlertid aldri kunnet riktig forsone oss med dette lesen. Ja, vi har ti1 dels tatt skarp avstand fra det. Gud har det ikke si travelt som dere rastlese, aktive angelsaksere! Gud tenker og handler i sekler, ikke i generasjoner, enn si i Bn generasjon! Og bortsett fra dette er det - nl en ser realistisk p% saken - rett og slett umulig 5. evangelisere verden i virt slektledd! Slik argumenterte vi. Og vi mente vi gjorde det med full rett. Men har vi ni ogsi forstitt hva lesenet inneb~rer? Allerede den ting at slike nekterne misjonsledere som John R. Mott, Robert P. Wilder og J. H. Oldham gikk aktivt inn for det, burde ha manet ti1 ettertanke. La oss like godt innremme det straks: Vi har ikke grepet den virkelige mening med det! 5 -NOD& Tldeakrlft for Mlslon

2 Verdens evangelisering i dette slektledd! - med dette motto har en aldri villet si at det er mulig i lapet av tredve Hr eller si i kristne folkene. Tanken bak mottoet - slik f. eks. Wilder og Mott har tolket det for oss - var denne: Hver generasjon av kristne har ansvar for at den generasjon av ikke-kristne som lever samtidig med den, fir hare evangeliet. Lasenet betyr at hvert eneste menneske i verden mi fi anledning ti1 $ lrere Jesus Kristus i kjenne som sin personlige frelser og herre. Verdens evangelisering er imidlertid ikke et menneskelig foretagende. Det er fra farst ti1 sist Guds verk, Andens og Ordets gjerning, et arbeid i tro og bann... Nettopp slik forklarer Mott virt tema i en tale han holdt om det i Men han sier ogsi noe mere. Det er mulig, hevder han, i evangelisere verden i dette slektledd. Verden i dag - altsi for Qr siden - er pi en egen mite blitt forberedt av Gud selv for utbredelsen av budskapet. Han viser ti1 ufforskningen av de fremmede verdensdeler og det inngiende kjennskap vi ni har ti1 folkene som bor der. Han viser videre ti1 utviklingen av samferdselsmidlene, av post, telefon og telegraf som har aforenet de atskilte kontinenter ti1 Bn stor nasjon,. Langt viktigere enn dette, fortsetter Mott, er dog de indelige ressurser: de innfadte kirker, bibeloversettelsene og den vesterlandske kristenhet med sine millioner av medlemmer i organiserte menigheter, sandagsskoler, ungdomsbevegelser og misjonsselskaper. Kirken i vesteu har nok av arbeidere og av akonomiske midler ti1 i gjennomfare evangeliseringen i vir generasjon, d sant den enkelte krkten ser sitt ansvar for denize oppgave og er vill3g bil Q ofre noe for den. Om bare en fjerdedel av de protestantiske kristne i vesten ville gi Bn cent pr. dag ti1 misjonen, ville det bli tilstrekkelig ti1 i gjennomfare den kristne verdensoppgave i dette slektledd! Si langt Mott i Slagordet vi her har for oss, var i virkeligheten et genialt grep. Det var en strategisk situasjon i. enestiende forstand kirken i vesten sto overfor i de to naennest foregiende generasjoner, en situasjon karakterisert av ipne darer og grenselase muligheter. Hvor ganske annerledes dypt 66

3 rotfestet og vidt utbredt ville ikke det kristne budskap ha vert i Asia og Afrika i dag om kirken i vesten i ferste halvdel av dette irhundre hadde helhjertet tatt opp utfordringen og satt alle krefter inn i forkynnelsen av evangeliet for folkene! I vir generasjon er det som kjent de stengte grenser og vanskelighetene med i fi innreise- og oppholdstillatelse for vesterlandske misjonerer i de nye selvstendige stater som mer og mer preger bildet. Det betyr ikke at det er ute med evangeliet blant de ikke-vesterlandske raser. Slett ikke! Men for kirken i vesten betyr det - og nettopp dette er det rystende alvorlige i situasjonen - at dens innsats-muligheter n&r det gjelder verdens-evangeliseringen er blitt drastisk redusert. Hvor radikalt forandret situasjonen er blitt, gir fram av en uttalelse av <<Whitby 1947)> - og av det sorn hendte senere. I et land som China, heter det i et vedtak fra dette verdensmete av ledere og eksperter i det kristne misjonsarbeid, kan vi kanskje bare gjere regning med i kunne fortsette virksomheten i tyve ir. Det ble to &r! Siden 1949 har jordeas folkerikeste land - med 500 mill. mennesker - vert stengt for kristen misjon Era vest, ja for kristen misjon utenfra i det hele... Men forevrig vurderte <<Whitby den nye tid i verdensmisjonen helt riktig: Misjon er i dag en oppgave som hele kirken utferer overfor hele verden! Og vel i merke: Denne oppgave kan og ber loses i dette slektledd! <<Evangeliet skal forkynnes for alle mennesker. Kan det bli forkynt for dern alle i virt slektledd? A forkynne er ikke det samme som i omvende. Gud alene kan fare verket fram. Menneskene kan alltid motsette seg hans vilje. Nir vi ser hvilken utstrekning kirken har fitt i vire dager og hvilke guddommelige og menneskelige kraftkilder den rir over, drister vi oss likevel ti1 i tro at det er mulig, for vl generasjon gir i graven, i forkynne evangeliet for si godt sorn alle mennesker i verden pi en slik mite at det blir klart for dem hva tro p% Jesus Kristus og forkastelse av ham innebserer., Det gamle lesen uverdens evangelisering i dette slektleddw er altsi fremdeles aktuelt. Kirkens misjonsansvar har aldri

4 vzrt sttlrre enn nettopp ni. For bare i minne om noen fi enkle men avgjnrende kjensgjerninger: For det fplrste: Verden er blitt Qn! Rasene, folkene, kontinentene, landene er rykket hverandre nzrmere enn noen sinne. Vi er blitt gjensidig avhengig av hverandre i en grad som vi tidligere trodde ikke ville ha vzrt mulig. Var det allerede i 1900 slik at vestens vitenskap og teknikk hadde <forenet de atskilte kontinenter ti1 Qn stor nasjonz (jfr. Mott-sitatet ovenfor), hva skal vi si si om stillingen i dag - i jetflyenes, kringkastingens og fjernsynets Brhundre? For det annet: Vi har gitt inn i atomalderen! Denne kjensgjerning md sette en egen aksent over evangeliseringen, og NB evangeliseringen i dette slektledd. Kongens mend har alltid hatt hast. Men i dag mer enn noen sinne. Frigjeringen av atomkreftene, er det med rette blitt sagt, ser en appell ti1 alle kristne om b0nn og arbeid for verdens omvendelse, en appell langt mer inntrengende enn noen annen som er gitt ut siden mennesket korsfestet sin Frelserz. For dei tredje: De fargede rasene - folkene i Asia og Afrika - har gjort sin entrq pi verdenshistoriens skueplass! De har revet seg 10s - eller er i ferd med i rive seg 10s - fra den hvite manns herrednmme, og vil fra ni av i stigende grad komme ti1 i bestemme verdensutviklingen. Fremtiden borer de ikkevesterlandske kontinenter til, disse kontinenter hvor to tredjedeler av menneskeslekten har sitt hjem, hvor befolkningen oker med mange rnillioner hvert eneste i r (400 mill. bare i lapet av siste slektledd!), hvor det finnes alle de ristoffer og naturherligheter verden i dag trenger, og hvor det foregir en omveltning - politisk, sosial, okonomisk, teknisk, kulturell - i et omfang og i et tempo som er uten sidestykke i historien. Dette er situasjonen i den kristne verdensmisjon anno Domini Denne generasjon av kristne - i 0st som i vest - har i sannhet et veldig ansvar for forkynnelsen av evangeliet blant folkene. Hva vestens kirker angir, er - som vi har nevnt - ekspansjonsfeltet i geografisk forstand blitt drastisk beskiret, men desto mer vil det kreves av oss i innsats pi den indre og 68

5 avgjerende front - innsats i tro og bsnn, i kjserlighet og utholdenhet, i offervilje, ydmykhet, visdom og samhold. lnnsats i tro og benn! Vi har med hensikt gitt disse ordene vekt ved i nevne dem ferst. John Eliot, en av merkesmennene i misjonshistorien, formulerte sitt livsprogram slik: <Bonn og arbeid gjennom tro pi Jesus Kristus utretter hva som heist>> (Prayer and pains, through faith in Jesus Christ, will accomplish anything). Det er farst og fremst denne sannhet situasjonen i dag understreker for oss. Kanskje vbrt misjonsarbeid i altfor hey grad var blitt bestemt av vire egne anstrengelser? Kanskje vi sto i fare for B sette vir lit ti1 ytre organisasjon, pengeinnsamlinger, statistiske resultater? Historiens herre minner oss i dag om at det er halt som kaller, dyktiggjer, leder, gir vekst. Han alene! Det er derfor det nytter! ameg er gitt all makt i himmel og pi jord, g!i derfor ut... )> Tro og benn i Jesu navn utretter hva som helst!

Like dokumenter

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9) Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.