VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN"

Transkript

1 VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden omkring oss og i menneskenes tanker som kan tydes som xtidenes tegn*. Men jeg har ikke tenkt i behandle disse store tegn og deres teologiske betydning. Min hensikt er langt mer beskjeden. Jeg vil drefte bare en eller to av de mest ieynefallende forandringer i den alminnelige misjonssituasjon, og dessuten si noen ord om det nye synspunkt som vi mi anlegge nir vi skal drefte Vestens misjonsselskapers fremtid. Jeg blir nadt ti1 5 utelate mange viktige forandringer som har betydning for mitt emne. Jeg har i det hele kunnet ta med bare det aller viktigste. Bakgrunnen for enhver diskusjon i dag om misjonens fremrid, eller om misjonspolitikk, er en dyp og sterk kjensle av at det haster. Misjon er alltid noe presserende, og i dag mer enn noen gang, fordi vi tydeligvis er ved slutten av en tidsalder. Sper en om vi er ved enden av den tidsalderen, hvis slutt ikke som ellers betegner cn overgang fra en historisk epoke ti1 en annen, men er den endelige slutt, tror jeg svaret fremdeles mi vzre: Hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sannen. (Mark. 13,32.) Men at vi er ved enden av en tidsalder, og dermed i en indelig situasjon som best dekkes av ord som dom og frelse, det synes jeg de tyder pi, alle de tegn som visdom kan lese og nidegaver kan tolke. Vi er ved et av de store vendepunkter i menneskcnes historie, da menneskeheten enten vil lxre hva som tjener ti1 dens fred, eller den vil styrte ut i ubotelig ulykke. Jeg er klar over at en bestemt historisk krise av denne art (endog nir den er si veldig som den vi opplever i dag), I) - Nonk Tidrslift for Milion IV.

2 ikke i seg selv farer ti1 parusien, kulminasjonspunktet i Guds frelseshandlinger med verden. Den slutt-akten blir ikke bestemt av historiske tilfeldigheter, enda mindre av menneskets ulydighet og dirskap. Dens bestemmende faktor ligger i den allmektige Guds visdom og nide, i hans urokkelige rid ti1 frelse. Men med full hjemmel i Skriften kan det hevdes at dersom vi ikke gir akt pi de tegn som historien presenterer for oss, og som menneskelig visdom kan forst;, si kommer vi ti1 i ta feil av Menneskesannens store dag. Derfor skulle all vir misjonsinnsats i denne tid vxre dominert av det pitrengende alvor i den krisen verden ni er inne i, pi veiskillet mellom liv og dsd. <&e, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag,, (2. Kor. 6,2). Tanken pi dette ligger bak alt det andre jeg vil prave i utvikle. I betraktning av verdens hiplase stilling og dens pitrengende behov for frelse, har det desto stnrre betydning at den mest merkbare forandring i de ytre forhold som Vestens misjon stir overfor, er en meget alvorlig innslrrenkning av det feltet som den enni kan arbeide fritt pi. Det er bare fi ir sideu vi kunne si det stikk motsatte. China var de ubegrensede muligheters land, og det vi fryktet mest for, var at vi ikke skulle ha nok ressurser ti1 i kunne utnytte mulighetene. Det nxre asten ble betraktet som den muhammedanske verdens strategiske sentrum, modent for okkupasjon av kristne styrker. Vi skrev om den muhammedanske verden i omveltning, eller om Islams oppsmuldring, og var sikre pi at Islam representerte en %pen og ubegrenset mulighet for kristen misjon. Omtrent pi samme rid hsrte vi fra India om kristne massebevegelser. Hssten er stor, men arbeiderne er fi, het det. India var enda et eksempel pi vidt ipne darer. Og ni? Situasjonen i China endres med forvirrende hurtighet. Men dessverre endres ah i en retning - darene lukkes ti1 fastere og hurtigere enn vi ventet for noen fi ir siden. De som samlet seg i Whitby 1947, var ikke dirlig informert: kloke misjonxrer som hadde studert forholdene i China, fremragende kinesiske ledere som kunne tale med autoritet. Hvorledes kunne vi tenke oss at vi skulle ta slik feil? Vi kunne se farene foran oss. <<Vi har ti ir igjen. Vi mi sette inn alt vi kan i de ti irene.. Men i Whitby 1950 mitte vi er-

3 kjenne at vi hadde vxrt altfor optimistiske i Deren ble slitt i, stengt med bom og sli. Og skjwnt vi aldri kan gi opp hipet om H hjelpe vire kinesiske brwdre ph nye miter, er en mulighet for misjon i China en av de ting vi ni minst kan vente. Jeg kan ikke drwfte stillingen i China i detaljer, men skal bare antyde den her. Videre mener jeg at vi mi vzre pi vakt mot S forenkle et stort problem i utilbarlig grad ved i g% ut fra at ordet ~kommunisme~ dekker ah mulig og forklarer alt mulig. Likesom de mange andre formene av kommunismen, vil ogsh den kinesiske kommunisme vise seg i vzre hensynslws i sine metoder, intolerant overfor all frihet og ateistisk hva tro angir. Men jeg tror vi gjer vel i 2 regne med f. eks. det som noen av dem som kjenner China best, s8 sterkt holder fram: Med den kommunistiske revolusjon som foranledning gir det egentlige China i tenkemite tilbake ti1 den perioden da Vesten og alle Vestens gjerninger var en forbannelse for den kinesiske ind. Dette er en oppfatning son1 kan diskuteres. Iallfall vil det aldri kunne sies med sannhet om det kristne China. Men det er slett ikke bare ideer som er lint fra Karl Marx via Stalin som er virksomme i kinesiske sinn. Noen kinesere vender seg bort fra Vesten som for S komme tilbake ti1 det som karakteriserte tiden fwr republikken, den lukkede dsrs tid, da Morrison og de andre pionerene var sperret Ute si lenge. I den utstrekning dette er sant, har hjulet gjort en full omdreining i iepet av mindre enn hundre ir, og menneskelig talt er Vestens misjonsstyrker satt tilbake ti1 utgangspunktet. Men naturligvis er ikke alt sagt med det. Mellom begynnelsen og slutten av denne syklus stir den kristne kirke i China, - et mcktig faktum, som jeg skal si mer om senere. Men i wyeblikket er jeg mest opptatt med de forandringene som bermer misjonens frihet og disposisjonen av misjonxrstyrkene, og jeg gjentar at en av de veldigste, mest lokkende og mest lovende av alle misjonsmarker som er kjent i vir tid, ns er blitt et klassisk eksempel pi hvordan de feltene som er ipne for Vestens misjonsinnsats, skrumper sammen. Jeg skal barc ta et eksempel ril for i illustrere den innskrenkningenes rid som vi ni lever i. Jeg har talt om Det nxre men som eksponenten for den muhammedanske verden, om de store tanker en hadde om mulighetene blant muhammedanerne, og hvordan dette

4 begeistret talsmenn for den kristne misjon for f ir siden. Ogsi her har stemningen slitt om pi grunn av de siste irenes kjensgjerninger. Om vi tar Egypt som eksempel, si er stillingen etter krigen den, at bide er det stmre omkostninger forbundet med 8 omvende seg, og de direkte restriksjonene for misjonzrer er blitt strengere enn noensinne. Nir det gjelder innreise, si blir visum bare gitt ti1 misjonzrer som skal erstatte andre som slutter i tjenesten. De misjonzrstyrkene som er i arbeid, er nesten alle opptatt med legemisjon, skolemisjon eller administrasjon. Ingen kan ofre seg helt for direkte evangelisering. Det vil ikke bli tillatt i eke misjon;erstyrken noe sted, og ingen nye misjonsselskaper fir komme inn i landet. En kan si at Egypt er den harde kjerne i den muhammedanske verden, og at der er andre muhammedanske land hvor stillingen er en annen. En annen - ja - men ikke mer oppmuntrende. Det er ti1 heder for den nye muhammedanske staten Pakistan at den har innferrt konstitusjonell frihet for religim forkynnelse og phirkning, men den alminnelige folkei stemning stir ikke i samsvar med dette, og heller ikke gjm den 3 administrative praksis utsiktene mer hipefulle. Ogsi den arabiske t befolkning i dc omridene som vi tidligere kalte Palestina og Transjordan er tilgjengelig for kristen misjon, for si vidt som misjonzrene ikke stenges av forbud eller fysiske hindringer. Men hvis det er noe sted i verden der befolkningen feler seg bedratt av det kristne Vesten, si er det i kongedemmet Jordan, med dets voksende flyktningebefolkning. Der lytter en ikke gjerne ti1 det kristne evangelium 11%. Nir en unntar Indonesia (muligens), si inntar den muhammedanske verden som helhet en si steil og uvennlig holdning ti1 kristendommen og kristen misjon som sjelden tidligere. Stort sett forblir Islam et ubermt og i stigende grad lukket felt. Det er et sterlst begrenset felt som ni er ipent for Vestens misjonsinnsats. Det neste jeg vil nevne gjelder en ny faktor som har med de unge kirkene i gjme, de son1 er det mest bemerkelsesverdige faktum i verdensmisjonen i dag. Her gir jeg ut fra at de mange tillitvekkende trekk i de unge kirkenes liv er kjent, si jeg ikke trenger gi noen grundig utredning om dem. Disse kirkenes eksistens er et bevis pi Guds nide og makt, og de viser hvorledes han har velsignet den misjonsinnsats som kirken tidligere har gjort. I de unge kirkene ligger

5 leftet om en fullferelse av kirkens verdensmisjon i en milestokk sterre enn noe vi hittil har sett i den kristne ekspansjons historie. Det at de unge kirkene er der, gjer hele stillingen mer hipefull enn nedsliende, endog ansikt ti1 ansikt med det faktum at derene er lukket for Vestens misjonsinnsats. Nir det gjelder forholdet mellom de unge og de gamle kirkene,, tror jeg at vi er kommet inn i en periode da en szerlig vanskelig oppgave ligger foran oss. Det er den 2 opprettholde dndelig enhet mellom de unge og de gamle kirkene, truss i et dypt psykolog~sk skille. Det mest ekstreme eksempel pi dette er kirken i China. Naturligvis har ogsi vir tids mektige politiske og militxre faktorer innvirkning pi det som jeg har kalt dec psykologiske skille. Direkte kontakt blir det stadig mindre muligheter for. De betydeligste skikkelser i den kinesiske kirke i dag er folk som vi ni ikke kan ha den forbindelse med som er nedvendig for forstielse mellom mennesker. Men det er ikke alt. Der er psykologiske skiller som hetyr mer. Jeg felte dette meget sterkt i Whitby 1950 da en utmerket og sympatisk kinesisk biskop tolket for oss den aktuelle situasjon i China. Han var pi ingen mite ukritisk overfor kommunismen, og han godtok iklte uten videre den kurs som kirken i China si ut ti1 i ville fwlge. Men endog mens han talte om det, som han, sammen med oss fra Vesten, stilre seg kritisk ti1 og var redd for, sa jeg ti1 meg selv igjen og igjen: ~Hvordan kan vi tenke og fele oss inn i det innerste av denne gode manns tanker og overbevisning om China i dag?. Igjen og igjen talte han om ebefrielsen, og mente kommunistenes maktovertagelse. Somme ganger sa han det for i erte oss, tror jeg, men innerst inne mente ban det alvorlig, og i denne hans alvorlige overbevisning var der noe som vi ikke kunne gripe og ta del i. Han talte ogsi om hvorledes dette ebefridde. folk ble lxrt i synge og danse ti1 befrielsens og den nye dags pris. Hail var si i si rede ti1 i lxre oss befrielsens sanger og danser. Men jeg visste at dersom han hadde provd, ville resultatet blitt, ikke bare at mange av oss hadde vist seg i vxre klossete, men endog at vi alle hadde lagt for dagen at vi totalt manglct anlcgg for sang og dans. Det var rett og slett umulig for oss S felge ham i hans tanker om China som det er ni og som det skal bli. Det er forskjeller av denne art som kan fere ti1 at kirken i China tar en kurs

6 som psykologisk sett vil isolere oss fra hverandre - de yngre og de eldre kirkene. Og hva som i en si utpreget grad er tilfelle i China, finner ogd sted i mange andre deler av verden. Det som er sagt, har i stor utstrekning gyldighet ogsi for Indonesia, der de unge selvbevisste kirkene, mens de har arbeidet med i danne et nasjonalt kristent rid, hittil bare hat betenkt misjonara~e med en plass pi tilskuerbenken (som representanter for Vestens kirker). Noe av den samme innstilling kommer ti1 uttrykk pi en rekke steder i India og Pakistan, Burma, Filippinene og endog pi noen av de ensomme oyene i Stillehavet. Kan vi ved en dypere forstielse, ved mer selvkritikk enn vi liker i bruke, og framfor alt ved i gi dypere inn i hannen, - kan vi opprettholde den indelige enhet mellom de yngre og de eldre kirkene, trass i det skarpe psykologiske skillet son1 jeg har pekt pi? Si langt har jeg bare behandlet noen av de tidenes tegn, som stiller misjonen i alle Vestens kirker overfor nye vansker og farer. Naturligvis er ikke ah sagt n~ed det, og jeg vil presisere at jeg ikke tolker disse nye farene som tegn pi at vi er fordomt ti1 en periode med skuffelse eller nederlag n5r det gjelder i fullfore kirkcns misjonsoppgave. Gud kan ni sitt misjonsmil i China ad andre veier enn dem som politikere eller soldater synes i la ipne for ham. Gjennom den kinesiske kirke kan han gjore - ikke mindre - men mer enn hans frelsende nide har gjort for China hittil. Derfor er det si viktig at vi stoler pi kirken i China og ber for den, og ikke er engstelige og redde for hvilken kurs den kommer ti1 i ta, og tror at den vil g3 under fordi vi ikke er der. Men dcssutcn - det at feltet der Vestens misjon kan virke blir innskrenket, vil ikke si at vir opp, Oave er endt. Det betyr heller at Gud har i sinne i bruke oss innenfor et begrenset geografisk omride - ti1 % tjene pi en ny og bedre mite ti1 hans me. Vi mi ikke glemme at det omridet son1 enni ligger ipent, er stort nok ti1 % kreve alle vire ressurser. Jeg bar her ikke nevnt noe om f. eks. Afrika, som pi si mange miter er fremtidens kontinent. Der er det enni mange og store dorer som er ipne. For si vidt menneskelig visdom pi grunnlag av tidenes tegn kan gjare pilitelige slutninger, mi vi si at det afrikanske kontinent representerer veldige muligheter, som kaller sterkt pi vir innsats. Jeg har heller

7 ikke nevnt noe om Japan. De som kjenner forholdene best, taler i superlativer om de rnulighetene som der ligger ipne for Vestens kirker. Omtrent slik take en ogsi i Den gangen ga Vesten dessverre hare et meget utilstrekkelig svar pi kallet. Skjmt skandinavisk misjon i neste omgang ikke kan sende mange misjonxrer ti1 China, hvor den har en si xrerik historie, si er likevel kallet ti1 de nordiske misjoner: ikke fxrre, men ilere misjonxrer - misjonxrer som kan gh inn gjennom de dmene som enni er ipne, og gjwre det snart. For - som jeg nevnte ti1 i begynne med - det haster. Men jeg tror det ville vxre en alvorlig misiorstielse i tenke og handle som om den viktigste konsekvensen av at vi ni gir inn i en ny epoke, er bare en omgruppering av misjonxrstyrkene. Det ville vxre galt i gi ut fra at nir vi har gjort den forandringen, sh kan vi fortsette som fer - med samme slags misjonxrer, samme slags hjemmearbeid, den samme politikk p i misjonsfeltene, med den samme holdning i Vesten overfor Osten og i den eldre kristenhet overfor Afrika. Jeg tror ikke at vi kan gjme det. Og jeg tror ikke at vi skal gjme det. En ny orientering er n~idvendig i dag i alle vire tanker om misjon. I dag mi vi ikke oppfatte misjon fmst og fremst som en bevegelse fra Vestens kristenhet ut ti1 resten av verden. Men misjon er en bevegelse fra den alminnelige kirke ti1 den ufrelste verden, hvor den mitte finnes, for i forkynne Guds ord og budskapet om frelse, pi vegne av denne alminnelige kirke. Denne endrede hetoning er ni alminnelig anerkjent i misjonsteorien, men jeg tviler pi om de fleste misjonsvenner har innsett hva dette betyr. Og hva misjonspolitikk og administrasjon angir, sh er det bare forsiktig og nwlende de fleste av styrene for selskapene tar konsekvensene av dette nye standpunkt - hvis de da er kommet si langt som det. Begivenhetene i vir rid har sterkt understreket denne sannheten - at misjon ikke lenger i fwrste rekke kan betraktes som en bevegelse fra Vestens kristenhet ut ti1 resten av verden. Det er ganske klart at det neste store kapitel i Chinas evangelisering i hovedsaken mi hli et kapitel i den kinesiske kirkes historie. Si langt vi kan se ni, vil Vesten komme ti1 i ha en svxrt liten direkte andel i dette. I Indonesia er de innfadte kirkene allerede kommet ti1 noksi avgjorte

8 meninger om sitt ansvar for den videre evangelisering i Indonesia, og de legger sine planer temmelig uavhengig av hjelp fra Vestens misjon. I India spiller ni Vestens misjon en underordnet rolle sammenliknet med den indiske kirkes egen ledelse og autoritet. Det samme burde i stigende grad bli tilfellet pi Madagaskar. Og endog pi de stedene i Afrika hvor kirkene er mindre modne, skulle synet pi Vestens misjonsinnsats som et bidrag ti1 den alminnelige kirkes vitnesbyrd vzre det som dirigerer misjonspolitikken og misjonsinnsatsen. Skjmt jeg igjen og igjen understreker denne sannheten, si ma jeg samtidig innremme en annen kjensgjerning, som de yngre kirkene av og ti1 er tilbeyelige ti1 % overse eller undervurdere i sine forhandlinger med Vesten. I forhold ti1 den evangeliseringsoppgaven som enni stir igjen i de yngre kirkenes land, er disse kirkene sergelig svake. Endog de sterkeste av dem er smi minoritetsbevegelser, og denne minoritetsstilling blir forverret for hvert ir pi grunn av den store befolkningstilvekst. Menneskelig talt, dersom evangeliseringen av Asia og Afrika beror pi de yngre kirkenes anstrengelser uten hjelp utenfra, s% vil det vzre umulig i fullfere den. Mer enn noen gang trenger de alle de ressurser vi kan dele med dem. Men igjen understreker jeg den kjensgjerning, at bvor genersst enn Vesten tar del i dette arbeidet, ss vil hjelpen bare bli en deltaking i lssningen av en felles oppgave. Pa alle mulige punkter, i administrasjonen og i den personlige tjeneste, mi vi gjere det klart at dette er slik. Whitby 1947 formet uttrykket upartners in Obedience* (medarbeidere i l~dighet), og jeg tror det er alminnelig godtatt at det uttrykket gir en riktig beskrivelse av den nye situasjonen. Den Guds- Ands-bevegelse som blir kalt misjon, er ikke en prosess der en moden og uavhengig kirke i Vesten utvider sitt arbeid ti1 en annen del av verden, inntil en moden og uavhengig kirke er oppstitt der og kan overlates ti1 seg selv. Misjon vil si at Gud ut av hvert land og fra hver rase og hvert sprik kaller sitt utvalgte folk inn i et lydighetens fellesskap - inn i det apostoliske fellesskap, som tilber, bekjenner, lider sammen med og lever i forventning om den Herre son1 skal komme. Vi i Vesten kan aldri oppfylle virt misjonskall bedre enn. n5.r vi blir medarbeidere i l~dighet sammen med den alminnelige kirkes lemmer.

9 Jeg har sagt at dette uttrykket medarbeidere i lydighet i vide kretser er blitt mottatt som nwkkelen ti1 den nye situasjon, men jeg tviler p i om en har trukket konsekvensene av det slik som en burde. Jeg vil illustrere dette med i vise ti1 det alminnelige preg i vir misjonspropaganda, vir misjonsopplzring pi hjemmefronten. Jeg vil ikke si noe nedsettende om det arbeidet som redakterer, skribenter og sekretzrer gjer. Ofte mi jeg beundre den tilmodighet og dyktighet de legger for dagen i dette langtfra lette arbeid de utferer uke etter uke. Men hva er stort sett den karakteristiske tonen i presentasjonen av misjonsnytt? Hva er oftest den sentrale appellen i disse nyhetene? Ligger den ikke enni i fortellingen som presenterer et folk eller et forhold pi misjonsmarken, der de mangler det som den lykkelige leser i Vesten kan gi? La meg stille et spersmil direkte ti1 dem av dere som er redaktorer av misjonsblad eller redakterer av menighetsblad og andre kristelige blad som bringer misjonsnytt. Nir dere ser rapporter eller brev fra misjonsfeltet, endog fra de land der de innfedte kirkene er kommet lengst, hopper dere ikke heyt av glede nir det en sjelden gang hender der er ting som viser at dere enni kan appellere med samme slags fortellinger som en likte i here for 30 eller 40 ir siden? Og er dere ikke som regel p i jakt etter en beretning som kan appellere ti1 lesernes filantropiske felelser og fi dem ti1 i gi noe fra Vesten ti1 Osten fer de legger bladet fra seg? Jeg hiper at jeg ikke blir misforstitt. Filantropi er en stor ting, og det mi dere praktisere dersom dere virkelig elsker Gud. Videre er det veldige kristelige forpliktelser som venter pi i bli oppfylt blant de forsemte, lidende, fattige, flyktningene. Og misjonen har rett, ja plikt ti1 i fortsette med i Kristi navn i utfordre dem som er heldigere stilt, ti1 i gi og ofre. Men skjent det fortsatt er behov for propaganda som appellerer ti1 kristelig filantroni, si har misjonen mer em dette B ri i dug. Den skal bzre vitnesbyrd OPI ct evangelium, som - skjwnt det kan bli belyst p i nye miter i de forskjellige deler av verden - trenges like meget i Vesten som i 0sten. Den bzrer vitnesbyrd om et evangelium som er rikere og mer vidunderlig enn 0sten alene eller Vesten alene enni har kunnet fatte. Misjonen mi forkynne dette evangelium ut fra sammenhengen med den alminne-

10 lige kirke. I denne kirken fir Vesten ta imot niden og vzre et apostolisk vitne om niden, ved den samme miskunn som Osten trenger. Og endog kallet ti1 kristelig filantropi, som mi fortsette 5 lyde blant misjonsvenner, er ikke bare et kall ti1 Vesten fra det trengende (Zlsten. Det er et kall fra Gud gjennom hans alminnelige kirke, et, kall som utfordrer slave samvittigheter overalt, fordammer de folkesyndene son1 Vesten har felles med Osten, og formaner alle mennesker ti1 i omvende seg og bxre frukter som er omvendelsen verdig. Det som mangler - er jeg redd for - i mye misjonspropaganda, er denne tonen av noe stort og veldig, en falelse av denne sansen for det herlige i den guddommelige kjxrlighet. Det filantropiske kommer helt i skyggen nir vi opplever og gir uttrykk for denne kjzrligheten, i den alminnelige kirkes fellesskap. I de senere & har jeg hatt have ti1 i hare hva mange av de yngre kirkenes beste representanter mener om det som pleier i prege vir vanlige misjonslitteratur i Vesten. Selv om jeg har regnet med at noen av dem er overdrevent falsomme, d er jeg blitt klar over det ydmykende faktum at vi er kommet ti1 kort nir det gjelder i fremstille - i sin virkelige storhet og hayhet - beretningen om Kristi gjerning i verden i dag. Den er ikke i farste rekke historien om hva Vesten har gjort for Osten, heller ikke utfordringen: hva Vesten bar gjare for Osten, men i sin kjerne hva Kristus, han som er alle menneskers frelser, gjar gjennom den alminnelige kirke og sier ti1 den alminnelige kirke. Den reformen som her trenges, er langt fra lett. Men jeg tror jeg her pelser pi en av de reformene i virt misjonsarbeid som det er stort behov for nir vi skal nyorientere vire tanker om misjonen i retning av medarbeidere i lydighet. Jeg gir ni videre ti1 en spesiell side av denne sentrale forandringen i misjonssynet, som stadig kommer fram i alle de nye studier som Det internasjonale misjonsrid har gitt statet ti1 i forbindelse med en undersakelse av kirkens misjonsplikt. Jeg har allerede gjentatt satsen om at misjon i dag ikke farst og fremst er det at Vestens kirker gir ut ti1 resten av verden, men at den alminnelige kirke gir ti1 den ufrelste verden, hvor den si er. Her vil jeg understreke dette uttrykket: den ufrelste verden, hvor den

11 sa", er. Dersom vi godtar dette uttrykket, si godtar vi samtidig noe som stir i strid med den oppfatningen at misjon er a" utvide det geografiske omridet for den krirtne tro. Enda mer stir det i strid med i oppfatte misjonen som inveis-trafikk, geografisk sett. Det tvinger oss ti1 igjen i se hele verden som en misjonsmark og hele kirken som et misjonstiltak. Og den <<hele verden* som hele kirken retter sin misjon mot, er ikke bare verden som overflate-omride, men verden som dybde-omride. Der det er et forhold blant mennesker, hvor synden har herredammet, pi det akonomiske omride, p i det politiske omride eller i det enestiende personlige forhold mellom mennesker som heter hjemmet (enten det er i Stockholm eller Shanghai) - der gjelder den oppstandne Herres store oppdrag: *Gi derfor ut og gjar alle folkeslag ti1 disipler,...,, (Matt. 28,19). Dette er misjonsplikten i sin helhet, den som slsal oppfylles av hele kirken overfor hele verden. Betyr dette at det ikke er et spesielt misjonskall, som vi hittil har ment, at det ikke er spesielle funksjoner som harer ti1 misjonsselskapene, at det ikke er forskjell mellom evangelirering her hjemme og misjon der ute? Om dette siste - sammenblandingen av euangelirering og mirjon - vil jeg si at i grunnen er de to det samme. Kraften i dem springer ut fra Kristus, vir opplevelse av hans frelsende makt, den forpliktelsen han legger p i oss om i vzre hans vitner og kunngjare Guds frelsende nide. I bunn og grunn er evangelisten og misjonzren en og den samme, hvor de enn arbeider og hvilke mennesker de vitner for, Men misjonzren er et vitne om visse sider av evangeliseringen som vi alle fristes ti1 i overse, fordi vi er opptatt av de nxrmeste ting, - om det verdensvide sikte som Guds rid ti1 frelse har, om hvor rikt det fellesskapet som Gud kaller oss inn i, er (det er av alle riker og folk og tungemil). Han er ogsi et vitne om den Andens tvang, som ustanrelig driver evangelieforkynneren ut over grensene - geografiske, kulturelle, sosiale, faglige - like inn i de forholdene der hans frelsernavn enni ikke er blitt hmt. For i gjennomfare dette evangelistens videre oppdrag tror jeg det enni er nerdvendig i ha sxrlige organer. Det ligger i sakens natur. Men denne spesielle misjonsgjerning mi ikke bli en egen avdeling slilr at det tapes av syne at den er ett med kirkens sentrale oppgave. Alt som virker i den retningen, farer ti1 svakhet og vakling.

12 Nir en betoner at evangeliet skal gi ut i all verden uten samtidig i peke pi at det har noe i si i alle forhold der synden hersker, si lemlester en misjonstanken. Da det for en del ir siden ble dannet en forent misjon i kopperbeltet i Nord-Rhodesia for i bringe evangeliet og nidemidlene ti1 de rotlme afrikanere som var rykket ut av sitt stammefellesskap, si var det like vesentlig for v&t ansvar overfor evangeliet at vi i Kristi navn skulle ta opp de tingene i det moderne samfunn, som gjerr afrikaneren rotlm og rykker ham ut av hans stammefellesskap. Siledes var J. Merle Davis' undersokelse: Modern Industry and the African bare en annen side av vir lydighet mot evangeliet. Og vi burde ha funnet midler ti1 i tvinge dette ansvaret inn pi Vestens forretningsliv, like sikkert som vi forkynte evangeliet for afrikanerne. Derfor gjentar jeg at det som er karakteristisk for misjonaren, hans fremstat ut over grensene, mi settes i forhold ti1 hele kirken og dens forpliktelse ti1 3 bringe alle felter av det menneskelige liv inn under evangeliets innflytelse. Pi alle disse punkter tror jeg Vestens misjonsselskaper, med sin zrerike historie og arv, ni trenger i reformeres. Det er ikke nok i feire jubileer, i hedre pionerene og kalle den nye generasjon ti1 i holde oppe det arbeid de begynte. Vi skulle finne nytt arbeid, nye arbeidsmiter, nye felter for virt virke. Istedenfor i gi inn for at vi skal beholde uforandret misjonsselskapenes gamle struktur og deres forhold (eller mange1 pi forhold) ti1 kirken, skulle vi spwrre pi hvilke punkter de kan bli omdannet si de svarer ti1 vir tids nye behov og uttrykker vir tids nye innsikt. Misjonen skulle fme an nk det gjelder i vise at misjoncerens og evangelistens kall - forkynnerens gjerning Ute og hjemme - i grunnen er det samme. A forkynne evangeliet om frelse for det frafalne Vesten og for det revolusjonzre 0sten er en og samme oppgave. Dette skulle komme klart ti1 uttrykk i misjonens forhold ti1 kirkene i Vesten. At den altomfattende misjonsforpliktelse oppfylles ved hjelp av et middel som ogss er altomfattcnde, skulle komme ti1 utrrykk i en bevegelse sorn ikke bare sender Kristi sendebud fra Vesten ti1 Osten, men tar imot Kristi sendebud fra Osten ti1 Vesten fordi den vet om en nnd og forkynner et evangelium sorn begge er verdensomspennende.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Vigsling av tilsynsmann

Vigsling av tilsynsmann 1 ORDNING FOR Vigsling av tilsynsmann Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Når en synode eller et presbyterium velger nye tilsynsmenn vigsles disse til tjeneste for menighetene og fellesvirket

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Historien om et sennepsfrø. Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker

Historien om et sennepsfrø. Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker Historien om et sennepsfrø Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker Sennepsfrøet en lignelse Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9) Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Jesus Kristus er løsningen!

Jesus Kristus er løsningen! Jesus Kristus er løsningen! 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Generalens verdensvide bønnemøte

Generalens verdensvide bønnemøte Lovprisning og takk Generalens verdensvide bønnemøte Internasjonal skole for offiserer Bønn for den internasjonale visjonen Oppdragsprioriteringer Ett budskap 1 Krøn 29,13 Og nå, vår Gud, takker vi deg

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer