INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

Transkript

1 INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i China, etter norsk misjon pi Madagaskar og andre steder, ja etter norsk kirkeliv i det hele. Det ble ogsi bedt for alt dette. De gamle bindene er kuttet over. Offisielt hevder kinesiske kirkeledere at den kristne misjon gjorde seg skyldig i politisk og akonomisk aggresjon. Si lenge misjonen avet kontroll over den kinesiske kirken, var de kristne ufrie. De kunne ikke vitne om Guds kraft og herlighet. Men misjonserene enkeltvis har de i takknemlig erindring. Det fikk jeg mange beviser pi. Mitt inntrykk var ogsi at de gjerne tar imot besak av tidligere misjonserer. Men fornyet kontakt mb vaere pi en annen basis enn far. Menighetene i Changsha og Yiyang, hvor jeg tilbrakte en uke tilsammen, hadde ikke hatt besak av utlendinger siden revolusjonen. Men den svenske misjonser Nystrom hadde prekt i den lutherske kirken i Hankow. Presten ved denne kirken, Chen Chien-hsiin, er visepresident for Chinas lutherske kirke. Presidenten betjener en av de tre lutherske kirkene i Changsha. Det var ikke ofte jeg hadde anledning ti1 i treffe kinesere ph tomannshind. Og ni kan det ha vsert en ren tilfeldighet, men det er iallfall et faktum at fremtredende lutherske kirkemenn var de eneste jeg virkelig hadde lange enesamtaler med. Dermed er ikke sagt at de uttalte seg uforbeholdent. Men det var mulig B diskutere forskjellige sparsmil, og selv om en del forble gitefullt, var det andre ting som klarnet under disse samtalene. Det lot ti1 B vsere fh menigheter som har ukentlige mater utenom sandagens haymesse, men enkelte hadde bibeltimer hver 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. 193

2 fjortende dag. Under og like etter revolusjonen var man engstelig for kirkens fremtid. Vanskeligst var forholdene pi landsbygden. Der ble nemlig kirkene stengt under jordreformen. Det var ikke direkte pibudt, men myndighetene ventet at man skulle stenge. Dette skremte mange, og selv om flere etterhinden har ipnet gudshusene igjen, er en del menigheter forfalt eller helt nedlagt av denne grunn Det fins ogsi tilfelle da lokale partiunksjonrerer er skyld i slike tilstander, men ni kan man ta opp den slags feil og fi dem rettet. Istedenfor mistillit er det etter hvert etablert et slags samarbeid med myndighetene. Alle institusjoner som skoler, sykehus osv. er overtatt av staten, men i en del tilfelle fir kirken husleie. Noen eiendommer blir ogsi leid ut ti1 private. Leieinntekter er i det store og hele kirkens okonomiske basis. Dette er ikke tilfredsstillende. Men man regnet det ikke som noe ulcaselig problem. Man si i det hele optimistisk pi fremtiden. Nedgangen er med andre ord avlest av fremgang. Men den er ikke like stor overalt. Forklaringen er dels % scake hos de kristne, sa man; om det var en levende menighet pi stedet fra for, eller mange levebr0dskristne. Dels avhenger forholdene av prestene og evangelistene. I hele China regner man n& noe under 1 million protestantiske kristne. Derav faller vel pi den lutherske kirken. Det er ikke fullt halvparten av medlemstallet for revolusjonen. I den synoden hvor Changsha ligger, er det lutheranere mot over i Men s& er det riktignok over 1100 katekumener, og det tallet antyder jo veksttendensen. Staten legger seg ikke opp i gudsdyrkelse og forkynnelse, bare de kristne er lojale mot dens politikk. Det ble understreket i alle samtaler om religionsfrihet. Som bevis pi at kirkens legitime religiose aktivitet blir beskyttet, nevnte man at det er ipnet presteskoler i fire av rikets store byer: Peking, Nanking, Canton og Shanghai. De drives i samarbeid med andre kirkesamfunn, men undervisningen i dogmatikk er atskilt. Man har ingen planer om kirkesammenslutning. Hvordan kan kommunistpartiet som et prinsipielt ateistisk parti beskytte religionsut0velse? Den forklaringen jeg som re- 194

3 gel fikk, var bhde enkel og troverdig. Regjeringen og partiet bryr seg ikke om hva folk tror. De anser ikke det for szerlig viktig. Dersom folk vil tro, sh blir det deres sak, bare de er gode patrioter. Alle jeg spurte, benektet at det var forekommet tilfelle av religionsforfalgelse. Selv arrestasjonen av den kjente predikant Wang Ming-tao i Peking, lot kineserne ti1 H godta som et politisk og ikke et religiast tilfelle. Han hadde motarbeidet regjeringen og oppmuntret andre ti1 H gjare det samme. A holde seg utenfor all politikk, kan ogsh vzere % motarbeide regjeringen. Det er ikke full frihet ti1 % la vzere % beskjeftige seg med politikk. Dette volder ikke vanskeligheter, sa man. Styret har gjort si mye godt for landet, det har skapt ro og orden, avskaffet kormpsjon og gjort slutt pi tyveri og tiggeri. Folkets levestandard heves langsomt, men sikkert. Det faller derfor naturlig for en kristen i statte regimet. Kirken tar del i de landsomfattende kampanjer som fra tid ti1 annen settes i gang. Og det er lett Q skjanne hvorfor det ikke behaver oppstb noen samvittighetskonflikt over H mitte statte appeller mot atomog vannstoffbomber. Nir det gjelder kampanjen mot Amerika og den ubetingede anerkjennelse av Sovjet-Samveldet, mi en huske at den slags nasjonalisme har kirkene i alle land og ti1 alle tider gjort seg skyldig i. Chinas lutherske kirke fikk innbydelse ti1 Det lutherske verdensforbunds mate i Minneapolis i august. Men denne innbydelsen kunne de ikke ta imot, da representanter for Formosa og Hong Kong ogs% var innbudt. Her er politikk og religion ulewelig filtret sammen. Kirken i China kan ikke la seg representere internasjonalt pi linje med Formosa. A statte regjeringens utenrikspolitikk harer med ti1 den lojalitet som si % si er vilkir for fri religionsut0velse. Denne kirkens programforpliktede patriotisme gir seg mange utslag. Og ikke alle er like lette B forst& Har da kirken inngitt kompromiss? Det fins dem i Vesten som sier ja. Enkelte mener ti1 og med at de kinesiske kirker har gitt etter i forhold ti1 det kommunistiske styre pi en slik mite at de ikke lenger kan anerkjennes som genuint kristne kirker. Her er det imidlertid sparsmhl om H vurdere en situasjon sorn 195

4 mi sies i vaere uhyre komplisert. Dertil kommer det prinsipielle sparsmil om hvor langt man har rett ti1 i stille krav ti1 andre og damme dem. I China i dag blir man slitt av den kjensgjerning at det ikke var og ikke fins noe virkelig alternativ ti1 det nivaerende regimet. Det har tatt initiativet ti1 B lase de problemene som har martret landet i et halvt irhundre og mer. Om man er aldri s i uenig i metodene, mi man se i oynene den kjensgjerning at kommunistene og ingen andre har satt i gang en utvikling som landets og folkets skjebne synes i avhenge av. Omveltningen fortoner seg neppe mindre uawendelig for kinesere som kjenner sitt lands histoi-ie. Og det spsrs om ikke noe av nakkelen ti1 i forsti i hvert fall kirkelederne, ligger nettopp her. De jeg snakket med, synes i vtvsere smertelig klar over at Vesten ikke forstir og heller ikke tror dem. Tror du oss? var et sparsmil jeg ofte fikk. Enkelte vil sparre om det da ikke fins en uoffisiell kirke som ikke har bayd seg for det kommunistiske regimet. Ti1 det mi jeg svare at jeg ikke merket noe spor av en slik kirke, og jeg har vanskelig for i forsta hvordan en slik kirke skulle kunne eksistere under de nivtvserende forhold. China er stort. Atte ukers reise i dette landet er ikke pi langt ner nok ti1 i forsti hva som virkelig foregk. Men man aner at det som skjer, kan komme ti1 i bestemme ogsi v&r jordiske fremtid. Det nivserende regimet har nidd imponerende resultater pi en rekke omrider: kommunikasjoner, elveregulering, skogplanting, industrireising, boligbygging og byplanlegging. Mange nye skoler, sykehus og rekreasjonshjem for arbeidere forteller om spennvidden i regimets innsats. Pi det rent organisatoriske omride har det formidd i omlegge jordbruket ti1 kollektiv drift uten den blodsutgytelse som fulgte med i Sovjet- Samveldet. Sosialiseringen av hindverk, handel og privat industri er langt pi vei gjennomfart. Alt dette gjorde et sterkt inntrykk. Men under en kortvarig reise fikk man jo bare se fasaden. Hvor effektivt de nye organisasjonsformene fungerer, er en sak for seg. Imidlertid merket vi partiets hind bak det hele.

5 Overalt var en representant for det nye byrikratiet ti1 stede. I avisene kunne vi daglig lese at det fantes mange slags motsetninger i samfunnet, deriblant motsetninger mellom massene og partiet. Disse artiklene var gjerne holdt i generelle vendinger, og muntlige forklaringer artet seg mest som repetisjoner av disse. Fra sted ti1 sted knnne vi ogsi gjennom pressen felge en livlig metevirksomhet med det ene formil i drefte hvordan disse motsetninger skulle leses i overensstemmelse med formann Mao's anvisninger. Denne kampanjen munnet ut i store kritikkmeter, som ogsi ble referet i pressen. Si fritt har ikke ordet vaert siden revolusjonen. Etter at jeg forlot China, ble kursen britt lagt om. Da begynte en offensiv mot kritikerne. Den kampanjen som fant sted under min reise, var siste scene i en akt som begynte ett ir tidligere med proklameringen av en kulturpolitikk som ipnet adgang for en begrenset meningsbrytning. Denne kulturpolitikken ga seg blant annet utslag i at teatrenes repertoir var beriket med en del stykker som tidligere ikke kunne oppferes. I hvilken grad var kirkeledernes optimisme pivirket av den lettere atmosfaere som liberaliseringen hadde skapt? Og hvordan har omslaget virket? Alle forsikret at situasjonen var fullstendig ulik den som r l det under tidligere kampanjer, og det var utenkelig at en ny akamp), skulle finne sted under samme forhold som tidligere. Dette har ogsi holdt stikk, for si vidt som kampanjen mot kritikerne hittil har antatt noe mildere former. Men den er enni ikke avsluttet. En ting synes imidlertid klart. Det kinesiske samfunnet befinner seg i en permanent revolusjon. Den blir holdt i gang gjennom ((kampero mot afolkets fiender,. De gir samtidig ideologisk trening i vide kretser. A oppspore og innsirkle en afiendes er en operasjon som kan utferes av en engere krets. Men i aisolerew vedkommende ((fra massenn krever et starre forum. Ti1 denne oppgaven mobiliseres de organisasjonene som stetter regimet. Kirkens stilling og de kristnes holdning i den pigkende kampanjen, vet vi lite om. Formannen for kirkenes samarbeidskomit6, Wu Yao-tsung, var en av de ferste 197

6 som rykket ut med kritikk i vir. Han pipekte da at bestemmelsene om religionsfrihet mange steder ikke ble overholdt. Det er alt vi vet. Men kirken lever. Den kaller pi vir medlevelse. Dette betyr at vi iallfall mi vzre villige ti1 % overveie om tiden n& er inne ti1 at det knyttes kontakt. Den mi vaere pi kirkeplan, og ikke pi misjonsplan.