LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

Transkript

1 LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk Era diskusjonene omkring kirkens problemer i Afrika idag, inntrykk fra et glimrende arrangement, og et uutslettelig inntrykk av Keiser Haile Selassie, cloven av Juda, Troens Forsvarer.~ Dette var den tredje <All-AfricaLutheran Conference), (AALC). Den f@rste ble holdt i Marangu, Tanzania, i 1955, den andre i Antsirabk, Madagaskar, i Nir konferansen i %r ble holdt i Addis Abeba, var det etter innbydelse fra Keiser Haile Selassie og den Lutherske kirken i Etiopia, amekane Yesus,,. Av konferansens 225 deltakere var 106 valgte delegerte fra lutherske kirker i Afrika, Madagaskar og Jordan. Jordan var representert fordi kirken der folte seg nzrmere knyttet ti1 de kristne i Nord-Afrika enn ti1 Asia. Talere, observatyer, gjester, LWF (Det lutherske verdensforbund) -staben og konferansestaben var altsi tilsammen vel si mange som de delegerte. Av de delegerte var hele fire femtedeler afrikanere, gassere og arabere, et synlig bevis for at <<Afrika kommera og at misjonzrene har mistet sin lederplass. Det var afrikanerne som dominerte under diskusjonene ogs%, og det var rent forn@yelig i!@re en afrikansk mgteleder be en inisjonzr holde seg ti1 saken! Det ytre arrangement var storslagent. Motene ble holdt i <<Africa Hall, som vil vzre kjent fra politiske storm@ter og som egnet seg ypperlig ti1 en slik konferanse. Det skyldes ntvilsomt keiseren at kirkekonferansen fikk gjore bruk av det flotte FNbygget, og den store.rally>, pi s@ndagen var det f@rste evangeliske mote som er holdt i Africa Hall. Det moderile, tekniske over-

2 settelsessystemet virket godt, og alle mgtene i plenum ble hflrt samtidig pi engelsk, fransk og amharisk. Deltakerne bodde i hoteller i byen og ble fraktet i busser morgen, middag og kveld. Ved inngangen ti1 Africa Hall vaiet alle de nye, fargerike flaggene fra Afrikas mange land. Konferansens Qning ved LWF's president, dr. Fredrik Schiotz, og Ato Emanuel Gabre Selassie, var hgytidelig, og med biskop Josiah Kibiras akey-note address, ble tema og tone sliitt an allerede fgrste dagen: <En levende kirke i et skiftende samfunn.~ Alle foredrag og diskusjoner var siktet inn under dette tema, og en merket under hele konferansen en sterk felles vilje ti1 i iflse kirkens oppgaver i de stadig. skiftende forhold. Den unge, slanke bukobabispen med den lange, fiolette kjolen og det beksvarte ansiktet, skulle forresten vise seg so111 en av konferansens skarpe og sympatiske karakterer. Keiserens besflk og tale pi konferansen var et av de store heydepunkter. Hans kjennskap ti1 og interesse for kirkene i Afrika, overrasket mange. Og alle ble grepet av hans sterke tro pi Evangeliets sjanse i Afrika idag. Han sa blant annet at misjonen hadde vzrt en avgjgrende faktor nir det gjaldt den politiske frihet som si mange afrikanere kan glede seg over idag. Mange av Afrikas store ledere, sa han, hadde fittt sin opplzring og sin inspirasjon i kirkens skoler. Han sa videre at en kirkekonferanse som AALC hadde minst like stor betydning som noen politisk konferanse. <(Den fred som englene forkynte da vir Frelser ble fedt, er blitt nfldvendigere enn noen gang fflr. Idag stir vi ikke overfor alternativene fred eller krig, men fred eller tilintetgjgrelse. Derfor er det de kristnes edle ansvar overalt i verden ii be og arbeide for verdensfreden.~ Keiseren takket LWF for radiostasjonen Evangeliets Rflst som han mente hadde stor betydning i dagens Afrika. uvi og viir regjering vil alltid st9tte dette tiltak.. Senere ble hele konferansen bedt ti1 mottakelse pi slottet, hvor de ble presentert for keiseren og fikk trykke hans hind. Det ekumeniske spflrsmb1 fikk ingen dominerende plass pi denne konferansen. Men det var oppe nok ti1 ii vise at afrikanske 21 1

3 kirkeledere er svzrt ipne for samarbeid med andre kirkesamfunn. Jeg hadde inntrykk av at prost Dlamini fra fikk alminnelig stette da han sa: <<Vi lutheranere har noe i gi. Derfor skal vi gi inn i samarbeid med andre med udr lare for i gi, nten i gi avkall pi noe av vir arv., Men det var stor usikkerhet nir det gjaldt den praktiske side av saken, pi hvilken mite, pi hvilke omrider og i hvilken utstrekning den lutherske kirke kan samarbeide med andre kirkesamfunn. Og selv om det ikke kom frem i diskusjonen i plenum, var det klart at denne usikkerhet ti1 syvende og sist hadde sin Hrsak i manges frykt for sammenslutning med ikke-lutherske kirker og de konsekvenser dette ville 2. LTVF ble bedt om i utarbeide klare retningslinjer for eventnelt samarbeid med andre kirker. Luthersk samling var langt mere i forgrlmnen. Det var fremme forslag om et nytt sekretariat i Afrika, som skulle virke mellom Afrika-konferansene og se ti1 at resolusjonene fra AALC ble gjennomf@rt, at det ble stgrre kontakt mellom de lutherske kirkene og at det ble samordning og samarbeid i viktige prosjekter. Et slikt sekretariat skulle ikke erstatte misjonsavdelingen i LWF, men samarbeide med den. Det kom stadig frem at kirkene i Afrika og pi hjelp og rid og sterkere kontakt med LWF. Det var imidlertid mange som fryktet en slik organisasjon fordi de mente at de sterkere kirkene ville komme ti1 i dominere samarbeidet. Og da det viste seg at dette forslaget ville ha konsekvenser for kirkene og derfor vanskelig lot seg gjennomf@re, ba konferansen LWF om i ansette en ekstra Afrika-sekretzr i misjonsavdelingen (helst en afrikaner) som sammen med den nivzrende Afrika-sekretzr (pastor Lundgren) kunne gi AFrika bedre service. Szrlig fant man det viktig at en slik sekretzr skulle hjelpe de forskjellige kirkene med i gjennomf@re de vedtak som ble fattet av AALC. Men han skulle ogsi vzre kirkenes ridgiver overeor den interkonfesjonelle.all Africa Conference of Churchesa. Qnsket om lnthersk samling viste seg ogsi tydelig i resolusjonen om i be LWF komme med forslag ti1 felles prestekjole og

4 liturgi for hele Afrika og Madagaskar pi neste Afrika-konferanse (1970). Videre ble LWF bedt om i utgi et teologisk tidsskrift pi engelsk og fransk for Afrika og Madagaskar, der srerlig afrikanske og gassiske kirkeledere og teologer kunne komme ti1 orde. Kirkedisiplinen var sterkt i s@kelyset, og det var en opplevelse i merke hvordan alle gikk inn for en ny linje her. Ikke minst gjorde pastor Trobisch's foredrag om akirkens ansvar for den enkelte,,, et dypt inntrykk. Han piviste bvor legalistisk synet pi kirkedisiplinen hadde vrert og hvor n@dvendig det var med en omlegning. <<Kirkedisiplinx, sa han, uer d gd og uinne, ikke i vente og d@mme.x Hele konferansen var tydelig under kallet ti1 fornyelse pi dette punkt, og alle ble pilagt i holde kurser for prester, evangelister og lekfolk for i kunne gi veiledning og opplysning, i f@rste rekke blant ungdommen. Sarlig ble det understreket at presteskolene burde vzre vikne nir det gjaldt kirkens ansvar her. Med denne saken kan vi virkelig snakke om et nytt signal. Kirkens sosiale anmar var ogsi i forgrunnen. Det var forslag om et sosialsenter for Afrika, som skulle utdanne spesialarbeidere for H hjelpe kirken ti1 i m@te sitt sosiale ansvar, szrlig i byene. Gasseren Ramaliarison holdt et glimrende foredrag der han kom inn pi problemet xby og landx. Her piviste han nidel@st kirkens manglene evne ti1 i f@lge med utviklingen i Afrika og pi Madagaskar. Han mente at alt for fi av prestene var rustet og skikket ti1 arbeidet i byene. Ikke minst har kirken sviktet nir det gjelder i forsti konflikten mellom den nnge og den eldre generasjon, sa han. Her trengs kallsbevissthet og allsidig utdannelse. Vel, her trikket han sine landsmenn litt for hardt pi trerne, men stort sett ble hans uttalelser tatt alvorlig. Det ble fattet flere resolusjoner som tok sikte pi handling ogsi i denne saken. Af~ikanisering av kirken var ogsi fremme. Misjonrerene ble kritisert for i ha kastet ph sj@en afrikanske og gassiske seder og skikker og erstattet dem med europeiske. Biskop Moshi (Tanzania) sa: <<La oss se ti1 at vi ikke gj@r det samme., Han minnet om at regjeringene i forskjellige land hadde opprettet egne departementer for afrikansk kultur, og han mente at 213

5 kirken ogsi bnrde underspike om det ikke var ting i afrikansk og gassisk kultur sotn kunile godkjennes, forbedres og brukes av kirken. Biskop Kibira var inne pi det samme. P~st og lekmann. Samtidig som det gjentagende ble presisert at den akademiske standard i presteutdannelsen mitte heves, ble det ogsi nnderstreket at de aller fleste av kirkene led under prestemangel. Mange menigheter, srerlig ut over landet, fikk ikke den tjeneste med Ord og Sakrament som de trengte. Og her kunne man ikke vente p2 prester med den pinskede utdannelse. Presten Ezra Gebremedhin (fra ~Mekane Yesus-kirken) mente at det matte vzre en svakhet ved hele organiseringen av kirken. Det er, sa han, mange gode og sterke kristne i menighetene som kunne innsettes som meniglietsledere tned rett ti1 forvaltning av sakramentene. Hail mente det var viktigere at menighetene ble ansvarlig betjent med Ord og Sakrament enn at kirken strengt holdt pi den profesjonelle prestetjeneste. Det var en god del diskusjon omkring dette sppirsmilet, og man ble enig om en resolusjon der kirkene ble bedt om i overveie muligheten av i ordinere erfarne evangelister som en npidsforanstaltning for at menighetene kunne betjenes med Ord og Sakrament regelmessig. Likes; ble det anbefalt i tenke alvorlig over muligheten av <<teltmakertjenesten~, dvs. utdannelse og ordinasjon av skik- kede lekmenn i stillinger utenfor ekirkenn. Videre var sppirsmilet om aktivisering av lekfolket sterkt fremme. Kirken mitte vokte seg for H vzre en aprestens kirke,,, den mitte vzre en kristenfolkets kirke der alle f$lte sitt ansvar. Bare med et aktivt lekfolk ville kirken ha hip om H fylle sin oppgave. Det var ganske interessant at det nettopp var den unge bnkobabispen, Kibira, som sterkest understreket dette. Forholdet kirke og misjon var sividt oppe, men - merkelig nok - uten at ordet <<misjona ble brukt i det hele tatt. Det var uhyre interessant 2 merke at misjonsselskapene si fullstendig kom i bakg~nnnen ph konferansen, srerlig nir en tenker pi de betraktelige bevilgninger misjonsselskapene fremdeles opererer med nir det gjelder hjelpen ti1 kirkene i Afrika og Madagaskar. En hadde inntrykk av at det srerlig var kontakten med LWF kirkene var

6 interessert i, og det ble ti1 at LWF ble bedt om i utarbeide retningslinjer for samarbeidet mello~n de unge kirker og kirkene i Amerika og Europa. Her regnet man ni tydelig med et forhold mellom sesterkirker, ikke mellom mor- og datterkirker. Radio, TV, film og tryltk spiller stadig st@rre rolle i Afrika, understreket dr. Aske i sitt foredrag pi konferansen..her stir kirken foran den mest spennende utfordring, eller det frykteligste inareritt dersom den ikke kan mete utfordringen, hevdet han. Han la konferansen sterkt pi hjerte i vzre viken for de store muligheter som inassemedia har idag i kirkens misjonsarbeid. Mange interessante Personligheter gjorde seg bemerket pi konferansen. En hadde mere enn f@r en sterk kjensle av at aafrika kommern ogsi nir det gjelder kirkelivet. Afrikanerne Era Tanzania gjorde kanskje den sterste innsats med sin Kibira, sin Mnsa og sin Gunda. Disse tok fullstendig lnven fra sin sjef, biskop Moshi, som tidligere har vzrt fremtredende ved slike konferanser. Madagaskar ga et blandet inntrykk med den fine m8telederen Andrianariajaona og Ramaliarison pi den ene side og Rasolofosaona, som stadig kritiserte LWF, pi den andre side. Av den store flokken fra S@r-Afrika var det szrlig prost Dlamini soin gjorde seg bemerket. Han var klar og vant respekt. Men sterkest inntrykk gjorde nok to menn fra Etiopia, nemlig den unge Ezra Gebremedhin som var konferansens opplagte yndling, og ministeren for post og telekommunikasjon, Ato Emanuel Abraham, som forresten har vzrt pi alle tre Afrika-konferanser. Han vant alles beundring for sin suverene mite i lede m@tene pi og for sitt klare, evangeliske budskap. Afrika-konferansen 1965 er over, og de mange deltakerne er forlengst tilbake i sine hjemland. Konferansens betydning er det for tidlig i uttale seg om. Den kan bare vise seg i gassisk og afrikansk kirkeliv i irene som kommer. Men selv om de mange resolusjoner ikke skulle bli gjennomfert helt ut, si merket en i foredrag og diskusjoner en vilje ti1 samarbeid og innsats, og et indelig fellesskap, som ga lefter om nye fremstet og st8rre enhet. 215