LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR"

Transkript

1 LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk Era diskusjonene omkring kirkens problemer i Afrika idag, inntrykk fra et glimrende arrangement, og et uutslettelig inntrykk av Keiser Haile Selassie, cloven av Juda, Troens Forsvarer.~ Dette var den tredje <All-AfricaLutheran Conference), (AALC). Den ble holdt i Marangu, Tanzania, i 1955, den andre i Antsirabk, Madagaskar, i Nir konferansen i %r ble holdt i Addis Abeba, var det etter innbydelse fra Keiser Haile Selassie og den Lutherske kirken i Etiopia, amekane Yesus,,. Av konferansens 225 deltakere var 106 valgte delegerte fra lutherske kirker i Afrika, Madagaskar og Jordan. Jordan var representert fordi kirken der folte seg nzrmere knyttet ti1 de kristne i Nord-Afrika enn ti1 Asia. Talere, observatyer, gjester, LWF (Det lutherske verdensforbund) -staben og konferansestaben var altsi tilsammen vel si mange som de delegerte. Av de delegerte var hele fire femtedeler afrikanere, gassere og arabere, et synlig bevis for at <<Afrika kommera og at misjonzrene har mistet sin lederplass. Det var afrikanerne som dominerte under diskusjonene ogs%, og det var rent en afrikansk mgteleder be en inisjonzr holde seg ti1 saken! Det ytre arrangement var storslagent. Motene ble holdt i <<Africa Hall, som vil vzre kjent fra politiske og som egnet seg ypperlig ti1 en slik konferanse. Det skyldes ntvilsomt keiseren at kirkekonferansen fikk gjore bruk av det flotte FNbygget, og den store.rally>, pi var det evangeliske mote som er holdt i Africa Hall. Det moderile, tekniske over-

2 settelsessystemet virket godt, og alle mgtene i plenum ble hflrt samtidig pi engelsk, fransk og amharisk. Deltakerne bodde i hoteller i byen og ble fraktet i busser morgen, middag og kveld. Ved inngangen ti1 Africa Hall vaiet alle de nye, fargerike flaggene fra Afrikas mange land. Konferansens Qning ved LWF's president, dr. Fredrik Schiotz, og Ato Emanuel Gabre Selassie, var hgytidelig, og med biskop Josiah Kibiras akey-note address, ble tema og tone sliitt an allerede fgrste dagen: <En levende kirke i et skiftende samfunn.~ Alle foredrag og diskusjoner var siktet inn under dette tema, og en merket under hele konferansen en sterk felles vilje ti1 i iflse kirkens oppgaver i de stadig. skiftende forhold. Den unge, slanke bukobabispen med den lange, fiolette kjolen og det beksvarte ansiktet, skulle forresten vise seg so111 en av konferansens skarpe og sympatiske karakterer. Keiserens besflk og tale pi konferansen var et av de store heydepunkter. Hans kjennskap ti1 og interesse for kirkene i Afrika, overrasket mange. Og alle ble grepet av hans sterke tro pi Evangeliets sjanse i Afrika idag. Han sa blant annet at misjonen hadde vzrt en avgjgrende faktor nir det gjaldt den politiske frihet som si mange afrikanere kan glede seg over idag. Mange av Afrikas store ledere, sa han, hadde fittt sin opplzring og sin inspirasjon i kirkens skoler. Han sa videre at en kirkekonferanse som AALC hadde minst like stor betydning som noen politisk konferanse. <(Den fred som englene forkynte da vir Frelser ble fedt, er blitt nfldvendigere enn noen gang fflr. Idag stir vi ikke overfor alternativene fred eller krig, men fred eller tilintetgjgrelse. Derfor er det de kristnes edle ansvar overalt i verden ii be og arbeide for verdensfreden.~ Keiseren takket LWF for radiostasjonen Evangeliets Rflst som han mente hadde stor betydning i dagens Afrika. uvi og viir regjering vil alltid st9tte dette tiltak.. Senere ble hele konferansen bedt ti1 mottakelse pi slottet, hvor de ble presentert for keiseren og fikk trykke hans hind. Det ekumeniske spflrsmb1 fikk ingen dominerende plass pi denne konferansen. Men det var oppe nok ti1 ii vise at afrikanske 21 1

3 kirkeledere er svzrt ipne for samarbeid med andre kirkesamfunn. Jeg hadde inntrykk av at prost Dlamini fra fikk alminnelig stette da han sa: <<Vi lutheranere har noe i gi. Derfor skal vi gi inn i samarbeid med andre med udr lare for i gi, nten i gi avkall pi noe av vir arv., Men det var stor usikkerhet nir det gjaldt den praktiske side av saken, pi hvilken mite, pi hvilke omrider og i hvilken utstrekning den lutherske kirke kan samarbeide med andre kirkesamfunn. Og selv om det ikke kom frem i diskusjonen i plenum, var det klart at denne usikkerhet ti1 syvende og sist hadde sin Hrsak i manges frykt for sammenslutning med ikke-lutherske kirker og de konsekvenser dette ville 2. LTVF ble bedt om i utarbeide klare retningslinjer for eventnelt samarbeid med andre kirker. Luthersk samling var langt mere i forgrlmnen. Det var fremme forslag om et nytt sekretariat i Afrika, som skulle virke mellom Afrika-konferansene og se ti1 at resolusjonene fra AALC ble at det ble stgrre kontakt mellom de lutherske kirkene og at det ble samordning og samarbeid i viktige prosjekter. Et slikt sekretariat skulle ikke erstatte misjonsavdelingen i LWF, men samarbeide med den. Det kom stadig frem at kirkene i Afrika og pi hjelp og rid og sterkere kontakt med LWF. Det var imidlertid mange som fryktet en slik organisasjon fordi de mente at de sterkere kirkene ville komme ti1 i dominere samarbeidet. Og da det viste seg at dette forslaget ville ha konsekvenser for kirkene og derfor vanskelig lot seg ba konferansen LWF om i ansette en ekstra Afrika-sekretzr i misjonsavdelingen (helst en afrikaner) som sammen med den nivzrende Afrika-sekretzr (pastor Lundgren) kunne gi AFrika bedre service. Szrlig fant man det viktig at en slik sekretzr skulle hjelpe de forskjellige kirkene med i de vedtak som ble fattet av AALC. Men han skulle ogsi vzre kirkenes ridgiver overeor den interkonfesjonelle.all Africa Conference of Churchesa. Qnsket om lnthersk samling viste seg ogsi tydelig i resolusjonen om i be LWF komme med forslag ti1 felles prestekjole og

4 liturgi for hele Afrika og Madagaskar pi neste Afrika-konferanse (1970). Videre ble LWF bedt om i utgi et teologisk tidsskrift pi engelsk og fransk for Afrika og Madagaskar, der srerlig afrikanske og gassiske kirkeledere og teologer kunne komme ti1 orde. Kirkedisiplinen var sterkt i og det var en opplevelse i merke hvordan alle gikk inn for en ny linje her. Ikke minst gjorde pastor Trobisch's foredrag om akirkens ansvar for den enkelte,,, et dypt inntrykk. Han piviste bvor legalistisk synet pi kirkedisiplinen hadde vrert og hvor det var med en omlegning. <<Kirkedisiplinx, sa han, uer d gd og uinne, ikke i vente og Hele konferansen var tydelig under kallet ti1 fornyelse pi dette punkt, og alle ble pilagt i holde kurser for prester, evangelister og lekfolk for i kunne gi veiledning og opplysning, i rekke blant ungdommen. Sarlig ble det understreket at presteskolene burde vzre vikne nir det gjaldt kirkens ansvar her. Med denne saken kan vi virkelig snakke om et nytt signal. Kirkens sosiale anmar var ogsi i forgrunnen. Det var forslag om et sosialsenter for Afrika, som skulle utdanne spesialarbeidere for H hjelpe kirken ti1 i sitt sosiale ansvar, szrlig i byene. Gasseren Ramaliarison holdt et glimrende foredrag der han kom inn pi problemet xby og landx. Her piviste han kirkens manglene evne ti1 i med utviklingen i Afrika og pi Madagaskar. Han mente at alt for fi av prestene var rustet og skikket ti1 arbeidet i byene. Ikke minst har kirken sviktet nir det gjelder i forsti konflikten mellom den nnge og den eldre generasjon, sa han. Her trengs kallsbevissthet og allsidig utdannelse. Vel, her trikket han sine landsmenn litt for hardt pi trerne, men stort sett ble hans uttalelser tatt alvorlig. Det ble fattet flere resolusjoner som tok sikte pi handling ogsi i denne saken. Af~ikanisering av kirken var ogsi fremme. Misjonrerene ble kritisert for i ha kastet ph afrikanske og gassiske seder og skikker og erstattet dem med europeiske. Biskop Moshi (Tanzania) sa: <<La oss se ti1 at vi ikke det samme., Han minnet om at regjeringene i forskjellige land hadde opprettet egne departementer for afrikansk kultur, og han mente at 213

5 kirken ogsi bnrde underspike om det ikke var ting i afrikansk og gassisk kultur sotn kunile godkjennes, forbedres og brukes av kirken. Biskop Kibira var inne pi det samme. P~st og lekmann. Samtidig som det gjentagende ble presisert at den akademiske standard i presteutdannelsen mitte heves, ble det ogsi nnderstreket at de aller fleste av kirkene led under prestemangel. Mange menigheter, srerlig ut over landet, fikk ikke den tjeneste med Ord og Sakrament som de trengte. Og her kunne man ikke vente p2 prester med den pinskede utdannelse. Presten Ezra Gebremedhin (fra ~Mekane Yesus-kirken) mente at det matte vzre en svakhet ved hele organiseringen av kirken. Det er, sa han, mange gode og sterke kristne i menighetene som kunne innsettes som meniglietsledere tned rett ti1 forvaltning av sakramentene. Hail mente det var viktigere at menighetene ble ansvarlig betjent med Ord og Sakrament enn at kirken strengt holdt pi den profesjonelle prestetjeneste. Det var en god del diskusjon omkring dette sppirsmilet, og man ble enig om en resolusjon der kirkene ble bedt om i overveie muligheten av i ordinere erfarne evangelister som en npidsforanstaltning for at menighetene kunne betjenes med Ord og Sakrament regelmessig. Likes; ble det anbefalt i tenke alvorlig over muligheten av <<teltmakertjenesten~, dvs. utdannelse og ordinasjon av skik- kede lekmenn i stillinger utenfor ekirkenn. Videre var sppirsmilet om aktivisering av lekfolket sterkt fremme. Kirken mitte vokte seg for H vzre en aprestens kirke,,, den mitte vzre en kristenfolkets kirke der alle f$lte sitt ansvar. Bare med et aktivt lekfolk ville kirken ha hip om H fylle sin oppgave. Det var ganske interessant at det nettopp var den unge bnkobabispen, Kibira, som sterkest understreket dette. Forholdet kirke og misjon var sividt oppe, men - merkelig nok - uten at ordet <<misjona ble brukt i det hele tatt. Det var uhyre interessant 2 merke at misjonsselskapene si fullstendig kom i bakg~nnnen ph konferansen, srerlig nir en tenker pi de betraktelige bevilgninger misjonsselskapene fremdeles opererer med nir det gjelder hjelpen ti1 kirkene i Afrika og Madagaskar. En hadde inntrykk av at det srerlig var kontakten med LWF kirkene var

6 interessert i, og det ble ti1 at LWF ble bedt om i utarbeide retningslinjer for samarbeidet mello~n de unge kirker og kirkene i Amerika og Europa. Her regnet man ni tydelig med et forhold mellom sesterkirker, ikke mellom mor- og datterkirker. Radio, TV, film og tryltk spiller stadig rolle i Afrika, understreket dr. Aske i sitt foredrag pi konferansen..her stir kirken foran den mest spennende utfordring, eller det frykteligste inareritt dersom den ikke kan mete utfordringen, hevdet han. Han la konferansen sterkt pi hjerte i vzre viken for de store muligheter som inassemedia har idag i kirkens misjonsarbeid. Mange interessante Personligheter gjorde seg bemerket pi konferansen. En hadde mere enn en sterk kjensle av at aafrika kommern ogsi nir det gjelder kirkelivet. Afrikanerne Era Tanzania gjorde kanskje den sterste innsats med sin Kibira, sin Mnsa og sin Gunda. Disse tok fullstendig lnven fra sin sjef, biskop Moshi, som tidligere har vzrt fremtredende ved slike konferanser. Madagaskar ga et blandet inntrykk med den fine m8telederen Andrianariajaona og Ramaliarison pi den ene side og Rasolofosaona, som stadig kritiserte LWF, pi den andre side. Av den store flokken fra var det szrlig prost Dlamini soin gjorde seg bemerket. Han var klar og vant respekt. Men sterkest inntrykk gjorde nok to menn fra Etiopia, nemlig den unge Ezra Gebremedhin som var konferansens opplagte yndling, og ministeren for post og telekommunikasjon, Ato Emanuel Abraham, som forresten har vzrt pi alle tre Afrika-konferanser. Han vant alles beundring for sin suverene mite i lede pi og for sitt klare, evangeliske budskap. Afrika-konferansen 1965 er over, og de mange deltakerne er forlengst tilbake i sine hjemland. Konferansens betydning er det for tidlig i uttale seg om. Den kan bare vise seg i gassisk og afrikansk kirkeliv i irene som kommer. Men selv om de mange resolusjoner ikke skulle bli gjennomfert helt ut, si merket en i foredrag og diskusjoner en vilje ti1 samarbeid og innsats, og et indelig fellesskap, som ga lefter om nye fremstet og st8rre enhet. 215

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Oslo Bispedømmeråd Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 12.05.2015 Vår ref: 15/1517-4 MAS (15/19380) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i

Detaljer

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia AV OLAV SJEVERAs «Brevet fra Mekane Yesus-kirken» er i ferd med ~ bli et begrep i lutherske kirker i Europa og USA. Brevet det her er tale om, er, kort sagt,

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

AV SKOLESTYRER E. OSNES

AV SKOLESTYRER E. OSNES N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

DEN SDRINDISKE KIRKEN

DEN SDRINDISKE KIRKEN DEN SDRINDISKE KIRKEN AV INGEBRIGT DAHLE Det er fi ting av kirkelig art som har opptatt sinnene i de anglikanske og reformerte kirker slik i de senere ir som kirkeforeningen i Sar-India. Etter en tredve-hig

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Kirkens politiske rolle i Afrika

Kirkens politiske rolle i Afrika NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 111996 61 Kirkens politiske rolle i Afrika HANS INGE CORNELIUSSEN De fleste er klar over at kirken i Smr-Afrika har spilt en svxrt viktig politisk rolle i sin kamp mot apartheid.

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))*

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995 Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* - ko~~~llmentarer og iakttagelser ISHMAEI. NOIiO 1, Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer og k~kttagelser.

Detaljer

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1

Detaljer

Farhaldet til de samarbeidende kirker

Farhaldet til de samarbeidende kirker INSTRUKS for Den Norske Misjonsselskaps misjonrerer I NOTM nr. I - 1979 var den gamle misjonrerinstruksen for Det Norske Misjonsselskap trykt sammen med instrukser fra andre norske misjonsselskaper. NMS

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor? Til Her er høringssvar fra sråd. Sak 6/15, Vedtatt i møte 21.04.2015 Arbeidsgruppen la følgende forutsetning for sine svar: 1: En kommunereform som gir fellesråd tilstrekkelig størrelse til å kunne ivareta

Detaljer

RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA

RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA a" HELENE FREILEM Det er som om det paradoksale har slitt dype rdtter i Sbr-Afrikas vesen. Velstand og vanmakt, idealisme og rasehovmod, fromhet og frykt finnes side

Detaljer

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten.

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten. VISITASFOREDRAG PÅ ASKØY 10. MAI 2015 Kjære menigheter! Takk for flotte dager her på Askøy. Jeg er imponert over det jeg har sett og hørt om arbeidet i Strusshamn, Erdal, Tveit, Ask og Herdla. Jeg er stolt

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 42 ETTERLYSNING! Har noen sett/lånt vår skotskrutede trillebag. Sist sett på kjøkkenet i menighetssalen. Den frakter ukentlig matvarer mellom Rema og kirken og er dypt

Detaljer

Vennebrev - februar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - februar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære venner Vennebrev - februar 2007 Nå er vi endelig kommet til ro i Jinka, flyttet inn i egen leilighet etter to måneder på diverse gjestehus og ett omflakkende liv i Øst-Afrika. I begynnelsen av februar

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

KAN VI VENTE EN KEFORMASJON INNEN DEN KOPTISKE KIRKEN I ETIOPIA?

KAN VI VENTE EN KEFORMASJON INNEN DEN KOPTISKE KIRKEN I ETIOPIA? KAN VI VENTE EN KEFORMASJON INNEN DEN KOPTISKE KIRKEN I ETIOPIA? AV P. A. BREDVEI Den etiopiske gren av Den koptiske kirken har aldri hatt noen sen. tralisert og standardisert utdannelse av sine prester.

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE

LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr

Detaljer

AKTUELT L. G. TERRAY. a Y

AKTUELT L. G. TERRAY. a Y AKTUELT a Y L. G. TERRAY I~rdisl< r~zisjo,~ssrlskop j,lbilerer I.ikc for Trankel~m.-~nisjo~~e~~s 250-irs jobileun~ feirct Indies kristne et annrl l~el~dningsfullt jubilcu~n. I slultcn av 1905 d:mnet noen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993

Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993 NORSK TIUSSKRIFT FOR MISION 111994 57 Bokmeldinger Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993 Pi bakgrunn

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER KIRKETUKT I YNGRE KIRKER BY GABRIEL EIKLI Denne artikkel er et zctdrag av et foredrag holdt p& Det lutherske verdensforbunds misjonsm0te 1 Bigtuna, Bverlge, 81. jrcli til 6. angzist I dr. Rorfatteren gj0r

Detaljer

Forslag til Regler for bruk av kirkene

Forslag til Regler for bruk av kirkene Forslag til Regler for bruk av kirkene Reglene gjelder for bruk av de vigslede kirkerom utenom de forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirken er vigslet

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Josiah Kibira. «Misjonrers0nnen» som ble kirkeleder AV METTE BAGGE

Josiah Kibira. «Misjonrers0nnen» som ble kirkeleder AV METTE BAGGE Josiah Kibira «Misjonrers0nnen» som ble kirkeleder AV METTE BAGGE Sist sommer gikk biskop Josiah Kibira av som president for LWF. F0rste s0ndag i advent gikk han av etter 20 ar som biskop i det nordvestre

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER

ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER ETIOPIA OG MIS JONSARBEIDET DER AV GENERALSEKRETER TORMOD VAGEN Etiopia ligger mellom 4 og 14 grader nordlig bredde og mellom 34 og 48 dstlig lengde. Den bebodde del av landet er stort sett et hprydeplati.

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing DET KONGETIGE FORNYINGS., ADMTNTSTRASIONS- OG KIRKEDEPAR.TEMENT KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Postboks 1034 Sentrum 0104 Oslo Deres ref. Var ref. L3/295 Dato 1 t FEB?015 Statsbudsjettet

Detaljer

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil?

Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? NOllSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2003 43 Pra misjoncerens synspunkt: Diakoni - utvikling - avhengighet Hvor gikk vi feil? Et skrablikk pa utviklingsarbeidet norsk misjon hal' drevet i samarbeid med The Ethiopian

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME

AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME a Y PER VOKS0 N.M.S. legger om misjon.zrntdannelsen. En omlegging av misjonr~rutdannelsen i det Norske Rlisjonsselskap har lenge vzrt dreftet. Stadig flere misjonsprester

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Flakstad kirkelige fellesråd og menighetsråd PROTOKOLL - møte 01.09.11, kl. 13.30

Flakstad kirkelige fellesråd og menighetsråd PROTOKOLL - møte 01.09.11, kl. 13.30 DEN NORSKE KIRKE Flakstad og Moskenes menigheter Anne-Britt Hagen Lunde Kirkeverge POST TLF. MOBIL E-POST 8387 Fredvang 76093 145 980 17 630 90197 340 kirkeverge@fmkirken.no Flakstad kirkelige fellesråd

Detaljer

DROTTNINGBORG 28.-31. JULI

DROTTNINGBORG 28.-31. JULI DROTTNINGBORG 28.-31. JULI Sommerens store høydepunkt for Metodistkirken i Norge finner sted på Drottningborg like utenfor Grimstad. Her samles folk i alle aldre til en uke med Guds ord i fokus, til inspirasjon

Detaljer

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene 1. Formål og definisjon Bispevisitas er biskopens besøk til ett eller flere sokn i den hensikt å utøve kirkelig

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Personalia: Navn: Paul Erik Wirgenes Adresse: Grevlingåsen 36, 1362 Hosle Født: Drøbak 10.11.1959 Sivil Status: Gift med Mari W, tre voksne barn Utdanning: Utdanningssted:

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14

HJELP til Russland. www.helprussia.no. innstikk. September 2013, årgang 14 innstikk HJELP til Russland September 2013, årgang 14 Glem ikke å gjøre godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud. Hebr. 13.16 www.helprussia.no Hilsen ved lederen for stiftelsen HJELP

Detaljer

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR AURSKOG-HØLAND KIRKELIG FELLESRÅD Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf. 47978421/22 E-post: kay.granli@ah.kirken.no Veivalg for fremtidig kirkeordning Prinsipper som legges til grunn: Soknet

Detaljer