M0TET I EVANSTON STEN BUGGE

Transkript

1 M0TET I EVANSTON 0" STEN BUGGE Det store amerikanske telegrafselskap *Western Unionw gjorde kjent etter Kirkenes Verdensrids mote i Evanston i august i ir, at de aldri for hadde mottatt si mange pressetelegraminer ti1 videreforsendelse soin ved dette mete, nir unntas det republikanske partis nominasjonsmote i 1952 av Eisenhower. Dette mi bety at interessen for mntet var rerdensomspennende og at leserne av dette tidsskrift alt mi ha hort en del om det. Det betyr ogsi at det er si mye i si om motet, at det synes hiplest A skulle gi noen slags tilfredsstillende beretning om det i en tidsskriftartikkel, som jeg ogsi har fitt beskjed om mi vzere kort. Og den h&pleshet som besetter en, utdypes enda mer n%r en ser pi den haug av referater og beretninger son1 ledelsen meget viselig hadde gitt oss i hende for de muntlige foredrag og innlegg konl. De gjorde det i det minste mulig i felge med, tross en elendig heyttaler i den svaere hall som tilherer det store, opprinnelig metodistiske universitet Northwestern University, som var vire elsbverdige vertsfolk. Hva skal vi si behandle? Den svaere demonstrasjonen pa asoldiers' Fieldu i Chicago med tilhorere (og tilskuere) mens mange ikke slapp inn? - Eller festen pi Northwestern University hvor president Eisenhower talte ti1 deltakerne, ble aeresdoktor og hvor biskop Berggrav ti1 slutt lyste velsignelsen? - Eller talen som Hammarskiold, generalsekretreren for De forente nasjoner holdt senere? - Eller skal jeg prove i beskrive alle de mange deltakere og deres drakter, de Tomaskristne, etioperne, de koptiske delegerte, de gresk-katolske, de anglikanske og de forskjellige teologer i sine mangefargete doktorkapper, for ibke i snakke om alle lutheranerne i sine for oss vanlige

2 samarier, men som for andre ser ut som om de var tatt ut av dronning Elisabeth den forstes England? - Det var bare ett slags deltakere som etter min mening var lite synlig, ogsh fordi de var sb fh, og det var de vaskeekte lekfolk. En av de inest fremtredende amerikanske lekinenn sa at det bare var 37 virkelige lekfolk med som delegerte (den offisielle liste gir imidlertid flere). Og her Ih, etter min mening, en svakbet. Skal nemlig den enhet som Kirkenes Verdensrhd vil fremme, bli mer enn en enhet p% det teologiske plan og mellom dem som er teologiske fagmenn mer eller mindre, mh det bli en ganske annen fyldig representasjon av myndige og selvstendigtenkende lekmenn. ICommer de ikke med, vil de, som er kirken, holdes utenfor, og teologene vil ikke laere h uttrykke seg slik at alminnelige mennesker forstir dein. Dette kom ogsh forholdsvis snart fram da man begynte B drofte <The Main Theme,, hovedtemaet, ~Rristus, verdens hhp~. Det er en annen tanke som ogsi melder seg her. Det er i forbindelse med den enhet som de kristne lengter etter, og som Jesus i Joh. 17, taler om, og som skal vaere det vitnesbyrd som ferer ti1 at verden skal tro pb Ham. Det er at denne enhet jo ikke i ferste rekke er en enhet mellom kirker, men mellom Jew disipler. Det er en enhet sprunget ut av den kjaerlighet ti1 Gud og nesten, som er det store bud og den store gave. Det syntee meg at dette ikke kom sterkt nok fram. Det teologiske var for fremtredende og det oppbyggelige for snaut. Og dette henger, s% vidt jeg kan se, sammen med den teologiske tendens som hadde gjort seg gjeldende i utarbeidelsen av ~Hovedmotivetw. Her hadde ahbpets fitt en slik fremtredende plass pb bekostning av troen og kjzerligheten - vel under bartiansk, tysk innflytelse - at vesentlige elementer i nytestamentlig kristendom var skjuvet ti1 side. Det gjelder det Paulus sier om Anden som en' nzrvaerende virkelighet i kirkens og de kristnes liv, alt som knytter seg ti1 tanken om h avaxe i w - og aleve ia Kristus, alt vi finner hos Johannes om nat vi skal kalles Guds barn, og det er vi*, at vi tilherer den nye tid som er kommet, aguds rike som er iblant ederw.

3 Disse svakheter ble det pekt pi, og forslag ti1 rettelser hle ogsi vedtatt, og vil, nir hilsenen ti1 kirkene foreligger, vaere innlemmet i denne, liksom det opprinnelige utkast ble anbefalt ti1 fornyet studium. Det var ogsi pi dette punkt at de gresk-katolske reagerte srerlig kraftig og kanskje har noe i gi oss andre. Riktignok hadde de for dette mete - i gjort Mart at: <Den ortodokse kirke tror, som vi har sagt, helhjertct at den er ikke en av de mange historiske kristne kirker og konfesjoner, men at den er selv, selve kirken, at den er den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke, med det hellige troens symbol ('of the holy symbol of the faith'), den eneste sanne og sikkert frelsende og ufeilbare og ortodokse kirke (ortodoks uten anforselslegn), den kirke som har den kristne sannhet i hele dens sannhet og fylde 0sv.s (Cfr. Six Ecumenical Surveys ) Det skulle da synes at denne kirkes folk matte ha en saerlig vanskeligliet rned A vrere sammen rned oss andre, og at det skulle vaere liten utsikt ti1 enhet rned dem. Men faktnm var at de var der og deltok i tilsynelatende full broderlighet rned de andre delegerte, og uttrykte sin vilje ti1 fellesskap ved at en av dem er rned i det nye presidentskap, gjennom erkebiskop Michael. Det betyr ofte mer hva man gjer enn hva man sier. Det punkt hvor de ortodokse (gresk-katolske) etter min mening fremhevet noe vesentlig kristelig var at menigheten var og er nd Kristi legeme, og at ogsi i denne verden arbeider den Hellige And og nb leder alle kristne ti1 enhet. Denne enhet er der i Kristus. Den er ogsi en enhet rned alle dem som tilherer den seirende kirke i Himmelen. De kom ogsi, nt fra sitt syn, ti1 A fremheve at kirken er ti1 fer det nye testamente, og at det pi den andre siden ikke er noen kirke som ikke har en tradisjon den bolder ph. Det reformerte frie og lavkirkelige syn hle pi den beste mite fremsatt av professor Daniel Jenkins, en engelsk frikirkemann, som ogsi arbeider som professor i Chicago. I et foredrag for ade innbudte gjestern ( saccredited visitors%) under titelen aenheten i den frie Andn pekte han pa at denne kirke (eller disse kirker), hadde sine rntter i reformasjonen, og erkjente som sin basis 208

4 I troen pi rettferdiggjerelsen av tro alene, alle troendes prestedwmme og den kristnes frihet. Den var ordets og Andens kirke. Derfor er det s i at: <Dens hjem er ikke her, og den mi vokte seg sa den ikke slar seg ned for komfortabelt i noen av sine midlertidige hvilesteder. Stadig fornyelse og reformasjon er prinsippene for dens 1iv.n ukirken er en pilgrimkirke som lever ved den virksomme ledelse av Anden i nye situasjoner., Og videre at det var ikke mulig B tro annet enn at f. eks. metodismen var vokst fram ved Guds n&de og barmhjertighet, og at Kristi kraft i den Hellige And hadde hevart den, og at metodistene derfor ikke kunne fornekte hele sin historie. Dette mitte de kirker som gjorde de eksklusive krav, se i wynene. Dette var ikke uttrykk for noen bitterhet, og man kunne ikke unngb i glede seg over den fredens og forsonlighetens tone som ridet pi mwtet. Dette gjaldt ogsb dr. Marais fra den reformerte kirke i Swr-Afrika, Malans kirke. Han gjorde klart at han selv var imot ~Apartheidw, men prwvde B forklare synet hos dem som holdt pi raseskillet innen kirken. Pi dette punkt kom imidlertid metet med en ubetinget fordemmelse av alt som satte skille mellom kristne pi basis av ytre forskjeller som rase, farge, okonomiske forhold etc. Det eneste som kan skille dem er synden. Selv om den bevegelse som topper i Kirkenes Verdensrid har sitt viktigste utgangspunkt i ensket om B trekke de kristne kirker nsermere sammen, var det ikke bare enheten som var temaet for forhandlingene, og det man var sserlig takknemlig for hwre om. En slik samling av folk fra ca. 160 kirkesamfunn fra alle deler av jorden, bed ogsb pi usedvanlige anledninger ti1 i hli orientert om tilstanden p i fremmede steder og ti1 B here om evangeliets utbredelse og den evangelisering som foregar, bbde gjennom folk knyttet ti1 Kirkenes VerdensrBd og kirkene i alminnelighet, ti1 B here om hjelpearbeidet for flyktninger og om felles opptreden utad n8r kirkenes arbeid krevde det. Dct som slo meg fwrst her, var det faktum at om en gruppe kristne mennesker er kommet sammen og har dannet et samfunn som de kaller en kirke, har de ikke dermed forpliktet eller 2 - Nonk Tib~luift for Yi.iam. IV 209

5 tvunget Gud ti1 for evighet S beskytte og bevare dem som samfunn. De lever og eksisterer bare gjennom en stadig fornyelse av Guds And i anger og tro og livets vitnesbyrd. Og dette &ndelige liv m& leves av kirkens lemmer, ikke bare eller farst og fremst av dens prester. Fra flere av kampfrontene kom det sbledes fram at kirkene var i fare. Dette gjelder for eksempel blant arbeiderne i Japan, som Hagawa talte om. Han omtalte.forst det oppmuntrende son1 var gjort ps den industrielle front i Japan, men endte med S si om kommunismen i sitt hjemland: <Dim kommunister heveger seg fremover som en organisert enhet, mcns dc kristne styrker er delt i mange scksjoner og avdelinger, med konfesjonelle ideologier og uten pengemidlcr. Slik oppstir et alvorlig spnrsmil om hvordan vi skal holde den kristne front i orden. Vser sb snille i he for oss!a Det viste seg at kommunismens trusel som en radikalt fremmed og fiendtlig ideologi ble hayst forskjellig bedamt. Det gjaldt for eksempel biskop John Peter fra Ungarn (som hadde hatt vansker med B komme inn i U.S.A.). Han sa ti1 vsr ublandede overraskelse, at det ikke bare var mulig for kirken S leve i Ungarn, men ogsb at ateistiske kommnnister var blitt omvendt, og at det ikke hadde hatt noen politiske folger for dem. Han sa videre at de troende kunne holde masse-mater utenfor kirkene for ikke-kristne og at kirkene kunne gi religim opplaering ti1 ungdommen etc. En noe lignende fremstilling av et positivt forhold ti1 kommunistiske autoriteter ga professor Hrnmadka fra Tsjekkoslovakia. Han er en meget tiltalende kristen personlighet, og er kjent og har mange venner i U.S.A. fra lzrervirksomhet ved Princeton universitet. Da hen talte hadde imidlertid flyktninger i Amerika fra land bak jernteppet organisert vakter utenfor forsamlingssalen med slagord og opprop som gikk imot ham, noe som Berggrav, som ledet motet, beklaget, selv om han var uenig i hans syn. PS den andre siden fikk vi et totalt forskjellig inntrykk av forholdene i Ostsonen i Tyskland, slik som disse ble skildret uten

6 1 bitterhet, men med en modig klarhet bide av biskop Dibelius og av biskop Jakob. Den siste ga uttrykk for takknemlighet for at trykket mot kirken midlertidig var blitt mindre. PB den andre siden la han ikke skjul pb at de sto oppe i en Bndelig kamp pb liv og ded mot en ateistisk stat som satt inne med alle de ytre maktmidler og som hadde vesensforskjellig livssyn og livsform. Kampen stir jo her saerlig om ungdommen, om undervisning og kristen opplaering. Likevel ble hans foredrag det som ga den sterste kristne utfordring og inspirasjon ti1 meg. For det ble helt Bpenbart at det var nettopp gjennom disse trengsler at kirkene ble ledet ti1 dypere overgivelse og mer avgjort kristent liv. De var, som han sa, blitt mer modne enn de kristne samfunn i de land hvor man kan glede seg over en vennlig atmosfaere og en tilv;erelse som er garantert av vane og tradisjon. Derfor: an&r det kommer ti1 stykket har var kristne kirke ingen grunn ti1 klage eller anklage, men den har grunn stor nok ti1 A vrere takknemlig mot Herren som kaller sin flokk ut av slevhet.~ Den samme vurdering av den Bndelige situasjon i verden i dag kom ogsi fra folk fra Asia, som professor hlalik fra Libanon og de gresk-katolske biskoper. Riktigheten av dette er si Bpenbar for alle som felger litt med i det som foregir i verden i dag, at jeg fir se B komme videre. Jeg mb ogsb springe over de interessante utsyn over forholdene i Ser-Amerika, Russland, De arabiske stater og Spania, men nevne hvordan vi fikk et sterkt inntrykk av at de ikke-kristne religioner ogsb begynner B gjere seg gjeldende, og det ti1 dels endog pb steder og omrbder hvor den kristne misjon har vaert pb fremmarsj eller kunne synes B ha seiret. Dette kom blant annet fram i et foredrag av fru Karefa-Smart, en farget kvinne fra U.S.A., som arbeider i Sierra Leone i Vest- Afrika. Hun fortalte derfra: aet sitat fra en av Sierra Leones dagsaviser dramatiserer situasjonen: 'Tusener av muhammedanere... og nesten alle stammer i Sierra Leone vil i dag festligholde Id-UI-Fitre-festen, som beiegner slutten PA Ramadan (den muhammedanske fastemined)... anled-

7 ningen blir feiret som en offentlig festdag.' Ti1 bare for noen Br siden var kristendommen fast etablert i denne kolonien og Freetown, hovedstaden, blir enni sett pi av de fleste kristne som et kristent samfunn. Noen av dens kirker er over hundre Br gamle. At Islam kommer med en ntfordring ti1 denne oppfatning gjennom sitt stigende antall (tilhengere), gjennom nye moskeer... og gjennom det at kristne embedsmenn i statens tjeneste deltar i dens religiuse virksomhet, er hevet over all tvil. Men kristne tiltak mb fwre ti1 en evangelistisk virksomhet som stopper eller driver tilbake den muhammedanske flodbw1ge.s Og dette bringer oss ti1 evangeliets utbredelse, evangeliseringen. Her lwd den tonen at dette var kirkenes egentlige eksistensrett, at de levde ikke for seg selv, men for B bringe evangeliet ti1 verden i dag, at det ogsb er for evangeliets skyld, og ikke av praktiske grunner, soln f. eks. at det vil spare peuger og skaffe sterre effektivitet ti1 den kirkelige orden og administrasjon, at vi arheider for B finne sammen son1 kirker. Det er gjennom evangeliets utbredelse at de kristne kirker lever. Her var det ogsh en tilfredsstillelse B here fremhevet at dette kan i dag hare skje derigjenuom at de enkelte kristne vitner i ord og gjerning for Kristus. I Ham er livet og enheten. Det son1 i en saxlig grad gjorde dette levende for meg, var hva D. T. Niles fra Ceylon, son1 er knyttet ti1 Kirkenes Verdensrhd og dets evangelistiske virksomhet, sa. Han har reist omkring ph mange kanter av verden og fortalte blant annet: nda jeg var i Australia for tre ir siden, hadde jeg et mute med en stor gruppe asiatiske studenter som studerte ved universitetet i Sidney. Ti1 stede var ogsi et tilsvarende antall australske studenter. I samtalens lup spurte jeg de asiatiske studenter: 'Har noen av de australske studenter noen gang talt ti1 dere om kristendommen?' De svarte 'Nei'. SB vendte jeg meg ti1 de australske studenter og spnrte deni: 'Har noen av disse asiatiske studenter tali ti1 dere om sin religion, hinduisme, eller buddhisme eller islam eller hva det kan vaxe?' Og deres svar var 'Ja'.a Jeg er redd at vi ikke behever B gb sb langt son1 ti1 Australia for B metc dcn satnlnc taushct blant formcntlig kristnc studenter eller mange av oss andre. Pastor Chandu Ray fra India ga en illustrasjon av hvordan

8 I evangeliseringen ble stoppet ph grunn av gammel misjonspraksis og kirkeskille: n200 utvalte representanter fra 14 landsbyer kom for treffe oss i vir leir og sa at alle mennesker i de fjorten landshyene ville depes..... Men vi kunne ikke depe dem og mitte overlate dem ti1 det kirkesamfnnn som dette distrikt etter misjonsoverenskomst tilherte. Det samfunn har hare en misjonm i det omradet. Dette var bans ferste termin og han kunne ikke sprilket. De hadde ingen penger ti1 B ansette innfedte arbeidere. Arbeidet syknet hen. Bevegelsen er enni i live; men det er ingen arheidere ti1 % foreta innhestningen. Vi har sviktet fordi vi ikke var forenet, sil vi kunne sl% vilre midler sammen hvor den Hellige And arbeidet...w Det omride hvor det syntes H vaere sterst enhet, og hvor resultatene var sterst og mest gledelige, var i hjelpearbeidet, saxlig for flyktninger. Her hadde Kirkenes VerdensrHd den regel for sitt arbeid at meus jndene skulle ta seg av joder og lutheranerne av lutheranere, skulle Kirkenes VerdensrHd ta seg av alle som kom ti1 dem, likegyldig hvem de nedlidende var. Selvfdgelig hadde de store sekulare organisasjoner, sserlig i forbindelse med De forente nasjoner, beret den sterste del av den materielle byrde. Resultatet var blitt at over en million hjeml0se som man regnet med i 1948 (ved Amsterdam-metet) var hlitt hjulpet og nh er blitt amerikanere, australiere og kanadiere. Av disse var det nye amerikanere, kanadiere og australiere som skyldte kirkenes arbeid sine nye hjem. 2/3 av de mi1 man hadde satt seg i 1949 var nhdd. Man hadde ogsh penger nok ti1 H lnse det veldige problem med de arabiske flyktninger fra Israel, men ble hindret av folkenes hat, bitterhet og prestisjehensyn. Dette betyr derfor at man ikke var ferdig. Det dukker stadig opp nye problemer og oppgaver av samme dimensjon som de gamle. SH vi opplever igjen sannheten av ordet om at vi skal alltid ha de fattige hos oss. OgsA i forholdene mellom folkene har Kirkenes VerdensrHd gjennom en slerlig kommisjon prevd A gjere kristne synspunkter gjeldende. OgsH her var det meget h glede seg over, selv om det er vanskeligere B peke pa bestemte resultater.

9 Av ting son1 er kjent for oss i Norden skal jeg nevne at forslaget om at abasisu skulle lyde: akirkenes Verdensrad er et fellesskap av kirker, som i overensstemmelse med den hellige skrift, bekjenner vqr Hcrre Jesus Kristus som Gud og Frelseru ble oversendt ti1 Sentralkomiteen sorn skal rapportere om det senere. I Sentralkomiteen kom biskop Smemo med. SB vidt jeg kan se er han den eneste nordmann som nb er med i noen av de betydeligere komiteer. Kanskje jeg her tar feil. Av svensker koni erkebiskop Brilioth, fru Margit Lindstrom og dr. Ansgar Eeg- Olofsen med i Sentralkomiteen. Den siste er fra Misjonsforbundet. Fra Danmark kom biskop Fuglesang-Damgaard og fra Finland professor Aino Tauno Nikolainen inn i komiteen. Da det tidligere var blitt vedtatt at de seks presidentene ikke kunne gjenvelges, kom de nye ti1 B bli: Professor John Baillie (fra den skotske kirke), biskop Sante Uherto Barbieri (fra den metodistiske kirke i Sor-Amerika), biskop F. I<. Dibelius (fra den tyske evangeliske kirke), metropolitan-biskop Mar Thoma Juhanon (fra de Thomas-kristne i Sulr-India), erkebiskop Michael (fra den gresk-katolske kirke i U.S.A.) og biskop Henry Knox Sherrill (fra den amerihanske episkopale kirke). Et forslag om % f& en av presidentene erstattet med en lekrnann ble forkastet. Dette var vel, ti1 tross for alt jeg har sagt, et gode, da det ville ha betydd, som forholdene var, at biskop Dibelius var blitt ofret. Jo mer vi kan se framover i tro ti1 den ene Herre og la oss lede av Ham, vil enheten komme. Det kan ti1 sist ikke vedtas av noen kirkeledere, men mi gis av Gud, etter som de kristne Iar seg bruke av Ham. Det rar gledelig og oppleftende & fb vaere sammen, og jeg har vanskelig for B tro at ikke Kirkenes Verdensrsd som et av Guds midler for Hans rikes komme, skulle best&, men vokse og styrkes. Men det var et bedrovelig bevis pb hvor kort vi er kommet, at det ogs% ved denne anledning mbtte vaere atskilte alterganger. Fire forskjellige nattverdgudstjenester ble holdt. SB det er langt igjen.