NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV"

Transkript

1 NORSK MISJON NETTOPP NA- I GLOBALT PERSPEKTIV av OLAV GUTTORh4 IvfYKLEBUS?' Arbeidet for 5 bringe det kristne budskap ti1 nye land og folk har vzrt et fremtredende trekk, ja kanskje vi kan driste oss ti1 i si: det mest fremtredende trekk ved norsk kristenliv i de siste hundre 5r. -4llerede den vekst dette arbeidet har opplevd, sier ikke si lite. Ved irsskiftet hadde virt land bare 6 misjonrerer, og inntektene her hjemme helop seg ti1 snaue spesidaler. I dag har vi ncsten 800 misjonzrer i aktiv tjeneste, og inatektene i Norge - ni som tidligere i sin helhet frivillige gaver - beloper seg ti1 ca. 15 mill. kroner pr. ir. Ogsi spen?zvidden i arbeidet taler sitt tydelige sprkk. Norske misjoner har i dag virksomhet i 26 land, spredt over et omride som strekker seg fra Japan ti1 Algerie og fra Israel ti1 Argentina, og blant folkeslag av vidt forskjellig rase, religion og kultur. Vi nevner ogsi en tredje ting: det friske i?zitiativ norsk misjon har bevart, et initiativ som ikke minst irene etter den siste krig har gitt oss mange eksempler pi. Neppe var dorene i China blitt stengt for kristen innsats fra Vest, for vire forskjellige misjonsselskaper med virksomhet i Midtens Rike tok opp arbeid pi nye felter - blant kinesere utenfor China (Hongkong, Formosa, Indonesia), i Japan, Etiopia, Tanganyika osv. Men hvor stile norsk misjon nir det gjelder de store spclrsmhl som i dag dominerer misjonstenkningen og misjonsstrategien? La oss - for vi svarer - se nzrmere pi disse sporsmil. Den situasjon det kristne misjonsarbeid befinner seg i i dag, er - radikalt og tilspisset - blitt uttrykt slik: Misjon er ilcke Zenger misjo?~! 47

2 Med dette sikter man ti1 den kjensgjerning - som ikke bare er et typisk trekk, men selve det bestemmende grunndrag ved misjonssituasjonen i dag - at det pi de forskjellige <(misjonsmarltern har vokset fram aunge kirkern, dvs. kirker som har slitt rot i folkesamfunnene der ute, og som er blitt selvstendige (eller er pi god vei ti1 i bli det). De unge kirker er en frukt av det kristne budskap slik dette er blitt biret fram i irtier gjennom de menn og kvinner kirkene i Vesten har sendt nt, gjennom de midler de har stilt ti1 disposisjon, og gjennom de institusjoner de har grunnlagt og drevet. Eksempler pi slike aunge kirken, er batak-kirken pi Sumatra (Indonesia), den st0rste lutherske ltirke utenfor den vestlige verden, med ca medlemmer. Den st~rste av dem alle er Syd-Indiakirken, en sammenslutning av flere evangeliske kirker, med over 1 mill. medlemmer. En faktor som i hoy grad har piskynnet utviltlingen efra misjon ti1 kirke,) (som formelen lyder), er den nasjonale og politiske frigjnring av de ikke-vesterlandske folk verden er vitne ti1 i vire dager. Det hvite kolonivelde er likvidert i Asia, og avviklingen av det er begynt ogsi i Afrika. Gjennom sin nyvunne nasjonale og politiske selvstendighet har de <<fargede>> raser rykket inn i verdenshendingenes brennpunkt. Ja, fra ni av er det de som i stigende grad vil avgjore folkenes fremtid. Det sier seg selv at den nye situasjon vi her har skissert, gj0r det ti1 en bydende nc~dvendighet for misjonene i omlegge arbeidet. Den stedegne, selvstendige kirke mi bli det midtpunkt det hele dreier seg om! En <<misjonspolitikk)> som ikke innser dette, er dramt ti1 & mislykkes. Misjon er i dag samtje?aeste med den unge kirke. Det er bare den misjon~r som bevisst utfrarer sitt oppdrag sorn misjonaer som tjener 6 den unge kirke, som i dag har muligheter for i gjclre en virkelig innsats der nte. Men er det riktig at misjon ikke lenger er misjon, mi det pi den annen side - uttrykkelig og umisforst&elig - slis fast: M3sjon er fortsatt misjon! Verdensmisjonens arbeidsoppgaver er i vir tid sterre enn noen sinne. Ti1 tross for de rike resultater scm er n&dd i arbei-

3 det for kristningen av follrene, er det i dag flere ikke-kristne menneslrer blant de fargecleraser enn for ir siden. Veksten i tallet p& kristne i den ikke-hvite verden har ikke holdt tritt med veksten i folketallet. I lopet av den siste menneskealder er tallet pi kristne i amisjonslandenen 0kt med 40 millioner, mens folkemengden i disse land i samme tidsrom med 400 millioner. Men ogsi her m% vi ta konsekvensen av den kjensgjerning sorn heter ade unge kirken,. Fra ni av mi disse overta aasvaret for utbredelsen av evangeliet bide blant sitt eget og andre folk. De vesterlandske misjoner mi se det soin sin oppgave i oppdra de ainnfodte,, kirker ti1 6 bli misjo~zerende lrirker. Over- alt hvor misjonen fortsatt har frihet ti1 & virke, mi den - sammen med den stedegne kirke og gjennom denne - sette all kraft inn pi a n% skarene sorn enn& ikke er vunnet for budskapet. Men hvor det enni iklre finnes stedegne kirker, mi misjonen selvsagt ta opp kristningsoppgaven alene. Pio116rmisjonens tid er ikkc forbi! De to trekk sorn her er antydct - at misjon ikke lenger er misjon, og at misjon fortsatt er misjon -- har sin gyldighet ogsi for det arbeid ~zorske misjoner stir i pft sine forskjellige <<marker>> i dag. Men selvsagt i storre eller mindre grad. Det avbenger bl. a. av hvor lenge arbeidet har vrert i gang, og av milj~et og situasjonen i det hele. I en saxstilling stir de av v%re misjoner hvis (<felt>> er en bestemt religios gruppe: joder, muhammedanere og buddhister. (<Misjo~~zren m% vsere villig ti1 i gi inn i kirkens t.jenestex, skriver en av vire fremste misjonsledere (generalsekretser Amdahl), xdvs. han m& vzre villig ti1 iklre i ha noen selvstendig plattform, iloe selvstendig virkeomride, selvstendig domene, det vere seg utenfor kirken eller over kirken. Vi m6 endog regne med at n&r misjoneren g%r inn i kirken sorn dens tjellel helt og fullt, m% han akseptere de okonomiske lrir denne gir, de bygninger sorn stilles ti1 hans disposisjon, og ellers mi han tilpasse seg mest mulig de sosiale og kulturelle forhold sorn rir pi vedkommende felt. Fra denne tilpasning gjelder bare ett nnntak - den 4 - KorskTldisl<iiftfor Xisjon. I 49

4 kristne moral som grunnsetning for hans liv og forkynnelse og undervisning i kristendom.)) Selvstendiggjaringen av de unge kirker er - som vi kunne vente - kommet lengst i de land der vire eldste og starste misjonsselskaper har virksomhet. I China ble det allerede i 1920-irene grunnlagt en selvstendig luthersk kirke (~Rettferdiggjort-ved-tro-kirken*) gjennom sammenslutning av flere lutherske misjoner, bl. a. Det norske misjonsselskap. Andre norske misjoner som har sluttet seg ti1 denne kirke er Misjonssambandet, Den lutherske frikirke og Den kristne buddhistmisjon. Siden China ble kommunistisk, har vi liten eller ingen forbindelse hatt med den lutherske kirke der borte. Som kjent er Madagaskar Norges starste misjonsmark. Den kirke som er vokset fram der ute som en frukt av Det norske misjonsselskaps arbeid i 90 ir, teller i dag medlemmer. I 1950 dannet Misjonsselskapet og de to andre lutherske misjoner pi aya (begge norsk-amerikanske) Den lutherske kirke pi Madagaskar. En omfattende lovsamling er siden utarbeidet, og denne ble endelig behandlet og vedtatt av generalsynoden i Kirken teller 6 synoder (sikalte regionalsynoder), 4 under Det norske misjonsselskap og 2 under de amerikanske misjoner. I grunnen er dette en uriktig uttryksmite. For det dreier seg nettopp ikke om et underordningsforhold under misjonen, men om en selvstendig kirkedannelse. Kirken kan fritt velge gassere eller misjonrerer ti1 de hayeste stillinger i generalsynoden. De forskjellige regionalsynoder har alle gassiske <<presidenter)> som samarbeider med misjonenes tilsynsmenn i ledelsen av arbeidet innenfor disse synoder. Ogsi i Syd-Afrika - Det norske misjonsselskaps eldste felt - er det organisert en selvstendig kirke: <<Denorske lutherske zulusynodeo. Uttrykket asynode~ i dette navn (som iklre er serlig heldig, jfr. xnorske~) angir at man sikter pi en mere omfattende kirkedannelse. Ogsi i Syd-Afrika har de lutherske misjoner, inkl. de norske (Misjonsselskapet og Den norske kirkes misjon ved Schreuder), gitt sammen om lesningen av nine oppgaver, b1.a. den oppgave % bygge opp en stedegen, selvsteridig 50

5 kirke. Man h%per at den felleslutherske zulukirke vil bll konstituert i %r. Det er Det norske misjonsselskap som har fert an, og n%dd lengst, i xselvstendiggjmringenw. For ovrig arbeides det for en sammenslutning av de lutherske misjoner i Syd-Afrika som helhet, altsi for dannelsen av Bn luthersk kirke blant bantubefolkningen. Om denne kirke blir en virkelighet (hva vi hkper den m% bli, og det snart), vil den komme ti1 % telle over 1/2 mill. medlemmer. Nok et omride hvor arbeidet for selvstendiggjeringen har nidd konkrete og positive resultater, er Santalmisjonens virkefelt i India. En autonom luthersk kirke - <Den elfangeliske Ebenezer-kirke,) - ble konstituert i Den omfatter samtlige folkegrupper Santalmisjonen har virksomhet blant: santaler, bengaler og birier. Kirkens <generalsuperintendent)> er en misjonser, men det er bare et tidsspersm%l n%r den f%r he1 indisk ledelse. Santalmisjonen er et norsk-dansk-amerikansk tiltak, men langt de fleste misjonserer kommer fra Norge. SB langt selvstendige kirkedannelser. Det mi imidlertid presiseres at i samtlige norske misjoner er oppdragelse ti1 selvhjelp og selvstyre i dag et markant trekk i bildet. Det gjelder det store arbeid Misjonssambandet har tatt opp i Etiopia (og Tanganyika) s% vel som den virksomhet de frie samfunn i vkt land - sm%, men levende og aktive samfunn - har i gang p% forskjellige felter: Pinsevennene i Belgisk Kongo og Latin-Amerika (for bare % nevne disse), Baptistsamfunnet i Belgisk Kongo og Misjonsforbundet i Fransk Kongo. PA Misjonsselskapets felt i Nord-Kamerun er nylig det farste kull innfedte prester uteksaminert og ordinert. En forfatning for en luthersk kirke i denne del av Afrika er under utarbeidelse. Ogs% i Japan, hvor norske misjoner har vsert i virksomhet bare noen f% %r, er arbeidet for selvstendiggjeringen i full gang. Vi tenker sserlig p% det samarbeid som er etablert mellom de lutherske misjoner med sikte p% en felles kirkedannelse. De norske misjoner som er med i dette enhetsarbeid, er Misjonssambandet, Misjonsselskapet, Frikirken og Den kristne buddhistmisjon.

6 I en brytningstid som vir - hvor gamle imperier gir i opplesning og nye nasjoner blir ti1 - f k sparsmilet xstat og kirken helt naturlig en egen aktualitet. Ogsi vire norske misjonsmarker gir flere eksempler pi dette. Vi nevner farst de vanskeligheter som er oppsthtt i forbindelse med seknader ti1 de nye stater om innreise- og oppholdstillatelse for misjonserene. I enkelte tilfelle er slike reknader ikke blitt innvilget. Men vi mi huske p% at de nye stater er ytterst vare for sin nasjonale selvstendighet. De ensker ikke i ha flere utlendinger innen sine enemerker enn strengt tatt nedvendig. I og for seg er det bare rimelig at de sper (som de gjar n k misjonsselskapene saker om visum for sine misjonaerer) : Kan ikke de kristne i virt land selv utfare dette arbeid? En visum-nektelse behever ikke 5 vrere uttrykk for en kristendomsfiendtlig innstilling hos myndighetene. Pi den annen side er det tydelig at en slik innstilling gjer seg gjeldende i visse omrider og innen visse kretser. Vi sikter for eksempel ti1 rapporten fra den kommisjon regjeringen i staten Madhya Pradesh (India) nedsatte for et par ir siden for i undersake de kristne misjonserers virksomhet. I Israel er misjomrenes og de kristne jeders rettslige status enni ikke fiksert, et forhold som selvsagt ferer med seg store vanskeligheter. Ifalge ufrihetserklreringen, hersker det religionsfrihet, men denne er ikke nzrmere utformet i lovverket. Den rettsbeskyttelse som finnes for religiase minoriteter, stammer fra den ottomanske tid og gjelder bare de gamle kristne kirker samt muhammedanerne. En viktig side ved spersmilet xstat og kirkew er skole- og helsestellet. Misjonene - ogsi de norske - har gjort et betydelig nybrottsarbeid pi disse omrider. Et godt samarbeid med myndighetene er kommet i stand bide i de ikke-selvstyrte land (i ferste rekke de europbiske kolonier i Afrika) og i de selvstendige stater (som Etiopia og India). Det samme gjelder Syd- Afrika-Sambandet hvor imidlertid staten ni har overtatt skolene. Etter som frigjerings-prosessen griper om seg, vil nok samarbeidet bli vanskeligere, om det i det hele kan oppretthol- 52

7 des. Vil for eksempel virt misjonsarbeid i Nord-Kamerun (hvor befolkningen er overveiende muhammedansk) fortsatt kunne gjare regning med velvilje og stntte fra myndighetenes side nir landet - hvilket alt ni tyder pi - om ikke lenge fir selvstyre? En serskilt og ytterst amtilig side ved sp0rsmilet astat og kirke, er raseproblemet. I sin mest tilspissede form mater dette problem oss i Syd-Afrika-Sambandet. Det er ikke rnulig i lromme naermere inil pi dette her. Vi nevner bare at det situasjonen krever av de norske - som av de andre - misjoner i dette land, er at de - med dyp forstielse bide av de (<europ6iske>) og de aikke-europ6iske)) synsmiter - gjar seg ti1 ett med bantu-befolkningen som de arbeider blant, i dens legitime krav og aspirasjoner, ut fra de kristne prinsipper om brorskap og nestekjaerlighet, om den rett enhver rase har ti1 en menneskeverdig tilverelse og full uffoldelse av sine evner og muligheter. Vi har hittil oppholdt oss ved misjonsarbeidets ytterside: kirkeorganisasjonen, institusjonene og forholdet ti1 myndighetene. Hvor viktig alt dette enn er, er det dog &ndskrften det ti1 sist sparres om. Fra alle vire misjonsmarker meldes det om kristelig liv og aktivitet. P i enkelte felter - Etiopia, Rongo og Madagaskar - har den nye tro slitt igjenuom pi en saerskilt mite. Vi kan her tale om virkelige vekkelser, et skarenes ja ti1 det kristne budskap. Hva vi kaller <(evangelisering)), dvs. den direkte forkynnelse av evangeliet, har alltid vaert det bestemmende motiv og sikte i norsk misjon. S& ogsi i dag. Symptomatisk er den vekt man legger pi utdannelsen av forkynnere (lannede og frivillige). Den (<norske)> lutberske bibelskole i Japan mi saerskilt nevnes i denne forbindelse. Karakteristisk er videre betoningen av det kristne litleraturarbeid (en evangeliseringsfaktor av rang!), som for eksempel pi Madagaslrar. I Israel blir distribueringen av bibler utfart av norske misjonaerer (som representanter for Det britiske bibelselskap). Det er hittil blitt importert bibler, men myndighetene har ni bestemt at bibler pi hebraisk skal trykkes i landet. Det er stor interesse for Bibelen, bide Det gamle tesamente og Det nye testamente.

8 Skulle vi ti1 slutt forsoke i antyde noen retningslinjer for norsk misjon i irene som ligger foran oss, mitte det bli disse: For det forste: En ytterligere aksentuering av arbeidet for selvstendiggjoringen av de unge kirker, med misjonenes uintegreringx i kirkene som logisk konsekvens. For det annet: I sammenheng med selvstendiggjaringen - og som en sentral del av denne - en bevisst konsentrasjon om utdannelsen av uinnfadte)) ledere, prester og leke arbeidere, lannede og frivillige. For det tredje: En fornyelse av nybrottsinden og nybrottsviljen gjennom pionkrmisjon bide pi de gamle marker og pi nye felter. For det fjerde: En utbygging av det kristne litteraturarbeid, i forste reltke arbeidet for bibeloversettelse og bibelspredning. For det femte: Effektive tiltak for Q hjelpe de unge kirker og de folk de tilhorer, i den sosiale gjaerings- og omstillingsprosess de ni er inne i. For det sjette: En storre smidighet, en storre mobilitet - en soken etter nye veier for B n i de gamle mil. Og endelig: En aktivisering av alle kristne i virt land for misjonssaken, denne sak som ikke bare angir en storre eller mindre krets av uvennem eller ainteressertex, men kirken som helhet. P. S. For tydelighets skyld gjor vi oppmerksom pi at formelen afra misjon ti1 kirke, ikke betyr at Kristi kirke er blitt en virkelighet pi de forskjellige felter fnrst i vle dager, at den f. eks. ble stiftet pi Madagaskar farst i 1950 (jfr. ovenfor side 13). Selvsagt ikke! Kristi kirke er en virkelighet pi ((misjonsmarkenx fra det oyeblikk kristne misjonzrer begynner sin virksomhet der, dvs. fra det oyeblikk Ordet blir forkynt og sakramentene forvaltet. Men hva det her er tale om, er 8elvstendiggjoringen av denne kirke - overforingen av ansvar og ledelse fra det utenkcndske misjonsarbeid ti1 den stedegne kirke selv (jfr. de uttrykk vi har brukt i denne artikkel: (<Selvstendig kirkedan- 54

9 nelses, astedegen, selvstendig kirke~, aautonom luthersk kirke)) osv.). Verdensmisjonsmwtet i Jerusalem i son1 i hay grad bidro ti1 i skape forstielse for nndvendigheten og betydninge~l av en aksentforskyvning fra inisjon ti1 kirke - lanserte betegnelsen athe church-centric conception of foreign missionso (se det viktige vedtak om forholdet mellom de eldre og de yngre kirker, Jerztsalem ilileeting Report, 1928, bd. 111, side , s~rlig side 209 f). Og det er nettopp dette saken gjelder. Er kirken der ute i forfatning, gudstjenesteliv, kirkebygg, salmesang, teologi osv. vesterlandslr, en slags filial ti1 kirken i Europa og Amerika - ellei. er den blitt selvstendig og stedegen, har den slitt rot i det hjemlige miljo, skapt seg sine egne uttrykksformer? For wvrig nevner vi at denne artikkel - et foredrag i Norsk Rikskringkasting 3. januar 1957 under titelen: <<Norsk misjon ved irsskiftetn - bygger pi opplysninger spesielt innhentet fra de forskjellige misjoner, dvs. hva de xeaktisker data angbr. Generalsekret~r Amdahls uttalelse finnes i NOTM 1953 side 15. Nzrmere enkeltheter om aretningslinjene>) vil en finne i mine artikler <<Utdannelsen av ledere for de unge kirkenea (NOTM 1950 side 205 ff.) og xnye veier i verdensmisjonen?)> (Kirke og Kultur 1956 side 513 ff.).

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY NORSK MISJON I TALL av L. G. TERRAY Den siste norske misjonsstatistikk sto i NOTM 1955 (s. 230-242). Det gbr som regel flere Br mellom hver gang en slik statistikk blir offentliggjort, og noen av tallene

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Norsk misjon i forandring og fremgang

Norsk misjon i forandring og fremgang Norsk misjon i forandring og fremgang AV NILS E. BLOCH-HOELL Bade professor O. G. Myklebust og jeg har flere ganger skrevet om at den kristne verdensmisjon arbeider i en verden som hurtig forandrer seg.

Detaljer

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN

AFRIKA I ST0PESKJEEN ODD HAGEN AFRIKA I ST0PESKJEEN a" ODD HAGEN Denne avtikkelen er det foredraget biskop dr. Odd Hagex holdt ved Egede Irrptituttets drsfest I Rorbfcndssalen 31. januar i dr. - Red. Avisene har i de siste uker hatt

Detaljer

afra MISJON TIL KIRKED

afra MISJON TIL KIRKED afra MISJON TIL KIRKED Noen bemerkninger om en omstridt formel BY FRIDTJOV BlRKELl Slagordet ~fra misjon ti1 kirke), er ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik gir

Detaljer

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER

KIRKETUKT I YNGRE KIRKER KIRKETUKT I YNGRE KIRKER BY GABRIEL EIKLI Denne artikkel er et zctdrag av et foredrag holdt p& Det lutherske verdensforbunds misjonsm0te 1 Bigtuna, Bverlge, 81. jrcli til 6. angzist I dr. Rorfatteren gj0r

Detaljer

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961

NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN

TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN TYSK MISJONSLITTERATUR I ETTERKRIGSTIDEN AV H. CHR. MAMEN Begegnungen in Indien. Av Theodor Lorch. Kreuz- Verlag. Sruttgan 1948. 136 r. Theologirche Begegnrrng mit Indien. Av Friso Melzer. C. Bertelrrnann

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.

INNTRYKK FRA CHINA AADEL BRUN TSCHUDI. 13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV. INNTRYKK FRA CHINA a" AADEL BRUN TSCHUDI Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT

MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT a" C. TIDEMANN STRAND Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen

Detaljer

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet

Detaljer

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO

HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO HVORFOR MIS JON? AV JOHANNES SMEMO Med amisjon,, mener vi her arbeidet med i utbre det kristne evangelium blant ikke-kristne folkeslag. Etter hinden er jo ordet blitt brukt om kristelig virksomhet ogsi

Detaljer

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN

VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN VERDENSMISJONEN I LYS AV TIDENES TEGN AV NORMAN GOODALL Titelen lover meget mer enn hva jeg har tenkt i gi meg ut pi. Dypest sett henger nok det jeg har tenkt 8 si, sammen med de forandringene i verden

Detaljer

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR

EGEDE-INSTITUTTET FEM AR EGEDE-INSTITUTTET FEM AR AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST I I januar i ir kunne Egede-Instituttet se tilbake p i de farste fem irene av sin historie. Fem ir er et kort tidsrom i en institusjons liv. Men hvor

Detaljer

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN

MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN MISJONEN OG KUNSTEN RY JOl4AN B. HYGEN En misjonzr viste engang frem et bilde av en liten hvit gutt giende pi en farlig vei med en skytsengel omgitt av lysende glorie ved sin side. En liten hund var ogsi

Detaljer

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET

VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

EVANGELISERING F0R OG NA

EVANGELISERING F0R OG NA EVANGELISERING F0R OG NA 0" ODD HAGEN SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke misjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

AV SKOLESTYRER E. OSNES

AV SKOLESTYRER E. OSNES N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole,

Detaljer

AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME

AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME a Y PER VOKS0 N.M.S. legger om misjon.zrntdannelsen. En omlegging av misjonr~rutdannelsen i det Norske Rlisjonsselskap har lenge vzrt dreftet. Stadig flere misjonsprester

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON

LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON LUTHERSK VERDENSFELLESSKAP - KIRKE OG MISJON a" OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere

Detaljer

LUTHERSIC ENHET I JAPAN

LUTHERSIC ENHET I JAPAN LUTHERSIC ENHET I JAPAN av ARNE LUNDEBY Allerede for snart 90 ir siden kom den fsrste lutherske misjoaieren ti1 Japan. Det var tysk-amerikaneren Burchardt, som representerte den amerikansk-tyske kirken

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

I conquistadorenes fotspor...?.

I conquistadorenes fotspor...?. Nor.sk tidsskrifr for. misjon 311992 I conquistadorenes fotspor...?. Kommentarer ti1 en TV-serie PAUL-OLAV 0IEN TV-serien a1 conquistadorenes fotspor...?n er et program om nolsk misjon i Smr-Amerika. Det

Detaljer

GASSISKE STUDENTER I EUROPA

GASSISKE STUDENTER I EUROPA GASSISKE STUDENTER I EUROPA a Y KARL DAN. ANTHONISEN Det forste en hvilken som helst observater mi legge merke ti1 ved mange av de franske gymnas og universiteter i dag, er det relativt store antall farget

Detaljer

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND

MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon

Detaljer

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet

Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet MISJONEN VED ET SPORSKIFTE AV ASBJgRN.4i\VII( Med dette mener vi ikke noe sporskifte nir det gjelder hudskapet - selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene

Detaljer

DET NORSKE BIBELSELSKAP

DET NORSKE BIBELSELSKAP DET NORSKE BIBELSELSKAP som misjonerende selskap av ALF HAUGE Gjennom mange Qr hadde Arsberetningen for Det Norske Bibelselskap (DNB) et anhang: (~Fra bibelmisjonens arbeidsmark~. Det utgjorde den starste

Detaljer

I 1957 var det 949 norske misjonrerer i aktiv tjeneste (misjonrerhnstruer medregnet) mot 967 Bret fer.

I 1957 var det 949 norske misjonrerer i aktiv tjeneste (misjonrerhnstruer medregnet) mot 967 Bret fer. AKTUELT a" BJARNE KVAM Misjoncerer blir hedret Tirsdag den 8. juli i &r ble den kjente, danske Japan-misjonseren, dr. J. M. T. Winther, ridder av Danebrog. Den danske lronsul i Iiobe, herr A. N. Petersen,

Detaljer

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET

PA MISJONSMARKEN KOMMUNIKASJONSPROBLEMET KOMMUNIKASJONSPROBLEMET PA MISJONSMARKEN a" H. CHR. MAMEN Meget av virt misjonsarheid foregir i teknisk sett tilhakeliggende land, og ofte leser en 0111 de overveldende hindringer soin inangel p2 veier

Detaljer

UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE

UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST Pi verdenskirkematet i Amsterdam i fjor - hvor kristne ledere fra 150 kirker og 44 nasjoner satte hverandre stevne - var det representantene for

Detaljer

~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv

~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv SOKSK TlnSSKRIFT FOR hllsjon 4i1998 251 Misjonsstrategisk hj~me ~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv HANS THORE LQVAAS Denne gangen vil,,misjonsstrategisk hjmrne,, stanse ved to forhold. Det ene er

Detaljer

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON

FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON FRAMTIDSPERSPEKTIVER FOR DEN KRISTNE KIRKES VERDENSMIS JON BY EINAR AMDAHI Nedenfor gjengis hovedmomentene i foredrag holdt ved den nordlske misjonskonferanselt i Helsingfors 88.-51. august 1958 under

Detaljer

DEN VESTERLANDSKE MIS JONER I ET ASIA OG AFRIKA I OPPR0R MOT VESTEN

DEN VESTERLANDSKE MIS JONER I ET ASIA OG AFRIKA I OPPR0R MOT VESTEN DEN VESTERLANDSKE MIS JONER I ET ASIA OG AFRIKA I OPPR0R MOT VESTEN BV M. A. C. WARREN Bhnt misjonsledeme og misjo+utenker+te i v&re dager st&? gelteralsekretrerel~ i Chzcrck Missioltary Soclety, dr. M.A.C.

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON

KRISTEN RADIOMISJON VICTOR ANDERSSON KRISTEN RADIOMISJON av VICTOR ANDERSSON I 1929 m~ttes to menn i Nord-Amerika, Reuben Larson og Clarence Jones. Begge hadde gitt og biret pi den tanke at radioen burde brukes ti1 i spre evangeliet. Etter

Detaljer

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK

DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK DANSK BISKOP SKRIVER MISJONSHISTORISK STANDARDVERK AV H. CHR. MAMEN Evangelid ti1 allverden. Den nyere Missions Baggrund og Historie 1-111. Av Awl Malmstrpm. 0. Lohses Forlag, Kbbenhavn 1948-10. Den kristne

Detaljer

Misjonsstrategisk hjarne*

Misjonsstrategisk hjarne* NORSK TIDSSKRIPI FOR MISJON ~ 156 285 Misjonsstrategisk hjarne* HANS THORE L0VAAS Misjonsstrategi Strateggi er et ord so111 brukes titt og ofte. Hva betyr det egentlig? Store Norske leksikon definerer

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

ISRAEL SOM MISJONSMARK

ISRAEL SOM MISJONSMARK ISRAEL SOM MISJONSMARK AV MAGNE SOLHEIM Eg har fitt ti1 oppgive i skriva om Israel som misjonsmark, men det er inga lett oppgive, for pi fi stader i verda er vel alt i slik rivande vokster og utvikling

Detaljer

DEN SDRINDISKE KIRKEN

DEN SDRINDISKE KIRKEN DEN SDRINDISKE KIRKEN AV INGEBRIGT DAHLE Det er fi ting av kirkelig art som har opptatt sinnene i de anglikanske og reformerte kirker slik i de senere ir som kirkeforeningen i Sar-India. Etter en tredve-hig

Detaljer

Postadresse Postboks 8004 Dep Akersg. 59 0030 Oslo

Postadresse Postboks 8004 Dep Akersg. 59 0030 Oslo DET KONGETIGE FORNYINGS., ADMTNTSTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT KirkerAdet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Deres ref. VAr ref. 13/295 Dato 14.02.2013 Statsbudsjettet 2O14 - Kirkeridet (Kirkemotet) som forvalter

Detaljer

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS

OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS OM AMERIKANSK MISJONSINNSATS av PER HASSING Handbylker blir betraktet som ens(ormig lesning, og kanskje er de det, men (or den som (ordyper seg idem, analyserer tall og opplysninger, sammenligner og trekker

Detaljer

Farhaldet til de samarbeidende kirker

Farhaldet til de samarbeidende kirker INSTRUKS for Den Norske Misjonsselskaps misjonrerer I NOTM nr. I - 1979 var den gamle misjonrerinstruksen for Det Norske Misjonsselskap trykt sammen med instrukser fra andre norske misjonsselskaper. NMS

Detaljer

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE

H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE H. P. S. SCHREUDER SOM SPRAKFORSKER AV C. M. DOKE Biskop Schreuder har zren for i ha skrevet den fwrste fullstendige grammatikk for zuluspriket. Boken kom ut i Christiania i 1850, altsi for hundre ir siden.

Detaljer

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN

LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN LEGEMIS JONEN I DAG OG I FREMTIDEN a" OTTAR QDEGARD Barmhjertighetsarbeid har alltid gitt hind i hind med det direkte evangeliserende misjonsarbeid - og kan ikke atskilles fra dette. For vir Herre og Mester

Detaljer

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG

FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG FRA RELIGIONENES KAMP I @ST-ASIA I DAG AV KARL LUDVIG REICHELT Selv for oss som lever herute, er det ikke lett i danne seg et fullstendig og klart billede av de forhold som religionene i @st-asia for tiden

Detaljer

KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION

KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION KRISTENT FORSKNINGSSENTRUM FOR KINESISK RELIGION BY GERHARD M. REICHELT Pi grunn av de store omveltninger som finner sted, ikke minst her i @sten, bide politisk og kulturelt, har det lenge vaert et stort

Detaljer

RELIGIONENES RENESSANSE

RELIGIONENES RENESSANSE RELIGIONENES RENESSANSE a" GUNNAR MELB0 Ordet renessanse er blitt navn pi en spesiell tidebolk i vir historie - fra det trettende hundreiret og utover. Men egentlig betyr det jo gjenfndelse. Det var den

Detaljer

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET

ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET ETNOGRAFI OG MISJONSVIRKSOMHET BY KJELL FALCK Som falge av den sterke europbisk-amerikanske infiltrasjon over store deler av verden, finnes det ikke lenger noen primitive kulturer som eksisterer i den

Detaljer

AKTUELT BJARNE KVAM. Gjesteforelesninger I Dublin ved dr. Sverre Elolth.

AKTUELT BJARNE KVAM. Gjesteforelesninger I Dublin ved dr. Sverre Elolth. AKTUELT av BJARNE KVAM Gjesteforelesninger I Dublin ved dr. Sverre Elolth. Ved Trinity College i Dublin blir det hvert &r holdt gjesteforelesninger om misjonen. Det var erkebiskop Godfrey Day som i sin

Detaljer

BIBELEN I VERDENSMIS J ONEN

BIBELEN I VERDENSMIS J ONEN BIBELEN I VERDENSMIS J ONEN BY SVERRE SMAADAHL Bibel og misjon er uleselig knyttet ti1 hverandre. Bibel uten misjon er en fornektelse av Bibelens budskap, som alltid vil videre ti1 stadig nye mennesker.

Detaljer

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia

Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia Mekane Yesus - en evangelisk kirke i Etiopia AV OLAV SJEVERAs «Brevet fra Mekane Yesus-kirken» er i ferd med ~ bli et begrep i lutherske kirker i Europa og USA. Brevet det her er tale om, er, kort sagt,

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

HVORDAN KAN FRIICSJON MELLOM MIS JON~RER REST u NNGAS?

HVORDAN KAN FRIICSJON MELLOM MIS JON~RER REST u NNGAS? HVORDAN KAN FRIICSJON MELLOM MIS JON~RER REST u NNGAS? av ENOK OSNES Dette foredraget ble l~oldt au skolestyrer Osnes for flere &r sidell. Det belrn?idler et vnltskelig tellla sol,^ neppe er nzindve nktt~elt

Detaljer

ET ARBEIDSPROGRAM FOR EGEDE INSTITUTTET I ~~~o-~%rene

ET ARBEIDSPROGRAM FOR EGEDE INSTITUTTET I ~~~o-~%rene ET ARBEIDSPROGRAM FOR EGEDE INSTITUTTET I ~~~o-~%rene av OLAV GUTTORM MYKLEBUST Pd Bgede Instituttets represmtantskapswte 1 mai 1960 la jeg som leder av Instituttet frem en utferlig betenkning om virksomheten,

Detaljer

MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN

MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN MIS JON, IMPERIALISME OG SAMFUNN av OTTO CHR. DAHL Jeg hnrte professor Gjessings foredrag om amisjonsvirksomhet og imperialismew og tok ordet ti1 en kort replikk. Zmidlertid hndde i4tzule$ztersamfundet

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN

HVORHEN JAPAN? RAGNAR WISL0FF NILSSEN HVORHEN JAPAN? Av RAGNAR WISL0FF NILSSEN Japan - soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H. Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600. Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0.

Detaljer

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))*

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995 Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* - ko~~~llmentarer og iakttagelser ISHMAEI. NOIiO 1, Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer og k~kttagelser.

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune.

1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune. VEDTEKTER FOR NLA HØGSKOLEN AS (Vedtatt i generalforsamling 9. desember 2009 med endringer 21.11.2012 og 21.05.2014) 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA

DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA DET KRISTNE ARBEID BLANT INDERNE I S0R AFRIKA av EINAR IMS I Hvordan kan det ha seg at asiater lever i Afrika? Den f@rste hvite mann som si Sfir-Afrika, var Vasco da Gama pi den ffirste jordomseiling.

Detaljer

Norsk misjon og britisk imperalisme i Syd-Afrika

Norsk misjon og britisk imperalisme i Syd-Afrika Norsk misjon og britisk imperalisme i Syd-Afrika Olllkril1g ell hovedoppgave i historie AV OLAV GUTIORM MYKLEBUST Impcrialismens kollaboratorcr? En analyse av Ilorske misjonrerers holdning og rolle under

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR

JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR JOHANNES EINREM - EN KLASSIKER I NORSK MIS JONSLITTERATUR AV KARL MARTHINUSSEN I et foredrag over emnet: Hva er klassisk? nevner nobelpristakeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing

,MW. Statsbudsjettet 2014 - Den norske kirke - struldrrendringer og budsjettreforrner. Horing DET KONGETIGE FORNYINGS., ADMTNTSTRASIONS- OG KIRKEDEPAR.TEMENT KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Postboks 1034 Sentrum 0104 Oslo Deres ref. Var ref. L3/295 Dato 1 t FEB?015 Statsbudsjettet

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE

LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr

Detaljer

I DAG? HVA BETYR JESU MISJONSBEFALING

I DAG? HVA BETYR JESU MISJONSBEFALING HVA BETYR JESU MISJONSBEFALING I DAG? a,. TIIORLEIF OOMAN Redaktoren av Lutheran World viet dette problem en inngiende droftelse i tidsskriftets marsnummer i ir. Bakgrunnen for dette er hans skuffelse

Detaljer

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 740 670 630 480 GUDSTJENESTEDELTAGELSE - 2014 990 915 817 710 655 615 610 390 950 900 870 890 770 800 710 616 610 413 280 140 JAN FEBR MARS APRIL MAI JUN JUL

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Misjonsressurser pa internett

Misjonsressurser pa internett NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2000 269 Misjonsstrategisk bjarne Misjonsressurser pa internett HANS THORE L0VAAS Jeg har tidligere i.misjonsstrategisk hj0me. kommet med en del tips om misjonsstrategiske

Detaljer

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse

Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 3-4/2012 129 Endringer i redaksjonen og et dobbeltnummer om kristenforfølgelse Skifte i redaksjonen Det er med takknemlighet og et visst vemod jeg skriver den siste

Detaljer

@STENS SOSIALE REVOLUSJON - EN UTFORDRING TIL VESTENS FOLK

@STENS SOSIALE REVOLUSJON - EN UTFORDRING TIL VESTENS FOLK @STENS SOSIALE REVOLUSJON - EN UTFORDRING TIL VESTENS FOLK BY THORLEIF BOMAN Vi kjenner alle ti1 de svrere omveltninger som har funnet sted i India, Pakistan, Kina, Japan, Indonesia og Bakindia. Tilsammen

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer