UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE

Transkript

1 UNGE KIRKER - I VEKST OG KRISE AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST Pi verdenskirkematet i Amsterdam i fjor - hvor kristne ledere fra 150 kirker og 44 nasjoner satte hverandre stevne - var det representantene for de fargede folkene som gjorde det sterkeste inntrykket. *Amsterdam 1948% var en mektig manifestasjon av de unge kirkene som har vokset fram i Asia og Afrika som resultat' av det kristne misjonsarbeidet som har vzrt drevet der i de siste hundre irene eller vel det. En av de offisielle norske deltagerne skrev like etter stormatet i Amsterdam: uskal en samle inntrykket av Amsterdam i ett punkt, sfi mi det helst bli dette: Vi motte og opplevde mirjonen, bide son1 Guds veldige triumf og som kirkens overveldende verdensvide oppgave.>l En annen av de offisielle norske deltagerne sa det slik: auten den kristne misjon i vir slekt - hvordan hadde da xverdena vzrt? Overalt i dette asten, mellom alle disse hundremillioner av fargede som kommer ti1 i avgjare verdens skjebne, st& kristendommen ni plantet son en realitct. Mektig i den forstand at den har f&t fast rot, mektig som en mulighet. Hva om det ikke hadde skjedd? NB ville det vzrt for sent!w2 Disse uttalelsene understreker tydelig den kjensgjerningen at den kristne verdensmisjonen i vire dager har i stor utstrekning virkeliggjort det som er dens egentlige id6 og oppgave: B grunnlegge og bygge opp selvstendige innf0dte kirker. La vzre at det enni pi flere miter kleber feil og ufullkommenheter ved disse kirkene. La vere at flere av dem enni ikke kan klare seg selv okonomisk, at de enni er uerfarne i administrative saker, at de enni ikke eier den fulle innsikt i alle sp0rsmil. De stir der dog i dag som en levende virkelighet, disse

2 unge kirkene. De stir der som et veldig vitnesbyrd om evangeliets og misjonens makt. Nir si en for mrig en fullkommen kirke? Vi i de gamle kirkene i Vesten har i hvert fall all grunn ti1 % vzre varsomme med % kritisere i denne saken. N%r alt kommer ti1 alt stir det kanskje vel si bra ti1 med indskvaliteten i de unge kirkene som i.kristenheten. i Europa og Amerika. Vi vil ikke idealisere de unge kirkene. Men vi vil heller ikke gjme dem ringere enn de er. N%r vi f. eks. tenker pi de mange fremragende ledere som disse kirkene allerede har fostret - kristne personligheter som stir fullt pi hayde med hva vi kan vise ti1 her i Vesten - mi vi i sannhet undre oss. For bare i nevne noen navn fra vir egen tid: Toyohiko Kagawa i japan, forkynneren, forfatteren og filantropen; Chen Ching-yi, grunnleggeren og lederen av xkristi kirke i China,; Vedanayagam Samuel Azariah, evangelisten og den drivende kraften bak opprettelsen av asar-indias kirke.,; og J. E. Kwegyir Aggrey, skole- og universitetsmannen og den varme forkjemperen for forstielse og samarbeid mellom hvit og svart.3 Alle disse er evangeliske kristne. Men ogsi den katolske kirken teller fremragende ledere blant de fargede folkene i vir tid, som f. eks. Thomas Tien, erkebiskop av Peiping. Han er den ferrste kinesiske kardinalen - utnevnt i forbindelse med den store kardinalutnevningen i 1946 som var bevisst globalt motivert (17 fra Europa, 11 fra Nord- og Ser-Amerika, 1 fra Australia, 1 fra Midt-0sten og 1 fra China; for fwste gang i kirkens historie er italienerne i mindretall i kardinalkollegiet, bare 28 av 70).4 Fra de unge kirkene har de nye selvstendige statene i 0sten fitt flere av sine fremste menn i statsstyre og diplomati. Ti1 tross for at de kristne i disse omridene av verden bare utgjm en. liten prosent av befolkningen, er det i stor utstrekning nettopp fra deres rekker at lederne er kommet. Selv de av disse som ikke er kristne, stir i mange tilfelle i gjeld ti1 kristendommen for si vidt som de har fitt sin utdannelse ved skoler og universiteter grunnlagt og drevet av de kristne misjonene. Blant de krivtne statsmennene i 0stcn cr Chiang Kai-shek, lederen av det kinesiske kjemperiket i de to siste irtiene, den mest kjente (for tiden ogsi den mest omstridte). Men deter ogd andre: Katayama i Japan, Rhee i Korea, Sjahriffoedin i Indonesia, Mathai i India osv.

3 I utenrikstjenesten kan vi nevne navn som Sir Maharaj'Sing, medlem av Indias farste F.N.-delegasjon, og John Chang, Sar-Koreas ambassadar i USA (den siste er katolikk). Ni er det nok si, som det med full rett er blitt sagt, at.kristi kirke er den jevne manns hje~nn.~ Kristi kirke er - kan vi si - et samfunn av asmi>, alminnelige mennesker (jfr. 1 Kor. 1:26). Men den teller mellom sine medlemmer ogsi mange astore,, menn og kvinner. Og i denne sammenhengen er det bare rett og riktig i presisere dette. Det var verdensmisjonsmatet i Jerusalem i 1928 som for alvor innfarte uttrykket wnge kirken, (younger churches). Med denne konferansen tr%dte de for farste gang fram som en overbevisende virkelighet. Med denne konferansen kom de for alvor med i den samkristne rmslen. Ikke s% i forst% at de ni stod der som fullt ferdige kirker. Nei, de var fremdeles pi mange miter avhengige av det kristne Vesten. Men det ble klart for alle at de var i rask vekst mot full selvstendighet. Lanseringen av betegnelsen eunge kirkern gir nettopp uttrykk for denne kjensgjerningen. De nye kirkene i.misjonslandene* var i ferd med i rykke opp pi siden av de gamle kirkene i ekristenheten*.e Hva verdensmisjonsm0tet i Jerusalem i 1928 hadde innledet, ble viderefart og fullferrt gjennom verdensmisjonsmertene i Tambaram, India (1938) og Whitby, Canada (1947). Prinsippet om full likestilling mellom kirkene som asendern og kirkene som etar imotn er ikke bare vedtatt pi papiret men virkeliggjort i livet. Linjen og lasenet i den kristne verdensmisjonen i dag nir det gjelder forholdet mellom det utcnlandske misjonsarheidet og den innfodte kirken, er <<partnership,,, kompaniskap, jevnbyrdighet (som awhitby 1947~ uttrykte det).t Det er framfor ah to faktorer som har fremkalt dette nye forholdet. De selvstendige kirkene blant de fargede folkene er for det farste en frukt av en indre, indelig vekst som i lang tid har gitt for seg i det skjulte men som n& er blitt ipenbar for all verden. I mange irtier har misjonene og misjoncerene milbevisst arbeidet for en selvstendig innfodt kirke. A grunnlegge og bygge opp en kirke er si visst ikke gjort pi en dag. Det er et arbeid pi lang sikt. Og det

4 er et arbeid som krever forstielse, visdom og tilmod. Mange er hindringene og vanskelighetene pi veien mot virkeliggjwrelsen av dette milet. Men hindringene og vanskelighetene er overvunnet. Og milet er nidd. Ikke si i forsti at misjonen ni kan innstille sin virksomhet. Nei, arbeidsoppgavene er fremdeles overveldende. Det er i dag 50 mill. kristne blant de fargede folkene. Men det er 1350 mill. ikke-kristne blant dem. Aldri var misjonen si avgjerende nadvendig som nettopp ni. De unge kirkene er selv de ferste ti1 i understreke dette. Milet som er nidd, er bare et forebpig mil. Vi har enni en lang vei i gi far det endelige milet er i sikte. Det er ofte blitt sagt at dsjonens oppgave er i gjere seg selv overfledig~. Og dette er i og for seg riktig nok. Men det er bare den negative siden ved oppgaven som pi denne miten kommer ti1 uttr~kk. Det positive, det egentlige og avgjerende er grunnleggingen og oppbyggingen av en selvstendig innfedt kirke. Det riktige i denne definisjonen av den kristne misjonsoppgaven har aldri stitt si overbevisende klart for oss som nettopp i dag. Og det fmer oss ti1 den andre faktoren som her mi nevnes. Det har i lepet av de siste irtiene funnet sted en maktforskyvning av verdenshistorisk rekkevidde. Den hvite rasen er ikke lenger den selvfelgelige og suverene lederen av verdensutviklingen. De fargede folkene, med sine millioner mennesker eller to tredjedeler av jordens samlede befolkning, har fitt sin store sjanse. Allerede fer den siste storkrigen var flere land i Det fjerne og nxre esten blitt selvstendige stater (Japan, China, Egypt o. fl.). Men dette var bare forspillet ti1 det som senere er skjedd. Hvilke veldige omveltninger har ikke foregitt i Qsten bare i lepet av de siste tre-fire irene! India og Pakistan, Burma, Ceylon, Indonesia, Filipinerne, Indo-China og Thailand (Siam), alle disse landene, med i ah 550 millioner mennesker, har proklamert fullt selvstyre. Frihetens time har slitt for disse folkene, og hverken lefter eller trusler fra det hvite Vesten kan lenger hindre dem i fra ni av selv i fastsette sin kurs og bestemme sin skjebne. I Det nxre asten har samtlige stater frigjort seg fra vesterlandsk formynderskap. I Det fjerne esten er Japan nok forelapig slitt ned og okkupert av en hvit makt. Men det er allerede tegn som tyder pi at dette

5 pi mange miter enestiende folket med sine 73 millioner mennesker holder pi % reise seg igjen. Ogsi Korea er i dag et okkupert land, og hvordan det skal gs dette landet, er det ikke mulig i si noe om i dag. Det samme gjelder China, verdens folkerikeste land (over 450 millioner), som har lidd si usigelig og som i dag er i smeltedigelen som aldri fwr i sin historie. Men Cn ting vet vi: Det blir ikke den hvite mann som kommer ti1 i avgjore saken. Hans hegemoni i Osten er definitivt forbi. Den nasjonale frihetsrwrslen blant de fargede folkene har i hey grad plkyndet arbeidet for utviklingen av selvstendige kirker. Og den setter i hwy grad sitt preg pi disse kirkene i dag. I den nye situasjonen ville det i sannhet sett mwrkt ut for kristendommens sak i 0sten om ikke de unge kirkene hadde vat der. Disse kirkene er i dag indiske, indonesiske, kinesiske, japanske osv. De er ikke bare filialer av europciske eller amerikanske kirker, en slags kolonier for vesterlandsk imperalisme pi det indelige plan. De har slitt rot i folkets jord. De er blitt ett med sitt nasjonale miljw. De unge kirkene representerer bide store muligheter og store problemer. De unge kirkene er virkelig unge kirker. De har idealene og illusjonene, forventningen og fantasien, begeistringen og dristigheten - en sterk kontrast ti1 de eldre kirkene i Vesten, og szrlig de gamle kirkene i Europa, med sin forsiktighet, nwkternhet og resigna~jon.~ Typisk er innstillingen ti1 kommunismen. De unge kirkene har stort sett stilt seg velvillig ti1 kommunismen, eller rettere: ti1 den sosiale og wkonomiske politikken som den kommunistiske rwrslen i Asia gir inn for. Nettopp som sungen kirker reagerer de her forskjellig fra hva i hvert fall de fleste av kirkene i Vesten gjwr i denne sakemq Men for wvrig er forklaringen i swke i de to kjensgjerningene som i det hele gir nwkkelen ti1 forstielsen av kommunismens veldige fremmarsj i 0stcn i dag: den nasjonale reisingen mot det hvite verdensveldet og de slette sosiale og okonomiske kirene som massene lever under. Mange av lederne i de unge kirkene er dog klar over det problem

6 som den storpolitiske spenningen mellom Sovjet-Samveldet og Sambandsstatene innebxrer for 0stens folk og kirker. For bare % sitere en uttalelse av den kjente indiske presten M. M. Thomas: adet er i hvert fall for oss i India ytterst farlig i velge mellom Russland og Amerika, for om russisk makt representerer for oss de materielle livsverdiene (okonomiske, rasemessige og nasjonale), si faler vi oss orientert mot angelsakserne og den vesteuropciske tradisjonen nir det gjelder alle de verdiene som gir livet mening og innhold.a1 At de unge kirkene virkelig er unge kirker kommer imidlertid ikke bare ti1 uttrykk i en viss radikal innstilling i saker av politisk, sosial og akonomisk art. Det aunge. kommer framfor alt ti1 uttrykk pi det kristelige og kirkelige omridet. Et par konkrete eksempler vil vise dette. Det er selvsagt riktig at de unge kirkene sti sterkt gjar seg ti1 ett med det folket som de horer ti1 og som de er kalt ti1 i vinne. I den situasjonen vi har blant de fargede folkene i dag, er denne solidariteten i virkeligheten en ahsolutt forutsetning for kirkens innsats, ja for dens.eksistens. Men den er ogss si verdifull i seg selv. De unge kirkene i Asia og Afrika hxrer i seg muligheter for ti gripe og gi uttrykk for nye sider ved evangeliet. Dette er nok ett og det samme for alle folk og tider. Men det er ogsi si uendelig rikt at det alltid vil bli spmsmil om nye nyanser, videre vyer. En svensk misjonssalme fra vire dager sier det slik: Lit nya tankar tolka Kristi bud och nya sjalar flamma av hans brand. L8t nya stammor prisa Kristi Gud pi nya tungomil, i nya land. 0 Herre Krist, hur outtomligt rik an efter sekler st& din offerbragd! Vi av din sanning gripa blott en flik: dirt vasens fullhet an er outsagd." Men det er faremomenter forbundet med en ainnfvdtiseringu av kristendommen. Det nasjonale og folkelige henger naye sammen med den stedegne religionen, altd med ikke-kristne tanker og tradisjoner. s - Nmk i'yd3,k"ft for Mi+". u.

7 Det kristne budskapet kan fi sine konturer utvisket, sine livskilder forurenset. Det kan ikke nektes at det bar forekommet enkelte tendenser i denne retningen. I China er faren etisk rasjonalisme, i India religiws relativisme. Store teologiske oppgaver venter pi i bli tatt opp her. Og virkelig lest kan de bli bare av de unge kirkene selv.12 Store teologiske oppgaver knytter seg ogs8 ti1 en annen side av de unge kirkenes liv og arbeid i dag. Vi sikter ti1 den begeistringen disse kirkene legger for dagen nir det gjelder den kristne enhetstanken, og den besluttsomhet og kraft de viser n& det gjelder i virkeliggjere den. Vi mi forsake H forsti dem pi dette punktet. Bakgrunnen for deres intense bestrebelser pi i gjennomfare en sammenslutning av de forskjellige evangeliske kirkesamfunnene (det er nemlig ikke noe mindre enn dette de sikter pi), er jo den tragiske kjensgjerningen at kristendommen er kommet ti1 dem i form av en rekke kirker, selskaper og tiltak (som kanskje ti1 og med innbyrdes bekjemper hverandre).l3 Det er forstielig at de unge kirkene reagerer si sterkt pi denne overfaringen ti1 sine land av den kristne splittelsen i Vesten. Men er det forsvarlig - som flere av dem wnsker 8 gjwre og ti1 dels allerede bar gjort - i sette en strek over de kirkelige bekjennelsesskriftene som har sitt opphav i reformasjonsverket? Er ikke disse konfesjonene uttrykk for indelige erfaringer og overbevisninger som aller minst de unge kirkene har rid ti1 i sli vrak pi? Det er gledelig at de stnrste av de evangeliske.enhenkirkenex som er kommet i stand i Osten p8 initiativ av de unge kirkene, har gjort vedtak om 8 bygge pi de kirkelige trosbekjennelsene fra kirkens eldste tid: den apostoliske trosbekjennelsen og den nikenske bekjennelsen (si akristi kirke i Japan,, og &~r-indias kirke.), eller i hvert fall pi den apostoliske bekjennelsen (si.kristi kirke i China*). Spmsmilet er bare om dette er tilstrekkelig. Med fremveksten av de unge kirkene er misjonen kommet i en helt ny stilling. PionCrtidens problemer blekner mot de vanskelighetene som misjonxrene i vhr tid stir overfor. I tillegg ti1 de egenskapene som en alltid vil ventc av en kristen misjonxr, kreves det av misjonzren i dag en ydmykhet som aldri for, en visdom og takt som aldri f0r, en evne ti1 8 forst8 og tilgi som aldri far, en innsikt og kunnskap i teologiske og kirkelige sparsmil som aldri ferr

8 Det er ikke underlig om misjonxren som stir midt oppe i det problem-kompleks som heter ude unge kirkenen, av og ti1 kan fristes ti1 mismot og (om han er eldre) wnske seg tilbake ti1 den tiden da forholdene var enklere og van~keli~hetene mindre. Men en mi her vzre merksam pi at ungdommens gjzring og spenning, opprwr og uro er et nodvendig stadium ogsi i en kirkes livsutvikling. Kirkeoppdragelsen, som ungdomsoppdragelsen, stiller store krav ti1 oppdrageren, i dette tilfelle misjonxren. Det spmres etter ~ eda~o~isk og psykologisk forstielse. Det er viktig i ha perspektiv over sin gjerning. Men framfor alt gjelder det i ha kjxrlighet. Alt dette har adresse ogsi ti1 misjonsstyrene og misjonsvennene i det hele i de landene som driver misjon blant de fargede folkene i dag. Vi mi$ f. eks. vzre villige ti1 i innrwmme de unge kirkene selvstendighet selv om disse enni ikke helt ut kan klare seg selv okonomisk. Viktigst av alt er det dog at vi moter dem med forstielse og velvilje. Personlige bes~k - der Ute fra her hjemme og rmvendt - har i denne forbindelsen en betydning som vanskelig kan overvurderes. For wvrig trenges det blant misjonsfolket i dag et opplysningsarbeid pi bredt grunnlag om den nye situasjonen som vi ni stir overfor p i anisjonsmarkenen. Det knytter seg problemer ti1 de unge kirkene. Men det knytter seg forst og fremst forhipninger ti1 den]. De unge kirkene er bzrere av evangeliet blant de folkene som fra ni av i stigende grad vil avgjore verdens fremtid. At de unge kirkene har vokset fram, at de har tart sin plass som <partners. i det kristne verdensfellesskapet, er, som erkebiskop William Temple uttrykte det, <<den store nye kjensgjcrningen i vir tid,, (the great new' fact of our era).ib NOTER 1 Henrik Hauge i Luthersk Kirketidende 1948 s Jfr. Hauges artikkel i NOTM 1948 s Eivind Berggrav i Kirke og Kultur 1949 s. 5, jfr. s. 3 ff. Om de unge kirkene og *Amsterdam 1948x, se ogs8 Karl Hartenstein i The International Review of Missions 1949 s. 87, og Wilhelm Pauck i Christendom 1948 s. 478 f, samr T. C. Chao og Chandran Devaneren i The Ecumenical Review 1949 s , Den sinte noterer med tilfredshet at i Amsterdam var utsendingene fra de unge kirkene ikke bare med som secumenical curmitiesx men som eksponenter for den nye situasjonen vi stir overfor i dag: *The Church is a world-wide fact set in the midst of world-wide problems.. (s. 142 f.).

9 8 Selvsagt kunne det nevnes mange andre, f eks. de tre xfargedex visepresidentene (av i alr &re) i Verdensmisjonsridet: pastor Baeta (Gullkysten), biskop W. Y. Chen (China) og professor Mores (India). Szrlig India syncs i ha manae fremraaende krirtne ledere i daa: Mrs. Dass, Devanandan, Devanesen, ~inikam, Gbhan, Apparamy o. fl.. 4 Tfr. August Schou i Samtiden 1947 s Om kardinal Tien, se Neue Zeit- Schrift hr Missionrwissenschaft 1949 s. 53. Andre navn er nevnt i en artikkel av Anton Freitag - med den betegnende titelen: Das Zeitalter der einheimischen Kirche - i Missionswissenschaft und Reliaionswissenschaft s Stephen Neill i The East and West Review 1947 s. 32 (i en melding av Carol Graham's bok: Azariah of Dornakal). "eerusalem Meeting Report, bind 111 (The Relations between the Younger and Older Churches), szrlig s Ved siden av betegnelsen xyounger churches. innforte Terusalem-mmet oesi beteenelsen sindieenous churchesx. Vi har pi norsk dessverre ingen b&gnelsp som svarer-ti1 det engelske cindi enousn 'fr. ogsi fra?sk). Bide pi tysk og svensk har en et tilsvarende uttrvtk: einkeimischr. cmhemskx. ' Niermere om dette i Whitby-rapporten: Renewal and Advance, utg. av C. W. Ranson, London 1948, s , samt 0. G. Myklebust: Kristen inn- satr i en verden i amvelming, Oslo 1947, s , jfr. s. 11 f. Om Tambaram, se The Tambaram-Madras Series, bind I1 ag V, samt IV kap. IV. 8 En konsis innfwring i dette emnet og i hele satmosfzrenx i Asia i dag ti1 forskjell fra Europa gir Stephen Neill i en artikkel i The Ecumenical Review 1948: The Asian Scene (s ). Stikkordet i dag er i Europa xfortvilelses, i Asia sforventningx (s. 65). 9 Se f. eks. den tidligere nevnte artikkelen av Henrik Hauge i dette tidsskriftet 1948 s Den offirielle rapparten om Amsterdam-mstet var enni ikke kommet da 6 enne artikkelen ble skrevet.) 10 An Indian Looks at the World Situation, i The Student World 1948 s " Svenska Psalmboken nr. 252 (av Siri Dahlquist). la Et eksempel pi utglidende tendens er: Rethinking Christianity in India (Madras 1938, et war fra en gruppe av indiske kristne pi Hendrik Kraemer's store bok: The Christian Message in a Non-Christian World (London 1938), se szrlig kap. VIII og IX. Verdifulle bidrag ti1 drmftingen av dette viktige spsrsmilet - et emne for en selvstendig avhandlingl - er for evrig gitt av Godfrey E. Phillips The Transmission of the Faith, London 1946, kap. XU, XI11 og XIV), Kar I Hartenstein (Die Mission als thealogisches Problem, Berlin 1933, kap. IV og Y) og Walter Holsten (Das Evangelium und die Volker, Berlin 1939, kap. II), samt rapportene fra verdensmisjonrmetene i Jerusalem 1928 (se szrlig bind I), Tambaram 1938 se szrlig bind I) og Whitby 1947 (Renewal and Advance s , j$r. The International Review of Missions 1947 s ). I3 Jfr. 0. G. Myklebust: Verdensmisjonen og kirkens enhet, i Kristen Gemenska 1948 s At de unge kirkene gar ivrig inn for nenhetskirken, er en Rjent sak og kom bl. a. tydelig fram i Amsterdam, se f. eks. The Eeumenical Review 1949 s. 132 f (Chao) og 147 f (Devanesen), samt Kirke og Kultur 1949 s. 20 (Niles sitert). l4 Om misjonieren i dag, se framfor alt avsnitt 11 B i det viktige vedtaket som Whitby-metet gjorde om aparrnershipx: Renewal and Advance s. 177 f, jfr. 0. G. Myklebust: Kristen innsats i en verden i omvelrning s. 27 f. og NOTM 1947 s. 179 f, 202. De egenskapene vi har nevnt, blir stadig understreket - og det bide fra vest og ost, se f. ekr. The Ecumenical Review 1948, s. 71 f (Neill) og The Student World 1948 s. 152 (Thomas). '5 F. A. Iremonger: William Temple, London 1948, s. 387, jfr. s. 390 ff.