AZARIAH AV DORNAKAL AV OLE D0RDAL

Transkript

1 AZARIAH AV DORNAKAL AV OLE D0RDAL Azariah av Dornakal er blitt kalt dndias apostel.. Og hans omfattende innsats som biskop og kirkebygger, evangelist og profet gir ham sikkert rett ti1 denne zrestitte1.l Han er ved siden av den kjente evangelist Sadhu Sundar Singh en av de fi indere som i nyere tid har maktet i sette seg i respekt bide innenfor og utenfor sitt eget lands grenser. Biskop Azariah er blitt kjent og aktet over hele den kristne verden ikke bare for sin aktive deltagelse ved flere kristne verdensmeter2 og for sine tillitsverv i Den kristne studenterbevegelse3 og i Det internasjonale misjonsrid,4 men vel ferst og fremst pi grunn av sin epokegjerende innsats i Ser-India. I India oppnidde han det meget sjeldne, nemlig i bli profet i sitt eget land. Det viste seg i 1943 da det skulle velges ny visekonge for India. I Sar-India var bide brune og hvite kristne av alle kirkesamfunn enige om at det var ingen inder de heller ville se i denne heye stilling enn nettopp Samuel Azariah.5 Som reisesekretxr, misjonsleder og biskop er Azariah navn blitt uleselig knyttet ti1 de spesielle indiske massebevegelser, ti1 kirkens aindianizationn og ti1 de unionsbestrebelser som dog ferst etter hans ded forte ti1 ~Ser-Indias kirke.. I full anglikansk mening var Azariah aa father-in-god,,. shan elsket den gamle, felleskirkelige arv i den anglikanske nattverdgudstjeneste, og ensket for den indiske kirke at den i fullt mil mitte fi dcl i det sakramentale liv. Framfor alt ivret han for et fullt utdannet og anglikansk ordinert indisk presteskap, og han lengtet etter H fi se India komme tram for Kongenes Konge med sine offer i musikk, kunst og tilbedelse.*e

2 Han var ikke egentlig hva vi ville kalle en stor taler, men i rette tid fikk han ofte sagt ting som traff midt i blinken, og ble derfor bide hart og fulgt. Noe av hemmeligheten ti1 hans store makt li vel ogsi i at han hadde mer omsorg og interesse for menneskene enn for de ytre sparsmil og saker. Og i sin omgang med bide hay og lav var han alltid kjxrlig og ydmyk, men samtidig fast og bestemt. Selv holdt han fram to faktorer som de bzrende pillarer i sitt indelige liv, nemlig for det farste et stadig og intenst bibelstudium, og dernest den hellige nattverd.? Som mangeirig president for Indias kristne rid ble han fra alle hold ansett for i vxre Indias sentrale kristne leder. Men Azariah opptridte alltid og overalt som alles tjener, og det var vel ogsi derfor han hadde en egen evne ti1 i vinne alle. Vedanayagam Samuel Azariah ble fadt i Tinnevelly 17. august Hans forfedre, som tilharte Nadarkasten, dannet en fattig, men meget ortodoks hindufamilie. Hans far kom i 1839 under kristen innflytelse og m&te flykte ti1 nabolandsbyen, og ble der dapt som Thomas Vedanayagam. Han tjente ivrig misjonen, og i 1869 ble han etter i ha gjennomgitt misjonens skoler ordinert ti1 prest. Han var gift to ganger, og i 1874 fadte hans andre hustru, Ellen, ham en sann. De dcrpte ham Samuel. Og lik sin navnebror i Det gamle testamente ble han alt fra barndommen av gitt ti1 Herrens tjeneste. Faren dude mens Samuel Azariah enni bare var fem ir, og det ble derfor moren som mitte ta seg av hans oppdragelse. Hun hadde hele tiden for oye at han var gitt ti1 Herren. Et vitnesbyrd om hvordan hennes oppdragergjerning var lykkes, har vi fra hans senere ir. En eller annen hadde offentlig erlrlzrt at biskop Azariahs bibelkunnskap skyldtes hans tidlige forbindelse med K.F.U.M. Men han svarte her et ivrig og avgjort nei og fayde ti]: <<Hele min kjzrlighet ti1 Bibelen har jeg fitt av min m0r.n Mens Azariahs tidligste barndom blc tilbrakt i Vcllalanvillai si flyttet familien mart ti1 nabolandsbyen, Megnanapuram, som var et stort kristent sentrum. Her ble Azariah 10 ir gammel sendt i kostskole. Etter i ha fullfmt denne skole dro han videre ti1 Det engelske

3 kirkemisjonsselskaps realskole i Tinnevelly, og derfra ti1 Madras Christian College. Men dagen f0r sin avsluttende eksamen der ble han syk, og fikk aldri tatt sin grad. Men arbeid fikk han likevel. Han ble straks knyttet ti1 K.F.U.M. Fra 1896 ti arbeidet han blant Indias gutter, farst som reisesekretzr for Swr-India, og senere som generalsekretzr. I dette arbeid fikk han to gode medarbeidere og venner i dr. John Mott og dr. Sherwood Eddy. Szrlig den siste kom ti1 i bety meget for Azariahs religiwse og teologiske utvikling. Han fmte Azariah inn i den moderne historisk-kritiske metode i eksegesen og ipnet hans oyne for skjulte skatter i Bibelen. Med flere forbehold nyttet Azariah senere denne metode i sitt intense bibelstudium. Pi den annen side fmte dette dype vennskap, som ikke kjente ti1 rasegrenser, ti1 at Eddy ag Mott kom dypere inn i indisk tankegang og fwlelsesliv. Under det reiseliv som hans stilling forte med seg, forstod Azariah etter hvert at India i siste instans mitte evangeliseres av inderne selv. Disse tanker formet han i et praktisk forslag om % organisere et interkonfesjonelt indisk misjonsselskap. Hans forslag vant gehwr, og alt i 1903 var han med 8 stifte <The Indian Missionary Society of Tinnevellyx. To ir senere, i Serampore 1905, starter en gruppe indiske ledere <<The National Missionary Society of India>, og med Azariah som fmrste generalsekretzr. I den proklamasjon som ble sendt ut, heter det bl. a,: <Ved hjelp av indiske menn, indiske penger og indisk ledelse.... msker vi ikke i starte noen ny sekt eller denominasjon, men vi vil tvertimot opprettholde en trofast forbindelse med de allerede eksisterende kirker; vi anmoder ikke om fonds eller gaver utenfra, men vil legge ansvaret for Indias evangelisering pi Indias egne swnner, og tror at selskapet dermed er organisert pi trygg og sikker grunn.. Han hadde ikke vzrt sekretzr i K.F.U.M. si lenge fwr han kom i giftetanker. Men han pistod at han ikke ville gifte seg med noen annen enn aden mest indelige innstilte pike i Tinnevelly~. Han fant snart sitt ideal, og ble i 1898 gift med Anbu Mariammal Samuel. Og det hjem og intime samarbeid som de to fikk oppleve, danner en meget viktig bakgrunn for hele Azariahs senere innsats.

4 Det fmste av de to misjonsselskap Azariah hadde vzrt med i stifte, opptok i 1906 et arbeid i det uokkuperte felt omkring Dornakal i Hyderabad State. Men Azariah var ikke slik at han bare kunne be andre gi. Og i 1909, under en akutt mange1 pi misjonxrer, gikk han selv ti1 Dornakal etter Guds kall. Hans misjonzrgjerning der farte ham i nxr kontakt med biskopen av Madras, dr. Henry Whitehead. Azariah ble av ham ved inngangen ti1 sin treirs misjonxrtjeneste ordinert ti1 <deacon,, i den anglikanske kirke, og senere ti1 prest. Men biskopen av Madras hadde starre planer med ham. Han forstod mart at Azariah var den mann han hadde bedt om og trengte som assisterende biskop i sitt store bispedamme. Dr. Whitehead foredo farst for erkebispen i Calcutta og dernest for regjeringen i London at Azariah skulle konsekreres ti1 biskop. Da denne nominasjon ble kjent, vakte den et ramaskrik bide fra brune og hvite, fra kirketjener like opp ti1 kirkeminister. Man kunne ikke og ville ikke tenke seg en inder som biskop i den anglikanske kirke. Det underlige var at mange indere stod si avvisende, men ksaken mi vel her delvis ligge i sterke og krenkede kaste- og rasefelelser. Tross all motstand vedtok dog synoden i utnevne ham ti1 biskop, og 29. desember samme ir ble Azariah vigslet ti1 biskop i katedralen i Calc~tta.~ Han var dermed den farste inder som ble biskop i den anglikanske kirke. Azariah vant mart en slik tillit som biskop at bide hvite misjonzrer og innfadte prester, som tidligere ikke hadde villet vite av en inder som biskop, nh etter hvert sakte H fi st8 under hans ledelse. Og hans bispedamme, som ti1 8 begynne med hadde vzrt pifallende lite,1 ble etter hvert betydelig utvidet.li Det var alt i 1920 geografisk pi starrelse med England. Like ti1 sin dad i 1945 fikk si Azariah som biskop i 33 ir gjare sin store innsats for Kristus i India. Azariah var en mann med visjoner og med mange jern i ilden. Men hans omfattende virksomhet kan dog samles under og bedammes ut fra hans tre store mil: Farst av alt kom omvendelsen av det indiske folk ti1 Kristus. Dernest ville han at den kristne tro skulle forkynnes med ord og,-norrk lidnkrifi for Mijon. IL 97

5 vendinger som inderne forstir, og at den kristne gudstjeneste og tilbedelse skulle gjwres mer hjemlig indisk. For det tredje ble han som ekumenisk profet en varm talsmann for sammenslutning av kirkene i Swr-India. Samuel Azariah var en evangelist av Guds nide. Hans budskap var klart, og han forstod ogsi i adressere det rett. Han ble en gang spurt: ~Hvis du kom ti1 en landsby hvor de aldri hadde hwrt om Kristus, hva ville du da forkynne?. Uten i nde svarte han: ~Oppstandelsen!,, Og han feyde til:.kirkens budskap ti1 verden er Herren Jesus Kristus selv i sin rike nide og kraft. A evangelisere er 8 opphwye og forkynne Ham korsfestet, oppstanden, herliggjort, slik at menneskene kan begynne det nye liv med det rike hip bide for denne og den kommende verden.ul2 Denne evangelist-innstilling preget Azariah gjennom hele hans liv. Han kunne derfor heller ikke fornekte seg selv da han et par dager fwr sin dad matte en gjetergutt utenfor en landsby, og spurte: qer du en kristen?. ~Nei,,, svarte gutten. <<Er det ingen kristne i din landsby?* Og da gutten fremdeles svarte nei, tridte straks evangelisten i aksjon: dngen kristne der? Hvorfor ikke?. efordi ingen har fortalt oss,~ sa gutten. Dette var som et slag i ansiktet pi biskopen: Ingen kristne fordi ingen hadde fortalt dem! Men den reaksjon av fortvilelse som dette svar utlwste hos Azariah, viser oss noe av hemmeligheten ved ham som evangelist. Han si klart at oppgaven var ikke bare i vxre evangelist, men med sitt slagord senhver kristen et vitnem kunne han ogsi inspirere andre ti1 8 ta fatt. Ja, han mente at si vxre et Kristi vitne det var den egentlige hensikt med virt liv som kristnen.la Adressen for hans forkynnelse og for hele hans omfattende evangelistvirksomhet var den indiske landsby. Ved i legge dette siktepunkt ti1 grunn ble han en foregangsmann i Guds rike i India. Denne forkynnelse ble nemlig irsak ti1 den bekjente indiske massebevegelse. Han innsi at det indiske samfunnsliv helt ut er basert pi familien og landsbyen.14 Alle forhold og avgjwrelser i en vanlig inders liv

6 er familieaffxrer, som mi ha sanksjon av familiens overhode. Dette gjelder bide religiwse sparsmu, pengesaker og gifterrnil. Men familielivet skal leves i landsbyen, og ofte flyter disse to begrep i ett for inderen. Hwyeste lov blir for ham i praksis landsbyens regler, braminens og familieoverhodets vilje. Midt i dette var det Azariah ville plante evangeliet. Arbeidet skulle baseres pi landsbyen, og smi landsbymenigheter var milet. Disse ville han si slutte sammen i prestegjeld og bispedwmmer. Den indiske landsby er delt opp i grupper som skarpt felger grensene mellom de forskjellige kaster. Kastene fwlger arbeidsfordelingen i forskjellige yrker. Denne inndeling har i India skapt et system for wkonomisk samarbeid som gjwr landsbyen ti1 et uavhengig hele. Innenfor date kastesystem har det utviklet seg en stand som er blitt Indias skamplett. Det er de ca. 70 millioner *outcasts.. Den stilling disse xkastelwseses har i samfunnet, fremgir av fwlgende utsagn: *Du kan rwre ved en kart, en hnnd eller et annet dyr uten at det gjwr noe, men S rwre ved et av disse mennesker fwrer ti1 urenhet.~ Azariah fant imidlertid at disse rkastelwse> ogsi i altfor stor grad var urwrt av misjonen, som fortrinsvis hadde konsentrert seg om de andre kaster. Med sitt tydelige sikte pi hele landsbyen nidde Azariah ogsi de <<kastelwse~, som var sunket si dypt ned at de rolig fant seg i sin skjebne. Kasten var jo dessuten for inderen religiwst begrunnet som henholdsvis bnn eller straff for det liv som vedkommende hadde levet i sin forrige tilvxrelse. Da evangcliet nidde disse nkastelase~ skjedde noe uventet. Fwlgen ble nemlig de sikalte massebevegelser. De skastelwses var vant ti1 8 tenke sorn samfunn og leve som medlem av en gruppe. Derfor var det naturlig nir disse matte evangeliet B handle ogsi da som gruppe. De kom siledes aldri alene, men alltid i flokker pi 50, 100, 500. Og Azariah fikk den indiske kirke ti1 8 forsti dem og ta imot dem. Azariah innrammet at motivene vel ikke alltid var de beste og heller ikke alltid sb kristelige. Men han pekte pi at motivene ti1 den fortapte s0nn da han vendte hjem heller ikke var d rene. Likevel tok Faderen imot ham. Det samme mente han den indiske kirke skulle gjare med de tusener xkastelwse* som kommer. De skulle fwres inn 99

7 i landsbymenigheten og inn ti1 Kristus. I denne sammenheng pekte han ogsh ph ordet av Paulus: xikke mange vise etter kjadet, ikke mange mektige, ikke mange heybirne... men det som er lavt i verden og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg.,r15 At de indiske massebevegelser har bket rike frukter er det utallige eksempler ph.le Og her er det ikke minst evangelisten Azariah som har nedlagt seg stor fortjeneste. Han var aldri ph jakt etter tall, men pibad alltid en grundig forberedelse far dipen. Det var Kristi kirke han ville vzre med 3 bygge, den som stir %pen for alle syndere som omvender seg og tror. Som biskop la derfor Azariah, som en falge av sitt evangelisasjonssikte, stor vekt p i H utdanne alle sine prester ti1 landsbyevangelister. Han fulgte hele tiden ivrig med i presteskolen, som han fikk lagt ti1 Dornakal. Nk han ved siden av dette la s% stor vekt p i i skape en indisk kirke, med like vekt ph begge ord, si var det ikke uttrykk for at han var noen utpreget nasjonalist i politisk forstand. Som biskop gikk han dog lenger enn ti1 i hevde at India egentlig og i siste instans skulle evangeliseres av inderne selv. Han mente at misjonene mer og mer skulle overlate initiativet og ledelsen ti1 den innfadte kirke. Om det forhold som dette antyder mellom brune og hvite, sa Azariah i sin beramte tale i Edinburgh i 1910: s I tiden som kommer, vil den indiske kirke baye seg i takknemlighet for i bevitne det mot og den selvfornektende innsats som misjonzrene har ytet. Dere har gitt deres gods ti1 fade for de fattige. Dere har gitt deres legemer ti1 8 brennes. Vi ber ogd om kjarlighet. Gi oss venner.al7 Det fordomsfrie vennskap med John Mott og Sherwood Eddy ble for Azariah noe av et symbol i denne sammenheng. Men Azariah ville ikke bare overlate makten ti1 den indiske kirke selv. Han ville ogsh gjare kirkebygningene og gudstjenesten mer i samsvar med den szregne indiske arv og tankegang. Programmatisk uttalte han siledes en gang overfor noen misjonzrer: atross all til-

8 borlig aktelse snsker jeg ikke at telugukirken i alle ting skal bli lik den engelske kirke.,, Som et monument over hans bidrag ti1 utformingen av en szregen indisk kristen arkitektur stir hans verdige katedral i Dornakal. I det ytre som en model1 av et hindutempel reiser den mektige katedral seg som en kontrast ti1 landsbyens enkle hytter. De dravidiske soyler blir her bzrere av en kristen s~mbolikk, og tvillingtirnene med sine snohvite kupler omkranset av sslvkors proklamerer Kristus som <<fullbyrdelsen og oppfyllelsen av den irhundrelange ssking etter Gud som bar funnet sted innenfor de gamle indiske religi~ner,,.'~ Denne katedral, som ble innviet pi epifanifesten 1939, skulle vere et vitnesbyrd om og en manifestasjon av ekristus i all hans enkelhet og all hans herlighet,,. Og inderne har visst i sette pris pi den. Men Azariah gikk lenger enn ti1 bare i reformere de ytre kirkebygg. Han ville ogsi forme gudstjenesten og tilbedelsen mer etter indisk skikk og tankegang. Han gir selv en prinsipiell uttalelse om dette: <<Den indiske religisse ind, som alltid er ubalansert fordi den er atskilt fra den fullstendige ipenbaring av Gud i Jesus Kristus, er frcmdeles den arv som de indiske troende kristne skal bringe inn i kirken og derved berike dens utforming og karakteruttrykk. Denne ind kommer ikke ved ytre lover og forordninger, men gjennom enhver kristen inders person1ighet.r De vesterlandske melodier som ble brukt under gudstjenesten, ble for en stor del erstattet med mer hjemlige indiske toner. Azariah valte selv alltid omhyggelig ut den musikk han onsket for hver enkelt gudstjeneste han tok del i. Han hevdet ogsi at kristen lyrikk ti1 indiske toner var en viktig form for kristen tilbedelse, og evangeliene sunget i balladeform satte han serlig stor pris pi. Siledes ble alltid hans langfredagsgudstjeneste innledet med megen sang og dikterisk meditasjon over Kristi lidelse og dsd. Mens han var en ivrig reformator nir det gjaldt gudstjenesteformene si holdt han dog strengt fast ved det objektive innhold. Pi ett punkt gikk han dog lenger enn ti1 bare en formell endring: *Nir den kristne gir sin gave er det tilbedelse. Alle offer og gaver mi derfor vzre uttrykk for giverens personlige dedikasjon ti1 Ham som kjlapte oss med en slik veldig pris, og de mi bli gitt i en ind av

9 tilbedelse. Det som blir gitt i kirken skulle alltid vxre offer, og det skulle ikke samles inn bare som en kollekt.~ Biskop Azariah var en ekumenisk profet og hadde verdenskirken som sitt store mil. Det var derfor bare naturlig at han ble en ivrig talsmann for kirkeunionen i Sar-India. Allerede i 1908 var det dannet en nsm-indias forente kirken av presbyterianere og kongregasjonalister. Denne farte etter hvert med seg et mer vennlig og broderlig samarbeid i det hele mellom de forskjellige kirkesamfunn. Men Azariah var ikke fornayd med dette som han mente bare var godt nok i mange1 av noe bedre. Guds vilje, var ikke noe mindre enn en organisk enhet, pistod han, og rolig og hipefullt tok han opp et intenst arbeid pi langt sikt for denne visjon. Azariah s8 den bistoriske bakgrunn for det som skiller de forskjellige kirkesamfunn i Europa. Men noen slik bakgrunn fantes ikke i India, mente han, og falte derfor splittelsen som unaturlig. Som en fdge av dette krevde han: avi trenger bare en kirke, en indisk kirke son1 kan vzre virt indelige hjem hvor de indiske religiase talenter kan finne sitt naturlige uttrykk. En indisk kirke som skulle vxre en levende gren pi den hellige, alminnelige kirke, det synlige symbol pi enhet i et splitter land, for i kunne dra alle mennesker ti1 vir Herre og Frelser. Enhet kan teoretisk vzre anskelig i Europa og Amerika, den er en nedvendighet for kirkene pi misjonsmarken. Splittelsen kan i et kristent land bli en kilde ti1 svakhet, i et ikke-kristent land er den synd og an~tat.n'~ Den egentlige historiske begynnelse ti1 hans unionsbestrebelser kan settes ti Da innbad han sammen med pastor Santiaga fra Sar-Indias forente kirke en gruppe kristne indere ti1 Tranquebar for i rid& om og be for kirkens enhet. Dette mate sendte ut en appell ti1 de kirkesamfunn som var representert, om naye i overveie sparsmilet om kirkelig fellesskap og eventuell sammenslutning. Azariah stoppet ikke med denne appell. Han utviklet sine planer og visjoner videre for sine landsmenn og trosfeller, og vant gehar. Men han forstod mart at dette ikke var nok. <<For som det ikke er mulig for det unge par i skape et lykkelig hjem uten at deres for-

10 eldre er pi talefot med hverandre,. si mente han i dette tilfelle at de tilsvarende kirker i hjemlandene mitte revidere sitt forhold ti1 hverand~e.~" Han la derfor sine planer fram for den anglikanske kirke i England, og ellers pi store meter i vesten.21 Som en felge av dette opptok den anglikanske kirke pi grunnlag av.the Lambeth Quadrilateralx forhandlinger om sammenslutning med metodistene, presbyterianerne og kongregasjonalistene ti1 en felleskirke under navnet u%r-indias ki~kea.~~ Under disse forhandlinger hevdet Azariah at %r-india hadde et szrlig ansvar pi grunn av spesielle forhold. Alle de kirkesamfunn som var med i forhandlingene, arbeidet i Sar-India blant den dravidiske befolkning, som alle tilharer samme rase, har en felles sosial arv og en felles kultur. atroen, patriotismen og de sosiale forhold forener oss, men kirken splitter,> hevdet Azariah. Han mente at dette var et sparsmil om liv eller dad, og ba de eldre kirker om ikke i gi sin hjelp ti1 8 holde oppe splittelsen, men heller lede dem ti1 enhet, for at Frelserens bann kan oppfylles: "At de alle m% vzre ettls Men veien var lang - og Azariah ble utilmodig over de langtrukne forhandlinger. Han pistod i 1935 at de forskjellige komiteer var blitt for glade i det litteraere arbeid med 5 fi planene perfekt pi papi~et.~~ Men da det ble hevdet at tiden enn5 ikke vat inne for union, sendte han i 1936 sammen med en rekke ledende indiske kristne en varm appell ti1 vestens kirker om hjelp. Sin kjzrlighet, sin energi og sine rike evner satte Samuel Azariah inn i kampen for sin store visjon. Men han dnde far oppfyllelsen av hans dram fant sted.24 Den nye kirke i Sar-India bygger ph de idealer Azariah hadde gjort seg ti1 talsmann for. Den kan siledes st% som et levende monument over hans profetiske og kirkebyggende innsats i Kristi tjeneste i India. r Samuel Azariah var bide i sin person og i sin innsats noe av et tidenes tegn. Han var et symbol pi det asten som har viknet ti1 nasjonal selvbesinnelse og ti1 bevissthet om sin egen makt og betydning.

11 Azariah ville tjene Kristus i hans kirke i India, og han ville tjene India ved i vinne det for Kristus. Det var i denne tjeneste han ble dndias apostel~. NOTER 1 Det meste av stoffet ti1 denne artikkel er hentet fra boken: qazariah of Dornakals av Carol Graham, London 1946, og fra en minneartikkel av Henry Whitehead i International Review of Missions (IRM) 1945 s Azariah deltok i 1907 pi et mete i World Student Christian Federation, og i 1910 talte han pi World Missionary Conference i Edinburgh om KO-operation between foreign and native workers in the younger churchesa. I 1920 ag 1930 deltok han pi Lambeth-konferansene, i 1927 var han utsending ti1 World Conference an Faith and Order i Lausanne, i 1937 deltok han pi Oxfordog Edinburgh-konferansene, og i 1938 deltak han pi World Missionary Canference i Tambaram. a Azariah var vise-president for World Student Christian Federation I Tambaram 1938 ble Azariah valt ti1 vise-formann i International Missionary Cnnnril Carol Graham s Carol Graham s Carol Graham s. 18. Carol Graham s. 27. I.R.M s. 185 og Carol Graham s. 37 ff. lo Carol Graham skriver:.hans bispedemme var geografisk knapt pi sterrelse med Wales og omfattet 6 indirke presrer, 172 lege arbeidere og kristne. (s. 42). 'l 25 ir senere take hans bispedsmme 150 prester, 1 assirterende biskop og krisme. l2 Carol Graham s. 11. Carol Graham s. 11. Over 90% av lndias befolkning bor spredt rundt i landsbyer fra 100 og opp ti mennesker. 1. Kor '6 Carol Graham s. 57 ff. '7 Carol Graham s. 39. Carol Graham s. 12. Is Carol Graham s. 102 ff. og s Carol Graham s Han utviklet dette emne i sine store taler i Lausanne 1927, Lambeth 1930, Edinbur h Se ~ors! ~idsskft for Mirjon 1949: <Den smindiske kirkens av Ingebrigt Dahle. s Carol ~ raham s '' Azariah dede 1. januar 1945, mens den nye kirke fmt ble ti1 virkelighet 27. september 1947.