SAMMENSLUTNINGEN OG NORGE

Transkript

1 SAMMENSLUTNINGEN OG NORGE 21" OLAV GU'ITORM MYKLEBUST Med nsammenslutningen>) sikter vi - som enhver som fr~lger med i verdensmisjonen og den eknmeniske bevegelse straks vil forsti - ti1 arbeidet for integrering av Det internasjonale misjonsrid (IMR) i Kirkenes Verdensrid (KVR). Som lrjent har Norsk Misjonsrid (NMR) gitt mot sammenslutning. Dette standpunkt, som selvsagt er et resultat av alvorlige overveielseir, respekterer vi alle. Men det er flere av oss som har hatt med dette sporsmil i gjnre, som har et annet syn. Det er i nnske at vi kan f$ en saklig debatt om emnet, og dette tidsskrift skulle vrere det rette forum for en slik meningsutveksling. Min personlige stilling ti1 spnrsmilet om sammenslutning av IMR og KVR har jeg flere ganger gjort rede for i NMR, hvor jeg har vrert med i en irrekke (i de senere ir som konsultativt medlem i egenskap av ledcr av Egede Instituttet). Hva jeg har savnet mest i den <<norske~ behandling av saken, er en dypere forstielse av bokg~~snnen for den, av sammenhe?zqen den stir i. Men mer om dette nedenfor. De motiver som har vert bestemmende for NMR, slik ridet selv har gitt uttrykk for dem i skriv ti1 IMR, og slik dets formann, generalsekretrer Tormod Vigen, har kommentert dette skriv (jfr. NOTM 1959 s. 65ff), er fnlgende: 1. Basis og bredden i KVR, 2. faren for maktkonsentrasjon, 3. betydningen av den lokale enhet (vis-5.-vis den aekumenisken). Etter mitt syn kan ingen av disse argumenter sies % vrere avgjnrende. At f. eks. samfunnet mellom kristne slik det virkeliggjores i det lokale samarbeid <<ifrjlge Cuds ord og kristelig erfaringn er (<av ganske annerledes avgjnrende betydning enn 13 - Norsk Tidsskrift for hlisjon. - IV. 193

2 alle internasjonale sammenslutninger sammenlagtw, er en sats som nok mange ikke uten videre kan underskrive. Gir det virkelig an, og er det kristelig berettiget, i skjelne si skarpt som det her gjeres, mellom en kristen euhet pi det lokale plan og en kristen enhet pi det aekumenisken (internasjonale) plan, enn si i foreta en vurdering av disse to former, en vurdering som i dette tilfelle innebserer en godkjennelse av den farste pi bekostning av den siste? Er ikke det fellesskap Den Hellige And skaper mellom kristne bide lokalt og universelt? Er det virkelig slik at den internasjonale sammenheug, f. eks. gjennom en sammenslutning mellom KVR og IMR, nadvendigvis mi sprenge den lokale enhet? Selv kan jeg ikke se det slik. Frykten for amaktkonsentrasjon>~ kan jeg bedre forsti. Men uttrykket er misvisende, og ogsi lite heldig av psykologiske grunner. Enhver organisasjon av starre format representerer en fare i retning av umakts - pi det kristelige omride ikke mindre enn pi det profane, pi det konfesjonelle omride ikke mindre enn pi det ekumeniske, pi det nasjonale omride ikke mindre enn pi det internasjonale. Vil man si at denne fare er sterst hvor det - som i dette tilfelle - dreier seg om en verdensorganisasjon, er tre ting i si: 1. at ogsi Det lutherske verdensforbund (LVF) er eh verdensorganisasjon, og en meget sterk verdensorganisasjon, - men de norske lutherske misjoner har allikevel mannjevnt sluttet opp om det; 2. at innen verdensorganisasjonen IMR, hvor Norge har vsert med fra begynnelsen av (1921), har vi ikke hatt grunn ti1 i frykte noen amaktkonsentrasjons; og 3. at - og dette er det springende punkt - KVR, i likhet med IMR, er bare et rdd. KVR kan, ifelge sitt formil og sine grunnregler, ikke gripe bestemmende inn i medlemskirkenes liv og arbeid. Det kan tilfayes at de ressurser, det organisasjonsapparat og det personell KVR rir over, er meget beskjedent og vil forbli meget beskjedent selv etter en sammenslutning med IMR. KVR har et irsbudsjett pi ca dollar. Der er mange enkeltmenigheter og mange enkeltorganisasjoner som har et tilsvarende eller endog starre budsjett. Hos oss har bide Det 194

3 norske misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband et betydelig stsrre budsjett. En konfesjonell verdensorganisasjon sorn LVF er med sitt budsjett pi dollar forholdsvis langt usterkere), enn KVR. Og dog er det i forbindelse med denne verdensorganisasjon fra norsk side ikke gitt uttrykk for noen frykt for umaktkonsentrasjonw. I likhet med KVR sorn helhet vil ogsi den planlagte <<kommisjon for verdensmisjon og evangeliseringw innen ridet ha ti1 oppgave i tjene kirkene, i hjelpe dem ti1 bedre i uffsre det oppdrag Gud har gitt dem. Kommisjonens mil, heter det i de foreslitte grunnregler, skal vaere <<i fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for alle mennesker, si de kan tro pi ham og bli frelstw. Og dens oppgaver skal bl, a. vme: i holde fram for kirkene nsdvendigheten av uavlatelig benn for det kristne misjonsarbeid, i minne kirkene om den ufullfsrte evangeliseringsoppgave, i vekke kirkene ti1 stsrre og mer helhjertet innsats for misjonen, i fremme studiet av det bibelske og teologiske grunnlag for misjonen og av andre spsrsmil sorn angir utbredelsen av kristendommen i verden, og i styrke samarbeidet mellom de forskjellige kirker, rid osv. nk det gjelder verdensevangeliseringen. Men hva si med KVR's ubasis og bredden? For mange, kanskje de fleste, har vel dette argument vaert avgjsrende. Det er en kjensgjerning at flere norske misjonsledere ikke har kristelig tillit ti1 KVR. Ridets bekjennelsesgrunnlag er svakt og usikkert, hevdes det. Men er det si? Her sorn ellers mi en organisasjon bedsmmes ut fra hva den selv uttrykkelig hevder at den stir for. Og da sier basisparagrafen med umisforstielige ord at KVR er et fellesskap av kirker sorn bygger pi den gamle, grunnkristelige og felleskristelige tro pi Jesus Kristus sorn Gud og Frelser (jfr. Mat. 16:16ff). Nir bekjennelsesgrunnlaget ikke er naermere utformet, er det dels fordi det her ikke er spsrsmil om en kirkedannelse (hvor det konfesjonelle selvsagt mi innta en langt storre plass), dels fordi flere kirker av prinsipp snsker i vaere forpliktet direkte pi Bibelen og bare pi den. Med hensyn ti1 KVR's ubasisn er det ikke helt klart hvilken 195

4 plass og funksjon denne b0r ha i et rid av kirker. At den ikke kan betraktes som bekjennelse i egentlig forstand, er vel alle enige om. A formulere og vedta en bekjennelse (altsi i egentlig forstand) er en oppgave for den enkelte kirke, og en slik bekjennelse mi - som sagt - vaere langt mer utforlig enn tilfelle er her. Men hvordan er si <<basis)) i forst$? Som en beskrivelse av hva en kristen kirke er? Eller som det dogmatiske minimum man mi kreve som vilkl for medlemskap? Nir det har gitt noe tregt med f. eks. Den norske kirkes forslag om tilfoyelse av ordene xi samsvar med Den hellige skriftn (som naermere bestemmelse ti1 bekjennelsen ti1 Kristus som Gud og Frelser), henger det nettopp sammen med dette forhold. En naermere undersokelse av sporsm$let om hvordan <basis> fikk den form den har, vil for ovrig vise at den inneholder meget mer enn man vanligvis tillegger den. I den orientering om basis sorn erkebiskop Temple har gitt (i de dokumenter som ble fremlagt pi KVR's konstituerende hovedforsamling, Amsterdam 19481, gjor han det klart at det med <<Gud>) siktes uttrykkelig ti1 inkarnasjonen og med <<Frelsern uttrykkelig ti1 forsoningen. I denne forbindelse vil vi ogsi nevne det vedtak om basis som KVR's annen hovedforsamling (Evanston 1954) gjorde, og hvor det bl. a. heter at KVR bestir av kirker som bekjenner Herren Jesus Kristus <eom den annen person i treenighetena. Ved siden av Den norske kirke har ogsi andre medlemskirker satt frem forslag ti1 - eller ytret prnske om - <(forbedring>> av basisparagrafen, bl. a. de ortodokse kirker sorn ser det som en svakhet at formuleringen er kristologisk (tro pi Kristus som Gud og Frelser), ikke trinitarisk (tro pi den treenige Gud). En saerskilt komitb har i de siste ir behandlet basis-sparsmilet, og den uttalelse den har avgitt, mi sies i vaere meget <cpositiv)>. KVR, heter det i den utvidede form basis her har fitt, <<er et fellesskap av kirker sorn i samsvar med Den hellige skrift bekjenner vir Herre Jesus Kristus som Guds Sprnn som ble menneske for i frelse oss, som ipeubarte Faderen for oss, og som Den Hellige And vitner om, idet han veileder oss ti1 hele sannhetenx.

5 Sparsmilet er bare om ikke basis i denne form blir ensbetydende rned en bekjennelse. Enkelte ser det slik, og har derfor betenkeligheter rned % akseptere den (ti1 tross for at de som kirker helt og fullt gir sin tilslutning ti1 det som sies). For i f% full klarhet i saken, besluttet sentralkomiteen i KVR enstemmig pi sitt mate i Rhodos i sommer % oversende bide Den norske kirkes forslag og vedtaket fra den nevnte underkomitb ti1 spesialavdelingen innen KVR for spersm%l som angir tro og kirkeordning (Faith and Order) rned anmodning om i avgi en nsermere uttalelse. (KVR's basis er overtatt fra bevegelsen <Faith and Order)), som gjennom sammenslutning rned bevegelsen <<Life and Workx ble ti1 KVR.) Sentralkomiteen vil underrette medlemskirkene om saken, og i en rapport ti1 KVR's tredje hovedforsamling (1961) gjare rede for det studiearbeid som er utfart og de draftelser som har funnet sted angiende basisparagrafen. Sentralkomiteen har gjort det klart at den anser de foreslitte forandringer i vsere i full overensstemmelse rned medlemskirkenes tro. Si langt basi is)). Hva om <<bredden>)? Nir det hevdes at KVR blir mer og mer liberalt, uttalte generalsekretser dr. Fridtjov Birkeli, tidligere leder av LVF's avdeling for verdensmisjon i GenBve, i et intervju rned Vir Kirke i fjor (1958 nr. 6), ada kan jeg ikke vsere enig.... Tendensen innenfor den ekumeniske bevegelse synes snarere % g i i positiv retning. Pi konferansene samles man ofte ti1 bibelstudium, og sparsmmet 'Hva sier Guds Ord?' er atter og atter det forpliktende sparsmil under alle forhandlinger, ogs% i Gen6ve.x xjeg er redd for talen om at vi bar trekke oss ut av det ekumeniske arbeid, ja, jeg tror det ville bety en ulykke for dette arbeid om de lutherske kirker rned sin sentrale kristne forkynnelse, trakk seg ti1bake.x Ut fra det syn som er skissert ovenfor, foreslo jeg, som medlem av den tremannskomite NMR i 1957 ga i oppdrag i utarbeide et utkast ti1 svar pi IMR's skriv om sammenslutning, at man i stedet for de grunner som er referert ovenfor, skulle anfare som argumenter for at vi fant det vanskelig i gi rned pi integrering, dels den historiske tradisjon de fleste norske 197

6 misjoner stir i (selvstendige misjonsselskaper vis-8-vis den offisielle kirke), dels en viss frykt for at misjonen ikke lenger skulle bli den sentrale oppgave den har vaert (IMR bare misjon, KVR flere oppgaver). Det er min overbevisning at vi ville ha handlet riktigere og stitt sterkere om vi hadde gitt denne vei. I denne forbindelse vil jeg gjerne nevne noe om den dypere forstielse for xbakgrunnenn for sammenslutningen, for asammenhengenw den stir i, som jeg har savnet i behandlingen av denne sak hos oss (jfr. ovenfor). Jeg sikter ti1 flere ting. 1. La meg fclrst nevne den kjensgjerning at det i lclpet av de siste i r er etablert et intimt arbeidsfellesskap mellom IMR og KVR. De to verdensorganisasjoner stir ikke bare i <forbindelse>) (in association) med hverandre, men en virkelig samordning av virksomheten har funnet sted, bl. a, gjennom slike fellesorganer som Joint Committee, The Commission of the Churches on International Affairs og The East Asia Secretariat (ni avlclst av The East Asia Christian Conference) samt Department of Missionary Studies, en egen avdeling innenfor KVR's Division of Studies. 2. NBr samarbeidet er blitt si omfattende som det er, skyldes dette at IMR og KVR helt naturlig griper over i hverandre. Det er karakteristisk at lederne i de to verdensorganisasjoner i stor utstrekning er de samme, likes% at de tidsskrifter de utgir, i stor utstrekning baerer det samme preg, dvs, at de begge er bade misjonstidsskrifter og ekumeniske tidsskrifter. (Det samme gjelder for wvrig - og ogsi dette er symptomatisk for situasjonen vi stir i i dag - en konfesjonell verdensorganisasjon som LVF, som er og vil vaere bide en fellesnevner for de lutherske kirker og misjoner i alle verdensdeler, og en tjener for den ekumeniske bevegelse, et sikte som klart avspeiler seg i organisasjo'nens organ: Lutherische RundschauILutheran World.) 3. En viktig grunn er videre den store, nye kjensgjerning i vire dagers verdensmisjon: de selvstendige, stedegne kirker i Asia, Afrika og Latin-Amerika, kirker som wnsker i ha kontakt med kirkene i Vesten gjennom et samarbeid pi like fot med disse. Av de sikalte unge kirker er det saerlig kirkene i Asia 198

7 som har hevdet at de ensker i st& tilsluttet KVR (ikke IMR!), men ogsi kirkene i Afrika vil, etter hvert som selvstendiggjeringen skrider fram, innta det samme standpunkt. Foruten nasjonale spiller ogsi psykologiske faktorer inn her. De unge kirker feler seg mer frie og tilfredse i et fellesskap av kirker hvor de har status som ssosterkirkerx enn i et fellesskap av misjoner hvor de feler de bare har rang av adatterkirker)). 4. Nok en faktor som i hey grad har fremmet et naermere samarbeid mellom KVR og IMR er den aksentuering av misjonen som en integrerende del av det kristne budskap og av kirkens liv og arbeid som er et slikt markant trekk i tidens teologi og kirkeliv. Det sier seg selv at hvor det syn bryter gjennom at misjon er ett med evangeliet, eller som vi ogsi kunne si det: at misjon og kirke ikke er selvstendige, men identiske sterrelser, mi de organisasjoner som er opprettet for & fremme fellesskapet henholdsvis mellom kirkene og mellom misjonene fele et stadig sterkere behov for samarbeid, ja for sammenslutning. Personlig kan jeg godt forsti lederne i KVR nir de gir uttrykk for sin beklagelse over at ridet er avskiret fra & gi uttrykk for mis jonsdimens jonen i kirkens liv slik det onsker det og ser det riktig i gjere det, fordi denne ivaretas av en saerskilt organisasjon. 5. Det er en kjensgjerning at langt de fleste misjoner i verden i dag herer ti1 ~kirketypenw, ikke ti1 aselskapstypen,. Med ukirkemisjom forstir vi en misjon som drives som en av kirkens ordinaere funksjoner gjennom kirkens egne organer. Hvor denne arbeidsform praktiseres, finner man det dobbelte medlemskap - heuholdsvis i KVR (som kirke) og i IMR (som misjon) - bide unaturlig og unedvendig. Vi mi forseke i forsti de kirker og misjoner som tilherer en helt annen tradisjon enn den vi selv er en frukt av og stir i. For evrig ser vi jo at selv kontinentale land som Tyskland og Danmark - gl inn for sammenslutning, - et vitnesbyrd om at selv i et milj0' hvor misjonen i over hundre ir er blitt drevet gjennom frie selskaper, har i dag tanken om den dype, ubrytelige enhet av kirke og misjon en egen gjennomslagskraft. 199

8 6. Nir det gjelder det norske standpuukt i sparsmilet om sammenslutning, er det - forekommer det meg - underlig i begrunne dette bl. a. med at bekjennelsesgrunnlaget (dvs. troen pi Kristus som Gud og Frelser) er ufullstendig og utilfredsstillende, all den stund vi i snart 40 ir har stitt tilsluttet IMR som aldri har hatt en dogmatisk basis for sin virksomhet. Videre er $ si at motiveringen for det norske uei er et misjonenes mistillitsvotum ti1 en organisasjon som de kirker - i ferste rekke Den norske kirke, men ogsk Metodistkirken - disse misjoner tilherer, har gitt sin fulle stette i og med at de har sukt om medlemskap i denne organisasjon og ni i flere &r har tatt aktiv del i dens virksomhet. Vil man si, som det merkelig nok er blitt sagt, at Den norske kirkes medlemskap i KVR ikke kan tas alvorlig, fordi det bare er bispekollegiet og Kirkedepartementet som har meldt kirken inn, s i mi det svares: 1. at Den norske kirke ikke har andre sentrale organer enn de nevnte, 2. at biskopeue umiddelbart etter det metet - hesten der de enstemmig vedtok B melde kirken inn, sendte et hyrdebrev ti1 menighetene og prestene hvor de utfurlig gjorde rede for saken, og 3. at det var de samme instanser som ogsi meldte kirken inn i LVF (uten at realiteten av dette medlemskap er blitt anfektet). Pi konferansen i Ghana uttalte 58 seg for og 7 mot sammenslutning. Metets vedtak i denne sak - se NOTM 1958 s. 182f, jfr. s. 6ff - har siden vart ti1 behandling i de forskjellige nasjonale og regionale rid. Av disse rid - altsi tilsluttet IMR, i alt 38 - har hittil 22 stemt for sammenslutning og 3 mot. De 3 er Norge, Belgia og Brasil. Det kristne rid i Kongo har i protest meldt seg ut av IMR. Det mi her gjeres oppmerksom pi at det ikke er de stedegne kirker, men de vesterlandske misjoner som har tatt denne avgjerelse. Misjonene har hittil helt og fullt hatt h&nd om Det kristne r&d i Kongo. (Det kan tilfeyes at mens Kongo har meldt seg ut av IMR, har Madagaskar meldt seg inn i ridet. Dette teller altsi fortsatt 38 medlemsrid.) Av de 173 kirker som er tilsluttet KVR, har hittil 47 uttalt 200

9 seg for sammenslutning og 2 mot. De 2 er Den reformerte kirke i Frankrike og Irlands anglikanske kirke. De ortodokse kirker har ti1 dels gbtt sterkt mot integrering ut fra det synspunkt at KVR pi denne miten kan forandre karakter og bli noe annet enn det det hittil har vaert: et fellesskap av kirker. Vi tar neppe feil n&r vi sier at bak det standpunkt NMR har tatt i denne sak, ligger et bestemt kirke- og misjonssyn, nemlig det syn at kirken er de vakte, og at det er disse og bare disse som kan og skal drive misjon (se NOTM 1959 s. 67, jfr. s. 65). Men svarer dette ti1 de faktiske forhold? Vil ikke f. eks. Det norske misjonsselskap vaere et organ for misjonsinteressen og misjonsaktiviteten bide blant <<kristenfolket>) og akirkefolket,, (for i bruke en typisk norsk uttrykksmite)? Er ikke misjonen en funksjon av hele kirken, av hele menigheten? Hvilket slett ikke betyr at smisjonsvennenes skal forsvinne, men tvert imot at de skal mangfoldiggjore seg! Det er i hipe at det vil vaere mulig for NMR B ta opp sporsm&let om sammenslutning ti1 ny overveielse. Det er si meget storre grunn ti1 B gjore dette som planen enni er under utformning. Ifolge det forslag ti1 grunnregler for <<kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering,, som ni foreligger (det opprinnelige utkast er blitt ti1 dels betydelig omarbeidet siden motet i Ghana , vil alle medlemsrid innen IMR, hvis og nir sammenslutningen finner sted, bli betraktet som tilsluttet kommisjonen. Skulle et rbd ikke onske en slik tilslutning, fir det konsultativ status, blir et sbkalt acouncil in consultation),. Rid av sistnevnte kategori har ingen oltonomiske forpliktelser, men heller ikke stemmerett eller ansvar for de vedtak som blir gjort. Det ville vaere en ulykke for norsk misjonsvirksomhet om den skulle bli isolert, om den skulle miste kontakten med den evangeliske verdensmisjon som den er en del av, - en kontakt som i dagens situasjon er viktigere enn noensinne. 3. oktober 1959.