ET ARBEIDSPROGRAM FOR EGEDE INSTITUTTET I ~~~o-~%rene

Transkript

1 ET ARBEIDSPROGRAM FOR EGEDE INSTITUTTET I ~~~o-~%rene av OLAV GUTTORM MYKLEBUST Pd Bgede Instituttets represmtantskapswte 1 mai 1960 la jeg som leder av Instituttet frem en utferlig betenkning om virksomheten, - I lys av de erfarlnger vi har gjort &en Instituttet ble grunnlagt i Den del au betenkningen som angdr de konkrete arbeidsoppgaver, gjagis nedenfor. Bom man vil se, skorter det tkke pd planer og prosjekter. Den store hindring har vtert og er mangelen pd ekonomiske midler. De sp~rsmdl som knvtter seg ti1 denne side av virksomheten, og de administrattve sprrrsmdl i det hele, tas ikke med her. Det sier seg selv at ogsa disse spersmdl md bli tilfredsstillende lest om Instituttet hslt ut skal kunne vlrkeliggjsre sin id& - 0, U. M. Det jeg har si om Instituttets arbeidsoppgaver i de nzrmeste ir, kan samles om felgende punkter: biblioteket, publikasjoner, forsknings- og studieprosjekter og spesielle oppgaver i forbindelse med misjonsvitenskapelig undervisning og forskning. A. Biblioteket. Ved utgangen av 1959 hadde Egede Instituttets bibliotek ca bind. Dette tall innbefatter ferst og fremst beker, men ogsi irgmger av tidsskrifter og misjonsblader, bro- ~jyrer osv. At dette ~spesialbibliotek for misjonsspersmil~~ (som vi gjerne kaller det) er si pass rikholdig og representativt s m det er, gir i og for seg grunn bide ti1 gled'e og tilfredshet, men stillingen er dessverre langt fra bra. Jeg sikter ti1 felgende kjensgjerninger: 1. En he1 del beker er ihke bare gamle (de kan som kjent vaere like verdifulle for det!), men tilhprrer den kategori av 110

2 publihasjoner som utelukkende har ehistoriskx interesse. En he1 del er ogsi bare av <<populaerr karakter. Misjonsvitenskape- lige publikasjoner, saerlig av nyere dato, har vi bare et begrenset antall av. 2. Mangfoldige baker, kanskje de fleste, later meget tilbake B anske hva innbinding og forfatning i det hele angir. VBre tidsskrifter, som vi er sb stolte av, har vi i en irrekke ikke hatt rid ti1 B koste innbinding pi, - selvsagt en uforsvarlig uordningr. 3. Det budsjetterte belap ti1 innkjap av baker og abonnement pb tidsskrifter - i de si'ste 7 ir kr ,OO pr. Br - har vaert helt utilstrekkelig ti1 B mate endog de mest beskjedne krav hva nyanskaffelser angl. Stillet overfor alternativet <<b@ker eller tidsskrifter)> har vi funnet det riktig B satse pi de siste. En vesentlig del - kr ,00 av i alt kr ,00, sl1ts.i ca. 60 O/o - har i de siste 5 &r gbtt ti1 abonnement pi tidsskrifter. En lang rekke av verker vi burde h.a anskaffet ti1 biblioteket, har vi mittet sette en strek over. Enhver som kjenner litt ti1 hva utenlandske baker (saerlig tyske og amerikanske) koster i dag, vil forsti hvilken i grunnen umulig oppgave vi har satt overfor ni i en irrehke nir det gjelder innkjap av litteratur ti1 biblioteket. 4. En gjennomgripende revisjon av bfblioteket er nadvendig om dette skal effektivt kunne tjene sitt formil. Denne revisjon mi ogsi omfatte det katalogsystem vi hittil har brukt. Rid og vei'ledning av fagfolk er nedvendig i denne sak. VArt bibliotek mi bli bygget opp etter de samme prinsipper og retningslinjer som gjelder for studie- og forskningsbiblioteker i vart eget og i andre land. 5. Den skrikende plassmangel som biblioteket tidligere har lidt under, er ni lykkelig overvunnet i og med de nye lokaler vi holder ti1 i (siden 1958). Den store oppgave id'ag er B gjennomfare en nyordning, effektivisering og utvidelse av biblioteket. Et overslag jeg har gjort, viser at vi mi gjere regning med en engangsbevilgming pi kr ,00 ti1 revisjonen (inkl. nytt katalogsystem), en engangsbevtlgning pi kr ,00 ti1 111

3 innbinding av baker og tidsskrifter og en fast bevilgning pr. i r p& kr ,00 ti1 innkjap av nye baker og abonnement pi tidsskrifter. B. Publikasjoner. Vi kan skjdne mellom fdgende grupper av disse: Norsk Tfdsskrift for Misjon, pukilikasjoner av generell karakter og skriftserier. 1. Norsk Tidsskrift Por Misjon. Av vire publikasjoner er tidsskriftet uten samealigning det som har agitt>> best. Det har i de senere Hr hatt mellom 1150 og 1200 slbonnenter, under vire forihold og for et tidsskrift i vaere et virkdig respek'taibelt tall. Men sdv8agt kan og bar det fi en lamgt starre utbredelse enn det har i dag. 2. Publikasjoner av generell karakter. Av de baker som harer till denne kategori, stir.r<nomk Hindbok for Misjonn i en saerstilxng. Den farste utgave av denne bok kom i 1949, den annm i Det var vir plan i sende ut en ny utgave i 1955 ( ~ videre g hvert tredje ir), men planen m'itte oppgis av okonomiske grunner. Hverken Norsk Misjonsnid eller vire misjonsselskaper si seg i stand ti1 lenger i statte tiltgket. Dette mi beklages, for det er et behov for en publikasjon av denne art (med aktuell orientering, stattstikk, bibliografi osv.), og det burde vaevt mulig i skaff'e ti1 veie de f& busen kroner som trengtes. Vire bestrelbelser p&, i stdet for og som en fortsettelse av <.rnorsk Hindbok for Mi~jon,,, i fi utgitt en <<Nordisk Hindbok for Misjon~ (som nordisk fellesforetagende) farte dessverre ikke frem. Et annet prosjekt hvis betydning det?kke kan vaere delte meninger om, er utgivelsen av et nytt misjonsablas. Som kjmt har dette institutt i de senere ir gjort gjentatte og energiske fors@k pi i lase denne oppgave, bl. a. gjennom henvendelser ti1 vire misjonsselskaper og ti1 Plere foplag. Men,alle vire anstrengelser har vaert forgjeves.

4 3. Skriftserier. Som kjent har imstituttet startet tre slike serier. I to av disse er det imictlertid bare kommet ut et par skrifter. Seriene mitte etter kort tid innstilles. Arsaken var igjen mangel pi mictler. Den forste av de to serier som er opphort, er aevangeliet i verden i dag~, en serie skrifter som skulle behandle den aktuelle situasjon i den kristne verdensmisjon, - en serie i likhet med den Svenska Institutet for Missionsforskning har utgitt i flere ir, og som det fortjener megen honnor for. Hensikten med den annen serie, uoccasional Paperm, var i ta opp, for et internasjonalt forum og pi verdensmisjonens sprik, spnrsm5dl av saerskilt interesse for misjonsforshningen og misjonstenkningen. De okonomiske vanskeligheter som etter fi Qr meldte seg for virt institutt, gjorde det umulig for oss i fortsette med prosjektet. Si sent som i 1959 hadde vi en foresporsel fra dr. Sverre Holth, professor i systematisk teologi ved Trinity College, Singapore, om vi kunne utgi i vk serie aoccasiona1 Papers>> hans gjesteforelesninger ved Universitetet i Dublin 1958 om ua New Era in Christian Missionsa (jfr. NOTM 1958 s. 129 ff.), men styret fant at det ville Mi si kostbart i trykke forelesningene at det ikke kunne forsvare & utgi dem. Den tredje serie, den uviten&apelige>> (offiisieb titel: aavhandlinger utgitt av Egede Instituttet),), har hatt en langt bedre skjebne enn de to nevnte. Alt i alt er itte bind gitt ut i denne serie. Forklaringen pi dette ved forste oyekast noe eiendommelige fenomen er den verdifulle hjelp Norges almenvitenskapelige forskningsrid har ydet ti1 utgivdlsen av de fleste av disse anbeider. Betydelige belop er imidlertid gitt ogsi av Det norske bibelselskap Csom finansierte utgivelsen av nr. 2 i serien) og Norges Finnemisjonsselskap (som betalte halvparten av omkostningene i forbindelse med utgivelsen av nr. 51, videre Det vitenskapelige Forshingsfond av 1919 og Egede Instituttets Fond for spesielle form31 ((halvdelen av nr. 7) og Den norske kirkes landsfond samt visse misjoner, finnaer og 8 - Narsk Tidsskrift far Misjon

5 enkeltpersoner (halvdelen av nr. 8). Vi hadde hipet i kunne utgi i vir serie aavhandlinger,> misjonsprest Jorgen Ruuds store studie: <Taboo. A Study in Malagasy Customs and Beliefs, (1960), men forskjellige forhold gjorde at det ble Universitetsforlaget og ikke Egede Instituttet som kom ti1 i utgi boken. De publikasjoner, resp. serier av publikasjoner som er nevnt ovenfor, er alle av den art at de fortjener i bli tatt rned i et arbeidsprogram kr Egede Instituttet. Det er i onske at det i irene som ligger foran oss, mi bli mulig B skaffe ti1 veie de okonomiske midler som trenges ti1 forlagsvirksomheten. C. Forskraings- og studieprosjekter. Grensen mellom disse to typer av prosjekter er ikke lett i trekke, for ovrig heller ikke grensen mellom denne nye gruppe og den foregiende (<(Publikasjonerx). De forskjeklige rnomenter i fopbindelse rned dette punkt i arbeidsprogrammet 'an sammenfattes slik : 1. ~Norges misjonsforeningerx: Dette er en arbeidsoppg'ave som vi i Elere ir har onsket i g i i gang med, men som vi har mittet la ligge av mangel pi midler. Virt land har i alt ca misjonsforeninger (jfr. Norsk Hindbok for Misjon, utg s. 185 ff.), og det er av stor betydning i fa klarlagt - statistisk, okonomisk, geografisk, sosiologisk og kirkehistorisk - den i sanmhet imponerende bevegelse det her er tale om. En undersokelse som denne vil ogsi i h0y grad komme det prakt'iske mimsjonsarbeid ti1 gode. Undersokelsen vil nodvenaigvis mitte ta tid. Innsamlingen og analysen av det omfattende materiale v?l kreve ansettelse av en szerskilt medarbeider samt ekstra kontorhjelp, ((Kristen innsats for uloste oppgaver), har vzert si vennlig B bevilge et engangsbidrag pi kr ,OO ti! dette fom&l. De midler vi trenger utover det nevnte belop, mi skaffes ti1 veie p& annen mite. Undersokelsen vil anslagsvis belope seg ti1 'kr ,OO. Hertil kommer si trykningsutgiftene.

6 2. Undersokelse om Lars 0. Skrefsrud som misjonaer og samfunnsreformator : Forhandlinger er innledet med mis jonsprest Olav Hodne om utgivelse i vir serie ((Avhandlingers av denne undersclkelse som han i en irrekke har arbeidet med, og som han har fitt okonomisk hjelp av Norges almenvitenskapelige forskningsrid ti1 fullforelsen av. 3. (<Christian Missions and British Expansion in Southern Rhodesian: Om dette emne har misjonsprest Per Hassing (i Metodistkirken), som i 1959 ble knyttet ti1 Universitetet i Boston som professor i misjonsvitenskap, skrevet et stnrre arbeid (doktoravhandling). Hassing har henvendt seg ti1 oss med foresporsel om det vil vaere mulig for Egede Instituttet % utgi denne undersnkelse i sin serie (<Avhandlingers. Vi har svart at vi vil gjerne utgi hans arbeid, forutsatt at de nodvendige midler kan skaffes ti1 veie. 4. akirke og misjon hos H. P. S. Sohreuder. Eln idkhistorisk undersokelse)> : Denne undersokelse, som jeg selv arbeider med, vil forhipentlig vere trykkferdig i lopet av Det er tanken B ntgi ogsi denne i vir serie ((Avhandlingern. 5. Trykning av kildeskrifter, f. eks. Hans Egedes korrespondanse rned de hermhutiske misjonzrer pi Gronland og Hans Egede-manuskriptet fra 1725 som dr. N. Bloch-Hoell har skrevet om i NOTM 1960 s : Disse kildeskrifter bor absolutt trykkes, og ingen er naermere ti1 i ta initiativet ti1 dette enn det institutt som berer Hans Egedes navn. Hva omkostningene angir, tor vi vel ha et berettiget hip om velvillig stotte fra vitenskapelige fonds, resp. Norges almenvitenskapelige forskningsr5d. Jeg vil szrlig understreke betydningen av at den nevnte (<korrespondanse>) blir trykt. Det dreier seg her om doknmenter av stor kirkehistorisk verdi. I mange ir har det vaert min tanke i fi gjort noe med denne sak, men Ilerrnhut (mhvor brevene er oppbevart) ligger og det har som kjent vaert meget vanskelig i komme inn der. Imidlertid har dr. Bloch-Hoell nylig antydet den mulighet at mannskriptavdelingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo sikrer seg en mikrofilmkopi av doknmentene. Denne mulighet bnr absolutt 115

7 undersakes naemere - rned sikte pi utgivelse av <ekorrespondansenx i bokform, rned innledning og note-apparat. 6. En undersakelse av hva folk - i by og bygd, innen de forskjellige yrker, aldersgrupper osv. - forstir rned ~misjon,, resp. hva de vet om mnisjonx: Denne undersakelse, som - om riktig gjennomfart - ogsi vil fi stor praktisk betydning, bar utfmres i naert samarbeid rned et institutt for meningsmuing, f, eks. Norsk Gallup Institutt A/S, Oslo, som bl. a. har offentliggjort en serie undersmkelser om kristelig holdning og virksomhet, analysert etter kjmnn, aldersgrappe, inntekt, by/land, landsdel og yrke. 7. En undersakelse av nye former hr kristen innsats fra vesten blant folkene i Asia og Afrika, i farste rekke <<misjons gjennom werdsligex yrker: Her igjen dreier det seg om en arbeidsoppgave rned ipenbare praktiske aspekter og perspektiver. Andre lsand - saerlig Storbritannia og Sveits - har i filere ir beskjeftiget seg inngiende rned dette sparsmil, og en studieferd ti1 disse land og utarbeidelse av en rapport om de tiltak sm er satt i gang og de ellfaringer som er gjort, vil danne et godt grunnlag for vir egen <<norskea stillingtagen. D. Spesielle oppgaver i forbindelse med misjonsvitenskapelig undervisning og forskning. De oppgaver vi her sikter til, refererer seg ti1 tre f'orskjellige <plan>>: det norske, det nordiske og det internasjonale i videre forstand. 1. Det norske plan. a. Akademisk misjonsundervisning: Det er en kjensgjerning at denne i virt land - ti1 forskjell fra andre land, i farste rekke USA - ikke har fitt den plass i det teologiske sbudium den fortjener. Det vi etter min mening bmr arbeide for i denne sak, er fmlgende: For det fmrste: Anerkjennelse av misjonsvitenskap som obligatorisk studie- og eksamensfag ti1 teologisk embetseksamen. Under den nivzrende ordning har misjonsfaget bare en be-

8 skjeden plass under apracticuma, dvs. ved de praktisk-teologiske seminarer (hvor det ogsi kan vaere gjenstaud for muntlig prove). Men det tor vaere innlysende at faget saklig og logisk horer hjemme under <<theoreticum>), dvs, det aegentligez teologiske studium, det som forer frem ti1 tedlogisk embetseksamen. For det annet: Det er naturlig i kombinere misjonsvitenskap med religionshistonie, en disiplin som forlengst har fibt teologisk anerkjennelse og som det regelmessig holdes aksa- men i, enten skriftlig <<biprove 1, eller muntlig (i forbindelse med Det gamle testamente). Det er ogsi meget som taler for en kombinasjon av misjonsvitenskap og konfesjonskunnskap, resp. konfesjonskunnskap og ekumenikk. Denne siste disiplin burde for ovrig ogei hos oss prinsipielt vzre represented gjennom en selvstendig laerestol. For det tredje: Ved begge vire teologiske fakulteter burde det, ved siden av lzrestolene i de tradisjonelle teologiske disipliner, ogsh vaere en lzrestol i misjonsvitenskap. Universitetet i Oslo har enni ikke opprettet en sl$k laerestol, noe det snarest bor gjore. Menighetsfakultetet har som kjent hatt en lerest01 i faget siden 1939, eller rettere: siden 1944, da det tidligere adjunkt-stipendiatur i kirkehistorie med saerskilk forpliktdse ti1 i foredra misjonsfag ble omgjort ti1 et lektorat i misjonsvitensk~ap, og 1946, da dette lektorat ble omgjort ti1 et dosentur i samme disiplin. For begge fakulteter mi milet vaere opprettelse av professorater i misjonsvikenskap. b. Misjonsvitenslmpelig forskning: Vi trenger et organ - et spesielt organ og et samlende organ - for denne i virt laud. Egede Instituttet som helhet kan, slsk det n$ er bygget opp, i'kke gjme tjeneste som et slikt organ. Det mi enten konsentrere seg om forsknings- og studieoppgavene (jfr. ovenfor) eller organisere innen sin midte en egen misjonsvitenskapelig avdeling. Selvsagt kan vi ogsi danne et selvstendig selskap for misjonsforskning, men det naturlige er uten tvil at Egede Instituttet - som ni er blitt kjent bide innenfor og utenfor Norges grenser som et sentrum for misjonsforskning - ph 117

9 en eller annen mite blir det uorganw som her etterlyses, som samlingspunkt for norsk missiologisk vitenskap og som bindeledd mellom norsk og uterilandsk forskning pi dette felt. Medlemskap avgjares i hvert enkelt tilfelle av ufellesskapet~ selv, pi gmnnlag av vitenskqelige kvalifjlkasjoner. Ogsi utenlandske missiologer mi kunne bli medlemmer. 2. Det nordidke plan. LzeresOoler i misjmshistonie, resp. misjonsvitenskap er i lapet av de siste ir opprettet ved universitetene i Kabenhavn, Lund, Upps&la, Arhus og Heksinki smt ved Menighetsfakultltet i Oslo. Det er videre - dels i ti'lknytning ti1 de nevnte instihlsjoner, dels uavhengig av disse - grunnkagt misjonsvitenskapelilge institutter (Oslo, Uppsala, Arhus og Helsinki) og selshaper (Sverige og Finland), eller organisert misjonsvitensltapelsge konferanser for prester (Danmank). Tre av de nordiske land har sine egne misjonsbtdsskrifter (Danmark, Sverige og Nonge). Hittil har det imidlertid i'kke vzrt noe kontakt- og samarbetdsorgan for sllle disse tiltak. I en artikkel i virt tidsgkrift for flere ir siden satte jeg frem forslag om et <Nor&sk utvalg $for misjondorskninga (se NOTM 1954 s. 67 f.), ti1 gjensidiig hjelp og inspirasjon. Av oppgaver for detite utvalg nevnte jeg: utgivelse av et nordisk misjonsleksikon, utgivelse av en hindbak i misjonsvitmekap, utgivelse av et m,isjonsvitenskapelig irssknift, utafieidelse anr en misjonsvitengkapelig sanrkahlog (for de nordiske land) og utarbeidelse av bibliognafiske vefledninger ti1 misjonsforskningen (som helhet) samt utdeling av stipendier ti1 mtsjonsforskning. Den sahlige berettigelse av disse oppgaver er enda starre i dag, for sividt nye tiltak er kcnnmet bil siden denne skisse ti1 unordlakw arbeidsprogram ble offentliggjort. Selvsagt kan ogsi andre oppgaver nevnes. Bakgrunnen for forslaget om utgivelse av et misjonsvitenskapelig irsskrift som nordisk fdllest?lbzk er den kjensgjerning at de misjonstidsskrifter vi har, flake har vzrt, ikke er og forelabig vel heller ikke bar bli <<rene>) rni~jonwitenskapelige fagtidsskrifter. Det bar imidlerrtid vzere anledning ti1 i f%

10 trykt missiologiske avhandlinger pi annen mite, f. eks. - som foreslitt - i it srerskilt irsskrift for dette formil: Acta Missiologica Scandinavica (eller hvilket navn man ni vil gi det). I den nevnte arbikkel i NOTM 1954 (8. 68, jfr. NOTM 1951 s. 4, 6) understrekte jeg sterkt onskeligheten av et nordisk misjonsleksikon, beregnet pi <<misjonsvenner,, prester, lerere osv., altsi et ufolkelig~ oppslagsvel'k, men samtidig av vitenskapelig karakter og kvalitet. 3. Det internasjonale phan i videre forstand. De forskjellige tilbk ti1 fremme av m~sjms~orskning i de nordiske land er b%de f i og beskjedne sammenlignet med hva andre land kan oppvise i dette stykke. Selv om de evangeliske kirker ikke har nidd si langt som den romersk-hatolske kirke hva rnisjonsviten$kapelig innsats angir, er det i Arenes l0p dog utrettet betydelige king ogsi her: tallrike professorater (eller andre lrererstillinger) i misjonsvitenskap ved universiteter og teologiske hwyskoler, en misjonwitenskit.pelig litteratur som sivel i kvalitet som i omfang avkrever den dypeste respekt, misjonsvitenskapelige spesialbiblioteker, misjonsvitemkapeltge selskaper og institutter, misjonsvitenskapelige tidsslrrifter og skrifksetier osv. Ti1 forskjel'l fra de mmerskkatdske missiologer h'ar de protestantiske missiologer hittil sbnt sett operert en'keltvis, i beste Eall - og det er et tammelig nytt fenomen - bare pa unasjonal, basis. Det har - sett i internasjonal sammenheng - vent liten eller ingen kontakt mellom forskerne, heller ikke mellom de forskjellige biblioteker, institutter osv. Det kan ikke vrere tvi0. om at der er et virkelig behov for samaribeid her. Hva jeg skrev om dette i den nevnte arbikkel i NOTM 1954 (~Sm'arbeide i misjonsforskningen,)), har fremdeles sin fulle gyldighet: usom stillingen er, kjenner vi hve~andre ofte bare av nrwn. Vi vet som regel svrert lite om den virksomheten vi hver for oss driver, og som dog gjelder en og samme sak. Vi har ganske silkkert meget i lrere av hverandre. Gjennom samdeling av ideer og erfaringer og gjennom en vis samordning av bestrebelsene vil vi kunne ni meget lengre enn vi gjnr ni - uten i ga ttl 119

11 ekstra foranstaltninger og uten i nevneverdig grad i oke utgiftene ti1 dette arb0ide.a De konkrete former det samarbeid det her er tale om, bor ta, har jeg ved et par anledninger vaert inne pi i virt tidsskrift (jfr. foruten den nevnte artikkel i 1954 ogsi arti'kkelen xegede Instituttet fem ira i 1951). En relativt fyldig behandling av sporsmilet har jeg gitt i min brosjyre <An International Institute of Scientific Missionary Research,, (1951). Jeg er i dag mere overbevist enn noensinne om berettigelsen og n~dvendigheten av et internasjonalt forskningsinstitutt for misjonwporsmil, med bl. a. et missiologisk fagtidsskrift (pi engelsk, tysk og fransk) og en missiologisk skriftserie, begge av h0y standard. Et institutt, et tidsskrift og en skriftserie av den vitenskapel'ige kva'itet det her gjelder, har protestantisk mkjonsvitenskap enni ikke evnet i skape, mens romerskkatolsk misjonsvitenskap har flere institutter, tidsskrifter og skriftserier av denne kv81itet. Romersk-katols'ke misjonsforskere har dessuten i en irrekke hatt sine spesiene kongresser for dr~fting av misjonsvitenskapelige sporsm%l. Pi protestantisk hold har vi enni ikke fitt noe tilwarende. Mitt forslag fra jfr. NOW 1954 s om en internasjonal konferanse av evangelivke missiologer er l?ke fjernt fra sin virkeliggjorelse i dag som den gang. Jeg vil imidlertid gjerne gjenta dette forstag her. Likesi forslaget om et verdensforbund av evangeliske missiologer. I 1955 gjorde Egede Instituttet et Eorsok pi i omsette disse tanker i handling. Et memorandum, utarbeidet av lederen, ble lagt frem pi et mote i Hamburg d. 8. hvor europbiske misjonsforskere droftet felles oppgaver og problemer. Men virt initiakiv forte ikke frem. Det arbeidsutvalg motet nedsatte, og som bl. a. ogsi skulle behandle virt forslag, tridte aldri i funksjon. Ansikt ti1 ansfkt med erfaringer som disse kan det synes fiifengt i arbeide videre med sp~r8muet. Men likesi naturlig og nodvendig som det er at andre vitenskaper, M. a. ogsi religionshistorie og teologiske disipliner som Det gamle testamente og

12 Det nye testamente, i dag har sine spesidle internasjonale sammenslutninger, internasjonale kongresser, internasjonale fagtidsskrifter osv., likesi naturlig og nvdvendig er det at misjonsvitenskapen - en internasjonal vitenskap om noen er det! - fir sin internasjonale sammenslutning, sin internasjonale kongress, sitt internasjonale fagtidsskrift osv. Som jeg tidligere har fremholdt (jfr. bl. a. NOTM 1951 s. 61, mi Egede Insbituttet aldri bli et isolert fenomen. Det er viktig at det stadig er seg bevisst at det som institutt, ikke bare for misjonsforskning, men for misjonsforskning, stk i en verdenssammenheng, og at det bare kan virkeliggjme sin id6 i denne verdenssammenheng.