Foreldelse av fordringer

Transkript

1

2 Anne Cathrine Reed Foreldelse av fordringer Kommentaxer til lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer og utvalgte foreldelsesbestemmelser i spesiauovgivningen Cappelen Akademisk Forlag Oslo 2004 Alþingi Erindi nr. Þ ITð komudagur /l-ii.s.öö'j

3 D el II Foreldelsesloven av 1979 Kunnskapskravet er endret noe i forhold til tidligere rett. BesteiS meken i strl. ikrl. 28 oppstilte ener sin ordlyd kun et krav om posit viten fra den skadelidtes side. Etter hvert ble det imidlertid fra doi stolenes side lagt til grunn at fristen begynte á lope allerede fra det tic punkt skadelidte burde skaffet seg den n^dvendige kunnskap.595 Pá ba grunn av denne praksis ml man kunne si at den nye kunnskapsregelen j 9 innebærer en stadfestelse av tidligere rett, med den fclge at rettspr sis avsagt etter strl. ikrl. 28 kan tillegges betydning ogsá ved tolkning av 9. En slik anvendelse er forutsatt i forarbeidene Selve ku skapskravet som danner grunnlag for friststart etter 9 nr. 1, har og stor likhet med kunnskapskravet i bestemmelsen om tiueggsfrist i. nr. 1. Som det fremgár av pkt nedenfor, er det lagt til grunn kravet til kunnskap er ment á skulle forstis pá samme máte i disse bestemmelsene, slik at avgjorelser avsagt i forhold til den ene beste melsen ogsá vil kunne gi veiledning for den annen. Kunnskapskravet i 9 bestár i hovedsak av to elementer. kunnsk om skaden, og kunnskap om den ansvarlige. Farst nár begge elementene er oppfylt, begynner treársfristen á lope. Kravet til kunnskap om den ansvarlige inneholder to aspekter: kunnskap o: ansvarsgnmnlaget, og hvem kravet skal rettes mot. Av denne grunn oppsói enkelte teoretikere et kunnskapskrav som bestár av tre elementer. Bestemmi ordlyd og det forhold at utpekeisen av den ansvarlige forutsener et ansvars; gjor at jeg foretrekker á snakke om to, og ikke tre, hovedelementer i kunns] kravet. Hvorvidt man opererer med to eller tre elementer blir imidlertid kun smakssak Oppfordring til seksmál eller andre fnstavbrytende skritt Kravet til kunnskap er ikke helt eksakt, selv om det kan synes slik pá o lyden i 9 nr. 1. Generelt kan man si at treársfristen begynner á lape skadelidte har, eventuelt burde ha hatt, slikkunnskap om de to aspi 595 Jf. bla. Rr s. 1092, Rt s. 103, Rt s. 82, Rt s. 965, Rt s RG 1971 s. 521 (Gulating lagmannsrett). 596 Jf. Ot-prp. nr. 38 ( ) s , slik ogsá Nygaard 2000 s Kunnskapskravet i strl. ikrl. 28 er behandlet inngiende i teorien, j Macningsdal 1975, i Holmboe s. 49 flg. ogaugdahl s. 124 flg. 598 Angdahl (s. 122) og Nygaard (s. 416) opercrer f.eks. raed cre relasjoner, mens Matningsdal 0] medto, jf. s

4 den og den ansvarlige, at han liar fatt en oppfordring til rettslig á e krav om erstatning.599 Lovgiver har tenkt at en skadelidt som fatt en slik saksmalsoppfordring, bm bruke den innen de tre ar som er grunnlag for fristen, og om ikke annet foreta fristavbrudd far reldelse ínntrer. For á udese treársfristen er det sáledes tijstrekkejig at delidte har en viss kunnskap i de to relasjoner. Hayesterett har i en rekke rettsavgjorelser báde i relasjon til kunniskravet i strl. ikrl. 28 og foreldelsesloven 9 nr. 1 uttalt at «for- Isesfristen begynner a lepe fira det tidspunkt da skadelidte hadde eller ie skaffet seg slike kunnskaper ora skaden og skadevolder at han.de en oppfordring til á gá til soksmál med utsikt til et positivt resul-. Blant de avgjorelser der dette fremkommer kan nevnes Rt Rt s. 82, Rt s. 603, Rt s. 190, Rt ;íl34ogr t s Uttalelsene om at fordringshavers oppfordring má vaere av en slik art den gir «utsikt til et positivt resultat» har skapt en viss usikkerhet om irvidt fordringshaver kan gjare gjeldende at firisten forst begynner á nár det fbreligger stor grad av visshet for at saksanlegget vil fore. Slik kan utsagnet imidlerad ikke være ment á forstás. Foreldelses- 'ene ville bli uten realitet dersom det ble krevet kunnskap om utfallet seksmálet. Dette er pápekt alt i forhold til strl. ikrl. 28, inntatt i 1960 s. 748, der det uttales at fristen begynner á lope nár «skadelidte inne med slike opplysninger at han - tross uvisshet om hvilket et sðksmál vil fa - har rimelig grunn til á fa ansvarsforholdet provet domstoiene». Ogsá denne uttalelsen er senere fulgt opp i en rekke "yesterettsavgjerelser, se blant annet Rt s. 540, Rt s. 965 Rt s. 82. Lignende betraktninger er dessuten lagt til grunn i 1982 s. 588, der Hoyesterett pápeker at det naturlige má være á :ire «nár det under hensyn til skadeutviklingen og med sikte pá for- ^ig vurdering av erstatningssporsmálet og skadens omfang, ville være ~lig á gá tál saksanlegg». ^en usikkerhet som har foreligget med hensyn til nár fordringshaver sies á ha tilstrekkelig oppfordring til á reise seksmál, má trolig anses art etter at vi fikk avgjorelsen i Rt s Her er det uttrykvist til Opstvedt-dommen inntatt i Rt s. 603 (s. 609)öooder J Matningsdal 1980 s. 481 ognygaard s XJtcalelsene her relaterer seg forst og fremst til den opphevede irsirút. 243

5 Del II Foreldelseslovenav 1979 er det presisert at foreldelsesloven ikke krever «visshet om at en sak vil et positivt utfall, men at den viten skadelidte har, gir rimelig grunn til ga til s0ksmál». Ferstvoterende presiserte dcr videre at man da har «ko^ met til et punkt der begge parter normalt er tjent med at det innen fi tens utlep skjer en avklaring av om det vil bli reist sak eller ikke». Reti foretok etter dette en samlet vurdering av den dokumentasjonen so forelá pá skjæringstidspunktet, og fant at dette gav tilstrekkelig grunnlfor et soksmál og dermed en oppfordring til á gá til sak. Friststart ble i forskj^vet ved at det kunne være onskelig á samle inn ytterligere mate! ale og foreta konkrete erstatningsberegninger. ( AUerede senere samme 1i, i Rt s. 1445, benyttet Hoyesterett igjen den form " lering at fordringshavere mátte ha «en oppfordring til á gá til soksmál med utsikt et positivt resultat» far foreldelsesfristen etter 9 nr. 1 begynte á lope.601 Utsag: máimidlertidfbrstásmeddenmodifikasjonsomklarteruttryktirt. 1997s. 107 En slik tolkning er lagt til grunn av Borgarting lagmannsrett i en avgjarelse av 2C' februar Kunnskapskravet i foreldelsesloven 9 nr. 1 má ogsá ses i lys av r~ ; kraftreglene. Disse reglene medforer at en skadelidt som ikke för m* hold i sitt krav etter at saken er ferdig behandlet ved domstoleneg praksis har liten om noen mulighet til á fa saken provet pá ny derso vedkommende senere oppdager at de faktiske forhold med hensyn skaden og skadeutviklingen ikke var som hun eller han trodde. Tvistemálslovens regler om gjenopptakelse gir skadelidte en mnlighet til ny domstolsprevning i slike tílfeller, men reglene er m% strenge og adgangen svært begrenset. Foreldelsesreglene kan ikke forst' slik at en skadelidt nærmest skal være nodt til á gá til seksmál for de tiske forhold er sá klarlagt at det er mulig á vurdere berettigeken " erstatningskravet.603 Matningsdal sier det slik at «kunnskap^n má v tilstrekkelig til at skadelidte ikke risikerer á bli páfort rettstap som fo av en eventuell doms materielle rettskraít.»604 Ogsá rettspraksis viser at hensynet til rettskraftvirkningen vil være ' 601 Fra undenettspiaksis etter de ovennevnte heyesterettsavgjarelser kan nevnes LB Jf. LB Slik ogsá NOU 2000: 16 s. 334, KjBnstad/Tjomsland s. 81, Matningsdal 1980 s. 222, s. 414 og Hagstrem 2002 s J MamingsHal 1980 s

6 9 Krav pa skadeserstatning it moment ved tolkningen av kunnskapskravet. I Rt s. 587 jpiette sagt slik: i som nærmere ligger i kravet til at det má foreligge soksmálsgrunnlag eller - i det ogsi uttrykkes - utsikt til et positivt resultat, ber ses i lys av de rettskraftsnger som er knyttet til en dom om erstatning for inntektstap eller mén, og i innebærer at det normalt ikke kan reises ny sak hvis utviklingen blir en annen 6a det var grunn til a vente pi domstidspunktet. En mulighet for et positívt resultkan pi denne bakgrunn ikke være nok» ting lagmannsrett har bygget pa de samme betraktninger i en gjjerelse av 9. oktober Her er det under henvisning til atningsdal og Kjonstad/Tjomsland firemhevet at den saksmálspfordring som ligger i kunnskapskravet «má ses i sammenheng med avene til bevis fbr i tilkjenne erstatning og rettskraftreglene». Slik ogsi brhold til kunnskapskravet i dekningsloven 5-15, i Rt s l gjaldt en omstotelse og sáledes noe annet enn personskade. 4 Kunnskap om skaden í.l Skadebegrepet : av elementene i kunnskapskravet er at den skadelidte má ha fatt eller rde ha skafíet seg nodvendig kunnskap om skaden. Begrepet «skaden» kes vanligvis om enhver odeleggende fysisk og psykisk pivirkning. I ' 9 nr. 1 mi imidlertid begrepet tolkes mer ut fra erstatningsrettslige nspunkter enn dagligtale. Skaden ma være erstatningsbetingende. te innebærer at den odeleggende fysiske og/eller psykiske pivirkning gsi mi ha medfbrt at skadelidte er eller vil bli pifort et okonomisk tap. sten udoses siledes ikke ved kunnskap om den fysiske tinglige eller ige skaden, men av det erstatningsbetingende tap.606 Kravet til iskap om skaden mi folgelig tolkes slik at skadelidte mi ha fatt slik jennskap om de ekonomiske skadevirkningene han er eller antas a bli t, at han har en foranledning til i reise seksmil Jf. LB í Slik ogsi i forhold dl strl. ikrl. 28, jf. Mitningsdal 1980 s r Slik ogsá Mamingsdal 1980 s. 488 og Bugge s. 454, 245