Ny verden - ny skapelse:

Transkript

1 Norsk tidsskrift for misjon Ny verden - ny skapelse: Misjon i kraft og tro IAMS' VII. konferanse, Hawaii august 1992 TORMOD ENGELSVIKEN Hawaii - ferieparadis med bakside Det varikke frittfor at enmette enkelte megetsigende smilnirenfortalte at en skulle pi misjonskonferanse ti1 Hawaii. Men den syvende konferansen for International Association for Mission Studies (IAMS) var altsi lagt ti1 Hawaii Loa College pi den tropisk grenne <<regnsidenn av Oahu - den folkerikeste av Hawaii-0yene med hovedstaden Honolulu og ferieomridet Waikiki Beach. Ti1 tross for smilende <aloha)) og blomsterkranser rundt halsen som velkomst, Hawaii er ikke bare en naturperle og et ferieparadis. Det var faktisk den noksi ukjente baksiden som konferansedeltakerne ferst og fremst fikk mete. Ved ekskursjoner ti1 ulike steder og befolkningsgrupper pi 0ya, ved mete med den hawaiiske suverenitetsbevegelsen og ved historiske foredrag fikk vi mete et Hawaii som de fleste turistene knapt aner eksisterer. Noen eksempler: Mens det bare pi Oahu er 70 golfbaner med det frodigste grgnne gress - kunstig vannet - er eyas opprinnelige befolkning henvist ti1 den terre, nesten erkenaktige vestkysten hvor mange ikke har rid ti1 i vanne de smi grennsakhagene sine. Vannavgiften betales etter diameteren pi kranene, og vanlige folk kan knapt konkurrere med dollar- og yen-turistene om det dyre vannet. Pi det amerikanske kontinent er indianeme anerkjent som urbefolkning og har fitt sine reservater og sine stetteordninger - om enn sent og utilstrekkelig. Pi Hawaii er imidlertid urbefolkningen ikke anerkjent, og har ikke fitt noen spesielle rettigheter verken ti1 land eller ressurser. 229

2 Det er i ir akkurat hundre Ar siden det kristne hawaiiske lnonarki ble avskaffet ved et amerikanskinspirert kupp. Senere er Hawaii-oyene innlemmet i USA som den 50. stat - uten at den opprinnelige befolkningen fikk bestemme. Deter symptomatisk at de rikeste og mektigste landeiende familiene pi Hawaii er etterkommere av de forste misjonserer sorn kom ti1 landet! Den nest storste nseringsveien pa Hawaii etter turisme - men foran den beromte ananasdyrkingen- er det militsere forsvaret. 0yene er fulle av militzrbaser og -anlegg. Minnet om Pearl Harbour holdes levende, men ironisk nok er de fleste av dem som besgker de historiske krigsminnesmerkene, nettopp japanere. Guidene er pifallende hoflige i sin omtale av det japanske angrepet! PA Hawaii synes det ikke bare i dreie seg om et n@dvendig forsvar, Inen et militzrt-industrielt kompleks med en dominerende innflytelse pi hele samfunnet. Og endelig: bak den glitrende turistfasaden fikk vi mote kriminalitet, narkotikamisbruk og prostitusjon. Stillehavsregionen Konferansen var lagt ti1 Hawaii for at deltakeme skulle mote de utfordringer og problemer Stillehavsomridet stir overfor. Konferansen deltok pi et minnemote over dem som d0de i Hiroshima og Nagasaki den 8. august en tragedie i Stillehavskrigen som ikke er glemt. Miljoproblemer sorn folge av senere atombombe-provesprengninger og global oppvarming opptok mange: Hele oyomrider er lagt ode, og om havet skulle stige et par meter, ville store deler av korallclyene i Oceania ligge under vam! Oceania er ogsa en av de omrider hvor misjonsarbeidet har vsert drevet mest intenst, og befolkningen pi mange av dyene er helt nkristnet,,. Men hva has kristendommen gjort med den lokale kultur og det lokale nzringsgrunnlag? Dette er kritiske sporsmil som blir reist av missiologer i dag. Selv om Oceania ikke has stitt i sentrum for norsk misjonsinteresse, er dets misjons- og kirkehistorie verdt et studium. I senere is er det blitt publisert en rekke betydelige verker som beskriver utviklingen helt fra den forste lnisjonsvirksomhet fram ti1 vir egen tid. De to mest betydelige forskere er John Garrett' og Charles W. Forman.' Som et litt kuri0st apropos ti1 Stillehavsomridets historic, mi det nevnes at i det historiske museet i Honolulu droftes ulike mer eller mindre seriose teorier om hvordan Stillehavsclyene - med de kolossale avstandene deln ilnellom - ble befolket. Blant de teorier som avvises, er folgende: At Gud skapte memeskene pi hver enkelt 0y; at Stille-

3 havsomridet utgjorde et kolossalt landomride som sank i havet slik at hare fjelltoppene sto igjen som ayer hvor folk sakte tilflukt, og at folket kom astfra, fra det s@r-amerikanske kontinent. Den siste teorien tilskrives den ikke ukjente nordmannen Thor Heyerdahl, men avvises ti1 fordel for den allment anerkjente teorien om at folket kom vestfra og spredte seg ved hjelp av smi havgiende failayer. Bide sprik og kultur viser klare fellestrekk som igjen kan knyttes ti1 #st-asiatiske folkegnpper. IAMS - et missiologisk forum Dette var mitt farste personlige mate med IAMS - bortsett fra dets tidsskrift Mission Studies som jeg hadde lest en tid. Min respekt for denne association^^ var stor, szrlig i lys av den noe omstendelige medlemskapsprosedyre jeg initte gi igjennom med anbefaling av to medlemmer far endelig opptak. Desto starre var overraskelsen over i mote bredden av medlemmer. Her var det ikke bare representanter for den akademiske misjonsvitenskap, slik den szrlig har vzrt drevet i Europa, men et bredt spekter av forskere og praktikere fra alle deler av verden og med svsert ulik teologisk og kirkelig bakgrunn. Selvfalgelig var den akademiske fagkompetansen sterkt representert. Det er alltid fascinerende i mate mennesker hvis baker og artikler en har lest og verdsatt. Men det var ogsi deltakere med en helt amen bakgrum; fra den franske pateren i Kamerun som bide var misjonzr og imviet lokal helhreder, ti1 mennonittmisjonzren som var spesialist pi den ortodokse kirke i Etiopia, fra den karismatiske nonnen fra Roma ti1 den preshyterianske kvinnelige presten som arbeidet i den lutherske kirken i Berlin for i ni innvandrede tyrkere med evangeliet! For en som stort sett har sin intemasjonale konferanseerfaring fra evangelikale miljger, hvor en har vrert enig om de grunnleggende sparsmil, var det interessant i vrere ti1 stede ved en konferanse hvor deltakerne knapt var enige om noe som helst. Det betyr inidlertid ikke at det ikke var bide temperament og engasjement hos deltakeme. Bide i de mange workshops, etter de ulike <<forum papersw og i plenum foregikk det frisk meningsutveksling. Hele spekteret av teologiske posisjoner var representert, fra den evangelikale over den mer 0kuineniske ti1 den radikalt pluralistiske religionsteologi. Det som syntes i hinde konferansens deltakere sammen, var den felles interessen for religionsmatet. Men hva man skulle mene om dette mgtet, hva kirkens rolle skulle vzre, og hva dens misjon gikk ut pi, var det sterkt delte meninger om. 231

4 Slik jeg ser det, ligger IAMS' eksistensberettigelse ikke i at den f0rer en bestemt misjonsteologisk linje eller har et spesielt sosial-etisk program. ForsBk pi i abruke)) konferansen ti1 politiske utspill nir det gjaldt Hawaii og Stillehavsomridet, ble h@flig, men bestemt avvist. Berettigelsen synes derimot i ligge i at den utgjor et mgtested, et forum, hvor mennesker med ulik bakgrunn og med ulike overbevisninger m0tes for i lyne ti1 hverandre og ti1 i samtale. Bare pi den miten kan IAMS vlere et felles forum for mennesker med ulike stisteder, men med et felles engasjement karakterisert ved ordet <(misjon)) - uansett hvor ulikt dette begrepet matte forstis. Karakteristisk for den bide geografiske og kirkelige bredde som IAMS representerer, er valget av tillitspersoner. <Keynote)) -foredraget ble holdt av Kosuke Koyama fra Japan/Amerika, et foredrag som utmerket seg ved llerdom og eleganse, menikkeved tilgjengelighet. Den avtroppende president John S. Pobee fra GhanaISveits overlot vervet ti1 den katolske Michael Amaladoss fra Indiafltalia. Kasserervervet deles av to professorer ved Selly Oak Colleges i Birmingham, England, den klart evangelikale Andrew Kirk og den like klart gkumeniske Martin Conway (tidligere kandidat ti1 generalsekretlervervet i KV), mens generalsekretleren er lutheraneren Joachim Wietzke fra Hamburg, Tyskland. Norden er ikke representert i sentrale verv, men for en nordmann var det spesielt hyggelig i merke seg den store respekt og kjrerlighet som professor 0. G. Myklebust ti1 stadighet ble omtalt med. Myklebust sto sentralt ved stiftelsen av IAMS, og er det ene av to leresmedlemnmer. Det er ikke sikkert vi i Norge er fullt klar over den avgj0rende rolle Myklebust har spilt bide nir det gjelder misjonsvitenskapenes plass som teologisk disiplin og nir det gjelder samarbeid mellom misjonsforskere internasjonalt. Viktige temaer Det h0ver seg ikke for en f0rstereisgutt i ha for bastante meninger om historie, utvikling og tendenser i IAMS. Likevel viger jeg et par synspunkter. IAMS utviklet seg fra i vlere et organ for personlig kontakt og faglig utveksling mellom representanter for den akademiske misjonsforskning ti1 et bredere forum hvor ogsi representanter for misjonens praksis i videre forstand slapp til. Noen har 0nsket i gjgre den ti1 et instrument for bestemte misjonsteologiske og sosialetiske synspunkter. I dag avspeiler IAMS bide bredden og dybden i den internasjonale misjonsforskningen. Ingen bestemt gruppering dominerer, men generelt

5 mi man si at den evangelikale gmppering er svakt representert sett i lys av det forhold at det nettopp er ved de evangelikale teologiske fakultet og seminarer misjonsvitenskapen stir sterkest som teologisk disiplin. Vedde mer liberale fakultet har dessverre flere av laerestolene i misjonsvitenskap blitt nedlagt eller omdefinert. Et noksi karakteristisk trekk ved konferansen pi Hawaii var for- - skyvningen fra en sterk og ti1 tider noksi ensidig vekt pi frigjoringsteologi ti1 en sterkere interesse for religionsteologi. Det syntes ikke som om det var de sosiale, okonomiske og politiske problemene som sane dagsorden, men den religiose pluralisme og motet mellom religionene. De som har spidd at religionsteologien vil bli det misjonsteologiske emne par excellence i 90-irene, synes i fi rett. Det betyr ikke at de sosialetiske problemstillingene reglisjeres; de fir bare en mindre dominerende plass. I tillegg ti1 de mange stimulerende (<forum papers,, som ble presentert over en rekke ulike tema, var det kanskje likevel to spesielle anettverk, som var mest matnyttige. Det ene er IAMS-DAB. DAB stir for <<Documentation, Archives and Bibliography>>. Dette er et nettverk som har ti1 hensikt i sorge for <<de nodvendige redskap for en infonnert forstaelse av den krisme misjons historie og praksis>>. Det onsker i minne kirker, organisasjoner og enkeltmennesker om betydningen av i samle og ta vare pi muntlige og skriftlige kilder og i utvikle arkiver og forskningsbaser for misjonen. Her er selvsagt data pi full fart inn. Avansert programvare stilles ti1 disposisjon for misj~nsforskere.~ Det andre nettverket er studieprosjektet ((Healing,,. Det studerer helbredelse i misjonen i videste forstand; modeme vitenskapelig helsetjeneste og forbonn for syke i menighetene, skolemedisin og altemativ medisin, helbredelsespraksis bide i kristendommen og i andre religioner. Dette er et prosjekt som omfanes med stor interesse, og hvor en rekke forskningsprosjekter er gjennomfort eller igang~att.~ Det er utvilsomt bmk for IAMS ogsi i fremtiden, men den bor sannsynligvis i enda hoyere grad enn i dag konsentrere seg om misjonsfaglige sp0rsmi1, utveksling av synspunkter og erfaringer og bygging av personlige nettverk mellom misjonsforskere. Kanskje burde det verdensvide internasjonale forumet suppleres med regionale der f. eks. misjonsforskere i Europa kunne komme sammen noe hyppigere. I Norden har vi allerede et subregionalt samarbeid i Nordisk Institut for Misjonsforskning og Ekumenisk Forskning (NIME). Og i it etablerer Egede Instituttet et norsk Missiologisk Forum som et metested for norske misjonsforskere og misjonsinteresserte. Det ville vaere fruktbart om disse nettverkene i Norden kunne knyttes naermere ti1 IAMS, og 233

6 nordisk misjonsvitenskap gj0re seg noe rner gjeldende internasjonalt - i den gode tradisjonen fra professorene Myklebust og Bloch-Hoell.5 Ti1 slutt: Kanskje noen undres hvordan Hawaii-reisen ble finansiert? Kombinert rned annet faglig arbeid i USA ble den i hovedsak dekket av et stipend fra Norsk Faglig Forfatterforening, en god forening for alle som har en viss faglitteraer produksjon! NOTER 1. Se John Garrett: To Live among the Stars: Christian Origins in Oceania. Geneva: World Council of Churches, 1982; Footsteps iri the Sea: Christianity in Ocearzia to World War 11. Geneva: World Council of Churches, Se Charles W. Forman: The Isla~rd Churches of the South Pacific: Emergence in the Tu)er~tieth Century. Maryknoll, N. y.: Orbis Books, 1982; The Voice of Many Waters. Suva: Lotu Pacifica Productions, 1986; <Recent Development in Pacific Island Christianity,,. I: Mlssion Studies, Vol. IX-I, 1992, s De som matte gnske mer informasjon om programvare og database, kan skrive ti1 Stan Nussbaum, INTERACT Research Centre, Selly Oak Colleges, Bilmingham B29 6LQ, United Kingdom. 4. Leder for helbredelsesnettverket er den tyske teologen Christoffer H. Gmndmann. German Institute for Medical Missions, Paul-Lechler-Str. 24, 7400 Tubingen, Tyskland. Jfr. ogsa hans grunnleggende verk om legemisjonen: Gesarldt zu heilen. A~rj%onznien und Entwicklur~g der arzflicheri Mission im rierrnzehnten Jahrhundert. Gutersloh: Verlagshaus Gerd Mohn, Dokumenter og rapporter fra konferansen er offentliggjort i Missior~ Studies, Vol. X/1-2, Tormod E~rgelsliken, f. 1943, cand. theol. (MF) 1969, misjonaer i Etiopia (NLM) , laerer Fjellhaug , stip. MF 1978, Ph. D. 1981, fgrsteamanuensis MF Utgitt diverse bgker, formann i Egede Instituttets styre. A new world - a new creation: IAMS's VII. Conference The report includes a sketch of the cultural and political background of Hawaii (the conference site) and the Pacific region, and features some of the important activities and concerns of IAMS.