Bibelsk! og historisk! gmnnlag
|
|
- Haldor Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds (LVF) studieprosjekt,,gudstjensteliv og kultur.,, som ble holdt i Cartigny i Sveits i oktober De som var invitert ti1 i delta var LVFs studiegruppe for prosjektet. Gruppens medlemmer kommer fra alle verdensdeler. Pi denne ipningskonferansen la studiegruppen hovedvekten pi det bibelske og det historiske grunnlaget for forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, herunder urkirken og reformasjonstiden. Gruppen vil mates igjen i mars 1994, i Hong Kong, for i se nxrmere pi emner og spmrsmil som angir vir tids forhold mellom kultur og liturgi, kirkemusikk og kirkearkitektur. Etter konferansen i Hong Kong er det tanken at studieprosjektet vil gi over i en regional fase, der regionale studiegrupper vil ta initiativ ti1 og gi stmtte ti1 arbeid for i peke ut og undersmke spmrsmil som bermrer gudstjenesteliv og kultur innenfor LVFs regioner, under-regioner og medlemskirker. Dette arbeidet skal foregi bide pi pastoralt og fagteologisk nivi. Tredje fase i studieprosjektet vil olnfatte innsamling og bearbeiding av det som er kommet fram regionalt. Fjerde fase vil avslutte studieprosjektet ~ned et utvalg seminarer og konferanser der resultatene vil bli satt ut i livet, pi den mite LVFs medlemskirker finner formilstjenlig. Cartigny-uttalelsen er derfor bare konklusjoner fra studieg~uppens innledningskonferanse, med sxrlig vekt pi det bibelske og historiske grunnlaget for temaet. Uttalelsen er ikke noen avsluttende erklxring om emnet soln helhet. 1. Innledning 1.1. I takknemlighet ti1 Gud erkjenner LVFs studiegruppe om gudstjenesteliv og kultur at Kirken gjenno~n tidene har arbeidet for i tilpasse seg sin tid og de lokale forhold. Soln medlemmer av gruppen takker vi for at Det lutherske verdensforbund og dets medlemskirker har gitt oss i oppdrag i ta fatt pi et nytt studiearbeid om disse sentrale sider ved det kristne liv Vi har tatt fatt pi dette arbeidet i overbevisning om at Guds ord
2 NORSK TlDSSKRlPI FOR hllsjon ogsi i vir tid mi tolkes i lys av var omskiftelige verden. Ved Den hellige And er Jesus Kristus idag tilstede i vire ulike kulturelle sammenhenger, pi samme mite som han i det fmrste irhundret av Kirkens liv var tilstede i menneskelig skikkelse Vi ser at det i vir tid er behov for at gudstjenesten bade er tro mot Guds Ord og taler inn i de enkelte kulturer. Kirken er kalt ti1 stadig reformere seg, slik at evangeliet kan forkynnes rett i de ulike kulturene i dagens verden. Nir alt kommer ti1 alt er Kirken forsamlingen av de troende pi et gitt sted ti1 en gitt tid, der Guds Ord forkynnes i overensstemmelse med Skriften og sakramentene fol-valtes i samsvar lned evangeliets ind og bokstav (kfr. Den augsburgske bekjennelse, art 7). Det har vzrt vir lutherske tradisjon - ja, det barer ti1 den kristne tradisjon som helhet - at Guds ord mi gjares forstielig for alle, og at sakramentene mi vzre tilgjengelige for alle som tror. Dette mi sees i lys av Guds nide og det Kristus gjmr for OSS Ved den inkarnerte Kristus fir menighetens vitnesbyrd og tjeneste betydning for samfunnet. I sin gudstjeneste, som er den sentrale t ~~ite i feire virt liv i Kristus pi, mi Kirken forstas som evangeliets fortsatte inkarnasjon. 2. Innledende sp0rsmil 2.1. Nir Det lutherske verdensforbunds medlemskirker fra hele verden ni begynner se nzrmere pa hvordan evangeliet kan vzre rotfester i kulturelle monstre, er det klart at en slik studie ikke er noen luksus, men noe vi er forpliktet ti1 i gjmre. Det er ogsi klart at det i knytte gudstjenestelivet ti1 det lokale ikke er noe nytt, men en gamme1 kirkelig skikk. Det fremgir av velkjente ekselnpler fra historien Men troens rike og sammensatte historie tvinger oss ti1 noe mer enn et overfladisk blikk pi fortiden. Vi har derfor funnet det riktig i sette igang en mer omfattende leting etter de r0tter og de metoder som kan gi retning og drivkraft ti1 dagens muligheter og utfordringer Arbeidet med denne fmrste konferansen vokste ut av den dype erkjennelse at Jesus Kristus selv er Gud inkarnert i vir menneskelige kultur. Denne ypperste av all inkulturasjon fmrte oss fmst ti1 Det nye testarnente, der vi ser hvordan det frigjarende Ord ti1 verden farste gang matte kulturen. Derfra ble vi ledet videre ti1 i studere urkirken, der Ordet s5 ble plantet inn i flere ulike kulturer. Til sl~ltt rettet kon-
3 190 NORSK TIDSSKWFI FOR MISJON 3/1WI feransen oppmerksomheten mot den lutherske reformasjonen, som en tid da det skapende Ord ble erfart piny, slik at det utfordret og omdannet kulturen. Den mkumeniske betydningen av dette arbeidet fmrte ti1 at flere ikke-lutherske deltagere var med i vare drmftelser Fmlelsen av et dynamisk og livgivende forbold mellon~ gudstjeneste og kultur har flere irsaker enn studiet av den teologiske utvikling. Derfor smker dette studieprosjektet ogsi etter den innsikt som finnes i liturgihistorie (sivel tekst soln handlinger), kirkearkitektur og kirkemusikk. Dette gir studiearbeidet den bredde soln vir tids kulturelle rammer krever Det bevisste onske om i finne ut hvordan Kirken tidligere har hindtert spmrsmil som bermrer det dyna~niske forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, har fort ti1 betydelig innsikt og muligheter for et fruktbart samspill melloln disse to i frerntiden. Her er noen eksempler: (A) Som Kristi fortsatte inkarnasjon i verden slir Kirken alltid rot i kulturen som det sted der Kristus kan erfares pany. A innse at Kirkens gudstjeneste har sin kulturbestenlte side er ilnidlertid i regne lned at Guds lnangfoldige skapewerk er tilstede i all sin rikdom i den kristne gudstjenestes grunnlag og i dens ytringer. A sette fokus pi den kulturelle side ved gudstjenesten fmrer Kirken i retning av et mer ansvarlig forhold ti1 selve skapelverket. (B) A studere Kirkens historie lned tanke pi hvordan Kirken er blitt plantet inn i ulike kulturer, har vist at gjenkjennelige kjerne-elementer i dipen og nattverden de fleste steder har overlevet gjennom tidene og fra sted ti1 sted. (C) Kirkens liturgi er rnest autentisk nir den motstir overdreven forenkling, ved at den i stedet lar evangeliet tolke og lede omplantingen ti1 nye forhold og kulturer Derfor fmrer studiet av historien naturlig ti1 at opplnerksomheten trekkes mot dagens forlrold, siden kristne lnenigheter lever ut evangeliet i sine ulike kulturer. Under konferansen i Hong Kong i 1994 vil studiegruppen ta opp konkrete spmrsmil i vir tid, i sitt forsmk pi i lete fram felles metoder og bidra ti1 gjensidig stmtte og oppmuntring i kirkenes arbeid pi dette feltet.
4 NORSK TTDSSKRlPTPDR MlSJON Modeller og metoder 3.1. En gjennomgang av Kirkens historie, fra den ble grunniagt i et hellenistisk-jmdisk miljm og fram ti1 dagells situasjon, viser at Kirken hele tiden har kjempet med i knytte forbindelsen mellom den kristne gudstjeneste og de kulturer der den feires. Arbeidet med i forsti og besvare dette spmrsmilet er vekselsvis blitt kalt kontekstualisering, stedliggjmring, lokalisering og inkulturasjon. Hvert av disse begrepene er blitt brukt pi ulike miter i ulike deler av verden. Det bmr sies at ingen av disse begrepene alene gir en dekkende beskrivelse Uansett er det klart at den kristne gudstjenesteformidling, med sin musikk og sitt fysiske rom, befinner seg i krysningen mellom den kristne tro og kulturelle mmnstre. Ut av dette kompliserte samspillet mellom kristendom og kultur trer tre studieomrider klart ffam: det kulturelle, det motkulturelle og det kulturoverskridende. A trekke forbindelsene mellom gudstjenesteliv og kultur innebazrer derfor i stille de tre fmlgende spmrsmil: 3.3. For det fmrste: Hva er de kulturelle elementene i den kristne gudstjeneste (herunder liturgiske tekster, fakter, klzr, utstyr, kunst, musikk og arkitektur) som uttrykker sazrpreget hos dem som samles pi et gitt sted? Kulturelle elementer er blitt benyttet i gudstjenesten gjennom hele Kirkens historie (for eksempel basilikastilens tilpasning ti1 kirkebygninger pi Konstantins tid), for i oppmuntre ti1 kristen gudsdyrkelse i en gitt sammenheng, samtidig som man forble trofast mot evangeliet. Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hviike kulturelle elementer som kan eller bmr brukes i gudstjenesten, for i bidra ti1 i plassere den gudstjenestefeirende menighet i sin spesielle kulturelle ramme For det andre: Hva er de motkulturelle elementene i den kristne gudstjeneste sorn utfordrer kulturen pi et gitt sted? Gjennom hele sin historie har Kirken, ved trofast i forkynne evangeliet, utfordret status quo og samtidens urettferdige samfunnsordninger (for eksempel slik Kristus og hans disipler delte sine miltider med dem som ikke var sosialt godtatt i samtiden). Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hva det er i gudstjenesten som kan eller bmr virke motkulturelt, for i utfordre den kultur som finnes pi stedet, og bidra ti1 i omdanne den For det tredje: Hva er de elementene i gudstjenesten som overskrider kulturgrensene og klart plasserer gudstjenesten i den univer-
5 192 NORSK TIDSSKIUFT FOR hllsjon selle kristne liturgiske tradisjon? Gjennom hele sin historie har Kirken alltid holdt fast ved visse kjerne-elementer i sin liturgi, for i kunne se seg selv som del av Kirkens universelle tradisjon. Dette er elementer som overstiger tid og rom (for eksempel bruken av vann i dipen). Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng sp0rre pi hvilke miter deres liturgiske praksis kan eller bmr overskride den lokale kultur, slik at kirkene inntar sin plass i den universelle kristne tradisjon Derfor er oppgaven med i forbinde gudstjeneste og kultur i siste instans i finne balansen mellom det som er relevant og det som er autentisk, mellom det som er spesielt og det som er universelt, ved i unngi sivel eksklusiv isolasjon som religionsblanding. Mens det er klart at hver kirke i sin kulturelle ramme mi stille disse spmrsmilene selv, og finne de svar som passer i den aktuelle situasjon, er det ogsi klart at dette arbeidet vil kreve at hver kirke er oppmerksom pi andre kirkers erfaringer og andre kulturers skatter En gjennomgang av tradisjonen, fra de bibelske vitner via urkirken og ti1 den lutherske reformasjon, viser at kjernen i den kristne gudstjeneste er Ordet, dipen og nattverden. Mmnsteret, ordo, for adgang ti1 fellesskapet er undervisningen og dipens bad. M~nsteret for den ukentlige menighetssamling pi Herrens dag er feiringen av Ordet og nattverdmiltidet. Disse kjerne-elementene er klart synlige i den kristne gudstjenestetradisjons historie. Videre er det klart at formilet med dette gudstjenestemmnsteret er trofast i motta og trofast i forkynne evangeliet om Jesus Kristus ~n nyttig modell, som kan sees gjennom hele Kirkens historie, er at den gudstjenestefeirende menighet tar ti1 seg og benytter sentrale elementer i den lokale kultur (og slik plasserer seg i den lokale sammenheng), samtidig som man kritisk former disse elementene slik at de kan vitne om Kristi evangelium som overstiger og forvandler alle kulturer (slik at menigheten er grunnfestet i den universelle kristne tradisjon). "Se, jeg gjmr alle ting nye. (Ap. 21,5). 4. Utsikter 4.1. Konferansen studerte vekselvirkningen mellom gudstjenesteliv og kultur i Det nye testamente, i urkirken og pi reformasjonstiden. Den piviste ulike modeller og metoder i denne vekselvirkningen, og fant at denne prosessen fortsatt er igang.
6 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/ Gruppen mnsker i invitere kirkene ti1 i vzre med i dette studiearbeidet om den kristne gudstjenestes felles rmtter. Vi tror at prosjektet vil gi kirkene viktige redskaper ti1 bedre i forsti sin gudstjeneste (liturgi, musikk, arkitektur, kunst og si videre) i sine ulike kulturelle rammer Gruppen vil fortsette sitt arbeid ved i se nzrmere pi vir tids vekselvirkning mellom gudstjenesteliv og kultur. Mer konkret vil prosjektet smke i klarlegge forholdet mellom liturgiens form og innhold, sprikbruk, fakter, symboler og musikk i ulike kulturelle sammenhenger. Videre vil gruppen se pi hvordan gudstjenestens rom er utformet, med sikte pi at alle skal kunne delta i gudstjenesten. Hele tiden vil vi ha ti1 hva som er kulturavhengig, hva som fungerer motkulturelt og hva som er kulturoverskridende Det er behov for i se nzrmere pi hvordan dipen og nattverden forrettes innenfor kirkenes ulike kulturelle rammer, slik at disse sakramentene kan fi tilbake sin fulle betydning og Guds nides gave kan rekkes fram ti1 alle mennesker Vi utfordrer kirkene ti1 i vxre kreative nir de utvikler sine gudstjenesteformer, slik at disse formene kan vzre bide autentiske og relevante - ved at de har feste bide i den kulturelle ramme og i evangeliet. Ved Den hellige inds kraft kan kirkene finne fram ti1 en alternativ livsstil, som ogsi kan vzre et eksempel for samfunn verden over.
Nairobierklzringen. om gudstjenestdivl og kultur. Aktuelle utfordringer og muligheter* " Oversettelse ved Torbimrn Holt
NORSK TIDSSKR~FT FOR ~IISJON ~19% 259 Nairobierklzringen om gudstjenestdivl og kultur Aktuelle utfordringer og muligheter* Denne erklzringen springer ut fra den tredje internasjonale konferansen i Det
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
Detaljerbli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018
Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerBibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)
Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,
DetaljerLedermanual. Verdigrunnlag
Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerOMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
DetaljerBedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?
Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig
DetaljerEn invitasjon til fredens og rettferdighetens pilegrimsvandring
En invitasjon til fredens og rettferdighetens pilegrimsvandring NORWAY-WCC BOOKLET 2016.indd 1 08.11.16 14:41 NORWAY-WCC BOOKLET 2016.indd 2 08.11.16 14:41 En invitasjon til fredens og rettferdighetens
DetaljerFormål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerOrdning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...
ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...
DetaljerPå sporet av Jesus. Øveark
På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter
DetaljerI SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE
I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD
Detaljer1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby
Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)
DetaljerFor så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
Detaljerlikeverd inkludering tilrettelegging
Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerHva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,
Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerÅrsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud
Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerVisjon Oppdrag Identitet
Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?
DetaljerORDNING FOR. Konfirmasjon. Den Evangelisk Lutherske Frikirke
ORDNING FOR Konfirmasjon Den Evangelisk Lutherske Frikirke Veiledning 1. Opplæring av menighetens døpte foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Reglement for dåp og menighetens
Detaljer08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie
Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner
DetaljerUKM 07/16 Rettferdiggjørelse og nåde i dag
UKM 07/16 Rettferdiggjørelse og nåde i dag Bakgrunn: Følgende utdrag kommer fra vedtaket på UKM i 2009 (UKM 04/09 Kirke som fellesskap Hva vil det si å være evangelisk luthersk kirke i dag): Vi blir ikke
DetaljerStrategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015
Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler
DetaljerHOVEDTEMAENES FORDELING PÅ SAMLINGER
HOVEDTEMAENES FORDELING PÅ SAMLINGER Her følger oversikt over hovedtemaer i Plan for trosopplæing (side 16 og 17) og hvilke av samlingene i Nøkler til livet som berører disse. LIVSTOLKNING OG LIVSMESTRING
DetaljerUKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK
UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK Innledning Gudstjenestereformen ble innført i alle menighetene i Den norske kirke 1. søndag i advent 2011. Det var Kirkemøtet 2011 som vedtok ordningen, men allerede
DetaljerEn reise i Randesund og ut i verden!
Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet
DetaljerSTUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende
DetaljerVed starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.
Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.
DetaljerOrdinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste
1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og
Detaljer30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016
30. oktober - 6. november Bøn og fasteveke 2016 I bønne og fasteuka setter vi oss som menigheten og som enkeltindivider til side for å søke Gud og Hans hensikt, vilje og plan med menigheten - og våre liv.
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerMolde-fellesskapet
Molde-fellesskapet 07.05.2017 Om Normisjon Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon og har kontakt med over 70 000 personer over hele Norge, inkludert medlemmene i Acta - barn og unge i Normisjon.
DetaljerDåp - folkekirke 36 572 døpte 2013
Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerVi er alle Frelsesarmeen for dem vi møter. Helt siden 1800-tallets England William og Catherine Booths tanker
Verdibok 1 Introduksjon Vi er alle Frelsesarmeen for dem vi møter. Derfor er det viktig og nyttig at vi har en felles grunnleggende forståelse av hva vi står for, uavhengig av om vi hører til et korps
DetaljerEmne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.
Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et
DetaljerSkoleKirke. Samarbeidsplan mellom skolene og kirken i Salhus sokn. Hordvik skole - Salhus skule - Mjølkeråen skole Salhus kirke
SkoleKirke Samarbeidsplan mellom skolene og kirken i Salhus sokn Hordvik skole - Salhus skule - Mjølkeråen skole Salhus kirke Skole-kirkesamarbeidet Skole og kirke er både like og forskjellige aktører
DetaljerNORSK TlDSSKRiFT FOR hllsjon 311995 145
NORSK TlDSSKRiFT FOR hllsjon 311995 145 ~n katolsk'kirke i forskjellige' kulturer* EDWARD IDRIS CASSIDY Jeg mnsker i innlede denne presentasjonen med et velkjent eksempel. I tidens Imp has vintreet blitt
DetaljerVED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET
VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk
DetaljerÅ være luthersk er å være økumenisk
Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at
DetaljerUlike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015
Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner
DetaljerDen ((ene verdensvide misjonerende kirke))*
NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995 Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))* - ko~~~llmentarer og iakttagelser ISHMAEI. NOIiO 1, Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer og k~kttagelser.
DetaljerÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016
ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap
DetaljerTROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO
TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker
DetaljerCENTRO SAREPTA Ha tro til Gud!
CENTRO SAREPTA Ha tro til Gud! Den verste fattigdom Det dypeste mørke Den tyngste byrde.. er et liv uten kjennskap til Jesus Kristus. Det største svik.. er å la mennesker leve og dø uten å få bli kjent
DetaljerHOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER
HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden
DetaljerKommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet
Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799
DetaljerHVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)?
HVA INNEHOLDER EN MESSE (OG HVORFOR GJØR VI DET VI GJØR)? p. Oddvar Moi Først litt generelt om SYMBOLER OG OPPFØRSEL I KIRKEN Når vi går inn og ut av kirken Når vi går inn i kirken, sørger vi for at vi
DetaljerTekstbok (KM) Hva kommer senere?
GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:
DetaljerHans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117
Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave
DetaljerReform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi
Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann
DetaljerMISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND
MISJONSFILMEN I S0KELYSET AV JAN DALLAND Finn lor: Film og misjon. Egede-Instirutter. Oslo 1949. 3 j sider. (Sgrtrykk-serien NOTM, 1949 nr. 2.) Bjarne Kvam: Misjonsfilm og folkemening. I hovedkommirjon
Detaljer1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika?
GRUPPEMØTE 1 1 Tess 1 1. BAKGRUNN FOR 1. Tess Les Apgj 17,1-9 1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika? 1.2 Hvordan reagerte ulike mennesker på budskapet? 1.3 Er det noe vi kan lære
DetaljerDick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016
Verdier De aller fleste i Norge vet noe om hva Frelsesarmeen er og gjør. Men hva dette «noe» virkelig inneholder, det varierer fra person til person. For å kunne utføre Frelsesarmeens oppdrag på best mulig
DetaljerStrategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord
Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus
Detaljer"Det hellige rom i folkekirkens trosopplæring",
"Det hellige rom i folkekirkens trosopplæring", Foredrag biskop Atle Sommerfeldt Fagdag for menighetspedagoger, kateketer og annet undervisningspersonell 15.10.2015 1 Den norske kirke evangelisk luthersk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerFolkekirken mulighetenes kirke
Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme
DetaljerVardåsen menighet
Vardåsen menighet 2017-2021 Visjon Verdier Fokusområder VÅR VISJON: Lav terskel - tydelig profil Innhold Visjon 3 Verdier 3 Fokusområder 5 1. Gudstjenesten 5 2. Forkynnelse, undervisning, fellesskap, misjon
DetaljerDiakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?
Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
Detaljer2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.
ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,
DetaljerMisjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8
Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter
DetaljerVEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER
VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder
DetaljerDen norske kirkes identitet. og oppdrag
Den norske kirkes identitet og oppdrag Uttalelse fra Kirkemøtet 2004 Den norske kirke, Kirkerådet Bestilles fra Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Tlf.: 23 08 12 19 E-post: materiell@kirken.no Produksjon:
DetaljerDomssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
DetaljerOrdning for hovedgudstjeneste Modum menighet
Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte
DetaljerSom menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.
14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.
DetaljerOm ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...
ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerHovedmomenter og mål i faget:
Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for
DetaljerEKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).
EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet
DetaljerUKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas
HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2016 Fag: KRLE Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Kunne forklare noen Forelesninger/gjennomgang Under
Detaljermodell for vedtak om lokal grunnordning
modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerBishoftu, Etiopia 31.oktober 2018
1 Bishoftu, Etiopia 31.oktober 2018 BISHOFTU: BREV TIL KIRKENE The global confessional and Missional Lutheran forum ble stiftet i Dallas i 2015, og møttes 4 6 september 2018 til et møte i Bishoftu i Etiopia.
DetaljerKristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn
Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:
DetaljerDET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD
DET INTERNAS JONALE MIS JONSRAD OG KIRKENES VERDENSRAD To ganger har sp0rsmblet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches (W.C.C.) vzert behandlet i Norsk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerPETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes
1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),
DetaljerSATT FRI TIL Å TJENE
Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling
DetaljerÅrsplan i KRLE 5. trinn
Årsplan i KRLE 5. trinn 2016-2017 Uke Emne Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 36 37 38 39 40 Kristendom Fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Hva er kirken?... 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Hva er kirken?... 21 Kirkekunnskapens sikte... 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere
DetaljerUKM 06/13 Økumenisk dialog
UKM 06/13 Økumenisk dialog Bakgrunn for saken: De senere år har UKM og KM behandlet flere saker som vedrører økumenikk. Noen eksempler: 1) I 2009 behandlet UKM en sak om Kirke som fellesskap (UKM 04/09).
DetaljerDEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1
DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND Innledning I dagene 1. 5. august var den skandinaviske foreningen for prestestudenter og ordenskandidater, Pro Scandiae Populis
DetaljerOpplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?
Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er
DetaljerVÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år
DetaljerChicago-erklæringen om Bibelens ufeilbarlighet (1978)
Chicago-erklæringen om Bibelens ufeilbarlighet (1978) Forord Skriftens autoritet er en helt avgjørende sak for den kristne menighet nå og til alle tider. De som bekjenner troen på Jesus Kristus som Herre
DetaljerKIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L
KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerHandbok for kommende Celleledere
Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not
DetaljerOrdning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017
Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017 1 Mottakelse til dåp L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede bringer vi i dag dette barnet/disse barna til Gud
Detaljer