I 1957 var det 949 norske misjonrerer i aktiv tjeneste (misjonrerhnstruer medregnet) mot 967 Bret fer.

Transkript

1 AKTUELT a" BJARNE KVAM Misjoncerer blir hedret Tirsdag den 8. juli i &r ble den kjente, danske Japan-misjonseren, dr. J. M. T. Winther, ridder av Danebrog. Den danske lronsul i Iiobe, herr A. N. Petersen, brakte den 84-Brige misjonreren H.M. kong Fredriks hilsen og dekorerte ham med den heye orden for hans hetydningsfulle innsats i Japan gjennom 60 &r. Dr. Winther har i alle disse Brene vrert utsending for den danske lutherske kirke i Amerika. Med sitt enestbende Idennskap ti1 folk og forhold i Japan har dr. Winther ogsb vsert ti1 uvurderlig hjelp for norske misjonserer i Brene etter krigen, ikke minst ved Bibel- og Forstanderakolen i Kobe, der heytideligheten fant sted i nservser ogsb av norske venner og medarbeidere. Den 8. september ble dr. Winther ogsb dekorert med den japanske keisers fortjenstmedalje. En keiserlig utsending kom i fly fra Tokyo for B overrekke utmerkelsen under en h~ytidelighet ved misjonens skole i Kobe. Brigader Gunvor Willberg, soln i v&r kom tilbake ti1 Norge etter 20 Brs tjeneste p& Filippinene, ble den 27. mars i Br tildelt St. Olavsmedaljen ved en heytidelighet i statsrbd Birger Bergersens holig. Brigader Willberg var en av de ferste utsendingene for Frelsesarmeen pa Filippinene, der hun i mange Br hadde ledelsen av arheidet blant de unge og hestyrte skolen for utdannelse av innfodte frelsesaffiserer. Det var den norslre konsul i Manilla, herr Olav Moltke-Hansen, som innstilte henne for St. Olavsmedaljen, bl. a. for hennes innsats for norske sjemenn og andre nordlnenn pb Filippinene. Under den japanske akkupasjonen utferte brigader Willberg, med fare for sitt eget liv, et omfattende hjelpearbeid for amerikanske og europbiske krigsfanger, og for donne innsatsen hle hun etter krigen tildelt bade en amerikansk orden og Haakon 7,s frihetskors. Nye genernlsekretcerer Fredag den 15. august i &r var det lederskifte i Den Norske Muhammedanermisjon. Pastor, dr. theol. Nils Bloch-Hoell, som hadde vrert generalsekretrer i 8 Br, tok avskjed, og som ny generalsekretrer konstituerte landsstyret Muhammedanennisjonens grunnlegger, misjonsprest Otto Torvik, som har lovet B st$ i to Rr, ti1 neste generalforsamling. Otto

2 Torvik (f. 12. juni 1901) har tatt Misjonsskolen p& Fjellhaug og studerte ved Augsburg og Hartford teoiogiske skoler i Amerika far han i 1931 reiste ti1 kinedsk Turkestan som utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband. I 4 &r virket han der blant muhammedanere, ti1 landet ble stengt for kristen misjon. Han var reisetaler i hjemmearbeidet ti Da gikk han ut av Misjonssamhandet og fikk dannet Den Norske Muhammedanermisjon. Torvik har grunnlagt Sajinipara misjonsstasjon, som han bestyrte i en periode. I siste periode tok han opp arheid blant muhammedanere i storbyen Calcutta og sto som tilsynsmann for misjonsmarkene. NAr landsstyret har bedt ham overta generalsekretser-stiliingen, er det med tanke pb en eventueil omiegging av misjonen. Til ny generaisekretrer i Den Norske Israelsmisjon etter sokneprest 0. Duesund, tilsatte Israelsmisjonens landsstyre res. kap. Bven WisZ0ff Nilssen, som overtok sin nye stilling den 16. september. Sven Wislaff Nilssen (f. 24. februar 1911). som er senn av avdnde misjonslege Jargen Edvin Nilssen og hustru, ble cand. theol. i 1934, studerte misjonsfag og spr8.k og kom ti1 China i 1936 i Det norske misjonsselskaps tjeneste, bestyrte Anhwa stasjon og var generalsekretser i Lutheran Board of Publication Fra 1948 bestyrte han Yiang stasjon bl. a. ti1 han i 1950 matte forlate China. Siden 1952 har han vsert res. kap. i Narvik. Etterat generalsekretser, pastor C. Rendtorff ble utnevnt ti1 prest i Kabenhavn, har Dansk Missionsselskab tilsatt to nye generalsekretserer i sideordnede stillinger. Pastor Erik W. Nielsen overtar fra 1. januar 1959 som generalsekretser for misjonsmarkene, mens tidligere landssekretrer i DMS, herr Erik Petarsei? har overtatt generalsekretrerstillingen for hjemmearbeidet. Erik W. Nielsen (f. 11. september 1917) tok teoiogisk embetseksamen i 1944 og virket som hjelpeprest ti1 han den 1. september 1945 ble studiesekretrer i DMS's hjemmearbeid. Siden 1950 har han vrert studiesekretser i Det Internasjonaie Misjonsr&d med London som opphoidssted. Denne stiliingen bar bade ved reisevirksomhet og gjennom studier gitt ham et enesthende kjennskap ti1 verdensmisjonen, noe som vii vsere av stor betydning i hans nye stilling. Erik Petersen (f. 6. mars 1915) har vsert ungdomssekretser i DM9 fra januar 1946 og landssekretrer fra oktober Brigader Gabriel 0. Lnbiltjo, divisjonssjef i Ibadan divisjon av Frelsesarmeen i Vest-Afrika, er utnevnt ti1 generalsekretser innen sitt eget territorium. Han er den farste afrikaner som er utnevnt ti1 en slik stilling. Bvensk mzsjo?~oer myrdet Lerdag den 6. September i Ar ble en svensk misjonw, frk. Alma-Greta Stjunte, myrdet i nscrheten av den lille landsbyen Adi Ugru ved den etiopiske nordgrensen. Sammen med sin landsmann, misjonrer Karl Mran

3 Burman, og tre etiopiere, kjorte hun i bil da en kule fra en rover rammet henne i hodet. Om morgenen var frk. Stjiirne kommet med fly ti1 Asmara i Eritrea, og veien derfra forte gjennom et ulendt fjellterreng der det i senere tid stadig har vrert roveroverfall og mord. Frk. Stjiirne, som var niese av den kjente Etiopia-misjon~ren Per Stjarne, var filolog og skulle ta fatt p& sin andre periode. Det svenske utenriksdepartement har gjort henvendelse ti1 den etiopiske regjering og Evangeliska Fosterlandsstiftelsen har henvendt seg ti1 etiopiske myndigheter i anledning av mordet. Keiser Haile Selassie ga etter dette overfallet ordre om at alt skulle gjores for & f% fatt i bandittene. En stor etiopisk politistyrke ble satt inn i jakten, men uten positivt resultat. Frk. Stjarne ble bare 32 %r gammel. N.M.8 har byggeplalter Det norske misjonsselskaps landsstyre har vedtatt at det p& Misjonsskolens grunn i Stavanger skal reises et bygg som skal gi plass for selskapets verdifulle bibliotek p& ca bind - en hoksamling det ikke finnes maken ti1 her i landet. Videre skal det romme Misjonsselslzapets arkiv, som har stor historisk verdi. Det vil bli lesesal og studierom for studenter, misjonaerer og andre, samt noen kontorer. Bygget vil bli finansiert utenom de vanlige gaveinntekter. Etter den tegning og de opplysninger som er blitt offentliggjort, sltulle man tro at abokens hum ikke bare vil bli ti1 god hjelp for Misjonsskolens folk, men vil kunne f& betydning for misjonsforskningen i v&rt land i det hele tatt. Bygget vil kunne bli en fin apresangn ti1 Misjonsskolens 100-&rs jubileum neste &r. Misjonsselskapet har ogs& planer om & reise et start forretningsbygg i Oslo p& sin grunn i Akersgt Det vil bli en g&rd p% 7 etasjer p& en grunnflate som er 60 meter lang og 30 meter bred. Samlet vil det bli kvadratmeter gulvflate. I de to farste etasjene er det meningen % ha en stor forsamlingssal p& 500 kvadratmeter og to mindre saler p& 100 kvadratmeter hver. Dessuten vil Oslo krets f& sine kontorer der p& 100 kvadratmeter. Det er uvisst hvor snart dette bygget kan bli reist. Rasepolitikk og misjolt Misjonsforstander D. Brrel~delr~$,d uttalte i et intervju med nv&rt Land* at Det Norske Misjonsforbund ikke fant & kunne fartsette misjonsarbeidet pi sitt eldste felt, i Natal i Sor-Afrika, da regjeringens rasepolitikk gjer det umulig. Man undersoker n% hvordan man kan f& avviklet det hele med minst mulig skadevirkning far de innfodte kristne. Etter 70 %rs misjon blir ledelsen og ansvaret n& helt og fullt lagt over i de innfedtes hender.

4 Pla+ter om ntoskd i Oslo Vi skrev for ett %r siden om innvielsen av den ferste mosk6 i Vest- Tyskland, og om visse resultater av den muhammedanske propaganda i Norden og hevdet at kampen mellom kristendommen og verdensreligionene i fremtiden ikke bare ville hli en ~utekampw, men en kamp p& *hjemmebanea, jfr. NOTM 1957 nr. 4. Dette synes 11& B hli tilfelle pa en m&te vi kanskje ikke hadde tenkt oss. I september i %r kom meldingen om at representanter for den radikale Ahmadiya-hevegelsen innen islam var kommet ti1 Oslo for % finne en hovelig tomt ti1 et misjonssentrnm for arbeidet i de nordiske land. Da Norges hovedstad av valutamessige grunner er gunstigere som base enn Stockholm, som tidligere har fungert som sentrum, vil man n% flytte sentret for virksomheten ti1 Oslo. Her er det meningen & reise en moskd, den forste 1 Skandinavia. Pakistaneren Komal Yousuf opplyste ti1 amorgenbladet, at hans to- %rige virksomhet i Sverige hadde vrert meget opplaftende, og han kunne fartelle at 7 svensker hadde konvertert ti1 islam. Ogs% nordmenn hadde han hatt kontakt med, og 6n har (som tidligere nevnt) tatt det fulle skritt over ti1 islam. Ahmadiya-bevegelsen, som har sitt hovedsentrum I Pakistan, er en radikal, akademisk preget muhammedanisme. I denne form er det islam n% vil lnnta Oslo, som synes B skulle bli et sentrum for den rnuhammedanske propaganda i Norden. Ny evnl~gelisk ator-sender i Afrika PB sitt mste i Sigtnna. Sverige, i slutten av august i Br, vedtok Det lutherske verdensforhunds kommisjon for verdensmisjon enstemmig.% be forbundets eksekutivkomit6 om & vedta planen om en egen 50 kw radiostasjon n&r den kommer sammen i Strasbourg i oktaber. Hensikten er at man ved hjelp av en storsender skal kunne n% hele Afrika og store deler av Asia med evangeliet. Generalsekreter, dr. Fridtjov Eirkeli m&lbar som kjent denne planen under Minneapolis-mstet i fjor, og det har tatt to &r fer misjonskommisjonen kom s& langt at den enstemmig gikk inn for systematisk radiomisjon. Det vil i tilfelle bli dannet lokale programkomit6er i alle lutherske land i Afrika og Asia. Det er enn% ikke avgjort hvor stor-senderen skal ligge, eller hevilget midler ti1 den - man regner at radiostasjonen vil koste ca. 2 millioner kroner. Det lutherske verdensforbund har den endelige avgjorelse, men all sannsynlighet taler for at planen vil bli vedtatt og gjennomfert. Norsk misjolz i 1957 I 1957 var det 949 norske misjonrerer i aktiv tjeneste (misjonrerhnstruer medregnet) mot 967 Bret fer. 247

5 Den samlede gaveinntekt i Norge ti1 ytre misjon utgjorde i 1957 ca. kr G.700,oo - det vil si kr ,oo mer enn Bret fer. Til Det norske misjonsseiskap ble gitt vel 6,8 millioner kroner, ti1 Norsk Luthersk Misjonssamband over 4,8 miliioner kroner, ti1 Santalmisjonen over 2,3 millioner kroner og ti1 Norske Pinsevenners Ytremisjon kr for & nevne de sterste misjonene. Taliene er hentet fra misjonsprest Erling Giljes oversiktsartikkel om anorsk misjon i i Nordisk Missions Tidsskrift 1958 nr. 3. Nordisk nisjonsko~deranse i Finnlnnd nde 150 deltakerne ved Den nordiske misjonskonferansen i Helsingfors august ble i sannhet konfrontert med de vanskeiigheter og problemer som preger dagens misjonsarbeid i Asia og Afrikan, skriver #Misjonsvennenw pb lederplass. ade to misjonsstrateger, pastor Erik W. Nielsen, Danmark, og Arvid StenstrBm, Sverige, ga med sine foredrag glimrende analyser av situasjonen. Det samme gjorde pastor Einar Amdahl, som belyste kristendommens framtid med tall. Generalsekretaer Tormod V&gen ledet diskusjonen og kom med lune, varmende innlegg som sterkt bidro ti1 & gi konferansen et drag av optimisme - tross alt. Hovedvanskelighetene i dagens misjonsarbeid er kommunismen, nasjonalismen, kirkens splittethet og de gamle, hedenske religioners fornyelse. Der kommunismen seirer, lukkes grensene for Vestens misjonaerer. Der nasjonalismen gar fram, preger den ogs& de innfwdte kristne og deres ledere s& sterkt at de ofte inntar en kjelig holdning ti1 misjonaerene. De vil ikke ha dern som ledere og formyndere, men som hjelpere. Og de fraber seg Vestens kirkelige splittelse. Hva fremtidens misjonsarbeid angbr, gjer vi vel i & merke oss pastor Erik W. Nielsens ord: avi er engasjert i de veldige brytninger i de fargede folkesiag og er selv en del av dern. Vi er satt ti1 & tjene, ikke ti1 & bevare vbrt eget.o - Taleren understreket ogsb at vi m&tte arbeide mer med de ekumeniske problemer. Det er nettopp i det misjonerende perspektiv at det ekumeniske problem blir vfrkelig og reelt, misjonslinjen har 1 sitt innerste vesen et ekumenisk perspektiv. En kirke som i sitt misjonerende arbeid gar ut over seg selv, planter mer enn seg selv. Ellers ble det klart pa konferansen at Norge n& st&r alene i samlet motstand mot opplssningen av Det internasjonale Misjonsr&d og tiislutning ti1 Kirkenes VerdensrBd. Danmark har tidligere tatt standpunkt for K.V., Sverige og Finnland stemte i likhet med Norge imot p& Ghanametet, men siden har stemningen svinget mer og mer over i det motsatte standpunkt. Hvordan det vil gb nbr saken skal endelig avgjwres neste Br, vet ingen. Men splittelsen er et faktum, og vi Ban bare beklage det. Vi kan ikke forstb nedvendigheten av & opplese Det internasjonale Misjonsr&d, som hittil synes & ha tjent sin hensikt som samarbeids0rgan.n

6 Nehru og Kloebo om misjo?toereftes ilznsats Den indiske premierminister, Nehru, understreket p& en pressekonferanse i august de utenlandske misjonrerers trofaste og dyktige innsats i India. Pressekonferansen ble holdt i anledning av at en indisk ekspedisjon hadde besteget fjelltoppen Cho Oyu. Nehru uttalte i den forbindelsen bl. a,: - Det trofaste og thlmodige arbeid som har et bestemt m&1 for menneskenes vel i sikte, betyr mer enn en tilfeldig heroisk bedrift. Dette har en kristen misjonrer i Assam overbevist meg om. I forbindelse med sin 50-Brs dag ble den kjente radiokbseren Arthur Klcebo intervjuet av pressen og kom med en uttalelse som det gjorde godt & here nettopp fra det hold. Han sa bl. a,: - I Afrika, srerlig Ekvatorial- Afrika og Kamerun, traff jeg en he1 del norske misjonrerer, og jeg er sjelden blitt s& imponert over mine landsmenn. Hva de gjer, sosialt og hndelig sett, er fantastisk. Dette var ukjent for meg. Jeg visste nok at det var misjonrerer rundt om i verden, men trodde at de sto der beskyttet i en by og forkynte. Og sh lever de jo nrer opp ti1 de innfedte og har gitt hele sitt privatliv p& biten. De er i heyeste grad anonyme ogs&. Men de gjer en imponerende innsats, og det betyr at den norske misjonen vil overleve de omveltninger som vi vet vil komme. For de innfedte skjenner at dette er hjelpearbeid. Og tilsynsmann Halfdan Endresen, som reiste sammen med meg flere steder, han er jo en Schweitzertype med sin innsats mot slavearbeidet.