Kristne og muslimer. - fiender eller frender? Hva gjor vi hverandre ti1 i nzrmilj@et?

Transkript

1 Norsk tidsskvift for misjon Kristne og muslimer - fiender eller frender? Hva gjor vi hverandre ti1 i nzrmilj@et? ODDVAR HATLEHOL Islam i Norge For de fleste av oss har vel islam og muslimer vzrt noe som har h0rt ti1 i historieb0kene og religionstimene pi skolen. I dag er ikke muslimene noe fjemt og historisk. Rundt om i by og bygd i Norge har muslimske innvandrere og asylsekere slitt seg ned. Den ferste muslim som i nyere tid kom ti1 Norge for i fortelle om sin religion, var Amadiyamuslimen Kamal Yousuf. Pi slutten av 50-tallet besekte han Norge og fikk anledning ti1 i fortelle om sin religion bide gjennom massemedia og litt undervisning i gymnasene i Oslo-omridet. Pi midten av 60-tallet kom de ferste muslimske ugjestearbeideme), eller *fremmedarbeiderne>> ti1 Norge. Disse var for det meste menn i aldersgmppen ir. De kom fra Pakistan, Tyrkia, Marokko, Jugoslavia og var en del av den store arbeidsvandringen. De kom ti1 Norge, som ti1 andre land i Vest-Europa, som ensket arbeidskraft. Gjestearbeideme skulle hjelpe ti1 med i 0ke landenes produksjon og ekonomi, og heyne sin egen levestandard. SB skulle de reise tilbake rikere enn de kom. Men de aller fleste dro ikke hjem. I stedet hentet de flere fra familien og ble innvandrere. Den ferste muslim i denne <(kategorienu kom fra Pakistan ti1 Norge via Sverig i I lepet av kort tid hjalp han andre fra Gujuratdistriktet ti1 Norge. Noen av disse var mannens nlere slektninger. I 1967 var det registrert 14 pakistanske arbeidere i Norge. I 1968 var tallet steget ti1 65, og hesten 1970 bodde det 138 pakistanere her i landet. Da Danmark strammet inn adgangen for innvandring, steg tallet pi pakistanske innvandrere merkbart inorge. I juni 1971 var472 registrert, og to mineder senere var antallet steget ti Dette hadde b1.a.

2 sammenheng med at norske myndigheter annonserte at strengere regler skulle innfpires. Heretter matte man skaffe seg arbeid og bolig pi forhand, og smke om arbeids- og oppholdstillatelse fra hjemlandet. It~n~atdringsstopp 1975 Da Norge som det siste av mottagerlandene i Europa innfpirte ((innvandringsstoppn i februar 1975, var antallet pakistanere steget ti Pi samme tidspunkt var 1156 tyrkere og 683 marokkanere bosatt her i landet. Muslimske asyls@kere Den siste gruppen av muslimer som er kommet ti1 Norge, er asylspikere. Fpilgende oversikt viser de st0rste muslimske gruppene som ankom i tidsrommet Land Totalt Iran Jugoslavia Somalia Pakistan Totalt I tillegg ti1 disse kom stme eller mindre grupper av asyls0kende muslimer fra andre land rundt om i Afrika eller Midtpisten. Muslimer i Norge anno 1991 Totalt teller den muslimske befolkning i Norge Omlag halvpanen av disse er medlem av en eller amen muslimsk gruppering. Muslimene utgi0r ni ca. 1.O% av den totale folkemengden i Norge. Av de muslimske innvandrergruppene som ankom f0r 1975 og familiene deres som ankom etter, er de aller fleste bosatt i og rundt Oslo. Totalt teller muslimene i Oslo omlag eller mer enn 5% av folketallet. Pakistanerne Det er ni bosatt personer med pakistansk bakgrunn i Norge. Av disse bor 75% i Oslo. 45% er gift og 45% er barn og ungdom under 20 ir. Fordelingen mellom menn og kvinner i alderen Br er 53% 30

3 menn og 47% kvinner. Tilsammen har 26,8% eller pakistanere fitt norsk statsborgerskap. Tyrkerne Tyrkeme teller personer. 47% bor i Oslo IAkershus og 27% i DrammeWBuskerud. 19,3% eller tyrkere har fitt norsk statsborgerskap. 41% er i alderen 0-19 Ar. Aldersfordelingen mellom menn og kvinner ir er 61% menn og 39% kvinner. Marokkar~errle Marokkaneme teller personer. 78% er bosatt i Oslo og 980 har fitt norsk statsborgerskap (31%). Flere marokkanere har giftet seg med norske kvinner. Dette er nok noe av irsaken ti1 at forholdstallet mellom menn og kvinner er stort. 70% menn og 30% kvinner. Av de som fortsatt har marokkansk statsborgerskap, er 32% bam og ungdom under 20 ir. Iranerne Iraneme er den stbrste gruppen muslimske asylsbkere, og teller personer. SB langt har bare 231 (3,5%) fitt norsk statsborgerskap. Mernsteret er som forde andremuslimskegruppene. Den stbrste gmppen er de mellom ir (4.167). Av disse igjen er 70% menn og 30% kvinner. Somaliere Somalieme er den nyeste gmppen av muslimske asylsbkere. Totalt teller de pr personer. Av disse har 4 personer fitt norsk statsborgerskap. 37% er i alderen G19 ir og 62% i alderen 2049 ir. Mennene utgjbr 72% og kvinnene 28. Omlag 30% er bosatt i Oslo. Resten er spredd rundt om i landet med fra i de forskjellige fylkene bortsett fra Finnmark. Utviklingen ti1 disse fem muslimske fokegmppene har vzrt fblgende: Nasjonalitet N.st. Tot. Pakistanere Tyrkere Marokkanere Iranere Somaliere Kilde: StatistiskSentralbyrAs statistikkeroverutenlandske statsborgere, og de som har fitt norsk statsborgerskap i tidsrommet '

4 Muslimske institusjoner i Norge Moske'er Ingen bygning er bygget for det formil sa langt i Norge. For omlag 10 ir siden var det planer om i bygge en sentralmosk6 og et muslimsk kultursenter pi Vaterland i Oslo. Men pi grunn av indre uenighet og mangel pi gkonomi, lot dette seg ikke realisere. Deter ni nye planer for en mosk6 i naerheten av Grcdnland kirke i Oslo. De bygningene som benyttes i dag, har tidligere vzrt industribygg, forretningslokaler, leiligheter eller bolighus. Registrerte muslimer/muslimske fellesskap Ar Medlemmer Muslimske fellesskap/mosk6er ukjent Islam er na det fjerde stgrste tros/livssynssamfunn utenfor Den norske kirke etter Human-Etisk Forbund ( ), Pinsemenighetene (44.493) og Den romersk-katolske kirke (28.033). Dersom alle muslimer hadde registrelt seg, ville de vzre pi hgyde men pinsemenighetene i Norge, og det forteller noe om den religiese storrelse som islam representerer. De 35 muslimske fellesskapene fordeler seg slik geografisk: 0stfold 2,Oslo/Akershus 20, Buskerud 2, Aust-Agder 1, Vest-Agder 4, Rogaland 5 og Hordaland 1. Som vi ser, har det skjedd en nyetablering av muslimske fellesskap pi hele 13 siden Koranskoler Tidligere deltok muslimske barn i livssynsundemisningen i skolen. I dag er det meste av den religigse undervisningen overtatt av moskkene. I den stgrste moskken i Urtegata i Oslo er det i dag registrert barn, som mandag-torsdag mottar koranundervisning fra kl Reglene sier at ett og samme barn ikke kan utlgse statlige midler ti1 religionsundervisningen pi to steder, og derfor er svaert mye av undervisningen ni overtatt av de muslimske mosk6fellesskapene. 32

5 Det er vanskelig i tallfeste det eksakte antall imamer. Men antallet moskker kan vel gi en liten pekepinn. Noen av disse imamene er nok hentet ut fra egne rekker her i Norge, mens det i de sterste moskiene er hentet lederefra hjemlandet. Det var ferst pi 1980-tallet, dafamiliegjenforeningen virkelig skjot fart, at behovet for imamer og de religiese institusjonene for alvor meldte seg. Sosiale institusjoner. De fleste av disse kom pi 1970-tallet. I det siste har ogsi en muslimsk kvinnebevegelse sett dagen lys. De fleste av disse gruppene var etnososiale og sosialpolitiske i sin natur, f.eks. Pakistan Workers Welfare Union. Til i begynne med var det disse institusjonene som tok initiativet ti1 etableringen av de religi~se institusjonene. Derfor var de talerer for islam i det norske samfunn. I dag er denne oppgaven overtatt av imamene ved moskkene. En fellesorganisasjon er <(Det islamske forsvarsrid)), som pi ingen mite er noen militzrorganisasjon, men en organisasjon som vil veme om islamske tradisjoner og religi0se rettigheter. Dette ga seg mellom annet uttrykk i Salman Rusdie-saken, der de ville ha de kristne i Norge ti1 4 gjenopplive blasfemiparagrafen i lovverket. Muslimsk misjonsvirksomhet Muslimene som kom hit pi '60- og '70-tallet hadde den oppfatning at Norge var et.kristentn land. De forventet at de fleste nordmenn skulle praktisere sin religion, individuelt og samfunnsmessig. Denne oppfatning og forventning hadde de blant annet fitt gjennom i observere levesettet ti1 tidligere norske misjonzrer. Etter noen k i Norge, dro de fleste muslimer den konklusjonen at kristendommen mitte vzre en enten usvakn eller eurealistiskn religion, siden det bare var et fitall kristne som etterlevde den. Det meste av det de si rundt seg, forbandt de ikke med sine forestillinger om et religi@st samfunn. Og ingen av de nordmenn som de kom i kontakt med, enten pi arbeidsplassen eller i fritiden, snakket om religi0se emner, og deres sprak ellers bar like preg av i inneholde en positiv religi@s terminologi. Ved inngangen ti1 '90-tallet er muslimene klar over ehvor landet ligger,,. Norge er et sekulzrt land, som er pi god vei ti1 i bli et sekularistisk samfunn. Noen har truffet pi npraktiserende), kristne, og enkelte vil kunne hevde at egentlig stir disse kristne og vi muslimer i en felles oppgave ovenfor det norske samfunn.

6 De fleste muslimer i Norge i dag vil hevde at deres fdrste og viktigste oppgave er i ni, det vil si, bevisstgjgre sine egne om islam. Et viktig skritt pi veg ti1 i realisere dette er opprettelsen av moskier. Flere og flere muslimer er i dag i det stille overbevist om at islam tilbyr det norske samfunn en veg ut av det ufere som deter kommet opp i, og i muslimske miljder blir derfor islam proklamert som en bedre <(frelsesvegn enn kristendommen og materialismen. Yngre etniske muslimer og norske konvertitter driver i dag en aktiv men vennlig ndialoga, stdttet av litteratur og videoer som enten kan kjepes eller leies. I denne sammenheng utgis bladet <<Muslimz. Dette bladet henvender seg bide ti1 muslimer og interesserte nordmenn og ksistne. Artiklene i bladet dekker politiske og sosiale emner fra inn- og utland, foruten det mer religigse. Omlag halvparten av sideantallet er forbeholdt norsk, mens resten er pi arabisk og urdu. Hva gj@r muslimer og kristne hverandre ti1 i naermilj@et? Martin Luther King sier: ~Mennesker hater hverandre ofte fordi de frykter hverandre, de frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre, de har ikke kontakt med hverandre fordi de lever atski1t.n Disse ordene ser dessverre ut ti1 i vzre realiteten ogsi i Norge nir det gjelder forholdet mellom muslimer og kristne. Begge grupper ser ut ti1 i frykte hverandre, og det dannes holdninger pi begge sider. Det meste av usikkerheten og frykten kommer nok fra norsk side. En drosjesjifgr fortalte for en tid tilbake at 90% av de pratsomme passasjerene var svzrt negative ti1 innvandrere og i sserdeleshet ti1 muslimer. Dette bildet ser ogsi ut ti1 i ha kommet langt inn i de kristnes rekker. Islam og muslimer blir sett pi med frykt, og det fortoner seg som en trussel overfor kristendommens stilling i Norge. Hva har dette fort til? Jo, at mange kristne er mer opptatt av at muslimene ikke mi fi bygge sine moskier enn de er av i mote muslimene med et kristent vitnesbyrd bide i ord og handling. Usikkerheten, frykten og hatet som ogsi massemedia er rned og fokuserer, og opplevelsene som mange muslimer har erfart, gjer sitt ti1 at mange er svaert sensitive. Mange er redd for den pivirkning som det norske samfunn vil gi bama deres. Noe som igjen d0r at barna blir isolert pi koranskolene i det meste av fritiden etter skoletid. Dersom kristne og muslimer skal bo godt sammen i dette landet, ma den kristne kirke gjdre alt den kan for i opprette mgteplasser som tar hart frykten. Mgteplasser som er med pi A skape de holdninger som gjdr at vennskap mellom kristne og muslimer kan vokse fram pa en naturlig

7 mite. Og i slike vennskap m i ogsi det kristne vitnesbyrdet fi sin naturlige plass. Oddvar Hatlehol, f. 1951, utdannet ved Fjellhaug Misjonsskole. Arbeid blant innvandrere i Norge siden 1973, Lder av Intemasjonalt Kristent Fellesskap (NLM) siden opprettelsen i Forfatter av Samn~en i Norge, Lunde Christians and Muslims: Enemies or kin? In this review of the relationship between Muslims and Christians in Norway, the author presents the historical background and statistics concerning the various Muslim communities in Norway. In a final section he shares observations and experiences from many years of involvement in work among immigrant communities.