Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter
|
|
- Martine Tønnessen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten
2 Bevegelsesutvikling 0-6 år
3 Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle forskjeller. Motoriske milepæler som rulle, åle, krabbe, sitting, oppreisning til stående, stå, gå sideveis og gå fritt tilegnes og perfeksjoneres i alderen 0-2 år. Vi er opptatt av variasjonen og kvaliteten av disse bevegelsene. Disse bevegelsene vil danne grunnlaget for mer funksjonelle ferdigheter som selvstendighet, lek og mer sammensatte motoriske aktiviteter.
4 Grunnleggende motoriske ferdigheter Gå med annenhver fot (reciprokt) i trapp: relativt krevende skjer vanligvis i 3 års alder. Ned trapp 4 år. Gange: gradvis automatisering økende grad av rotasjon økende kontroll og kvalitet av tå-gange, baklengs, sidelengs, ujevne overflater. Løping: Fra 4 års alder, god kvalitet på løping; svevfase, økende steglengde, hæl-tå landing, kan brukes automatisert i lek. Hopp: Umodent hopp typisk for små barn. -uhensiktsmessig bruk av armene ved at de holdes langt bak, understøtter ikke hoppet. Begynner med å hoppe ned fra ting i 2 års alder, etter hvert vertikale, så flere horisontale hopp i 4 års alderen.
5 Hinking innebærer å ta av og lande på samme fot mer krevende enn hopp. Hinking læres i 4-5 års alder jenter ser ut til å lære dette tidligere gradvis forbedring i kvalitet krever styrke/balanse. Kast: Stor naturlig variasjon i kast (underarmskast, overarmskast, sideveis kast, en eller to hender) Overarmskast: Gradvis utvikling av rotasjon totalbevegelse ikke fullt utviklet før års alder.
6 Huskeliste barn 2 år Alle ferdigheter utvikler seg raskt Begynnende løp, mange mangler enda svevfase. Faller en del på ujevnt underlag. Armene ofte ut til siden Går opp/ned trapper med støtte, begge føtter på hvert trinn Ved hopp svikter de i hofter og knær uten å lette fra underlaget. Skritter ned, noen klarer å hoppe ned. Klarer ikke sette den ene foten foran den andre ved balansering
7 Huskeliste barn 3 år Løper med svevfase og begynnende rotasjon i bolen Går opp trapp med annenhver fot, ned med begge bein på hvert trinn Hopper ned fra cm med samlede føtter. Hopper opp med samlede ben, slipper gulvet helt Balanserer på 8 cm bred strek/bred benk. Står 1-2 sek på 1 fot Klatrer i lekeapparat med god kontroll Sykler på trehjulsykkel, bruker trøer Tar imot stor ball inn mot kroppen
8 Huskeliste barn 4 år Løper med svevfase Går opp og ned trapper med annenhver fot Hopper cm høyt, klarer flere sammenhengende horisontale hopp med samlede ben Balanserer på 8 cm bred strek Kan stå på ett ben en kort stund, noen kan hinke litt på dominant ben Ekspert på trehjulsykkel, kan lære tohjulsykkel Setter fart på dissen selv
9 Huskeliste barn 5 år Har et godt utviklet løpesett Løper i trapp Balanserer med letthet på linje, mange greier 2 hjulsykkel Kan stå på en fot ca 10 sek Kan hinke noen meter fremover på hver fot Er dyktig til å klatre, rutsje og disse Kan delta i ulike ball leker som har enkle regler
10 Huskeliste barn 6 år Beveger seg ofte vilt og voldsomt, høyt og lavt Løper fort med god kvalitet Hopper med god kvalitet (samlet sats, kontrollert landing) Hinker rytmisk Står ca sek på en fot Kan balansere kontrollert på tå på flere meter lang linje Mestrer tohjulsykkel Kaster med rimelig god kvalitet (ikke fullt utviklet diagonalmønster) Tar i mot kontrollert og koordinert med begge hender
11 Praktisk tilrettelegging av aktiviteter i barnehage hverdagen Viktig med mengde, dvs. mange repetisjoner hver dag Lite men ofte Aktivitetene bør bakes inn i hverdagen En er ofte flink til å tenke motorikk på tur. Mye å hente på å tenke motorikk inne og ute i barnehageområdet Ofte lurt å jobbe med tema i en avgrenset periode. Evaluering før og etter Skøyter, sykkel for 5 åringene, balanse, hopp, kondisjon, ball og lignende
12 Alle barn har behov for grunnleggende motoriske ferdigheter. Løpe, hoppe, klatre, balansere. Disse ferdighetene bør være automatisert før skolestart. Aktivitetene må være voksenstyrt for å nå de barna som strever motorisk. Barn bør ikke alltid få velge aktivitet. Stasjonstrening der alle må delta er en måte å gi barna ulike erfaringer.
13 Praktisk tilrettelegging av: Hopp Begynn med svikt på trampoline/ madrass. Hold i hendene og svikt sammen med dem, gradvis mindre hjelp. Hoppe ned fra lav høyde (10-20 cm) Instruer barnet i å bøye i knærne, gi dem en hånd i starten. Barnet vil først skritte ned, for så å mestre hopp med begge bein. Tren på å lande uten å falle/stående.
14 Horisontale hopp over strek/ruter. I begynnelsen strever de med å hoppe med samla bein. Etter hvert med samla bein. Sammenhengende hopp. De fleste 4 åringer mestrer 3-4 sammenhengende hopp. Tips: Tape opp ruter på avd. eller kritt/mal opp ute. Hoppe opp på/over lave høyder, hoppe over bevegelige hinder (tau).
15 Hinking Når barnet mestrer sammenhengende hopp og kan stå på 1 fot, kan en begynne å øve på hinking. Start med den foten barnet selv velger. De fleste 5 åringer mestrer hinking.
16 Balanse Statisk balanse: balanse uten bevegelse Dynamisk balanse: balanse i bevegelse Generelt: Viktig å gi minst mulig støtte (eks. holde i tau isteden for å leie) Langsomt tempo er mer krevende Fokuser blikket rett fram Begynn på bakken, øk høyden gradvis
17 Gå i ulendt terreng, opp/ned bakke Balansere på sandkassekant, ulike gjenstander i naturen Tape på golvet; Gå vanlig gå hæl mot tå plukke opp gjenstander underveis gå baklengs Bred benk smal benk Gå på bevegelig underlag (madrass/puter/luftmadrass/vippebrett) Gå over hindringer (tau, rokkeringer)
18 Stå på 1 fot stå på matte stå på vippebrett/pute Sparke fotball Gå i trapp Bevegelsesleker på bevegelig underlag Slå ballong Tau som spennes opp mellom trær
19 Ball Generelle prinsipper: Mange baller av ulikt materiale og størrelse tilgjengelig på hver avd. Hvert barn må ha mange ball-berøringer Begynn med store baller og baller som går langsomt (ballong, badeball, myke baller) Be barnet se på ballen og holde hendene klare
20 Kast Begynn med overarmskast Liten ball/ertepose som passer fint inn i hånden Holde ballen løst, ikke knip Motsatt fot fremst Instruksjon: kast hardt La barna få mange kast Etter hvert kast mot en blink, øk avstanden til blinken etter hvert
21 Mottak Fokusere på ballen Hold hendene klare med riktig avstand mellom hendene Begynn med kort avstand og stor ball Mange repetisjoner Barnet vil etter hvert justere kroppen etter ballen Viktig med fine kast i starten
22 Dabbing/stussing Bruk en stor ball med god sprett Begynn med å dabbe med begge hender, ta imot ballen for hver gang. Etter hvert dabb med en hånd De som mestrer dette kan bruke hø og ve hånd Dabbing mens en forflytter seg i rommet Til slutt; Dabbing i rommet- avslutt med kast mot mål
23 Ball-lek/ballspill Viktig med voksenstyring Sett basisferdighetene inn i lek og enkelt ballspill Begynn med 1 i lånå, 2 mot 1 2 lag, hold ballen i laget, tell antall ganger de klarer å holde ballen i laget For 5-åringene er det viktig å lære dem enkle prinsipper for ballspill. 2 lag, samspill-mål-enkle regler-vinn/tap
24 Klatring Viktig med motoriske utfordringer i høyden Mange barn blir engstelige i høyden, spesielt de motorisk usikre Klatring i ribbevegg fremmer styrke, resiprok koordinasjon og mestring Legg leker, baller eller erteposer i ulike høyder som barna skal hente Vær til stede for sikring, ikke hold. Kan bruke matte Bruk naturen til klatring
25 Liste over billig utstyr Erteposer; kan sy selv i ulike fasonger (fisker og lignende) fyll dem med ulikt materiale Baller; ulik størrelse og materiale. Ballonger, badeballer, med pigger, plastballer. Kjøp dem gjerne på lekebutikk. Kurver; til oppbevaring, blink ol
26 Tau; kjøp metervis i ulik tykkelse. Slengtau, hoppetau, klatring Ballonger Luftmadrass;Flere etterhverandre. Stimulerer balanse, hopp, rulle/stupe kråke. Kjegler med hull og stang; stimulerer til hopp i ulike høyder, krype under, gå over.
27 Hoppestrikk; fix-mix-barbratriks Bowlingkjegler; Fint for rom, retning og kraft Tryllestav; trylle til ulike dyr.
28 Rockeringer; Hopp, balanse, rocking. Matte; Bør være min 1 cm. Selges billig på sportsbutikker og babybutikker Liten sivpuff (IKEA);Fin for de minste. Stimulerer hopp, styrke bein, oppreisning (baby). Dusker; Fine til koordinasjon, innlæring av enkel dans. Fysio- og ergoterapitjenesten
29 Dusker; Fine til koordinasjon, innlæring av enkel dans. Madrass; Fin spesielt til småbarnsavdeling. Hoppe på, gå opp på, hoppe ned fra, stupe kråke osv. Fysio- og ergoterapitjenesten
30 Konsultasjon i barnehagen Dette er et lavterskeltilbud. Gjelder barn dere er usikre på om bør henvises til Fysio- og ergoterapitjenesten. Henvendelser i forhold til enkeltbarn og på systemnivå. Fysio- og ergoterapitjenesten
31 Rutiner ved konsultasjon Barnehagen sender mail til: Husk samtykke fra foreldre før du kontakter oss. Terapeut tar kontakt med barnehagen, innhenter nødvendig informasjon og avtaler konsultasjon ute i barnehagen. Fysio- og ergoterapitjenesten
Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten
Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant
DetaljerAktive barn i barnehage
Aktive barn i barnehage Grovmotorikk hos barn 1 6 år Fysio- og ergoterapitjenesten INNHOLD Dette er et informasjonshefte fra fysioterapeut. Her gir vi kortfattet informasjon om motorisk utvikling og læring
DetaljerFysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan? Østfold 11.11.2015
Fysisk aktivitet i barnehagen - hvorfor og hvordan? Østfold 11.11.2015 Nord-Trøndelag 135 000 innbyggere. 23 kommuner (480 23 000). 106 grunnskoler. 17 000 elever i grunnskole. Dårlige resultater over
DetaljerSPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE
Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre
DetaljerBARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam
BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse
DetaljerSamarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!
OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Aktiviteter i skolegård og skolens nærområder 1 Aktiviteter i skolegård og skolens
DetaljerGod skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter
God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen
DetaljerRYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE
RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,
DetaljerUke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.
Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill
SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke
DetaljerFysisk aktive barn. Elisabeth Vågen Bø
Fysisk aktive barn Elisabeth Vågen Bø Fysisk aktivitet Ingen selvfølge lenger! Barns hverdag har endret seg dramatisk. Barn har i større og større grad blitt en del av et organisert samfunn der selv leken
DetaljerNakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger
Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se
DetaljerTrening med Gyro Board
Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...
DetaljerÅrsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn
Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn Tid Emne/tema Kompetansemål Delmål Arbeids-måter/ Lærestoff 34-37 Lek og stafetterfriminutt
DetaljerÅrsplan for gym 2. trinn.
Kristiansand kommune Årsplan for gym 2. trinn. Skoleåret 2017/18 Annette Mikkelsen 6/9 2017 Dato Uker 34-39 Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser og organiserte Samtale om regler som gjelder
DetaljerMestre med kroppen. Utforming: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen Illustratør: Maurizio Pavez
MESTRE MED KROPPEN Mestre med kroppen Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har i samarbeid med spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi i Bergen kommune, Hege Handeland, utarbeidet heftet
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
Detaljer- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:
1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerUteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker
Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Organisering Lange uteøkter ser ut til å fungere best. Lengre økter gir ungene tid til å få på klær, komme i gang med lek, være i lek ute
DetaljerKroppsøving 1. 4.trinn
Område Kompetansemål Jeg kan Lokale mål for Løren skole ukeplanmål Jeg kan Uke Eleven skal kunne leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra. Jeg
DetaljerGenerell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)
Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving
DetaljerPasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.
Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerBESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018
BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF August 2018 OBLIGATORISK PROGRAM: BALL TRINN 1 DEL FELTKOREOGRAFI BESKRIVELSE MERKNADER Utgangsstilling: Sittende på knærne
DetaljerUNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER
UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Grethe M. Minnesjord, Maria Grossmann, Lillian H. Iversen Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale om regler i lek ute og
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter
SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.
DetaljerSkulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene
Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver
DetaljerLøpeteknikk. - Økt fart, færre skader
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring
DetaljerHØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN
HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Gro Åkerlund og Helene Venheim Foss Læreverk: Vi har ingen konkret læreverk i kroppsøving, men bruker idèer fra ulike bøker, som idrettsforbundet og.. Gym: - Kunne uttrykke
DetaljerFINN KEEPEREN I DEG!
FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerBallbehandling, 1 spiller
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne
DetaljerKonnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!
Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...
DetaljerHåndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012
Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke
SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy
Detaljer4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.
4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere
Detaljer1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9.
FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20 30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt
Detaljer1. Ankelbøy. 2. Bekkenkontroll. 3. Hamstring. 4. Hofteleddsbøyer. 5. Push up + 6. Lårcurl. 7. Rotasjon. 8. Sidehev. 9. Stuperen SKISKYTING / NIVÅ 1
SKISKYTING / NIVÅ 1 1. Ankelbøy 3 x 30 sek Plasser strikk over ankelleddet Skyv kneet frem og tilbake 3 x 30 sek på hvert bein 2. Bekkenkontroll Ligg på ryggen med bein i kryss Rull bekkenet rolig bakover
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 15 år
SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.
DetaljerKunnskap og glede, Nylund er stedet
Kunnskap og glede, Nylund er stedet KUNNSKAPSLØFTET KROPPSØVING Målsetting Alle elever skal være fysisk aktive i løpet av hver skoledag. Elevene skal få velge aktiviteter ut fra motivasjon og egne interesser.
DetaljerUtegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.
Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Aktivitet i ulike rørslemiljø Elevene skal kunne: Uke 34 Uke 35 -Forklare hva personlig
DetaljerHÅNDBALL SEKKEN. Vi ønsker flere barn fysisk aktiv
:- HÅNDBALL SEKKEN Vi ønsker flere barn fysisk aktiv Det er ingen selvfølge lenger at barn er fysisk aktive, da barns hverdag har endret seg mye. Barn har i større grad blitt en del av et organisert samfunn,
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerTren sykkel på riktig måte!
1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak
DetaljerVÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006
VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER
DetaljerSpesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!
TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser
DetaljerÅrsplan Kroppsøving 4. trinn
Årsplan Kroppsøving 4. trinn 2017-2018 Mosterøy skole Uke Tema Kompetansemål Innhold Vurdering 33 Oppstart Forklare hva personlig hygiene har å si for egen og andres helse og trivsel. Anerkjenne kroppslige
DetaljerProgresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)
. ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
DetaljerNorges Gymnastikk og Turnforbund
4. januar 2016 Rekruttreglement Frittstående obligatoriske elementer TRINN 1 1. Balanse med løftet ben i horisontalplanet foran Stå på tå med samlede ben, armer ut i favn. Ett skritt direkte på tå. Ben
DetaljerBruk Airtrack. Norges Gymnastikk- og Turnforbund
Bruk Airtrack Norges Gymnastikk- og Turnforbund 2008 AIRTRACK Airtrack (AT) er et trenings- og oppvisningsapparat. De første airtrackene kom til Norge i 2001 og over siden da har turnforeninger i hele
DetaljerForskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.
TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 1. klasse
Antall timer pr uke: 2 Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlund Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Grunnbok: Nettstedet: Årsplan i kroppsøving 1. klasse 20172018 Gym: Kunne uttrykke seg
DetaljerSpicheren Treningssenter
1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet
Detaljer1 SPENST OG HURTIGHET
FOTBALL Trening av fysiske ressurser Øvelseshefte 1 SPENST OG HURTIGHET Bakgrunn I forbindelse med sin strategiprosess er det i første omgang avdekket 4 viktige faktorer som vi må legge vekt på fremover:
DetaljerPeriodeplan i fridrett (høst)
Periodeplan i fridrett (høst) Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerAntall kast. Tidtaking. Tidtaking
Øvelse Hvordan/utførelse Kriterier (tid, lengde, mengde.) Poengberegning Rammer Dans En felles dans for alle som skal delta. En markering på at arrangementet starter. Ikke bestemt noe ang. type dans her
DetaljerTid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord
Årsplan i kroppsøving for 3. klasse 2014-2015 Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Uke Innhold og fagmomenter Læringsmål:
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerTreningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER
12 forskjellige treningsøkter, 1 times varighet. Tidsangivelse fra start (0 min) til slutt (60 min) TRENING NR. 1 TRENING NR. 2 00-02 min Velkommen + kort hva vi skal gjøre 02-10 min Oppvarming: Nappe
DetaljerTESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
Detaljer1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.
VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte
DetaljerDE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte
DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:
DetaljerPeriodeplan i friidrett
Periodeplan i friidrett Mål med periodeplanen: Utvikling og automatisering av naturlige bevegelser som løp, hopp og kast, i ulike aktivitetsmiljø både ute og inne. Gjennom lek pregede aktiviteter skal
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker
SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved
DetaljerFagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018
Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018 Anne Haugland Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: (Oppvarming, avbrekk i andre aktiviteter) - Leke og være
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 15 år
SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig
DetaljerØvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram
Styrkeøvelser Treningsprogram 188 Tren som en sykkelproff Øvelser for bein Øvelse 1 Knebøy 1) Dropp skoene. Ta øvelsen i sokkelesten. Dette gjør det lettere å skape et stabilt underlag. Bruk eventuelt
DetaljerÅrsplan Kroppsøving 4. trinn
Årsplan Kroppsøving 4. trinn 2016-2017 Mosterøy skole Uke Tema Kompetansemål Innhold Vurdering 33 Oppstart Forklare hva personlig hygiene har å si for egen og andres helse og trivsel. Anerkjenne kroppslige
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Elefanten. 3. Knebøy. 4. Utfall forover. 5. Korte skøytehopp. 6. Ettbens hopp med dytt. 7. Sideplanke
SHORT TRACK / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Styrke bevegelighet i rygg Ligg på magen over ballen Bøy og strekk ryggen Ha rolige bevegelser 2. Elefanten Hensikt: Utvikle mobilitet bakside ben Prøv å
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerDe lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.
42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene
DetaljerÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016
ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Mnd August 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Utegym Utegym
DetaljerKompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra - Hva menes med varierte miljø? - Hva er aktiviteter der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret?
DetaljerVÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008
VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 8 - Overgang og pådragsspill Tema: - Valgsituasjoner i overgangsspill og rullespill. Hovedbudskap i økten: På denne økten er vi først og fremst opptatt av hvordan vi kan utnytte
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
Detaljer1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.
FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt
Detaljer1. Ryggekstensjon. 2. Knestående utfall. 3. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 4. Knebøy. 5. Utfall forover. 6. Telemarkshopp. 7.
BOB / NIVÅ 1 1. Ryggekstensjon Hensikt: Bedre styrken i ryggen Ligg på magen over en ball Ha hendene bak på hodet 2. Knestående utfall Plasser den ene foten frem, slik at kneet er over hælen Gjør overkroppen
DetaljerPasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.
Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver
DetaljerÅrsplan i kroppsøving for 1. trinn
Årsplan i kroppsøving for 1. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33 Bli kjent samhandle med andre - Bli kjent leker - Fallskjermen - Vise elevene gymsalen og
DetaljerSoneUtviklingsMiljø 14 år
SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerTid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen
Årsplan i kroppsøving for 3. klasse 2017-2018 Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen Elevene skal kunne: Uteskole med fokus
DetaljerVÅR AKTIVITETER i skolegården / fritiden
VÅR AKTIVITETER i skolegården / fritiden Foto Karin Knutsen ROKKERING HOPPE PARADIS HOPPESTRIKK/TAU SYKKEL 1 Våren er en fin årstid til å komme seg ut. Naturen er en uendelig lekeplass og skogen har «lekeapparater»
Detaljer