MØTEINNKALLING. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet ettersendes etter møtet deres

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: FREDAG kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 12. april 2018 Oddvar Garaas ordfører NB! Merk at møtedag er fredag. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet ettersendes etter møtet deres Ettersending av sak: Samarbeid om tekniske tjenester Rollag kommune og Flesberg kommune

2 Side 2 av 2

3 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 11/18 Meldinger, PS 12/18 Regnskap og årsrapport 2017 Eilev Bekjorden PS 13/18 Årsrapport finansforvaltning 2017 Eilev Bekjorden PS 14/18 Boligområde Lampeland Øst: Opparbeidelse av Bjørg Homelien infrastruktur, tomtesalg og finansiering PS 15/18 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Jon Olav Berget valgdager PS 16/18 Moen Næringspark A/S nyvalg av styremedlem Britt Bergan

4 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2018/44 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Utskrift fra møte i formannskapet 16.mars Vurdering: Vedlegg: 1 Utskrift fra møte i formannskapet

5 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 08:30 09:50 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Bjørg Homelien Britt Bergan Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Jon Gjæver Pedersen. Formannskapssekretær Kristin Hammershaug. Dessuten møtte teknisk sjef Jarle Weseth. Oppvekst- og kultursjef Siri Baklid møtte under orienteringer. Orientering: Oppvekst- og kultursjef Siri Baklid orienterte om faglig utredning/vurdering av pc kontra nettbrett i skolen vedr. ny skole i Flesberg Faglig konklusjon påregnes før sommeren og hun kommer med ny statusoppdatering i formannskapet 7.juni. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/18 Meldinger, 16.mars 2018 PS 8/18 Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne nyvalg PS 9/18 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS nyvalg PS 10/18 Eventuelt, Britt Bergan Eilev Bekjorden PS 7/18 Meldinger, 16.mars 2018 Behandling i formannskapet : Rådmannen ga tilbakemelding på Evt. sak 3 e). Vi ser for oss et utvidet formannnskaps- eller kommunestyremøte i neste møterunde for å drøfte omstilling i helse- og omsorgssektoren. Repr. Eilev Bekjorden, FrP, repliserte at han ønsket at møtet kom så fort som mulig, det var lenge å vente til neste møterekke. Meldingen ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i formannskapet : Meldingen tas til etterretning med tilbakemelding i Evt. sak 3 e). PS 8/18 Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne nyvalg Behandling i formannskapet :

6 Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Som nytt varamedlem for Paul Bratlie i råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne velges Ketil Sagen. PS 9/18 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS nyvalg Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar følgende omforente forslag: Ordfører Oddvar Garaas, representant Varaordfører Eilev Bekjorden, vararepresentant. Anbefaling i formannskapet : Ordfører Oddvar Garaas, representant Varaordfører Eilev Bekjorden, vararepresentant. PS 10/18 Eventuelt, Behandling i formannskapet : a) Ordføreren viste til at ordføreren i Kongsberg har sendt ordførerne i Numedal og Øvre Eiker et brev datert : «Vedrørende høring Vestre Viken 2035, Kongsberg sykehus», vedr. Utviklingsplan Vestre Viken 2035 og rapport om samling av bløtdelskirurgi i Kongsberg sykehus og Drammen sykehus. Rapporten konkluderer med at ordningen med samordning av akutt bløtdelskirurgi videreføres. Ordførerens innstilling til kommunestyret i Kongsberg (behandling ): «Kommunestyret i Kongsberg gir vedlagte høringssvar og krever at: 1. Akutt bløtdelskirurgi tilbakeføres Kongsberg sykehus slik at dette blir akuttsykehus tilpasset dagens situasjon. 2. Kongsberg sykehus sikres videre utvikling innen de etablerte fagområdene både i forhold til kompetanse, utstyr og bygninger som er i stand til å møte fremtidens helsetjeneste» Ordføreren skriver videre: (utdrag) «Som ordfører i Kongsberg oppfordrer jeg samtlige ordførere som Kongsberg sykehus som sitt sykehus å følge opp vår uttalelse med tilsvarende høringssvar». Ordfører Oddvar Garaas ba om signaler fra formannskapet om de ønsket å gi en uttalelse i saken. Formannskapet signaliserte positivt på en uttalelse og ba om at dette ble tatt opp på kommunestyremøte 22.3, samt at ordfører tar kontakt med de øvrige ordførerne i dalen for en samordning av en evt. uttalelse. b) Ordføreren viste til at det blir et stort åpent friluftslivsarrangement (inkl. Friluftsdag for skolen i forkant) torsdag , inkl. foredrag med Lars Monsen. Kommunestyret har møte kl den dagen og tok opp spørsmålet om kommunestyret bør endre møtetidspunkt eller evt. flytte datoen. Formannskapet ba om at dette tas opp under Meldinger på neste kommunestyremøte. c) Ordføreren viste til at prosjektet Oppvekst Numedal vil restarte prosessen med et nytt forprosjekt med et bredere fokus. Han varslet om at politisk sak vil komme i juni d.å. d) Rådmannen ba om fullmakt til å inngå midlertid avtale om å gi bistand til Rollag kommune da deres tekniske sjef slutter 1.mai, i påvente av at det vil bli lagt fram en Side 2 av 3

7 politisk sak om fusjonering av teknisk etat i Rollag og Flesberg. Formannskapet ga enstemmig sin tilslutning til dette. e) Teknisk sjef orienterte om status vedr utbygging av tomteområde Lampeland Øst. f) Ordfører viste til at besøk av lensmannen i kommunestyret for å orientere om politireformen utsettes til møte 9.mai. På møte 22.mars er Rune Ingels og Grete Sønsteby invitert til å orientere om sin gründervirksomhet for å starte et nytt internasjonalt selskap innen gjødselproduksjon. Grete Sønsteby ble nylig kåret til årets Female gründer av Innovasjon Norge i mars d.å. Vedtak / Anbefaling i formannskapet : a) Ordføreren viste til at ordføreren i Kongsberg har sendt ordførerne i Numedal og Øvre Eiker et brev datert : «Vedrørende høring Vestre Viken 2035, Kongsberg sykehus», vedr. Utviklingsplan Vestre Viken 2035 og rapport om samling av bløtdelskirurgi i Kongsberg sykehus og Drammen sykehus. Rapporten konkluderer med at ordningen med samordning av akutt bløtdelskirurgi videreføres. Ordførerens innstilling til kommunestyret i Kongsberg (behandling ): «Kommunestyret i Kongsberg gir vedlagte høringssvar og krever at: 3. Akutt bløtdelskirurgi tilbakeføres Kongsberg sykehus slik at dette blir akuttsykehus tilpasset dagens situasjon. 4. Kongsberg sykehus sikres videre utvikling innen de etablerte fagområdene både i forhold til kompetanse, utstyr og bygninger som er i stand til å møte fremtidens helsetjeneste» Ordføreren skriver videre: (utdrag) «Som ordfører i Kongsberg oppfordrer jeg samtlige ordførere som Kongsberg sykehus som sitt sykehus å følge opp vår uttalelse med tilsvarende høringssvar». Ordfører Oddvar Garaas ba om signaler fra formannskapet om de ønsket å gi en uttalelse i saken. Formannskapet signaliserte positivt på en uttalelse og ba om at dette ble tatt opp på kommunestyremøte 22.3, samt at ordfører tar kontakt med de øvrige ordførerne i dalen for en samordning av en evt. uttalelse. b) Ordføreren viste til at det blir et stort åpent friluftslivsarrangement (inkl. Friluftsdag for skolen i forkant) torsdag , inkl. foredrag med Lars Monsen. Kommunestyret har møte kl den dagen og tok opp spørsmålet om kommunestyret bør endre møtetidspunkt eller evt. flytte datoen. Formannskapet ba om at dette tas opp under Meldinger på neste kommunestyremøte. c) Ordføreren viste til at prosjektet Oppvekst Numedal vil restarte prosessen med et nytt forprosjekt med et bredere fokus. Han varslet om at politisk sak vil komme i juni d.å. d) Rådmannen ba om fullmakt til å inngå midlertid avtale om å gi bistand til Rollag kommune da deres tekniske sjef slutter 1.mai, i påvente av at det vil bli lagt fram en politisk sak om fusjonering av teknisk etat i Rollag og Flesberg. Formannskapet ga enstemmig sin tilslutning til dette. e) Teknisk sjef orienterte om status vedr utbygging av tomteområde Lampeland Øst. f) Ordfører viste til at besøk av lensmannen i kommunestyret for å orientere om politireformen utsettes til møte 9.mai. På møte 22.mars er Rune Ingels og Grete Sønsteby invitert til å orientere om sin gründervirksomhet for å starte et nytt internasjonalt selskap innen gjødselproduksjon. Grete Sønsteby ble nylig kåret til årets Female gründer av Innovasjon Norge i mars d.å. Side 3 av 3

8 FLESBERG KOMMUNE Regnskap og årsrapport 2017 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2017/643 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2017 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Flesberg kommunes årsrapport for 2017 vedtas. 3. Mindreforbruk i 2017 på kroner avsettes til disposisjonsfond. Saksopplysninger: Årsregnskapet for 2017 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter, herunder lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og -utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet viser alle tiltak av investeringsmessig art, og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Det følger av dette at hovedregelen for periodisering i kommuneregnskapet er transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet vil normalt sammenfalle med tidspunktet for levering av varen eller tjenesten. Årsregnskap og årsberetning avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk.

9 I henhold til Forskrift for revisjon 3, er revisor pålagt å vurdere om det er konsistens mellom opplysningene i årsberetningen og årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til Fakta: Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser netto driftsresultat på 15 millioner kroner eller 5,6 % av sum driftsinntekter. Revidert budsjett for 2017 forutsatte netto driftsresultat på 1,6 millioner kroner som tilsvarer 0,7 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomisk handlingsrom. For å sikre kommunens handlefrihet er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 2-3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett Driftsregnskapet samlet sett for etatene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 6,4 millioner kroner. Av etatene har Teknikk, plan og ressurs merforbruk på 0,8 millioner kroner og etaten helse og omsorg merforbruk på 2,2 millioner kroner. De andre etatene har mindreforbruk. Det største mindreforbruk er i etatene Oppvekst og kultur med 1,3 millioner kroner, NAV og flyktningetjenesten med 5,9 og barneverntjenesten med 1,2 millioner kroner. Det store avviket innen flyktningetjenesten gjelder utbetalt første års tilskudd i forbindelse med bosetninger av flyktninger i siste halvdel av Det vises for øvrig til etatenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Kommunens overordnede inntekter og øvrige driftsposter som påvirker resultatet har samlet sett et positivt avvik på 0,8 millioner kroner bl.a. med bakgrunn i høyere vekst i rammetilskudd en anslått i budsjettet. Økningen i rammetilskuddet gjelder bl.a. ekstraordinære skjønnsmidler i forbindelse med uforutsette brukersaker og økt inntektsutjevning pga. lavere skattevekst enn resten av landet. Driftsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på 7,2 millioner kroner. Beløpet kan disponeres av kommunestyret til drifts- og/eller investeringsformål, eller avsettes til fond for senere bruk. Rådmannen foreslår å avsette mindreforbruket til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet for 2017 er avsluttet i balanse. Det er totalt investert for 48,6 millioner kroner i Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2017 er overført til 2018 med til sammen 32,4 millioner kroner. Overføringen er i tråd med vedtak i kommunestyret sak 39/2017. Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2017 vises at overføringen ble 1 million kroner lavere enn resterende investeringsramme på overførte prosjekter. Dette beløpet finansieres i investeringsbudsjettet i 2018 med ubrukte lånemidler. Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene er utarbeidet i rådmannens årsrapport. Balanseregnskapet Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond, og 3 millioner kroner i disposisjonsfond. Langsiktig gjeld ved årets slutt er 158 millioner kroner. Det er gjennomført låneopptak til andre investeringsformål med 56 millioner kroner og det er innbetalt 17 millioner kroner i avdrag i 2017 inklusiv resterende 11 millioner kroner på lån til gang- og sykkelvei Svene/Lampeland. Kontrollutvalgets uttalelse til saken ettersendes etter behandling i kontrollutvalget. Side 2 av 3

10 Vurdering: Rådmannen legger frem saken med følgende anbefaling: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2017 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Flesberg kommunes årsrapport for 2017 vedtas. 3. Mindreforbruk i 2017 på kroner avsettes til disposisjonsfond. Foreløpig foreslås med andre ord ingen disponering til spesifikke formål, men vil vurdere om noe kan disponeres i forhold til omstillingskrav i Dette forsøkes belyst til behandling av sak om tertialrapport 1. Vedlegg: 1 Regnskapsdokument Årsrapport Revisjonsberetning 2017 Side 3 av 3

11 FLESBERG KOMMUNE Friluftsområde ved Vatnebrynvannet Foto: Gudveig Førle Regnskap februar 2018

12 Regnskap 2017 Flesberg kommune INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt drift 5 Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskapet 6 Regnskapsskjema 2 B Investeringsregnskapet 7 Økonomisk oversikt Investeringsregnskap 8 Balanseregnskapet - hovedoversikt 9 Balanseregnskapet 10 NOTER 11 Flesberg februar 2018 Side 2

13 Regnskap 2017 Flesberg kommune Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2017 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Side 3

14 Regnskap 2017 Flesberg kommune Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet Regulert Opprinnelig Regnskap 2017 budsjett 2017 budsjett 2017 Regnskap 2016 Sum fordelt jfr 1 A Korrigert Skjema 1A innen driftsrammer: Salg av konsesjonskraft (netto) Eiendomsskattekontor Avskrivninger motpost Renteinntekter/utgifter ført innen driftsområde Gebyr ført på område Refusjon renter / Skjønnstilskudd på område 7 (180*) Integreringstilskudd (Andre generelle statstilskudd) Mottatt avdrag fra Fylkeskommunen/ Svene IL Avsetning fond i driftsrammen, korrigert Bruk fond i driftsrammen, korrigert Driftsområder: 0. Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, flyktningtjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Sum fordelt Side 4

15 Regnskap 2017 Flesberg kommune Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Note Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 11a Overføringer med krav til motytelse 11a Rammetilskudd Andre statlige overføringer 11a Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter 11a Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 11 b Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer 11 b Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Side 5

16 Regnskap 2017 Flesberg kommune Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2017 FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett 2017 Opprinnelig Budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6

17 Regnskap 2017 Flesberg kommune Regnskapsskjema 2 B - Investeringer Regnskap 2017 Rev. budsjett 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Fra oversikt 2 A Investeringer i anleggsmidler Prosjekt Prosjekt (T) Bygdetun, Fjøset på Dåset Grunnskole - IT-utstyr Forprosjekt ny skole, flerbrukshall og svømmehall Skole og flerbrukshall Carport helse Nærstugo: Tilbygg Investeringer Kongsbergregionen K-IKT Oppgradering Agresso til M K-IKT lokalt nett i formålsbygg i flesberg ehandel Omgjøring leieareal barnevern og helse Universell utforming Stevningsmogen Universell utforming Trygdebiliger Lampeland Ladestasjon for el-biler Dusj og gard.anlegg brannstasjon Automatiske døråpnere Fl. vannverk Lampeland Utvikling DA( vann- avløp) Nytt høydebasseng Svene, prosjektering Nytt høydebasseng Svene Svene- Solvoll avløpspumpeledning Nye containere hytterenovasjon Renseanlegg Lyngdal Nytt utrykkningskjøretøy Nytt vannverk Svene-Lampeland prosjektering Nytt vannverk SV-L oppføring inkl trykkøkningsstasjon Ledningskartverk/saneringsplan VA Nytt behandlingsanlegg for slam Beredskapsplaner VA Kommunale veger Avløpsledning Svene Vest Renseanlegg nytt,svene/ Lampeland prosjektering Renseanlegg Svene/lampeland oppføring VA-løsning Stevningsmogen Renseanlegg Flesberg oppgraderingsprosjekt Renovasjon, nye beholdere Salg av næringstomt Svene Gangvei KS3 til KS Fortau Furulia Adressering, skilting, kartverk EPC-prosjekt EPC-prosjekt oppgradering og tillegg Lysløype Stevningsmogen Servicebygg Lyngdal kirke Digitalisering av planer(samarbeidsprosjekt Numedal) Saldering ved overføring til neste år Egenkapitaltilskudd Sum fordelt Side 7

18 Regnskap 2017 Flesberg kommune Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1 kroner INNTEKTER Note Regnskap 2017 Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 8

19 Regnskap 2017 Flesberg kommune Balanseregnskapet Tall i 1 kroner Note Regnskap 2017 Regnskap 2016 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Endring av regnskapsprinsipp (drift) Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Side 9

20 Regnskap 2017 Flesberg kommune Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 11 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 12 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 13 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 13 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 13 NOTE NR. 4 PENSJON 14 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 15 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 15 NOTE NR. 7 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER 15 NOTE NR. 8 AVSETNINGER OG BRUK AV FOND 16 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 16 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 NOTE NR. 9 KAPITALKONTO 17 NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 18 NOTE NR. 11 SPESIFISERING OVER VESENTLIGE POSTER 18 NOTE NR. 12 ANLEGGSMIDLER 19 NOTE NR. 13 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 20 NOTE NR. 14 AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG MER- OG MINDREFORBRUK I DRIFT 20 NOTE NR. 16 REGNSKAPSMESSIG UDEKKET (UNDERSKUDD) INVESTERINGER 21 NOTE NR. 17 SELVKOST 22 NOTE NR. 18 ÅRSVERK 24 NOTE NR. 19 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 24 NOTE NR. 20 REVISJONSHONORARER 24 Side 10

21 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Side 11

22 Regnskap 2017 Flesberg kommune Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunalt tjenestesamarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg PPT Vertskap: Kongsberg Økonomi Vertskap: Nore og Uvdal K-IKT Vertskap: Notodden Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjeneste Side 12

23 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2017 Regnskap 2016 SUM(600:670; ,49 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) ,80 SUM(600:670; ,79 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 700:770;800:895) ,37 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,01 Sum anskaffelse av midler S , ,29 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,88 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,91 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,92 Sum anvendelse av midler , ,71 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,58 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,56 Endring i arbeidskapital V , ,14 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2017 Regnskap 2016 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,56 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,74 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,63 Endring omløpsmidler , ,33 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,38 Premieavvik , ,19 Endring arbeidskapital , ,14 Kommunens arbeidskapital har økt med 27,5 millioner kroner i Det vil si at vi har anskaffet mer midler enn anvendt. Dette kan sees i sammenheng med at vi har et regnskapsmessig mindreforbruk og at ubrukte lånemidler har økt betydelig. Økningen i ubrukte lånemidler må sees i sammenheng med finansiering av overførte bevilgninger til investeringer fra 2017 til Side 13

24 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. i hele Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf.aktuar) = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spes.nedenfor) Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik =Pensjonskostnader i driften AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året *Korrigert tidligere feilført amortisering Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld jfr regnskap i hele Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn.full amort) eks avg Iht til regnskap Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,97 % Forventet avkastning 4,60 % 4,20 % Netto forpl.inkl avgift Regnskapet for 2017 er totalt belastet med 16,1 millioner kroner i pensjonskostnader og 1,7 millioner kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr på 10 millioner kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 1 million kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 54,4 millioner kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller regnskapsført. Side 14

25 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper 0 0 Kommunen har ingen garantier pr NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Ligningsverdi Andel/Aksjer Regnskap 2017 Regnskap Biblioteksentralen 2 andeler Orkla Borregaard A/S aksjer Numedal Produksjon 7 aksjer Fl. Elverk a/s S Moen 1 aksje Fl. Elverk a/s 5200 aksjer Moen Næringspark 5500 aksjer Kommunekraft A/S 1 akjse Lyngdalelvens fiskeforening Flesb. Samf.hus 3000 andeler Solvoll Samf.hus 86 andeler Numedalsnett AS 20 aksjer Buskerud Kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Endringer i 2017 er økt egenkapitaltilskudd til KLP med kroner. og nedskriving av aksjer i Numedalsnett 919 kroner. NOTE nr. 7 Finansielle omløpsmidler Flesberg kommune har ingen finansielle omløpsmidler. Side 15

26 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 8 Avsetninger og bruk av fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2017 Regnskap 2016 Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,17 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,59 Til avsetning senere år 980 0,00 0,00 Netto avsetninger , ,58 Netto bruk av tidligere avsetninger utgjør 10,2 mill. kroner i 2017 mens sum avsetninger utgjør 21,9 mill. kroner. Bruk av avsetninger inkluderer disponering av fjorårets mindreforbruk på 2,6 mill. kroner, mens sum avsetninger i 2017 inkluderer årets regnskapsmessig mindreforbruk på 7,2 mill. kroner. Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRAart/balanse Regulert Disposisjonsfond Regnskap 2017 budsjett 2017 Regnskap 2016 IB , ,25 Avsetninger driftsregnskapet , , ,71 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , , ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0, ,00 0,00 UB , ,96 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Av beløpet på 7,2 mill. kroner er 3,4 mill. kroner vedtatt brukt til spesielle formål og 0,9 mill. kroner i investeringsbudsjettet overført fra 2017 til Resterende på 3 mill. kroner er til disposisjon. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016 IB , ,78 Avsetninger , ,72 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 950 0,00 0,00 UB , ,50 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Avsetning i 2017 gjelder bl.a. 4,6 mill. kroner til selvkostfond. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRAart/balanse Regulert Ubundet investerings fond Regnskap 2017 budsjett 2017 Regnskap 2016 IB , ,17 Avsetninger 548 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger 948 0,00 0, ,88 UB , ,29 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet gjelder resterende midler Blefjell 2010 og er beregnet brukt som del av egenkapital finansiering av prosjekt skole/flerbrukshall og svømmehaller. Side 16

27 Regnskap 2017 Flesberg kommune Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016 IB , ,00 Avsetninger 550 0, ,00 Bruk av avsetninger ,00 0,00 UB , ,00 UB viser saldo på kroner som er tilskudd til energieffektivisering fra Enova. Bruk av midler i 2017 er ekstraordinære avdrag innbetalt av låntakere tidligere år. NOTE nr. 9 Kapitalkonto Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: KAPITALKONTO Balanse 0 (kapital) Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg 0 Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Salg av aksjer og andeler 0 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 919 Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån 0 Avdrag på sosial lån Utlån egne midler Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån Oppskriving utlån 0 Avskrevet andre utlån 0 Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån 0 Urealisert kurstap utenlandslån 0 UB Pensjonsmidler (netto) UB Pensjonsforpliktelse (netto) Estimatavvik pensjonmidler 0 Aga pensjonsforpliktelse Reversing nedskriving av fast eiendom 0 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og Estimatavvik pensjonforpliktelse 0 transportmidler Balanse Kapitalkonto Balanse (underskudd i kapital) 0 Avstemming Differanse 0 Side 17

28 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 10 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) ,1 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) ,1 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) ,6 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd og KF ,3 % Utgiftene fordeles med fast beløp på kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett. Andel Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Nore og Uvdal % Rollag % Flesberg % Andel Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NAV Numedal Utgifter eks mva og Fordelt Andel tilskudd. Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune : Rollag % Nore og Uvdal % Flesberg % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAVtjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. NOTE nr. 11 Spesifisering over vesentlige poster a. Større avvik mellom budsjett og regnskap i hovedoversikt (inntekter): Andre salgs og leieinntekter har positivt avvik på 6 mill. kroner som i hovedsak gjelder gebyr og egenbetalinger innen selvkostområder. Side 18

29 Regnskap 2017 Flesberg kommune Overføringer med krav om motytelse har positivt avvik på 17,3 mill. kroner. De største avvikene mellom regnskap og budsjettert er: o Refusjon folketrygden (budsjetteres ikke) 7 mill. kroner o Refusjon momskompensasjon 3,4 mill. kroner o Andre refusjoner fra staten og andre kommuner med 6,5 millioner kroner Andre statlige overføringer. Avviket gjelder mottatt integreringstilskudd utover anslag i budsjett. Inntekts- og formueskatt utgjør 70,2 mill. kroner, naturressursskatten som er inntektsført under Andre direkte og indirekte skatter utgjør 1,1 mill. kroner. Til sammen utgjør skatteinntektene 71,3 millioner kroner. b. Større avvik mellom budsjett og regnskap i hovedoversikt (utgifter): Lønnsutgifter: Differansen på lønnsutgifter må sees i sammenheng med refusjon folketrygden på 7 mill. Overføringer: Differansen er i hovedsak momskompensasjon på 3,4 millioner kroner. NOTE nr. 12 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hh til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 3 Gruppe 4 50 år: 20 år: Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.. Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret 1) Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Bokført verdi Sum anleggsmidler Sum maskiner og utstyr ) Salg av kommunal eiendom er inntektsført med 1,1 mill. kroner. I kommunens anleggsregister er eiendommen nedskrevet til null. Sum anleggsmidler er ,- kroner. Anleggsmidlene er avskrevet med 6,3 millioner kroner i 2017, mens aktivering av nye investeringer utgjør 47,9 millioner kroner. Side 19

30 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 13 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2017 Regnskap 2016 Kommunens samlede lånegjeld Kommunekreditt /KLP Kommunal banken Husbanken Det er gjennomført låneopptak til investeringsformål med 56 mill. kroner i 2017, jfr vedtatt budsjett. Betalte avdrag utgjør 6 millioner kroner i tillegg til resterende 11 millioner kroner på låneopptaket i forbindelse med bygging av gangveien mellom Svene og Lampeland. Ved utgangen av året har vi 28,2 millioner kroner i ubrukte lånemidler. NOTE nr. 14 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2017 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Betalt ordinære avdrag * Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. * kroner i driftsregnskap og kroner i investeringsregnskap i ordinære avdrag. Ekstraordinært avdrag (startlån) utgjør kroner. Minste lovlige avdrag etter kl 50 n5 7 er beregnet til 2,6 millioner kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 5,7 millioner kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i Dette utgjør 3,1 millioner kroner mer i avdrag enn lovens krav til avdrag. Avdrag på lån gangveien er ikke med i grunnlaget for denne beregningen da det er å anse som ekstraordinært. NOTE nr. 15 Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk i drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2017 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Tidligere opparbeidet merforbruk Inndekking av tidligere merforbruk/disponering mindreforbruk Mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Regnskap 2016 ble gjort opp med 2,6 mill. kroner i regnskapsmessig mindreforbruk som er disponert jfr K-sak 19/2017 i Årets regnskap er oppgjort med 7,2 mill. kroner i mindreforbruk (overskudd). Spesifisering av regnskapsresultatet 2017: Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Andre utgifter/inntekter: Side 20

31 Regnskap 2017 Flesberg kommune Skatt på formue og inntekt inkl naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Utgifter relatert til eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Netto renter/avdrag Bruk/avsetning til fond Avskrivninger (motpost) Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 6,4 mill. kroner. Oversikten viser også avvikene i hver etat og at etaten Teknikk, plan og ressurs og Helse og omsorg har merforbruk. Det store positive avviket på etaten NAV Numedal, flyktningetjenesten og barnevern fordeler seg med 1,2 mill. kroner på barnevern, 5 mill. kroner på flyktningetjenesten og 0,9 mill. kroner på NAV. Avviket på flyktningetjenesten er i hovedsak utbetalt tilskudd på slutten av året for flyktninger mottatt høsten Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har merinntekter på til sammen 0,8 mill. kroner. Det største avviket kommer i frie inntekter (rammetilskudd) hvor kommunen fikk 1 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler av Fylkesmannen høsten Skjønnsmidlene ble tildelt etter søknad høsten 2017 med bakgrunn i nye brukersaker som er utgiftsført etaten Helse og omsorg. NOTE nr. 16 Regnskapsmessig udekket (underskudd) investeringer Regnskapsmessig merforbruk investeringsregnskap Budsjett 2017 Regnskap 2017 Tidligere Tidligere opparbeidet merforbruk 0 Årets avsetning til inndekking 0 0 Nytt merforbruk i regnskapsåret 0 Totalt merforbruk til inndekking 0 Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. I Kommunestyre sak 39/2017 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investeringsprosjekter med 32,4 millioner kroner til Bevilgningen er overført i tråd med vedtak. Vedtatt overføring utgjør 1 mill. kr mindre enn hva overførte prosjekter tilsier. Avviket finansieres i Side 21

32 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 17 Selvkost Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2017 Flesberg kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2017 var denne lik 1,980 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Side 22

33 Regnskap 2017 Flesberg kommune Samlet etterkalkyle 2017 Etterkalkyle selvkost 2017 Vann Avløp Renovasjon Slam- Totalt tømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 119,90 % 122,90 % 108,80 % 98,70 % 112,60 % Fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Etterkalkyle selvkost 2017 Feiing Plansaker Bygge- og Oppmåling Totalt (private) eierseksj.- saker Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 94,70 % 19,60 % 226,20 % 209,10 % 153,30 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Som oversikten viser er det nå positive selvkostfond innen alle områdene med unntak av plansaker, feiing og slamtømming. Innen byggesak og oppmåling er det nå store selvkostfond. Kapasiteten økes fra 2018 for å få gjennomført oppmålingsforretninger og etterslep. Etterkalkylen for 2017 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 14 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner. Side 23

34 Regnskap 2017 Flesberg kommune NOTE nr. 18 Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 84,4 83,8 80,7 80,9% 82,3% 82,00 % Antall menn % andel menn 15,6 16,2 19,3 19,1% 17,7% 18,00 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 66,7 66,7 66,7 68,7% 70,5% 66,70 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 33,3 33,3 33,3 31,3% 29,5% 33,30 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 90,8 89,6 88,8 85,5% 89,5% 94,6 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 9,2 10,4 11,2 14,5% 10,5% 9,8 NOTE nr. 19 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Lønn og annen godtgjørelse til rådmann ekskl. pensjonsavtale pr Lønn og annen godtgjørelse til ordfører ekskl. pensjonsavtale pr * Godtgjørelse til ordfører i 2017 er fordelt på ordfører og varaordfører med henholdsvis 85 % og 15 % av totalen. NOTE nr. 20 Revisjonshonorarer Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon * Honorar for andre oppgaver * Beløpet inkluderer ,- som ble overført fra 2016 til Side 24

35 FLESBERG KOMMUNE Friluftsområde ved Vatnebrynvannet Foto: Gudveig Førle Rådmannens årsrapport 2017 Mars 2018

36 2

37 INNHOLD Rådmannens innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Internkontroll og kvalitet... 8 Økonomisk analyse og nøkkeltall Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Barneverntjenesten i Numedal Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Likestilling og mangfold Sykefravær Investeringer Flesberg mars

38 Rådmannens innledning Årsmelding for Flesberg kommune 2017 legges med dette frem for behandling har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder. Endringer i sammensetning av brukere og brukerbehov innenfor de største etatene, spesielt helse og omsorg, gir betydelige utfordringer. KOSTRA-tallene er en kilde til å få frem sammenligningstall på de fleste områder. Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunen på flere områder ligger greit an i forhold til de kommunene vi kan sammenligne oss med. Folketallet gikk litt ned i 2017, men prognosen fremover er stabil med noe vekst. Det er svært positivt at det pågår både boligbygging og andre satsninger i privat regi som ventelig vil gi en viss vekst i antall innbyggere i årene fremover. Likeledes at man i 2018 vil starte salget av kommunens tomter i Lampeland Øst-planen. Viktig er det også at det er god aktivitet i utviklingen av fritidsboliger både på Blefjell og i resten av Numedal. Det gir grunnlag for vekst i handel og tjenesteyting, og 2017 var et godt år i så måte med 80 nye ferdigstilte fritidsboliger. Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Dette blir enda viktigere når nå landet skal deles i 10 større regioner som erstatter fylkene. Kravene til tjenesteytingen lokalt stiller også mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid om tjenester helt nødvendig. Samarbeidet i Kongsbergregionen er viktig, og fremover er oppfølging av digitaliseringsstrategien viktig der bla. program for velferdsteknologi er en stor satsning. I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva vårt lokalsamfunn besitter. Dagens rammefinansiering favoriserer ikke kommuner på vår størrelse, og da fremstår vekst i egen kommune og tett samarbeid med andre som det eneste riktige, når man ikke har endt opp med å slå seg sammen med andre. Det må jobbes i hele lokalsamfunnet for å stimulere til ytterligere vekst. Det innebærer å ha en god samfunnsmessig infrastruktur som både stimulerer til vekst, og samtidig gjør oss i stand til å håndtere vekst. Av mange strategiske tiltak nevnes her som eksempel: Realisere generasjonsinvesteringene i hovedplan for vann og avløp, realisere generasjonsinvesteringen ny skole, flerbrukshall, bibliotek og svømmehall på Stevningsmogen, gjennomføre salg av tomter i Lampeland Øst-feltet, og ikke minst fokusere på tettsteder og nærmiljøer som skaper folkehelse gjennom lokalt engasjement og investeringsvilje. Fokus på at vi skal bli et enda bedre lokalsamfunn å leve i vil måtte forsterkes. MOT-arbeidet blant ungdom er ett virkemiddel, og fokus på respekt og toleranse generelt, er et annet. Summen av de tiltak og prosesser vi jobber med i dag vil bidra til å gi både unge og voksne en positiv holdning, og en ballast til å mestre livet. Og ikke minst: MOT til å hjelpe andre med å mestre livet. Det legges ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta og utvikle gode tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: «innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.» I dette arbeidet er partnerskap og aktiv medvirkning fra frivillig sektor helt sentralt i den «samskapingen» som må til for å utvikle gode nærmiljøer og gode lokalsamfunn. Regnskapet for 2017 er fremlagt med et overskudd på drøyt kr. 7,2 mill. etter at disponeringer og avsetninger er foretatt som budsjettert. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen, og til tross fjorårets resultat, så vil kommunen gå inn i 2018 også uten veldig store buffere. En kan derfor være tilfreds med det resultatet som er fremlagt, men økonomiarbeidet må fortsatt vies sterk oppmerksomhet i årene fremover. Jeg vil benytte anledningen til å takke gode medarbeidere, folkevalgte, frivillige og kommunens samarbeidspartnere for samarbeidet i året vi har lagt bak oss. Jeg håper innholdet i årsrapporten oppfattes som nyttig og interessant, og kan danne grunnlag for viktige drøftinger om kommunens utvikling for årene som kommer. Jon Gj. Pedersen Rådmann 4

39 Sentrale utviklingstrekk Attraktivitet er sentralt m.h.t. utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Med bakgrunn i de endringer som kommunereformen og nytt inntektssystem vil medføre, så befolkningsvekst ha enda sterkere betydning enn hva vi har sett til nå. Samlet attraktivitet i en kommune og en region er avgjørende for å få til befolkningsvekst. Modellen nedenfor er utviklet av Telemarksforskning og viser sentrale områder som påvirker attraktivitet og vekstkraft for kommuner og lokalsamfunn. Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst Nyetableringer Lønnsomhet NæringsNM Bedriftssattraktivitet Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Scenarier: Regional vekstkraft Kilde: Knut Vareide og Hanna Storm, Regional analyse Kongsbergregionen, Telemarksforskning (TF70/2012) 5

40 Befolkning Folkemengden pr er på personer, noe som er en nedgang på 9 personer det siste året. Diagrammet under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, netto innflytting og sum folkevekst: Som diagrammet viser er det fødselsoverskudd på seks personer og en negativt innflytting på 15 personer, dette gir en total folkenedgang på ni personer. Sammensetning aldersgrupper pr 1.7.hvert år: Som tabellen viser gjelder denne spesifiseringen den 1.7. hvert år og endringene innen de forskjellige aldersgrupper de siste fem årene. Tabellen viser også at registrert folketallet pr var to personer færre enn ved utgangen av Telletidspunktet 1.7 er utgangspunktet for utgiftsutjevningen i inntektssystemet. 6

41 Befolkningsfremskrivning: Kilde: SSB Kommentar: Oversikten viser vekst i perioden og alle SSB`s alternativer for nasjonal vekst tilsier vekst også i Flesberg kommune i årene fremover. Det er likevel verdt å merke seg at denne framskrivning indikerer noe lavere enn forrige framskrivning. Regionalt samarbeid Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2017, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Det har i 2017 pågått store programmer innenfor spesielt velferdsteknologi der etableringen av et regionalt responssenter for velferdsteknologi har hatt stort fokus. Også på områder som innføring av felles sak/arkivløsning, og regionalt skoleadministrativt system har det vært mye aktivitet. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. I tiden fremover vil gjennomføring og fornying av regionens hovedstrategier ha stort fokus. Dette er av vital betydning for å sikre regionens synbarhet og attraktivitet når nå region Viken skal etableres. 7

42 Internkontroll og kvalitet Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: - Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak - Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) - Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) - Gjennomførte kontroller og særlige analyser - Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem Flesberg kommune har internkontrollsystemer på en rekke områder. En hovedutfordring er at disse er basert på forskjellige standarder; både papirbasert og digitale. Kommunen benytter i dag kvalitetssystemet Compilo som både har dokumentarkiv for prosedyrer, rutiner og reglementer, samt verktøy for avvik og varsling. Det er en svært omfattende jobb å innarbeide all dokumentasjon, samt drive opplæring av alle kommunens ansatte på denne type system. I perioden prioriterte opplæring og få til økt bruk av systemet, spesielt med tanke på avvikshåndtering. Med få unntak er en kommet dit hen at håndtering av avvik i all hovedsak nå skjer via dette systemet. Vi har hatt en målsetting om å komme lengre m.h.t. å gjøre risikovurderinger med bruk av systemet. Dette krever kompetanse til å gjøre risikovurderinger av tjenestene i selve kvalitetssystemet. Dette er krevende å få til i en hektisk hverdag, så her er det fortsatt en jobb å gjøre. Viktige reglementer Både hovedreglement delegasjon og reglement for politiske organer ble revidert i 2014 etter grundig prosess. I 2015 vedtok kommunestyret etisk plattform for helse- og omsorgsetaten. I tråd med bestemmelse i kommuneloven ble sak om revidering av hovedreglement for delegasjon vedtatt på ny i Kommunestyre saker i Flesberg kommune 2017: Kommunestyremøte PS 2/17 Meldinger, PS 3/17 Gnr 7/1,2 og 4 gnr 3/2 - Konsesjonssøknad Gjennomført PS 4/17 Gnr 29/1 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 5/17 Ny feieordning for Flesberg og Rollag kommuner Gjennomført PS 6/17 Forslag til endring (pbl 12-14) av reguleringsplan for Gjennomført fritidsbebyggelse Åsland Østre, Vestre og Nordre GNR/BNR 17/4,5,6. Sluttbehandling etter pbl PS 7/17 Tilbygg Nærstugo - finansiering Budsjettregulering - gjennomført PS 8/17 Endring i selskapsavtalen i Vestviken 110 IKS Gjennomført PS 9/17 Utvidet samarbeid om skatteoppkreving i Kongsbergregionen Gjennomført PS 10/17 Fritak fra politisk verv - nyvalg Gjennomført Kommunestyremøte PS 12/17 Meldinger, 30.mars 2017 PS 13/17 Lyngdal bedehus - søknad om støtte til reparasjon av tak Budsjettregulert PS 14/17 Søknad om forskuttering av spillemidler og økonomisk støtte til Gjennomført rehabilitering av 100 m skytebane - Flesberg skytterlag PS 15/17 Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 Vedtatt PS 16/17 Lokal forskrift for tildeling av sykehjemsplasser. Gjennomført PS 17/17 Forslag til detaljreguleringsplan for Søre Moen del av GNR/BNR 113/6 m.fl. Sluttbehandling etter pbl Gjennomført 8

43 Kommunestyremøte PS 18/17 Meldinger, 11.mai 2017 PS 19/17 Regnskap og årsrapport 2016 Budsjettregulert - vedtatt PS 20/17 Årsrapport finansforvaltning 2016 Vedtatt PS 21/17 Forslag til endring (pbl 12-14) av reguleringsplanen for Gjennomført fritidsbebyggelse Værås Øvre, del av GNR/BNR 11/4. Sluttbehandling etter pbl PS 22/17 GNR 39 BNR 2 og 3 Søknad om tillatelse til fradeling av Flesberg Gjennomført prestegårdskog etter pbl 20-1, jf PS 23/17 GNR/BNR 42/1 Søknad om dispensasjon, pbl fradeling av Gjennomført boligareal PS 24/17 Fritak fra politiske verv - nyvalg Gjennomført Kommunestyremøte PS 25/17 Meldinger 22. juni 2017 PS 26/17 Rapport 1. tertial budsjettjusteringer Budsjettregulert - vedtatt PS 27/17 Fritak fra politiske verv - nyvalg Gjennomført PS 28/17 Vegnavn i Blefjellområdet Gjennomført PS 29/17 Tilstandsrapport for grunnskolen Vedtatt Kommunestyremøte PS 30/17 Meldinger, PS 31/17 Forslag til endring (pbl første ledd) av Gjennomført reguleringsplanen for Gvelven Feriegrend, del av GNR/BNR 12/1. Etter offentlig ettersyn (pbl 12-10) PS 32/17 Forslag til endring av reguleringsplanen for Gjennomført Sjuvasslia hyttefelt, del av GNR/BNR 13/3 - pbl første ledd. Sluttbehandling etter PS 33/17 Forslag til reguleringsplan for Kippen steinbrudd Gjennomført Nordre Høimyr, del av GNR/BNR 10/2. Sluttbehandling etter pbl PS 34/17 Fritak fra politiske verv - nyvalg Gjennomført Kommunestyremøte PS 35/17 Finansieringsavklaring opsjon svømmehall Gjennomført aktiviteter følges opp i 2018 Kommunestyremøte PS 36/17 Meldinger PS 37/17 Rapport 2. tertial budsjettjusteringer Budsjettregulert - vedtatt Kommunestyremøte PS 38/17 Meldinger, PS 39/17 Overføring av bevilgninger fra 2017 til 2018 Vedtatt PS 40/17 Handlingsprogram og økonomiplan Gjennomføring budsjettrammer 2018 PS 41/17 Forvaltningsrevisjonsrapport selvkost - kontrollutvalgssak 32/17 Kontrollutvalgets anbefalinger følges opp og rapporteres PS 42/17 Vegløsning Rustandlia Gjennomføres i PS 43/17 Fagerfjell Skisenter AS- søknad om skjenking av alkohol gr. 3 - Gjennomført brennevin PS 44/17 Søknader om spillemidler 2018 Gjennomført - vedtatt PS 45/17 Utvikling av Lampeland Øst - infrastruktur og tomtesalg Gjennomføres 2018 PS 46/17 Gnr 138/11 Konsesjon Gjennomført 9

44 PS 47/17 Responssenter velferdsteknologi - etablering, vedtekter og Gjennomført styrerepresentant PS 48/17 Invitasjon til deltakelse i finansieringsordning for Gjennomført digitaliseringsprosjekter PS 49/17 Kommunale, borgerlige vigsler fra Gjennomført - vedtatt PS 50/17 Fritak som kommunestyrerepresentant Gjennomført PS 51/17 Høring: Forslag til endringer i vannforskriften og Gjennomført naturmangfoldloven PS 52/17 IKA Kongsberg - endring av selskapsavtalen Gjennomført 10

45 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling EIENDELER Faste eiendommer og anlegg/utstyr Aksjer, utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Endret regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsgrad Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 295 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 241 millioner kroner. Det vil si en ikke regnskapsført kostnad på 54,4 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en reduksjon på 4,8 millioner kroner i forhold til året før. 11

46 Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig Premieavvik (utgiftsføres i driften) Premieavvik (inntektsføres i driften) Netto premieavvik til utgiftsføring Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 11,4 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2018 vil utgiftsføringen utgjøre 1,6 millioner kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på økonomiske handlingsrom i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlingsrom fordi rente- og avdragsutgifter belastes driftsregnskapet. Kommunens langsiktig gjeld pr utgjør 158 millioner kroner. Av dette utgjør startlån (lån til videre utlån) 3,2 millioner kroner. Det er foretatt låneopptak på til sammen 56 million kroner til investeringsformål i 2017 jfr. vedtatt budsjett. Låneopptaket til gang- og sykkelvei (K-sak 5/2015 Gang- og sykkelvei Svene/Lampeland) i 2015 på 22 millioner kroner er resterende 11 millioner kroner nedbetalt i Det er i tillegg nedbetalt 4,9 millioner kroner i avdrag i Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag driftsregnskap Avdrag investeringsregnskap Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Utviklingen de siste fire årene viser en økning på 67 millioner kroner i langsiktig gjeld på investeringsformål. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 12

47 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i Flesberg kommune utgjør 45,4 % av brutto driftsinntekter. Som grafen over viser er det noe høyere enn Rollag og Nore og Uvdal, men lavere enn egen kostragruppe (1) og landet utenom Oslo. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2017 i sum 29,2 millioner kroner i fondsmidler. Dette er en økning på 7 millioner kroner fra året før. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at alle fondsmidlene er disponert eller bundet til spesielle formål med unntak av 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond og 3 millioner kroner i disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond er beregnet som egenkapital i 2019 ved bygging av ny skole: Saldo Tidligere disponert Drift Investering Til disposisjon Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum fond til disposisjon Bundne driftsfond (selvkostfond): Utvikling selvkostfond Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Kartoppmåling Byggesak Private plansaker UB 2014 UB 2015 UB 2016 UB 2017 Grafen ovenfor viser utviklingen av selvkostfondene de tre siste årene. Selvkostområdene private reguleringsplaner, feiing og slam har negative avvik mens de andre områdene har positive selvkostfond. Byggesak og oppmåling skiller seg ut med store avsetninger de siste årene. Det er i samarbeid med Rollag kommune opprettet prosjektstillinger fra 2018 for å ferdigstille saker innen områdene som vil bli finansiert ved bruk av selvkostfond. 13

48 2.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2014 til I 2017 økte arbeidskapitalen med 27,5 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 27,5 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Økningen gjelder bl.a. mindreforbruk i driften og økning i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler er låneopptak til investeringsprosjekter som ikke er gjennomført ennå. Det ble overført bevilget midler til investeringsformål med til sammen 32,4 millioner kroner fra 2017 til Beregning av likviditetsgrader Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,8 1,8 1,9 2,8 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Flesberg kommune på 2,8 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som tilstrekkelig. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2017 utgjør 49,4 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning tildligere merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon på investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

49 De største investeringen i 2017 er prosjektering ny skole, flerbrukshall og svømmehall i tillegg til bygging av nytt vannverk og høydebasseng i Svene. I Kommunestyre sak 39/2017 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investering med 32,4 millioner kroner fra 2017 til Av overført beløp gjelder 22,5 millioner kroner prosjektet skole, flerbrukshall og svømmehall. Bevilgningen er overført i sin helhet. Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. Detaljert oversikt over investeringsprosjektene med kommentarer følger i siste del av årsrapporten. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsresultat Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre direkte og indirekte skatter (naturressursskatt og konsesjonsavgifter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Merforbruk Mindreforbruk Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter -3,5 % 3,8 % 3,3 % 5,6 % Netto driftsresultat for 2017 er positivt med 14,9 millioner kroner, eller 5,6 % av kommunens inntekter. Dette er økning fra Regnskapet er oppgjort med mindreforbruk på 7,2 millioner kroner etter gjennomførte avsetninger i tråd med budsjett. 15

50 Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2017: Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 6,4 millioner kroner. Oversikten viser avvikene i hver etat og at etatene Teknikk, plan og ressurs og Helse og omsorg har negative avvik, mens de andre etatene har positive avvik. Avviket innen område 4. Helse- og omsorgstjenester er varslet med begrunnelse i nye brukersaker. Kommunen fikk med bakgrunn i nye brukersaker 1 million kroner i ekstraordinære skjønnsmidler av Fylkesmannen høsten Ekstraordinært tilskudd er inntektsført som rammetilskudd. Avviket innen område 3. Sosial- og barneverntjenesten fordeler seg med 1,2 millioner kroner på barnevern, 5 millioner kroner i flyktningetjenesten og 0,9 millioner kroner innen sosiale tjenester. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. Avvik andre utgifter inntekter: Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik 2017 Andre utgifter/inntekter: Skatt på formue og inntekt inkl naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Utgifter relatert til eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Netto renter/avdrag Bruk/avsetning til fond Avskrivninger (motpost) Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har merinntekter i forhold til budsjett på 0,8 millioner kroner. Skatteinntektene ligger under anslag på budsjett, men veies opp med positiv inntektsutjevning og ekstraordinære skjønnsmidler i rammetilskuddet. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 5,6 % av kommunens inntekter, eller 15 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være mellom 1,7 2 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 6,4 millioner kroner. Etatene Teknikk, plan og ressurs og Helse og omsorg har negative avvik, mens de andre etatene har positive avvik. Avviket innen område 4. Helse- og omsorgstjenester er varslet med begrunnelse i omfattende brukersaker. Kommunen fikk med bakgrunn i omfattende brukersaker 1 million kroner i ekstraordinære skjønnsmidler av Fylkesmannen høsten Ekstraordinært tilskudd er inntektsført som rammetilskudd. Avviket innen område 3. Sosial- og 16

51 barneverntjenesten fordeler seg med 1,2 millioner kroner på barnevern, 5 millioner kroner i flyktningetjenesten og 0,9 millioner kroner innen sosiale tjenester. Avvikene er nærmere omtalt i årsrapporten. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 7,2 millioner kroner i mindreforbruk. Kommunens brutto investeringer i 2017 utgjør 49,4 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Investeringene er finansiert i tråd med budsjett og regnskapet er gjort opp i balanse. Overføring av midler til investeringsformål fra 2017 til 2018 er gjennomført med 32,4 millioner kroner som er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 39/2017. Sum fondsmidler utgjør 29,2 millioner kroner. Av dette utgjør 21,2 millioner disponerte midler eller bundet opp av andre. Kommunens fondsmidler som ikke er disponert er 8,1 millioner kroner hvor 5,1 millioner kroner er ubundne investeringsfond og 3 millioner kroner disposisjonsfond. Langsiktig gjeld pr er 158 millioner kroner. Det er gjennomført låneopptak til andre investeringsformål med 56 millioner kroner og det er innbetalt 17 millioner kroner i avdrag i 2017 inklusiv resterende 11 millioner kroner på lån til gang- og sykkelvei Svene/Lampeland. Netto lånegjeld utgjør 45,4 % av sum inntekter i

52 Kommunens etater Fellestjenesten 1. Organisering/oppgaver Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, HMS, informasjon/ikt, arkivog sentralbordtjeneste. I tillegg sorterer alt av fellesutgifter under dette hovedansvarsområdet. Fellestjenesten ledes av personalsjefen. 2.1 Økonomistyring Revidert budsjett Økonomistatus Regnskap 2017 Avvik Avvik i % Politiske styring- og kontrollorgan ,55 % 1. Fellestjenesten ,23 % Kommentar: Ingen spesiell kommentar i forbindelse med politisk område som gikk med et lite mindreforbruk på kr ,- (med unntak av kontrollutvalg/revisjonen, se merknad under). For Fellestjenesten sin del, ble det et relativt stort mindreforbruk på kr ,-. Hovedårsaken til dette er et betydelig mindreforbruk på IKT-kapitlet og som bl.a. skyldes et mindreforbruk innenfor datakommunikasjon og reduserte utgifter til K-IKT på hhv kr og kr ,-. Kommentar: Økning revisjon Kontrollutvalg/ revisjonen gikk med et merforbruk på kr Dette skyldes at revisjonshonorar, «andre oppgaver» (kr ) ble høyere enn budsjettert i I tillegg fikk vi en ekstra faktura på kr , som også gjelder revisjonshonorarer som skulle vært belastet oss i Dette ble ikke gjort, slik at vi ble belastet dobbelt opp i KOSTRA 18

53 Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll, samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Følgende kommentarer kan knyttes til tabellen: Flesberg ligger under våre nabokommuner når det gjelder brutto driftsutgifter til administrasjon og styring (pr. innbygger), men over kostragruppe 1 (Rollag ligger ca. 10% over, mens tilsvarende for Nore og Uvdal er ca. 38%). Dette er en situasjon som har vært gjeldende over lang tid. Det er et generelt trekk at administrasjonsutgiftene i små kommuner ligger relativt høyt i det man ikke vil kunne oppnå «stordriftsfordeler». Tallene som framkommer kan også ha en sammenheng med noen forskjeller på hvor kommunene plasserer en utgift på funksjonsnivå, samt at tallene kan være påvirket av at kommuner har arbeidsgiveransvaret for interkommunale tjenester. Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.2 Personalressurser Generelt er turnover i hele kommunen (d.v.s. antall oppsigelser) i 2017 på ca. 7 % (19 i antall, hvorav 10 har gått av med pensjon). Dette er nærmest identisk med situasjonen i De administrative ansettelsesutvalgene foretok 64 ansettelser (34 faste og 30 midlertidige) mot 48 ansettelser året før. Personalressursene i Fellestjenesten fordeler seg slik: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Rådgivere/Saksbehandlere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Sum 4,5 5 4,5 5 4, Sykefravær Sykefravær Totalt 1,61 % 5,58 3,13 Langtid 0 % 4,51 1,65 Korttid 1,16 % 1,07 3,13 Kommentar: Sykefraværet i Fellestjenesten har i alle år vært svært lavt. I 2016 var det høyere enn normalt, mens i 2017 var det «mer normalt». FT har få årsverk og som bl.a. innebærer at hvis ansatte blir syke over noe tid, vil dette slå markant ut på statistikken Antall behandlede saker Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Salgs-, serverings- og skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn osv.) Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, disp.saker, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) * 19

54 Antall behandlede saker i Fellestjenesten har gått opp fra 2016 med ca. 13%. Dette er tall som naturlig vil variere fra år til år. *inngående journalposter har økt mye i forhold til tidligere år. Hovedårsaken til dette er at under pågående prosess ifm avslutning av saker i ephorte, er det saker som tidligere bare har vært midlertidig/ikke registrer og som nå har blitt formelt registrert. Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter Saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonshemmede Motorferdselsutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. 2.5 Digitalisering Svar-UT Kongsbergregionen. Kommuner Ant fors. Ant. innb. Per innb Nore og Uvdal kommune , Rollag kommune , Tinn Kommune , Flesberg kommune , Hjartdal kommune , Kongsberg kommune , Notodden kommune ,57 Totalsum ,42 Kommentar: Svar UT og Svar Inn er en meldingsformidler, og er en sentralisert løsning som formidler dokumenter mellom avsender og mottaker via ulike kanaler. Dvs. en digitalisering og effektivisering av meldinger. Økt bruk av Svar Ut gir effekter i form av redusert papirforbruk, porto og tid for både sender og mottaker. Flesberg kommune er godt i gang med Svar-Ut og vil fortsette å prioritere/ha fokus på dette. 20

55 Målområder: Arbeidsprogram/tiltak 2017 Årsmelding 2017 Kommuneplan: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Compilo. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom Compilo). Videreutvikle Lean-verktøyet (et effektivitets- og forbedringsverktøy) innenfor egen avdeling og evt. i samarbeid med andre avdelinger/etater. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap. 4, kap 3.4.2, kap. 5 og kap innen Videreutvikling av nettbasert nyansatt-kurs. Kommuneplan: Har gjennomført leder/mellomledersamling med hovedfokus på vår egen lederplakat. En kontinuerlig prosess. Deltar i nettverkssamlinger i regi av Kongsbergregionen. En kontinuerlig prosess. Flere av dokumentene i Compilo som dreier seg om HMS og personalreglementet er revidert. Har ikke vært gjennomført særskilte prosjekter i Gjennomført i hht. til planen. Ingen brudd i forhandlingene. En kontinuerlig prosess. Alle nyansatte skal gjennomføre dette kurset. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Informasjon: Ha fortsatt fokus på forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Jobbe videre med plan for informasjonsstrategi. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte sett i sammenheng med innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem. Ledergruppa har gjennomført møter med prosessveileder, og plan er lagt for videre framdrift. Tiltak er gjennomført som har bedret kvaliteten. Ikke personellmessige ressurser så langt til å etablere gode arkiveringsløsninger (eks. mulighet for gjenfinning av saker/opptak). Et pågående arbeid som er i full gang frem mot

56 Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Lage hensiktsmessige interne rutiner for oppfølging av IKT-saker etter at felles IKTdriftsorganisasjon (K-IKT) ble etablert. Gjennomført. Det er besluttet at det er ledergruppa som skal ta stilling til kjøp av ulike typer datautstyr internt i kommunen. Kommuneplan: Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Oppfølging av SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Dette har nå kommet på plass og det er behov for en videre oppfølging for å sikre at hele kommunen tar dette løsningen i bruk. Fortsatt deltagelse (arkivleder) i arkivnettverksgruppe i Kongsbergregionen. Fortsatt deltakelse (personalsjef) i kompetanseforum som er en felles arena for satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Vurdere og evt. iverksette aktuelle former for interkommunalt samarbeid innen fellestjenestens områder med fokus på økt bruk av digitale verktøy og samarbeid om administrative funksjoner. Andre oppgaver: Stortings- og sametingsvalg: o For og etterarbeid o Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhåndsstemmegivning og valgdagene) Gjennomføre BHT-helsekontroll med tilbud til alle fast ansatte Ble sist evaluert høsten Samarbeidet fungerer bra, og utvides med Nore og Uvdal kommune i Gjennomført. Arbeidet er godt i gang. Deltar som forutsatt og særlig er dette viktig med henblikk på overføring til elektronisk post/arkiv. Deltar som forutsatt. Har kvartalsvis møter i personalsjefgruppa i Numedal hvor et vesentlig tema er å se på områder vi kan samarbeide nærmere om. Gjennomført Gjennomført 22

57 Målindikatorer: Mål 2016 Mål 2017 Årsmelding 2017 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett ,23% Medarbeidere: Vernerunder Skal gjennomføres Skal Gjennomført gjennomføres Kompetansetiltak Gjennomføre Gjennomføre Delvis gjennomført enkel kompetanseplan enkel kompetanseplan Gjennomførte medarbeidersamtaler Skal gjennomføres Skal Gjennomført gjennomføres Gjennomført medarbeiderkartlegging Ikke gjennomført Nei Ikke gjennomført Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Delvis Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon) Skal gjennomføres Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon Skal gjennomføres Gjennomført (dersom det ikke oppstod en spesiell situasjon) Gjennomført Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Fysisk arkivering og avslutning av saker i Videreføres Avsluttes Ikke avsluttet, er Ephorte fremdeles i prosess Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Gjennomføres Delvis gjennomført Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold Videreutvikle Videreutvikle Delvis gjennomført, er nettsider, intranett, sosiale medier og i prosess overføringer av kommunestyremøter på nett Interkommunalt samarbeid KONGSBERGREGIONENS IKT (K-IKT) Kongsbergregionen IKT(K-IKT) ble besluttet opprettet i kommunestyrevedtak 2013/2014 i de syv medlemskommunene i Kongsbergregionen. Det ble besluttet at K-IKT skulle være 27 samarbeide med Notodden kommune som hovedkontor kommune for samarbeidet. Kongsbergregionen IKT ble offisielt opprettet som egen enhet med daglig leder og styre i Juni Kongsbergregionen består av syv kommuner med ca 4500 ansatte og ca 5000 elever. Det er en betydelig organisasjonsstørrelse å håndtere, relatert til IT. Rollag kommune kommunes andel av K-IKT driftsregnskap for 2017 er ca. 2,4 millioner kroner. Noen sentrale K-IKT prosjekter siste periode Ny felles e-post og samhandlingsløsning for alle kommunene i regionen. Frem til høsten 2015 så hadde regionen tre ulike e-post systemer. Dette var svært uhensiktsmessig og gjorde også samhandlingen på tvers i regionen utfordrende. Microsoft Exchange og Skype er nå implementert som ny plattform for hele regionen. Konsolidert IT plattformen primært til Kongsberg og Notodden. I perioden så ble det meste av fysisk server utstyr avviklet i fem av kommunene. Alle tjenestene er nå konsolidert inn på den regionale løsning som er plassert i Kongsberg og Notodden. Etablere felles styringssystem for Ipad, mobiler,pc Det ble i 2017 registrert over 7000 ipad og mobiler, samt over 2000 PC`r og tynnklienter i regionen. For å sikre kontroll på alle disse enhetene så ble det innført felles styrings og kontroll verktøy for hele regionen. 23

58 Dette prosjektet er et av de viktigste automatiserings grepene som er utført i IT driften i Ny partner på drift og konsulent. Etter fem år i driftspartnerskap med Itum, så la Kongsbergregionen i 2016 denne kontrakten ut på nytt anbud. Det ble besluttet at K-IKT skulle ta over mye av driften selv og kun bruke 3.part på kritiske tjenester med behov for spesial kompetanse. ATEA ble valgt som ny driftspartner og konsulentpartner. Sikkerhetsprosjekt 2017 Det har i 2017 blitt gjennomført omfattende sikringstiltak for å redusere sårbarheter i regionens IT systemer. Hele regionen er under konstant angrep fra aktører som prøver å svindle eller ødelegge data der de ser en mulighet. Gjennom sikkerhetsprosjektet 2017 så har det blitt etablert sikkerhetssystemer som ivaretar sikkerheten til IT systemene i regionen på en bedre måte. Den nye sikkerhetsløsningen ble Kongsbergregionen Digitalisering Gjennom samarbeidet i Kongsbergregionen jobber en planmessig med digitalisering i tråd med regional digitaliseringsplan I strategien er det 10 satsningsområder og en rekke mål. For å sikre at kommunene i regionen kan oppnå disse målene, utarbeider SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan årlige tiltaksplaner. Planen vedtas av rådmannsutvalget i forbindelse med sekretariatets budsjettforslag hver høst. SuksIT har også ansvar for å følge opp selve gjennomføringen av tiltaksplanen. Eksempel på prosjekter: Kommunene har etablert løsning for mottak og forsendelse av digital post fra/til innbyggere og næringsliv Ledere og mellomledere i kommunene får gjennom den årlige digitaliseringskonferansen nyttig innsikt i utfordringer og muligheter som digitalisering gir. I tillegg har vi i samarbeid med Høgskolen i SørØstNorge, Sigdal og Modum kommuner utviklet et etterutdanningskurs i digitalisering for ledere. Digitale anskaffelser i kommunene gjennomføres i fellesskap via SuksIT og regionale prosjekter. Flere av de regionale prosjektene har gjennomført «innovative anskaffelser». Alle ansatte i regionen har fått tilgang til den regionale kompetanseportalen hvor e-læring og brukerveiledninger er tilgjengeliggjort for de viktigste digitale verktøyene som er i bruk Ny felles sak/arkivløsning ble anskaffet i 2016 og implementeringsprosjektet er etablert og i gang. De første kommunene går i produksjon høsten 2017 og de resterende i januar Kommunene har strategi for informasjonssikkerhet Kommunene har tatt i bruk Helsenettet for elektronisk samhandling Kommunene har løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministrative prosesser og styringssystemer Etablering av responssenter på Kongsberg for mottak av digitale alarmer, meldinger og annen sensorteknologi (velferdsteknologi). Programmet har gjennomført anskaffelse av responssenterløsning og har ansatt daglig leder av regionalt responssenter. Så snart responssenterløsning er etablert, gjennomføres felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og annen trygghetsskapende velferdsteknologi. Det er i 2016/2017 gjennomført kompetansetiltak hvor 52 deltakere fra kommunene har fullført kursrekken Velferdsteknologiens ABC. Sammen med Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune ble kommunene i Kongsbergregionen i juni 2017 tildelt midler og status som utviklingskommuner i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Midlene i denne tildelingen benyttes etter søknad til opprettelse av funksjon som implementeringsansvarlige for velferdsteknologi i kommunene. Det har vært gjennomført en omfattende prosess i forbindelse med anskaffelse av nye digitale løsninger for å møte behovene i skoler, SFO og barnehager. Kontraktsinngåelse i september 2017 som dekker de administrative behovene og i begynnelse av 2018 som dekker de pedagogiske behovene. SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN Flesberg inngår i samarbeidet om felles skatteoppkreverkontor sammen med Kongsberg kommune og de øvrige Numedalskommunene. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Flesberg kommune har overført kroner til dekning av 24

59 tjenesten i Det er da tatt hensyn til at overskudd fra tidligere år er tilbakeført med kroner. Det vises til egen årsrapport for skatteregnskapet fra skatteoppkreveren. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 9 Lønn inkl. sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) ,1 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) ,1 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) ,6 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd og KF ,3 % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal Fønk har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Andel Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i Fønk ,0 2,2 2,8 0,3 9,30 25

60 Det vil altså si at Nore og Uvdal kommune bruker 4 stillingshjemler til å løse oppgavene i Nore og Uvdal, Rollag bruker 2,2 stillingshjemler og Flesberg bruker 2,8 stillingshjemler. Annet gjelder andre regnskap. Sykefravær: 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 4,17 3,73 0,44 Totalt sykefravær Korttids sykefravær Langtids sykefravær Sykefraværet har vært stabilt på ca 4,1 % de tre siste årene. Arbeidsoppgavene i Fønk tilsier mye statisk arbeid foran PC. Det jobbes aktivt med god tilrettelegging på arbeidsplassen. Utvikling ehandel er anskaffet og tatt i bruk i alle Numedalskommunene i Arbeidet fortsetter i 2018 med ytterligere opplæring og utrulling til alle avdelinger. Det er tilrettelagt for både mottak og sending av faktura i EHF format (elektronisk faktura). Antall faktura i EHFformat i % av totalt antall faktura: Flesberg kommune 53 % 68 % Rollag kommune 55 % 71 % Nore og Uvdal kommune 64 % 72 % Utviklingen har vært positiv og gir effektiv behandling av fakturaer som mottas i kommunene. Dette er et viktig ledd i digitaliseringsarbeidet i kommunene. 26

61 Oppvekst- og kulturetaten 1. Organisering/oppgaver Oppvekst og kultursjef Grunnskoler Barnehager Kultur Bibliotek Driftsenheter: 2 grunnskoler, 3 barnehager, bibliotek. Frivilligsentral (eget styre). Leder: Oppvekst- og kultursjef Mellomledere: 2 rektorer, 3 barnehagestyrere, kulturkonsulent og bibliotekleder. Stabsfunksjon ellers i etaten: 1 pedagogisk konsulent for barnehage og skole, 2 kontormedarbeidere ved skolene, 2 IKT-veiledere fram til sommeren 2017 deretter Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik Avvik i % Oppvekst- og kulturetaten ,15 % Kommentar: Mindreforbruket i 2017 skyldes i hovedsak at det ble brukt mindre til kjøp av barnehageplasser i andre kommuner enn budsjettert. Det har vært noe nedgang i antall barn med barnehageplass i Kongsberg kommune de par siste årene. Det var også høyere refusjonsinntekter fra andre kommuner enn budsjettert for fosterhjemsplasserte barn med spesialpedagogisk hjelp. 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.3 Personalressurser Personal Årsverk 90, Kommentar: Økt antall årsverk skyldes hovedsakelig at vi har fått flere barnehagebarn og elever med rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Det har også blitt ansatt litt ekstra i skole fordi man hadde kjennskap til at noen ansatte ville være langtidssykemeldte. Det var også kjent at noen ville gå av med pensjon. Det ble da besluttet å ansatte i ca. 2 stillinger hele skoleåret framfor å hente inn tilfeldige vikarer i lange perioder. 2.4 Sykefraværet Sykefravær Totalt 5,64 % 7,55% 7,76% Langtid 3,70 % 5,74% 5,66% Korttid 1,94 % 1,81% 2,10% Kommentar: Sykefraværet har totalt sett økt for etaten de siste årene. Det er for barnehagene en svak nedgang fra samlet fravær på 8,49% i 2016 til 8,26% i For skolene har det vært en markant nedgang i sykefraværet 27

62 ved Lampeland skole (fra 10,18% i 2016 til 7,83% i 2017) og en økning ved Flesberg skole (fra 5,11% i 2016 til 8,3% i 2017). Sykefraværet i etaten oppleves å være stabilt, men for høyt, og tallene følges tett videre. 2.5 Antall behandlede saker Tallene er hentet fra Ephorte (sak-/arkivsystem). Kommentar: I 2015 og 2016 ble det behandlet 8 kultursaker, i saker. I 2015 og 2016 ble det behandlet hhv 235 og 183 saker innen skole. I 2017 var tallet 193. I tillegg kommer saker som har blitt behandlet i barnehage- og skoleadministrativt system, Oppad. Her har det heller ikke tidligere år blitt oppgitt tall. Tallet er høyt for Lampeland skole, siden saker om skoleskyss har blitt av rektor her. Svene barnehage og Lampeland barnehage har behandlet enkelte saker i fravær av pedagogisk konsulent i etaten. I 2017 saksbehandlet etaten sentralt en del saker på vegne av Flesberg skole. Pågående og nye prosjekter Forprosjekt ny skole og flerbrukshall med deltakere både i styringsgruppe og prosjektgruppe. Vurdering for læring- skolebasert utviklingsarbeid. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Som del av folkehelseprosjektet «Opptur» gjennomføre kartlegging og forebyggende tiltak i samarbeid mellom barnehage, skole, helse og barnevern. Tiltakene er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Barnehage, skole, helseetat og barnevern deltar i et større prosjekt, BIR, med fokus på barn i risikofamilier. I prosjektet arbeider en blant annet med å forbedre etatenes rutiner og samarbeid om tidlig innsats og mer systematiske forebyggingstiltak. Tilpasset opplæring: «Alle elever lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte», et prosjekt i samarbeid med resten av kommunene i Kongsberg-regionen, Øvre Eiker og Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Etterutdanning for ledere og lærere. Målsetting om å bedre elevenes utbytte av opplæringen og redusere antall elever med behov for vedtak om spesialundervisning. Det skal gjennom prosjektet Status Det har vært gjennomført brukermøter med ansatte og andre (lag, foreninger, elever, FAU). KKE og WSP bistår kommunen i alle deler av arbeidet. Arbeidet avsluttet våren Resultater fra Elevundersøkelsen 2015, 2016 og 2017 viser god progresjon i alle spørsmål som omhandler vurdering for læring. Ressurspersoner har gjennomgått opplæring i Circle of Security. Disse har gjennomført opplæring av alle ansatte i barnehagene i CoS. Planleggingsdag for alle ansatte i kommunen som arbeider med barn: Frid Hansen, om å se og forstå barn i risiko. Prosjektgruppa har hatt jevnlige møter og er godt i gang med å utarbeide forslag til rutiner. Forarbeid gjort og avtaler inngått i 2017, oppstart

63 utarbeides gode rutiner for å sikre høy kvalitet på tilpasset opplæring i både skole og barnehage. Læringsmiljøprosjektet i regi av Udir og Læringsmiljøsenteret. Kompetanseheving for alle ansatte og veiledning av lokal arbeidsgruppe. Målet er bedret læringsmiljø. Flesberg kommune avventer endelig svar på ønske om å delta med begge skoler og alle barnehager. Kontakt med Fylkesmannen opprettet og søknad sendt i Oppstart i Arbeidsprogram : Målområder: Tiltak Periode Status pr Medarbeidere: Kommuneplan: «attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)» Minst 1 assistent tar førskolelærerutdanning Gjennomført 1 rektor tar videreutdanning i skoleledelse Gjennomført Minst 2 lærere tar årlig 30 st.p. videreutdanning Gjennomført Minst 9 assistenter tar 30 timers etterutdanning Ikke gjennomført Minst 2 fagnettverksmøter for barnehageansatte. Delvis gjennomført Etablere 3 interkommunalt fagnettverk for lærere. Gjennomført Styrerne får erfaring med og kompetanseutvikling på kollegaveiledning som arbeidsmetode Ikke gjennomført Tjeneste: Kommuneplan: «kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4)» Kursing, utprøving og kompetanseutvikling for alle elever, foresatte, lærere og ledelse knyttet til pilotering av den nye læringsplattformen Vklass. Kommuneplan: «Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6)» Månedlige fellesmøter for barnehage- og skoleledere i Numedal, fokus på ledelse og kompetanseutvikling i barnehage og skole. Månedlig dalkontormøter for konsulenter, enhetsledere og fagsjefer i Numedal Gjennomført 2017 Gjennomført 2017 Gjennomført Kommuneplan: Fokus på samarbeid barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Gjennomføre årlige trekantsamtaler (foresatte, Gjennomført barnehage, skole). Systematisk bruk av lesekurs på trinn Gjennomført Kommuneplan: «Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4)» Skolene skal ha et spesielt fokus på organisering av undervisning for å gi elevene mer variert og tilpasset opplæring Påbegynt, økt fokus på dette gjennom eget prosjekt videre. 29

64 Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Flesberg skole kan gi tilbud om alternativ opplæring utenfor skolen til elever som har behov for det Gjennomført Gjennomført Kommuneplan: «Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)» Skolene skal delta i kostholdsprosjekt i samarbeid Gjennomført med helseetaten. Gjennomføre kartleggingsundersøkelsen Ungdata Gjennomført Felles planleggingsdag for alle ansatte i barnehage og skole som del av BIR-prosjektet Gjennomført Kommuneplan: «skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12)» Kommuneplan: «Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3)» Kommuneplan: «Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1)» Kommuneplan: «Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.1)» Kommuneplan: «Arbeidet med planlegging av ny felles skole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4)» Kommuneplan: «holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4)» Lederskolering på MOT-camp for minst 2 elever pr. år. Skolene skal delta i MOT- programmet Skolen som samfunnsbygger. Arrangere Ungdommens (UKM) kulturmønstring i Flesberg. Minst 3 årlige samarbeidsmøter i koordinerende team (helse, barnehage, skole, barnevern). Arbeid med MOT- verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Fremme forslag til kommunestyrene i Numedal om ny modell for Oppvekst Numedal. Arbeid i prosjektgruppe og styringsgruppe i tett samarbeid med prosjektleder og KKE. Involvering av ansatte og brukere. Kommuneplan: «Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3)» Revidere plan for Den Kulturelle Skolesekken Gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført, men det er tverrfaglige møter på den enkelte enhet Gjennomført 2017 Ikke gjennomført. Saken utredes grundigere Gjennomført 2017 Gjennomført 30

65 Minst ett arrangement i samarbeid med kirkekontoret. Ett årlig arrangement for frivillige/andre i samarbeid med bibliotek, lag /foreninger og frivilligsentral Gjennomført Gjennomført Målindikatorer: Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 2017 Status pr ,15 Medarbeidere: Sykefravær 6,5% 7,76% Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 90% 89,5% % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (GSI) 90% 97,2% Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) 2 2 Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene 100% 100% Ja Ja Ja, alle oppdatert. Resultater: % av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing/gj.sn. 4 delprøver 85% 92% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 47 45,3 Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 48 45,3 Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 54 51,5 Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 39 42,1 Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn (mobbing) Se kommentar nedenfor. 3.1 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA - Kort om seksjoner/avdelinger Barnehage En klarte ved hovedopptaket å tilby barnehageplass til alle søkere med rett til plass. 127 barn hadde plass i barnehagene pr. desember Noen av søkerne som ikke hadde rett til plass, fikk også tilbud om plass i hovedopptaket. Det har blitt tilbudt barnehageplass til søkere gjennom hele året, da noen familier har flyttet ut av kommunen, og andre flyttet til. Vi har også dette året hatt felles ledermøter for barnehagestyrerne i Numedal og interkommunal kompetanseutvikling både for ledere og andre ansatte i barnehagen. Gjennom allmennpedagogiske styrkingstiltak søker kommunen at barn med språklige, emosjonelle og/eller atferdsvansker får hjelp tidlig. Vi ser samtidig en økning i antall barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven. Dette går i noen grad på bekostning av muligheten for allmennpedagogisk styrking. Gjennom 2017 har en sett en sterk økning i antall søknader om redusert foreldrebetaling. Dette har merkbar innvirkning på etatens økonomi. 31

66 Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Rollag Nore og Uvdal Barnehagene i Flesberg 2017 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommunale barnehager i Flesberg ,5 87,6 102,9 90,5 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning ,9 34,4 37,0 36,2 Kommentar: Vi ser en liten økning i 2017 når det gjelder antall plasser i bruk i kommunale barnehager. Ellers er det fremdeles noen barn hjemmehørende i Flesberg kommune som har barnehageplass i Kongsberg kommune; 10 barn i 2017 mot 8 barn i Dette tallet er noe uforutsigbart fra år til år. Markant økte driftsutgifter pr. barn og nedgang i andel ansatte med barnehagelærerutdanning har langt på vei samme årsaksforklaring: Med økt antall barn med rett på ekstra hjelp i barnehagen, har det blitt rekruttert inn en del flere assistenter/fagarbeidere. Dette har medført økte lønnsutgifter og prosentvis flere ansatte uten pedagogisk utdanning. Kommunen er fortsatt innenfor pedagognormen for barnehagene. En ansatt tar arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, en tre-årig utdanning. Kommunen har tidligere fått årlig kr i statlige tilretteleggingsmidler for å finansiere dette tiltaket, men løsningen ble avviklet i Skole Elevtall 2013/ / / / /2018 Flesberg barneskole (5.-7.) Flesberg ungdomsskole Lampeland barneskole (1.-4.) TOTALT Tall pr Elevtallet i 2017 var markant lavere enn året før. Flesberg kommune har lykkes med å nå et høyere måltall på lærere med godkjent utdanning. Likevel knytter det seg spenning til ansettelsesprosessen hvert år, da søkergrunnlaget normalt er dårligere enn vi kunne ønske. Noen lærere har sluttet i skolen dette året som følge av høy alder. Når det gjelder elevresultater, vil disse omtales grundigere i tilstandsrapport for grunnskolen som skal legges fram for kommunestyret våren Det vises foreløpig til resultater i tabell over målindikatorer. Elevundersøkelsen 2017 ble gjennomført på trinn høsten Resultatene fra elevundersøkelsen er offentlige for 7. og 10. trinn. Det var knyttet spenning til tallene da kommunen i 2016 hadde svært mange elever som rapporterte at de ble mobbet. I etterkant av undersøkelsen i 2016, ble det satt inn flere tiltak for å øke elevenes opplevelse av å ha et trygt og godt læringsmiljø. Blant tiltakene var: - Umiddelbare elevsamtaler for å kartlegge og utarbeide tiltaksplaner for enkeltelever, grupper og skolemiljø. - Utvidet bruk av undersøkelsen Spekter for å kartlegge sosiale relasjoner og roller for å bruke dette i videre arbeid med elevene. - Styrket inspeksjon. - Fast tid på timeplanen til miljø- og holdningsskapende arbeid. Resultatene fra Elevundersøkelsen 2017 viser at arbeidet har hatt effekt. Tallene for Flesberg viser nå at vi ligger svakt høyere enn lands- og fylkessnittet når det gjelder mobbing. Resultatene fra Elevundersøkelsen 2017 viser at arbeidet har hatt effekt. Elevundersøkelsen er gjennomført for alle trinn ved Flesberg skole, og for skolen samlet viser tallene at 6,5% av elevene oppgir å ha blitt mobbet av medelever de siste månedene. I januar 2018 ble det offentliggjort tall for hele landet og alle trinn som viste at 6,6% av elevene opplevde å ha blitt mobbet av medelever de siste månedene. Offentliggjorte tall for 10. trinn viser 18,2% mot 7,2% prosent på landsbasis, mens ingen tall er offentliggjort for 7. trinn da antall respondenter på hvert av alternativene er for lavt. Tallene ble kjent for skoleledelsen og oppvekst- og kultursjef i november 2017, og årsaken til høye tall på 10. trinn ble umiddelbart avdekket og 32

67 håndtert. Senere samtaler med elever på trinnet viser at håndteringen ga ønsket effekt. Det er framgang for alle trinn sett i forhold til forrige undersøkelse. Vi er fornøyde med å registrere framgang, men minsker ikke trykket på læringsmiljøarbeidet så lenge én elev oppgir å bli mobbet, er det én mer enn vi kan akseptere. Også for andre spørsmål på Elevundersøkelsen er det markant framgang. Elevene oppgir i større grad enn tidligere at de får medvirke, og at de opplever at lærerne har tro på dem. Spesielt gode er tallene for kvaliteten på utdannings- og yrkesveiledningen Allmenn kultur Den kulturelle skolesekken (DKS). Målsettingene for skolene i kommunens vedtatte lokale DKS-plan, med tilbud innen litteratur, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst, inkl. turneer fra Buskerud fylkeskommune ble gjennomført i h.h.t. årlig plan. Finansieres via statlig tilskudd og lokalt driftsbudsjett. Den kulturelle oppvekstsekken (DKO). 1 barnehagekonsert i regi av Buskerud fylkeskommune. Den blå timen Et samarbeidstiltak mellom 7 kommuner for å gi profesjonelle kulturtilbud på 20 institusjoner/bofellesskap. 7 arrangementer ble gjennomført på Flesbergtunet (institusjon). Buskerud fylkeskommune har vedtatt å avvikle økonomisk tilskuddsordning fra Andre åpne arrangementer Samarbeid med frivilligsentral, bibliotek og folkeakademi, om 1 høstarrangement, kurs i hukommelsesteknikker, skrivekurs barneteaterforstilling på biblioteket. Kirke & Kultur Reformasjonsjubileet ( ) ble markert med 2 åpne programmer: Foredrag (vår) og ekskursjon til jubileumsutstilling på Telemarksgalleriet (høst) Middelalderuka i Numedal Vellykket med besøk: 5894 (2015: 7572), om lag 45 programposter, derav 10 i Flesberg, samt Festivalutstilling (Marit Eken Kalager). Dåsettunet Restaurering av fjøset fullført i 2017, og tilskudd fra Norsk Kulturminnefond overført. Gjennomførte årets sesong etter planen, inkl. 5 kultursøndager i regi av lag og foreninger, nemnda/kulturkontoret. Besøkt av 1176 (2016: 930). Kulturprisen Kulturprisen 2017 ble tildelt Kåre Bjørkesett. Kulturmidler Årlig fordeling: Lag og foreninger/allmenn kultur kr Idrett kr Prosjektmidler tildelt gjennom 4 delegerte vedtak: kr delegerte avslag om økonomisk støtte. Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Nore og Uvdal Rollag ,9 2,9 3,7 2,7 4,8 2,5 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbygger

68 Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger 6-18 år Kommentar: Utgifter for kultursektoren pr. innbygger har i 2017 gjort et hopp og ligger en del over gruppe 01- nivå, og Rollag, men fortsatt under Nore/Uvdal sine måltall. Årsaken til denne plutselige økningen skyldes hovedsaklig: - planlegging av ny skole, en del utgifter tatt fra driftsbudsjett på funksjon knyttet til kultur i KOSTRA-systemet. - oppgradering og vedlikehold av grendehuset. Når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge, ligger Flesberg under snittet for gruppe 01-kommuner, og godt under Nore og Uvdal. Reelt har det vært en økning i tilbudet til barn og unge knyttet til nytt kulturskolekurs (kunstfag) lokalisert til kommunen, samt at etaten dekker 10% av korlederstilling underlagt kirkekontoret. Det er flere barn og unge med i koret. Utgiftene til dette har ikke blitt ført på funksjon som gjør at utgiftene vises på KOSTRA-tallene for kultur for barn og unge Bibliotek Biblioteket har blitt en arena for langt mer enn bokutlån. Blant annet stilles det hver måned ut «månedens maleri» fra malerklubben. Filmvisning og større utstilling er også arrangert sammen med maleklubben. Biblioteket, Frivillighetssentralen og kulturkontoret samarbeider tett om en rekke prosjekter. Blant annet kan nevnes kurs i hukommelsesteknikker, forestillinger og skrivekurs. Ulike lag, foreninger og lokale bedrifter bidrar i såkalte «verksteder», som blant annet: strikkekurs, tegnekurs, sjakk, hårfletting, kart og kompass og brettspill. Legofestival har også blitt arrangert, med stor suksess. Ressurspersoner stiller opp ved arrangementene «Lær mer». Dette er temaforedrag i samarbeid med Flesberg pensjonistforening og tar for seg alt fra helse til sikkerhetsfunksjonen i nye biler. Under overskriften «Lær mer» har biblioteket også samarbeidet med Høgskolen i Sørøst-Norge og hatt foredrag om flått, krig og kriser og enøk. «Bok til kaffen», månedlig bokkafé, er også et populært tilbud. Statistikk Utlån Besøk Antall besøkende på arrangementer: 571. Antall arrangementer: 44. Kommentar: Etter en topp i 2015 sees en nedgang i både antall besøk og utlån. Tilsvarende utvikling sees i hele Numedal. På landsbasis ser en at antall besøk i bibliotek har hatt økende trend de siste årene, mens det har blitt færre utlån. Reduksjon i antall utlån sammenfaller med nasjonal trend. Bibliotekenes endrede rolle de siste årene har på landsbasis gitt økning i besøkstall, mens vi her ser en markant nedgang hos oss i Med ny lokalisering av biblioteket fra høsten 2019 forventes en økning i besøkstallene. 4. Hovedutfordringer framover Fortsatt jobbe systematisk med læringsmiljø i barnehage og skole for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Tverretatlig samarbeid for å gi enkeltbarn som trenger det, et bedre og mer helhetlig tilbud. Større antall elever ivaretas innenfor rammene av tilpasset opplæring; redusere antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Et bredere kultur- og fritidstilbud til barn og unge. Med eventuell boligutbygging kan barnetallet i kommunen kan øke. Ved utbygging må en vurdere utvidelse av en eller flere barnehager. Nå de nye kompetansekravene til undervisning i basisfagene. Utvikle felles strategier og rutiner for oppvekstsektoren og bygge ett nytt personale for den nye skolen. 34

69 NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Vi skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid og aktivitet for alle er målet. Økonomistatus Budsjett 2017 Revidert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV Sosiale tjenester Flyktningetjenesten Ved bosetting av flyktninger seint på året kommer integreringstilskuddet fra staten også seint på året. Overskuddet handler i stor grad om dette, og dette er midler som bør settes av til formålet da kostnadene bare kommer på et senere tidspunkt enn inntektene. Sykefravær NAV Totalt 21,17 % 4,63 % 11,42 % Korttid 0,87 % 1,15 % 0,22 % Langtid 20,30 % 3,48 % 11,20 % Sykefravær over måltall, ikke arbeidsrelatert. Sykefraværet følges opp i henhold til IA-avtalen. Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt Ansatte NAV statlig Ansatte Flyktningetjenesten Flesberg og 4,4 4 4,4 5 4,6 6 Rollag Sum 14, , ,6 17 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten/NAV (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 179 mottakere av sosialstønad. Dette er en økning på 14 fra i fjor. Forbruket av økonomisk sosialhjelp har også økt fra 3,4 mill. til 5,3 mill. Økningen har sammenheng med at alle tre kommunene har tatt imot svært mange flere flyktninger i enn tidligere. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2017 vært lav ledighet i våre tre kommuner. I desember 2017 var det til sammen 38 helt arbeidsledige i hele Numedal, noe som er 9 lavere enn på samme tid året før. På tampen av året stengte KA Rollag (Kongsberg Automotive) dørene. Noe som vil gi store utslag i ledigheten framover. 35

70 NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Flyktningetjenesten (Rollag og Flesberg) Rollag kommune bosatte 14 flyktninger i 2017, Flesberg kommune bosatte 23. Begge kommunene har vedtak på bosetting av 10 flyktninger pluss familieinnvandring, så dette utgjør en stor andel av bosettingen. Flyktninger bosatt i Rollag tilbys introduksjonsprogram ved Numedal videregående skole, mens man for flyktningene i Flesberg kjøper undervisning av Kongsberg Norsksenter. Hele høsten 2017 har det vært jobbet med utredning av å slå sammen vår flyktningetjeneste med Nore og Uvdal sin. Dette vil skape større fagmiljø, større forutsigbarhet og en mer robust tjeneste. Rollag og Nore og Uvdal samarbeider i tillegg allerede om norskopplæringen på Numedal videregående skole. Forslag til vedtak fremmes i alle tre kommuner i løpet av våren Det jobbes videre for et mer arbeidsrettet introduksjonsprogram. En utfordring her er å jobbe videre med å skaffe gode praksisplasser. Her er det mange som prøver å komme inn på et lite marked. Neste skritt blir å få skolene med på å tilby mer arbeidsrettet undervisning for enkelte grupper. Her er i gang samtaler med Numedal videregående og norsksenteret på Kongsberg. Her er også flyktningetjenesten i Kongsberg en god medspiller og det jobbes mot en felles mulig prosjektsøknad til IMDI. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV og har vært et satsningsområde over flere år. Trender og nasjonale statistikker tyder på at dette er et område vi kan forvente vekst framover, og det jobbes svært tett opp mot lensmenn, namsmenn og kreditorer. Det jobbes forebyggende i individuelle saker, og det er et tett samarbeid med de ulike bankene. Telefonveiledningstjenesten «800 Gjeld» gir også brukerne større mulighet for å ordne opp i sine egne saker. Det har i løpet av året vært jobbet med 41 saker. Husbankens virkemidler Bostøtte og Startlån/Tilskudd NAV Numedal har også Husbankens virkemidler inne i sin portefølje for Flesberg og Rollag kommuner, med bostøtteordningen som den største. Siste halvår 2017 har vi også bistått Nore og Uvdal med sin portefølje, parallelt med at det jobbes for å etablere en tjeneste på tvers av alle tre kommunene. I Flesberg er det et snitt på 39 husholdninger i måneden som har mottatt bostøtte. I Rollag er det tilsvarende 11 husholdninger i måneden, og i Nore og Uvdal 13 husholdninger. I Flesberg har det kommet inn 9 søknader på startlån og tilskudd, hvor av 1 er innvilget. I Rollag kom det inn 6 søknader og 0 ble innvilget. I Nore og Uvdal kom det inn 3 søknader og 3 ble innvilget. Nytt datasystem hos Husbanken gjør det enklere å søke samtidig som det øker behovet for likebehandling på tvers av kommunene og tydelige retningslinjer for hvem som er i målgruppa. Målindikatorer NAV sosialtjenester: 2017 Pr Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) Medarbeidere: Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 26,0 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på >24 Ble ikke gjennomført i 2017 tjenestene (karakter 1-6) Andel mottagere som forsørger barn <30 34 % basert på KOSTRA for 2017 Andel sosialhjelpsmottagere år, av innbyggerne år <4 7,1 % basert på KOSTRA for

71 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbyggere år 2,7 % basert på KOSTRA for 2017 Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp <4 5,8 basert på KOSTRA for 2017 mottakere18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp <4 5,9 basert på KOSTRA for 2017 mottakere år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 34 % basert på KOSTRA for 2017 Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Utviklingsarbeid i kommunene Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til tverretatlig og interkommunal utvikling. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Flyktningetjenesten Videreføre den gode jobbingen i en situasjon der det fortsatt er mye oppfølging men lite nye bosettinger. Utvikle en ny interkommunal flyktningetjeneste. Arbeidsrette introduksjonsprogrammet i samarbeid med leverandørene. Integreringsarbeid er et fokusområde. Husbank Utvikle en tjeneste på tvers i dalen som kan jobbe mer aktivt og oppsøkende. 37

72 Barneverntjenesten i Numedal Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Numedal barneverntjeneste har også i 2017 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har i 2017 til tider vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har fortsatt obligatorisk veiledning en gang pr måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det vært nødvendig med innleie av konsulent. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Økonomiske rammer 2017: Budsjett 2017 Resultat 2017 Avvik Flesberg kommune Mindreforbruket skyldes budsjetterte tiltak utenfor hjemmet, som ikke ble videreført ved fylte 18 år. I tillegg hadde vi budsjettert med en fosterhjemsplassering, som ikke ble iverksatt. KOSTRA-tall 2017: Flesberg Flesberg Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 4,8 7,1 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,7 6,3 Viktige utviklingstrekk Resultat Enhet/tjeneste Barnevern Antall registrerte barn Antall undersøkelser Hjelpetiltak innen familien/hjemmet Barn under omsorg Tiltak år Tabellen over viser utviklingstrekk for Numedal barneverntjeneste i sin helhet de siste tre år. Omfanget av meldinger, undersøkelser Og tiltak har økt fra 2016 til Andelen barn under omsorg har gått ned. Dette skyldes barn som har fylt 18 og følges opp gjennom ettervern, samt at det ikke har vært iverksatt nye plasseringer utenfor hjemmet. 38

73 Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud : Rapport fra Fylkesmannen Flesberg 2016 Flesberg 2017 Antall under omsorg 8 5 Midlertidig tiltak - akutt 0 0 Antall barn m/ hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Ettervernstiltak mellom år 2 4 Frivillig plassert 4-4, 6. ledd 0 0 Antall gjennomgåtte meldinger Antall avsluttede undersøkelser Utvidet frist (3 mnd.) 2 0 Utvidet frist (6 mnd.) 0 0 Sendt nemnd 1 0 Barn m/ tilsynsfører Resultatet for 2017 viser en økning i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. Antall barn med hjelpetiltak holder seg stabilt, mens antall under omsorg går ned. Dette skyldes at barn under omsorg har fylt 18 år. Noen har takket ja til frivillig hjelpetiltak, derfor er det en liten økning i antall barn som får hjelp mellom år. TJENESTEMÅL Enhet/tjeneste Barneverntjenesten Redusere saksbehandlingstid barnevern Tjenestemål Resultat 2016 Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder 20,8 % 5 % Øke kompetansen hos ansatte Antall ansatte på Circle of Security (COS) opplæring 0 4 Barneverntjenesten har hatt en økning i antall saker fra 2016 til Arbeid med meldinger og undersøkelser er et satsingsområde i etter at barneverntjenesten i 2016 hadde utfordringer med å ferdigstille undersøkelser innen frist på 3 mnd. Pr har Numedal barneverntjeneste samlet behandlet 67 meldinger og igangsatt 54 undersøkelser, hvorav 27 er ferdigbehandlet med vedtak om hjelpetiltak. Alle undersøkelser er behandlet og konkludert innen frist. Fagutvikling Barneverntjenesten har også i 2017 satset på fagutvikling ved kompetanseheving. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egen kompetanse, for å bruke egne ressurser i tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2017 ble følgende videreført og jobbet med: 2017 Fullført videreutdanning i spe og småbarn (en ansatt) Sertifiseringskurs COS P (circle of security) veiledere (4 ansatte) Sertifiseringskurs PYC (parenting young children) veiledere (2 ansatte) Jevnlig gruppeveiledning 39

74 Forberedelse og planlegging av kursrekke i traumebasert omsorg (oppstart vinter 2018) Arbeid med ressursgruppen (BIR) Tverrfaglig samarbeid Det å jobbe interkommunalt er svært krevende i forhold til å ha et godt samarbeid og lik tjeneste i alle kommunene. Spesielt da de andre tjenestene ikke tenker eller jobber interkommunalt på lik linje som barneverntjenesten. Barneverntjenesten har som mål at tjenesten skal gis etter behov, men oppleves mest mulig lik uavhengig av kommune. Kommunene er ulike både når det gjelder organisering, kultur og erfaringer av tidligere samarbeid. Faste samarbeidsarenaer som er etablert i alle tre kommuner: årlig samarbeidsmøte med rektorene konsultasjonsteam for skole og barnehage Barneverntjenesten deltar i ressursgruppe for BIR - prosjektet (barn i rusfamilier/risiko) møte to ganger pr år med fagsjef HSB og rådmennene tverrfaglig møte med lokal tannhelsetjeneste Mål Tiltak Periode Kommentar pr Barneverntjenesten er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjem-skolehelse-barnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenesten skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en dialog med barn og foreldre om barneverntjenestens formål og arbeid. Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med forandringsfabrikken/barnevernproffene Verdiene er i fokus og er fast tema i drøftinger på fagmøter. I 2017 ble det opprettet en egen facebookgruppe («Annes postkasse»), hvor barn/ungdom kan gi tilbakemeldinger anonymt om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Informasjon om facebookgruppen er gitt til ungdommene gjennom samtaler med barnets kontaktperson i barneverntjenesten. For de yngre barna, som ikke har facebook er det utarbeidet et skjema med emojis. Barneverntjenesten har fått flere tilbakemeldinger, som hjelper oss i videreutvikling av tjenesten og hvordan vi best kan møte og hjelpe barna. Ungdata resultatene kom i mai. Helsesøster har ansvar i Rollag. Barnevernleder deltar i ressursgruppe for ungdata i Nore og Uvdal. I den forbindelse deltok bv.tj på konferanse «Ung i Buskerud». Noen av skolene har invitert barneverntjenesten på enkelte foreldremøter. Barneverntjenesten har utarbeidet informasjonsmateriell for barn i skolealder. Målet er å få til fast informasjon for elever på 40

75 Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold Legge til rette for å utvikle fysisk og mentalt robuste og lærende barn og unge Utvikle en skole som fremmer læring, trivsel og helse BIR (barn i rusfamilier) prosjekt Rollag kommune Videreutvikle tverrfaglig forebyggende team; bruke resultatene fra Ungdataundersøkelsen i 2017 til å bedre samarbeid hjem-skolehelse-barnevern og igangsette tiltak der det trenges. Veiledningsgrupper rettet mot foreldre og ungdom for styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge med bruk av anerkjente metoder som COS (Circle of Security) / - og ICDP (International Child Development Program). COS / ICDP veiledning til ansatte for å styrke deres kompetanse til å ivareta barnas behov småtrinn/mellomtrinn/ungdomsskole. Pr er det tatt kontakt til alle skolene i Numedal og avtalt besøk i 3. og 6. klasse. Rollag kommune har fått plass på BIR skoleringen som starter høsten BIR prosjektet med opplæringsdager i mars 2018 er en arena for å utvikle tetter samarbeid omkring barn som bekymrer. Ressursgruppen for prosjektet er etablert, og er sammensatt av samtlige tjenester som primært jobber med barn/unge. Barneverntjenesten deltar i ressursgruppen. Helsesøster i Rollag vil koordinere arbeidet med tiltak etter Ungdata resultatene. COS er tatt i bruk som veiledningsmetode innen barneverntjenesten. Ikke igangsatt enda. 41

76 Helse- og omsorgsetaten Organisering/oppgaver TJENE HELSE OG OMSORGS SJEF Driftsenheter: Sykehjem, Hjemmetjenester, Tjenester til funksjonshemmede, Helse Leder: Kommunalsjef helse og omsorg TJENESTER TIL FUNKSJONS HEMMEDE boliger, arbeid, fritid SYKEHJEM Nordstugo Midtstugo Sørstugo HJEMME- TJENESTENE hjemmesykepleie praktisk bistand hjelpemidler KJØKKEN HELSE rehabilitering psykiatri helsestasjon familier Mellomledere: Virksomhetsleder sykehjem, Virksomhetsleder hjemmetjenester, Virksomhetsleder funksjonshemmede, Kjøkkensjef. Helseavdelingen rapporterer direkte til helse og omsorgssjef. Stab og støtte: En sekretær/saksbehandler fakturering, saksbehandling, samordner. 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Revidert budsjett Avvik Økonomistatus Regnskap 2017 Avvik i % Helse- og omsorgsetaten ,94 Årsak til merforbruk var nye ressurskrevende brukere i løpet av En brukersak alene er eks. stipulert til å koste 4,5 millioner pr. år og en annen til 2,8 millioner pr. år. Merforbruket ble ikke større enn 2,2 millioner fordi det ikke var helårseffekt på noen av de nye brukerne. 2.2 Investeringer: Det ble satt av penger til å bytte ut og kjøpe nye trygghetsalarmer i Investeringen henger sammen med etablering av Responssenter. Responssenter vil komme i drift i Investeringen vil bli gjort i slutten av 2018 eller begynnelsen av Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Sum 79, , , lærlinger 2 lærlinger 2 lærlinger Kommentar: Av oversikten over personal ser man et stort antall ansatte og vesentlig færre årsverk. Det er m.a.o. mange ansatte med deltidsstillinger. Vi vil likevel se at det nå er noe færre personer sett i relasjon til antall årsverk. Årsaken er at vi har et fokus på uønsket deltid, og at de som ønsker å øke sin stillingsbrøk får tilbud om det når de har den ønskede kompetansen. Totalt antall årsverk er økt. På institusjon har man redusert med ett årsverk og skal redusere med et halvt til. Innen tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming har man øket antall årsverk, og vil fortsette å øke i 2018 på grunn av økte utfordringer i tjenesten. Totalt antall ansatte kan variere litt fra ett år til annet. Årsaken er at antall personer i en og samme funksjon kan variere over tid. Antall personer som får støttekontakter varierer, antall personer som får omsorgslønn og antall avlastere vil kunne variere. I tillegg til våre egne ansatte kjøper vi tilbud til to personer utenfor kommunen. 42

77 2.4 Sykefraværet Sykefravær, legemeldt Totalt 5,65 % 7,25% 6,66 Langtid 3,74 % 4,62% 4,77 Korttid 1,91 % 2,63% 1,89 Kommentar: Sykefraværet er akseptabelt. Likevel oppleves det som stort i perioder med mye infeksjoner og mange syke barn. Etaten holder stadig et fokus på sykefravær og jobber mye med dette, men er samtidig mye utsatt for infeksjonssykdom: Forkjølelser, influensa, omgangssyker etc. Mange ansatte har småbarn, og har fravær p.g.a. syke barn, og ofte egen sykdom og fravær etterpå. Dette er en stor utfordring i perioder med lokale epidemier. Det brukes urimelig mye tid og penger på å skaffe vikarer ved fravær. Derfor arbeides det målrettet med både arbeidsmiljø og sykdomsforebyggende tiltak. 2.5 Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester totalt: miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v. 10 * * Vedtak etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, hjemmesykepleie Hjemmehjelp Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Omsorgsboliger Dagavdeling Opphold i sykehjem, korttid/langtid totalt Avlastning Krise/akutt Lindrende Oppfølging Rehabilitering Vurdering / / / Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold Psykiatri tjenester voksne antall brukere Antall nye brukere i 2017 Antall avsluttede saker Diagnoser: psykoselidelser, bipolaritet, personlighetsforstyrrelser, rus, angst/depresjon, Kriser og familie relaterte problemer Psyk-tjenester barn aktive saker til enhver tid. Angst, nedstemthet, skolevegring Familier: barns atferd, 20 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester regulerer Helse- og omsorgsetatens tjenester. Tabellen viser antall og typer saker etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Et tverrfaglig sammensatt vedtaksteam fungerer som kommunens koordinerende enhet og vurderer alle søknader. Tjenester blir tildelt eller avslått i henhold til hvilke krav brukerne har i henhold til Kommunehelsetjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. Etaten har ingen avsatte ressurser til en egen saksbehandler som har fagkompetanse innen lovtolking og begrunning i henhold til lov. Det er et stort behov for denne type kompetanse. I dag er det virksomhetslederne som skriver og begrunner vedtakene i henhold til lov etter beste evne. Dette er en oppgave som tar for mye tid fra oppgaven som leder av tjenestene /

78 KOSTRA Kommentar: Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenestene øker. Det indikerer at hver enkelt bruker trenger flere og mer omfattende tjenester enn tidligere. Dette er en ønsket utvikling. Hver enkelt bruker er mer hjelpetrengende enn tidligere Kommentar: Driftsutgiftene viser en svak økning. Årsaken er nye og ressurskrevende brukere. Veksten vil bli sterk i

79 Kommentar: Kommunen har færre av de eldste eldre, og mange holder seg friske lenge. Det er mindre søknad til langtidsopphold i sykehjem enn tidligere. Antall plasser er redusert i henhold til dette. Kommentar: Vi øker innsatsen til barn og unge. Ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Vi har store utfordringer det gjenspeiles i økningen Arbeidsprogram: 45

80 Fokus på mennesker Lederutvikling fokus på ledelse i en tid med omstilling og krevende økonomi. Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode. Kompetanseheving mellomledere Rekruttering: Rett person på rett sted behov for flere med høyskoleutdanning. Behov for flere med spesialisering i psykiatri. Kvalifisering: Medikamentkurs, vergekurs, øyeblikkelig hjelp, velferdsteknologiens ABC. Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner i kvalitetssystemet «Compilo» utvikles videre. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger. Fokus på informasjon Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet. Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer. Aktiv deltakelse i folkevalgte organer. Delta på møter med frivillige lag og foreninger. Oppdatere informasjon på kommunens nettsider. Fokus på økonomi Etaten leverte et budsjett for 2017 med omstillingsbehov på ,-. Det ble arbeidet i prosess med å finne nye måter å arbeide på nye tilnærminger for å mestre å gi tilstrekkelig gode tjenester til kommunens innbyggere innenfor den økonomiske rammen. Faste økonomimøter hver måned også i 2017 i forbindelse med månedsrapporteringer. Avvik oppdages tidlig. Utfordringen er at negative avvik kommer på grunn av store brukerbehov. Da oppstår ofte en klassisk konflikt mellom å gi forsvarlige tjenester og pådra seg et økonomisk merforbruk. Fokus på tjenestene Endring av tjenestetilbudet tilpasset demografi og brukerbehov. Økt fokus på rehabilitering hverdagsrehabilitering, dagrehab, døgn opph Det ble etablert et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i samarbeid med Kongsberg sykehus. Nå vil dette bli etablert sammen med interkommunal legevakt når nytt bygg for legevakten står ferdig i Ved ledighet er det mulig med «øyeblikkelig-hjelpplass» lokalt på Flesbergtunet. Samarbeid mellom fastlege og Flesbergtunet. Psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Kriterier for å få tildelt Status pr Jobbet mye m lean. Har gode lean-veiledere. Metoden blir ikke brukt nok. En del uro pga. færre antall pasienter og tilpasning av driften i sykehjemmet pga. dette. 3 virksomhetsledere får lederutdanning i 2017/18 Svært vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell. Stipendordning til dem som utdanner seg til sykepleiere e.l. Fortsatt et behov. Ingen i utdanning. Vi satser stort på kompetanseheving. Et stort antall har deltatt på nevnte kurs. Her er det fortsatt en jobb å gjøre. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger. Informasjon er fortsatt et forbedringsområde. Delvis gjennomført. Kommunalsjef deltar i komitemøtene og i Råd for eldre og funksjonshemmede ved innkalling, samt i kommunestyret. Kommunalsjef møter i pensjonist-foreningen og andre ved invitasjon. Ikke utført. I 2017 fikk etaten 2 (3) nye ressurskrevende brukere. Kommunen kjøper tjenester til en bruker. Kommunen har bygget opp en tjeneste med 2/1 bemanning på hele dagen for en annen bruker. Det medførte et merforbruk på 2,3 millioner kr i 2017 I 2017 var det ikke helårseffekt. Pågår. Tjenesten vurderer alltid om det er mulig å gjøre ting fleksibelt for å unngå merforbruk. Antall institusjonsplasser redusert fra pga. ledighet i hele 2017 NÅ: Korttidsplasser = 4 - Kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg fungerer etter hensikten og brukes stadig mer. - Ny legevakt fungerer utmerket. Spesialisthelsetjenesten ned -skalerer sin tjeneste. Flere skal behandles lokalt i Kommunen. Nytt tilbud er Fact team team skal jobbe ambulant sammen med kommunens ansatte. 46

81 tjenester etablert. Grunnet trang økonomi må etaten forsøke å gi flere tjenester innenfor samme ramme. Gruppetilbud er et alternativ. Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap. Etablering av et innsatsteam ble gjort i 2014 med eksisterende ressurser og videreutviklet i 2015 og i 2016: Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom vil bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler økt kapasitet på kveldstid i hjemmetjenestene. natt-tjeneste Flere med stor funksjonshemming bor hjemme. Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). En økende utfordring fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger er tilgjengelig i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Økt bevissthet på rehabilitering i hjemmet. Prosjekt hjemmerehabilitering startet primo Helsenett Meldingsløftet Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek fungerer. Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Prosjektet «Opptur mellom linjene» er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Kortsiktig mål: Se tegn på svikt tidlig for å kunne sette inn tiltak tidlig Langsiktig mål: Å utjevne sosiale forskjeller. Læring gjennom hele livsløpet. Øke antall ansatte med høyskoleutdanning Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning. Ressurs saksbehandling Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2016/2017). Store krav til kunnskap om saksbehandling og om lovverket. IKT-ressurs lokalt i helse- og omsorgsetaten All saksbehandling foregår digitalt. I hjemmetjenestene brukes nettbrett ute i tjenestene, kommunikasjon med samarbeidspartnere er Foreløpig på samtalenivå. Gode resultat så langt. Trygghetsalarm Sengealarm Matte alarm Døralarm Teknologi GPS som er testet GPS mobil ut. Pille dispenser Gode resultat for de brukere som var inkludert i prosjektet. Nye midler utvidet prosjekt. Etaten bruker elektroniske meldinger og er meget fornøyd med løsningene. En utfordring at ikke alle samarbeidspartnere bruker det tilstrekkelig. 3 ansatte har fått COS (Circle of security) kompetanse i Disse 3 veileder foreldre og andre ansatte i metoden. Markedsføre muligheten til stipend bedre. Behov for en fagperson med spesialkunnskap på området. Det er god bistand fra Kongsbergregionen IKT-drift og eksterne driftsleverandører 47

82 elektronisk. Det er kritisk viktig for etaten at alt fungerer 100% til enhver tid. Konsekvensene kan bli dramatiske om det ikke fungerer. Økt legeressurs i kommunen Økt behandling lokalt krever økte legeressurser, og økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse, og økt samfunnsmedisinsk kompetanse og tilstedeværelse. Øke dagsenter kapasitet Dagtilbud til demente ble etablert i I 2016 og 2017 har ingen hatt behov for dette tilbudet. Det er nå større fokus på forebygging og mestring. Det ordinære dagtilbudet vil bli noe mindre. Øke dag kapasitet for mennesker med spesielle behov I 2016 ble det satt opp et hus av etatens egne ansatte for å kunne gi brukere med spesielle behov et dagtilbud hadde de tre Numedals kommunene en kommuneoverlege i 60% stilling. Det var en stor støtte og trygghet at den delen av tjenesten ble ivaretatt på en forsvarlig måte. Ett lavterskeltilbud til mange med tilbud om mat, sosialt samvær og trening blir etablert i 2018 i ett utvidet samarbeid mellom HO og frivillige Brukerne gjør aktiviteter som å makulere, lage tenn-brikker, hogge ved og annet. Andre brukergrupper kan også tenkes å få et tilbud der. Pågående og nye prosjekter Status Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelsen. Stort arbeid med høy grad av medvirkning. Kommunene i Numedal har fått midler fra Helsedirektoratet via Viser til egen årsmelding. Fylkeskommunen for å arbeide målrettet med kartlegging av befolkningens helse og hvilke tiltak som er ønskelige. Skolemat etaten har fått midler fra Helsedirektoratet for å bidra til at barn i skolen får tilstrekkelig næring i løpet av dagen slik at de kan nyttiggjøre seg den kunnskapsformidlingen som foregår på skolen. Dette var et tverretatlig/tverrfaglig samarbeid mellom skole, helse og frivillige. Prosjekt hverdagsrehabilitering. Etaten har fått penger fra helsedirektoratet for å gjennomføre hverdagsrehabilitering som metode i tjenesten. Prosjektet fortsetter i 2018 med nye prosjektmidler og breddes til å omfatte psykisk helse og mennesker med psykisk utviklingshemming. Prosjekt velferdsteknologi Helse og omsorg deltar i Kongsberg regionens prosjekt i Velferdsteknologi. Stort fokus på grunnopplæring. Alle skal ha kunnskap om velferdsteknologi og hva det kan brukes til. Prosjekt avsluttet 01. februar Rapport er sendt til helsedirektoratet. Prosjektet ble avsluttet 2016, og gikk over i nytt prosjekt med fokus rehabilitering og habilitering og bruk av hverdagsrehabilitering. Pr har 17 personer deltatt i opplæringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC Responssenter etableres i Kongsberg i Nasjonale føringer pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Tidlig inn. BIR (barn i risiko) Opptur mellom linjene. Flesberg kommune har jobbet med dette som tema i flere år. Det er utfordrende og vanskelig å samhandle på tvers av fag grupper forvaltninger og lovverk. Vi har kommet langt men det er fortsatt langt igjen. Prosjekt pågår i 2018 Tidlig inn samarbeid helse og frivillige. Fikk midler i Startet ikke opp før pga. utfordringer med å rekruttere helsesøster til prosjektet. FOLKEHELSE Prosjekt «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» i Numedal, med Flesberg kommune v/rådmann som prosjektansvarlig, fikk i 2017 kr. 1.9 millioner fra Helsedirektoratet via Buskerud Fylkeskommune. Det er av disse midlene frikjøpt 40% stilling lokalt. I tillegg ble prosjektet tildelt en fylkeskommunal støtte på kr ,- til prosjektledelse (50%) mm lagt til Flesberg kommune og en støtte på kr ,- til gjennomføring av fagkurset Samfunnsentreprenørskap i Numedal. Prosjektet har gitt ny kunnskap om medvirkningsmetoder, kartlagt og 48

83 identifisert faktorer som hemmer og fremmer folks helse i kommunen gjennom bruk av ulike medvirkningsmetoder i møter med innbyggere. Metoder som er benyttet, rettet mot tettstedsutvikling og planarbeid: Gjestebud i Svene med voksne innbyggere. Workshop med ulike metoder i Svene for ungdom (9.trinn) i regi av NMBU-studenter fra lanskapsarkitektlinja, Ås Tjenestedesign som metode. Flesberg ble valgt som pilotkommune sammen med Drammen i «Folketråkk», et prosjekt i regi av Design og Arkitektur Norge (DOGA), Oslo. En arbeidsgruppe fra kommunen har deltatt i utvikling av digital veileder for medvirkning. Åpent møte/formidlingskonferanse, Lampeland Prosjektet har i tillegg sammenstilt kunnskapsgrunnlaget innhentet fra UNGdata 2017, Barnevennlige kommuner og Tankefangst i en egen rapport fra Telemarksforskning og presentert dette bildet for administrasjon og politikere. Resultater i prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn» presenteres i sin helhet på nettstedet Facebook «Numedal mitt lokalsamfunn» og lenkes til kommunens eget nettsted. Prosjektet tok initiativ overfor innbyggere i Svene til réetablering av Svene Vel våren Et fruktbart samarbeid med 11 studenter v/nmbu, landskapsarkitektlinja samt deres veiledere, har gitt oss ni gode kunnskapsbaserte oppgaver/arbeider med fokus på styrker, svakheter og muligheter i en tettstedsutvikling i Svene, Lampeland og Flesberg. Prosjektet blir evaluert på metodebruk i medvirkning og implementering av resultater/data i planer framover. Evalueringsarbeidet gjennomføres for Buskerud av Høgskolen Sørøst-Norge(HSN) og av Høgskolen i Volda nasjonalt. Dette prosjektarbeidet har gitt oss et godt tilskudd til kunnskapsgrunnlaget, oppdaterte utfordringsoversikter, erfaringsgrunnlag i metoder og verktøy til framtidig kommunplanarbeid. 49

84 Teknikk, plan og ressurs 1. Organisering/oppgaver Etatssjef Driftsavdeling Landbruk/skog Plan og miljø Oppmåling/byggesak Teknikk, plan og ressurs er organisert med teknisk sjef som leder, og med en driftsavdeling som paraply for driftsoperatører og renholdere. I tillegg kommer landbruk, skogbruk, plan- og miljø, brann- og feiing, FDVU bygg samt oppmåling og byggesak. Innleid etatsleder fortsatte i engasjementet fram til august, mens tidligere etatsleder har hatt ansvar for investeringsprosjektene, brann og feievesen. Ny etatsleder ble ansatt på slutten av året. Ut fra omfanget og kompleksitet knyttet til investeringene, har også tilsynsingeniøren blitt brukt som byggeleder i disse prosjektene. Byggeleder samt leder for investeringsprosjekter og brannsjef, er organisert under rådmannen. Fokusområder: - Bygg forvaltning - Byggherrefunksjon for ny skole - Tilrettelegging for bolig/næringsetablering - Risikovurderinger/beredskap. 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2017 Regnskap 2017 Avvik Avvik i % 6. Teknikk, plan og ressurs ,91 % Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene ,33 % Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene ,58 % Kommentar: Selvkostfond har økt da arbeidsomfanget er større enn kapasiteten. Prosjektstillinger er opprettet f.o.m i samarbeid med Rollag kommune med hensikt å komme ajour og bedre arbeidsflyten. 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten, eget ark. 2.3 Personalressurser Hovedgrupper ansatte Årsverk Ledere Konsulenter/Plan- næring 0,5 0,5 0,5 Saksbehandler/avd Ing./drift/oppmåling 4,1 4,1 4,1 Saksbehandler (sekretær) 1 1,6 1 Skogbrukssjef 0,6 0,8 0,6 Driftsteknikere, feier, driftsoperatører Renholdere 8,2 7,2 7,2 Totalt 22,4 22,4 21,4 50

85 Fokusområder: - riktig kompetanse - deltagelse i relevante fagmiljøer 2.4 Sykefravær Sykefravær Totalt 7,34 % 3,89 % 7,81 % Langtids 6,06 % 1,79 % 7,11 % Korttids 1,29 % 2,10 % 0,7 % Kommentarer: Fraværet varierer mye mellom enhetene i etaten. Det er gjort tiltak for å legge til rette for både å opprettholde det lave fraværet i de enhetene hvor dette er lavt, samt å se på tiltak for å redusere fraværet der dette er høyere. Tidlig innsats og tett oppfølging er av de viktigste tiltakene for å få fraværet ned. Det er for øvrig ingen fravær som har psykososiale årsaker. Fokusområder: - tidlig innsats ved sykdom og annet fravær. - bedre tilrettelegging av arbeidet i områder med høyt fravær. Tiltaksplaner. 2.5 Antall behandlede saker (delegasjonssaker) Adm. beh. (etter sakstype): Byggetillatelser, hus, hytter, veier etc Delegerte dispensasjonsvedtak etter PBL Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging Seksjonering Reguleringsplaner/endring av plan Renovasjonssaker/kommunale avgifter Ferdigattester Antall nye eiendommer oppretta (matrikkelen - ny) Motorferdsel i utmark Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftssaker Delingssaker etter jordloven Vedtak produksjonstillegg (jordbruk) Vedtak regionalt miljøprogram (jordbruk) SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) Andre saker, bl.a. samlevedtak adressering (21), BU-midler (2) Totalt Kommentarer: Antall bygge-/ og oppmålingssaker har økt betraktelig. Dette vises også ved gebyrinntektene for I perioder med stort arbeidspress har dette i stor grad blitt løst ved nødvendig bruk av overtid, men saksmengden er jevnt større enn kapasiteten. I perioder med mindre arbeidspress har man brukt til utvikling av tjenestene, bl.a. ved å se på rutiner og arbeidsflyt. 51

86 Utvikling fritidsboliger: Antall fritidsbygninger Økning de siste tre år Flesberg kommune Årlig økning Rollag kommune Årlig økning Nore og Uvdal kommune Årlig økning Totalt På bakgrunn av den høye aktiviteten de siste årene er det enighet mellom Flesberg og Rollag kommuner om å bemanne opp med prosjektstillinger, for å øke arbeidskapasiteten og sikre gjennomføring av saksbehandling- /tjenester innenfor lovpålagte frister for selvkostområdene byggesak og oppmåling. Brann beredskap: Type hendelser / utrykninger Skog-/gressbrann Bygningsbrann Pipebranner ABA automatisk brannalarm Trafikkulykke First Respond - ambulanseoppdrag Andre oppdrag (redning, kontroll av branntilfelle ++) Sum Utrykninger Fokusområder: - Kompetanseutvikling - Informasjon/tiltak for å redusere antall unødige alarmer. 52

87 Selvkostområdene Vann, avløp: Har et mindre-forbruk grunnet bl.a., utbygging av overvåkningsanlegget (mer digitalisering) som igjen fører til smartere og mer rasjonell drift, færre ledningsbrudd i rapporteringsåret grunnet sanering. Samt noe høyere salgsinntekt. Renovasjon: Mengden hytteavfall har økt betydelig mens husholdningsavfall økt noe, med det også kostnadene med å levere dette videre. Tilfredsstillende dekningsgrad. Leveringskostnadene økte mer enn forventet på plastavfall. Slam: Det har vært et samarbeid om mottak og behandling av slam mellom Flesberg kommune og Rollag kommune i sommerhalvåret. Utover dette har slam blitt levert til Kongsberg kommune, Selliksdalen. Dette har ført til høye leveringskostnader. Det arbeides fortsatt med å finne en teknisk og økonomisk god løsning når det gjelder slam behandling i forbindelse med utarbeidelse av nytt renseanlegg i Svene. Byggesak/Oppmåling: Det har vært meget stor aktivitet og høyere inntekter enn budsjettert for byggesak og oppmåling, som gjenspeiles i fonds økning. Antall byggesaker m.m. er det vanskelig å ha en sikker prognose for, men man antar at nivået stabiliserer seg noe under 2017 nivå de neste årene. Feiing: Brannvern og feiing i Rollag og Flesberg er basert på et nivå etter Dimensjoneringsforkriften 1-1. Rollag og Flesberg brannvesen samarbeider når det gjelder forebyggende oppgaver som spesielle branntilsyn 13 bygg, feiertjenesten og tilsyn i bolighus og fritidsboliger. Behovet er pr dags dato satt med hovedtyngde på hvert til hvert 2. år i boliger og hver 4. år i fritidsboliger. Tilsyn i bolighus utføres ca. hvert 8 år og i fritidsboliger ca. hver 4 år i en oppstartperiode. Da blir det kontrollert piper, ildsteder, røykvarslere, slukkeutstyr og rømningsveier. Flesberg kommune har ca piper boliger og ca piper i fritidsboliger. Plansaker: Reguleringsplanområdet «Lampeland Øst» inneholder totalt 72 boligtomter og det har vært noen forberedende aktiviteter ifh.t igangsetting av planområdet i

88 Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): kompetanseutvikling: Mål 2017 Status ,91 % Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette også utover i Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Områder for interkommunalt samarbeid Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Det har vært aktiviteter som tar for seg oppgavefordeling og arbeidsflyt (LEAN). Detaljkartlegging av arbeidsoppgaver startet i desember. Områder for interkommunalt samarbeid er diskutert med de øvrige numedalskommunene. Regulære møter for etatslederne starter opp i januar Medarbeidersamtaler ble hovedsakelig gjennomført i desember. Synergier rundt mulige tiltak og optimalisering for ansatte. Vernerunde er gjennomført Kursing rundt digitalisering av arbeidsverktøy og faglig oppdatering for ansatte i ulike deler av etaten. Sykefravær <5 % 7,81 % der 7,11 % utgjør langtidssykemeldinger. Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2.6) Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Overholde lovpålagte tidsfrister innen planog byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Saksbehandling har kun 40% innenfor lovpålagte frister. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 31 dager for 3 ukers frister og 91 dager for 12 ukers frister. Utføre branntilsyn i alle 13 bygg i Dette er utført. kommunen. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. Nye feiere er ansatt for gjeldende lovverk. feiing og tilsyn i h.h.t lovverk Være à jour med kartforretninger. Det er pr , 127 midlertidige kartforretninger Godt og nok vann og sikkerhet i Vannforsyningen er god og vannforsyningen, overholde krav i vannkvaliteten er jevnt over drikkevannsforskriften i vannprøver. meget god. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger. Prøvetaking gjennomført hele året. Tilfredsstillende resultat i.h.h.t. forurensningsforskriften 52 gårdsbruk har fått tilført tilskuddsmidler gjennom statlige støtteordninger. Av disse gårdsbrukene er 10 husdyrbruk. 54

89 Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til ca m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i tilskudds saker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Utarbeide ny trafikksikkerhetsplan. Bidra med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Tilsyn er gjennomført i.h.h.t. gjeldende lovverk for både skogavgiftssaker og tilskudds saker m2 omsatt skogsvirke i Fondsmidler er tildelt etter søknader Trafikksikkerhetsplan er påbegynt, ikke ferdig utarbeidet. Innspill er sendt til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen for lokale tiltak Kurs og øvelser er gjennomført på månedlig basis. 55

90 Likestilling og mangfold I følge likestillingsloven 26a plikter Flesberg kommune å redegjøre for likestilling i kommunen. Tradisjonelt er arbeidsmarkedet i kommunesektoren kjønnsdelt. Det er ikke noe unntak i Flesberg kommune hvor bildet er at det er en sterk kvinnedominans innenfor pleie og omsorg og i oppvekstetaten, mens det er flest menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten. Flesberg kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er ca. 84 % kvinner. Kommunen har ingen uttalt politikk i forhold til å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Religion, livssyn eller seksuell orientering er ikke et tema ved ansettelser da dette ville være i strid med gjeldende lovverk. 1. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Flesberg består av rådmann, fem etatssjefer og økonomisjef (2 av disse gjelder interkommunalt samarbeid). Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under ledernivået, finner vi mellomledernivået som har ansvaret for ulike avdelinger i kommunen. Pr var det 10 kvinnelige og 2 menn i mellomlederstillinger (til sammen 12 mellomledere). Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. I de etater hvor et kjønn er sterkt underrepresentert, kan det være aktuelt spesielt å oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke, men dette må være unntaksvis og innenfor aktuelle lovbestemmelser. 2. Lønnsutvikling Flesberg kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Dette vil bl.a. framgå av kommunens lønnspolitiske plan, hvor følgende omtales i pkt. 2.5 Lønn og likestilling: Problemstilling / utfordringer. Et stort flertall av kommunens stillinger innehas av kvinner, og mange av dem i deltidsstillinger. Det antas at flere av disse ønsker seg større stillingsbrøk. Dette er likevel i mange tilfelle vanskelig å få til ut fra en helhetsvurdering av virksomhetens behov. Kommunen vil, i den grad det er mulig, legge til rette for at de som ønsker det skal få økt sin stillingsbrøk, jfr. HTA 2.3. I den grad ulik avlønning av store lønnstakergrupper oppleves som et likestillingsmessig problem, er dette først og fremst et hovedansvar for de sentrale partene i tariffoppgjøret. I Flesberg kommune skal følgende gjelde: Stillinger med tilnærmet samme arbeids- og ansvarsbelastning samt krav til kompetanse skal som hovedregel lønnes på samme nivå uavhengig av kjønn. Det er et mål for kommunen at stillingshjemler skal være på 100% eller så nær 100% som mulig. Økning av stillingshjemler skal vurderes både i forbindelse med ledighet og ved eventuell opprettelse av nye stillinger. Måloppnåelse avhenger av at ansatte i deltidsstillinger også selv tar initiativ, dvs. at ansatte i deltidsstillinger selv må søke stillinger der dette kan være aktuelt. Evt. utvidelse av stillingsbrøker må bl.a. avveies mot behovet kommunen har i forhold til sammensetning av turnus. Ufaglært/faglært GR revidert 2017 Endring 2016/2017 % Kvinner ,01 Menn ,00 Høgskolegrupper GR2, Kap5 Kvinner ,03 Menn ,30 Ledere Kap3 Kvinner ,29 Kommentar: Menn ,73 56

91 I og med at det er hele grupper som sammenlignes og ikke enkeltansatte, vil det være muligheter for at utilsiktede skjevheter oppstår. Dette kan dreie seg om organisasjonsendringer og at ansatte flytter mellom gruppene (f.eks. fra Gr. 2/kap. 5 og til kap. 3, noe som bl.a. kan forklare hvorfor menn under Ledere kap. 3 har hatt en negativ lønnsutvikling.) Feilmarginer vil også oppstå når f.eks. en mann slutter og blir erstattet av en kvinne noe som vil gi en forskyvning mellom kjønnene. Denne tabellen må derfor tas med «en klype salt», men det er dette tallgrunnlaget vi har og som vi må forholde oss til. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil ikke minst være aktuelt ved nyrekruttering. 3. Kvinner og menn i driftsenhetene Som nevnt er Flesberg kommune en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, dvs. tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Eksempelvis er det i barnehagesektoren bare ansatt to menn ved utgangen av Handlingsprogram HMS Mål Tiltak Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Delvis Delvis 100% Delvis Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført grunnkurs 100 % 100 % 100 % 100 % i HMS Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging 100 % 100 % 100 % 100 % (gjennomført) Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget Systematisk HMS-arbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Drift og forbedring Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. år) X X 100% X Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Ja Nei Nei Ja (hvert 3. år) Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement Delvis 100% Delvis Delvis Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis Delvis 100% Delvis Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Samfunnssikkerhet og beredskap Mål Tiltak Kompetanseheving Deltakelse på kurs innen Ikke gj.ført X X X beredskapsledelse samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av Delvis X beredskapsplanen Oppdatering Årlig revidering Ja Ja Ja Ja beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROSanalyse Delvis X ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Vedl.hold. Hovedrullering Vedl.hold. Hovedrullering Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold. Vedl.hold Vedl.hold. Vedl.hold Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan Ja X Ja X Samhandling Møte med samarbeidspartnere Ja Ja Ja Ja innenfor beredskap * Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Ja Ja Ja 57

92 Sykefravær Kommentar: Det totale sykefraværet i kommunen har en negativ utvikling med en økning på fra 0,2 % på det totale sykefraværet. Korttidssykefraværet er stabilt på ca. 2 %, og langtidssykefraværet er økt fra 4,83 % i 2016 til 5,31 % i

93 Investeringer Prosjekt Prosjekt (T) Revidert budsjett Regnskap Resterende Kommentar Bygdetun, Fjøset på Dåset Prosjektet er ferdigstilt 723 Grunnskole - IT-utstyr Skole og flerbrukshall VA Stevningsmogen ny skole og flerbrukshall Carport helse Nærstugo: Tilbygg Ferdigstilt. 771 Investeringer Kongsbergregionen Gjennomført 774 K-IKT Gjennomført 776 Trygghetsalarmer K-IKT lokalt nett i formålsbygg i flesberg Gjennomført. 778 ehandel Er gjennomført Omgjøring leieareal barnevern og helse Universell utforming Stevningsmogen Gjennomført Innkjøp ikke foretatt. Bevilgningen vedtatt overført, og vil bli benyttet til inventar/iktanskaffelser på ny skole. Entreprenør valgt og samspillsfase gjennomført. Reguleringsplanprosess gjennomført, og byggestart skjer i henhold til plan, og prosjektet gjennomføres innenfor de rammene som er vedtatt mht. økonomi og tidsplan. Det jobbes videre med ytterligere finansiering, ref. vedtak om bygging av svømmehall. Bruk av rådgiver for å avklare VA-behov frem til entrepriseområdet for ny skole. VA-infrastruktur innenfor entrepriseområdet (Stevningsmogen) dekkes i hovedsak av skoleprosjektet, mens kapasitet frem til området må oppgraderes og bekostes gjennom ordinære VA-bevilgninger. Behov knyttet til dette legges inn i økonomiplan i tråd med anbefaling fra rådgiver. Restbevilgning overført til 2018 og prosjektet ferdigstilles 1. kvartal. Overført bevilgning. Følger etableringen av responssenter i Kongsbergregionen, og digitale trygghetsalarmer vil bli skiftet ut i tråd med den etableringen (2018/2019). Enkelte tiltak til universell utforming er utført. Ekstrakostnader i forbindelse med avfallsbod Universell utforming Trygdeboliger Lampeland Enkelte tiltak til universell utforming er utført Ladestasjon for el-biler Ladere innkjøpt. 821 Fl. vannverk Nytt høydebasseng Svene, prosjektering Nytt høydebasseng Svene Ref. k.sak 26/17 - tertialrapport 1: "Avsatte midler i prosjekt 821 Flesberg vannverk på 1,5 mill. kr. overføres til prosjekt 827 Nytt høydebasseng i Svene." Flyttes til prosjekt 827, da disse to prosjektene må sees i sammenheng. Varslet økning av kostnader, ferdigstilt i hht. gjennomføringsplan. 59

94 Prosjekt Prosjekt (T) Svene- Solvoll avløpspumpeledning Nye containere hytterenovasjon Revidert budsjett Regnskap Resterende Kommentar Forsinket fakturering fra entreprenører, ferdigstilt i Nye containere anskaffet og i bruk for hytterenovasjon 848 Renseanlegg Lyngdal Byggestart vil bli våren Nytt utrykningskjøretøy Leveranse av spesialutstyr mer omfattende enn opprinnelig. Ferdigstilt i Prøvedrift startet, 86200/ Nytt vannverk SV-L forventet godkjenning av Mattilsynet i løpet av april Sanering 70 m ledning i Flesberg som Ledningskartverk/saneringsplan planlagt. Sluttføring av sanering ved Svene VA fotballbane Sees nå i sammenheng med bygging av Nytt behandlingsanlegg for nytt renseanlegg i Svene, da dette vil bli slam bygd med slamavanningsanlegg. 865 Kommunale veger Oppgradering er gjennomført i hht plan. (Oppgradering av kommunale grusveger samt asfaltering Svene) Renseanlegg nytt: Svene/Lampeland prosjektering Planlegging og valg av mest optimale rensemetode for avvanning av slam pågår Renseanlegg Svene/Lampeland oppføring Byggestart planlagt 3.kvartal Renseanlegg Flesberg oppgraderingsprosjekt Prosjekteringskostnad. Gjennomføring i , Salg av næringstomt Svene Gangvei KS3 til KS Fortau Furulia Ferdigstilt. 883 Adressering, skilting, kartverk EPC-prosjekt oppgradering og tillegg Lysløype Stevningsmogen En har så langt ikke gjort kommet i mål med avtaler med grunneier, og tiltaket ble vedtatt overført til I bygda gjenstår Fønnsetvegen og Bekjordsvegen. Vegnavn er vedtatt på Blefjell, men noe gjenstår. Arbeidene gjennomføres i 2018/19. Restbevilgning overført. Plan utarbeidet for restmidler, hovedprioritet er gatebelysning LED og innebelysning LED Flesbergtunet. Gjennomføres i 2018 Overført bevilgning som er kommunens tilskudd i prosjektet. Gjennomføres i regi av Svene IL med bruk av spillemidler. 891 Servicebygg og handicapinngang Lyngdal kirke Servicebygget har planlagt byggestart våren Saldering ved overføring til neste år N Egenkapitaltilskudd KLP

95

96

97 FLESBERG KOMMUNE Årsrapport finansforvaltning 2017 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2017/643 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Rapporten om finans- og gjeldsforvaltning 2017 vedtas. Saksopplysninger: I henhold til reglement for finans- og gjeldsforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2. tertial i tertialrapportene, og en særskilt rapport ved årets slutt. Dette er årsrapporten for Årsrapport Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet, og andre midler beregnet til driftsformål, skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr : Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2017 da vi bare har bankinnskudd og ansvarlig lån. Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2017 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner.

98 Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak, og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune har langsiktig gjeld pr på kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner: KLP Kommunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Flesberg kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP Kommunalbanken Sum Andel i % 75,89 % 24,11 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning har 24,11 % med fast rente lån og 75,89 % med flytende rente. Flytende rente er pr varierer mellom 1,65 og 2,0 %. Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Faste renter Beløp Utløp Rente fastrente KLP ,83 % KLP ,38 % Kommunalbanken ,12 % Flesberg kommune har foretatt låneopptak på til sammen 56 million kroner til investeringsformål i 2017 jfr. vedtatt budsjett. Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Kommunalbanken vant konkurransen ved låneopptak på 30 millioner kroner til prosjekt skole, svømmehall og flerbrukshall som er kvalifisert til «grønt lån», og gir dermed en «renterabatt» på 0,1 %-poeng. Resterende lån på 26 millioner kroner ble tatt opp i KLP. Låneopptakene i 2017 er tatt opp med flytende rente. Side 2 av 3

99 Det er innbetalt 17 millioner kroner i avdrag i Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i reglementet. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og anbefaler at rapporten om finans- og gjeldsforvaltning 2017 vedtas. Side 3 av 3

100 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 143 Saksmappe 2012/168 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Boligområde Lampeland Øst: Opparbeidelse av infrastruktur, tomtesalg og finansiering MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /18 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune opparbeider infrastrukturen til boligområdet Lampeland Øst med utbygging av felles infrastruktur og opparbeidelse av delfelt 1, 2 og 3, slik det framgår av saksutredningen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette prosessen med å gjennomføre anbud på arbeidet med infrastrukturen, samt inngå avtale med eiendomsmegler. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak på 19,7 mill. kr. til å gjennomføre utbyggingen slik det fremgår av saken. Rådmannen bes oppdatere inntektsanslag over tomtesalg i økonomiplanen, og en foreløpig oppstilling på dette tas inn i sak om tertialrapport/budsjettjusteringer i juni 2018 Saksopplysninger: Vedtak i kommunestyret : 1. «I tråd med anbefaling i vedlegg, og saksopplysninger til saken, opparbeider Flesberg kommune infrastrukturen til boligområdet Lampeland Øst, både felles og feltintern. Delfelt 1 og 2 selges som enkelttomter til private. 2. Basert på tempoet i utviklingen av området og salgsprosess av delfelt 1, kommer rådmannen tilbake til kommunestyret med sak om videre utvikling, dersom dette ikke er ivaretatt gjennom ordinære rapporteringer og styringsdokumenter (tertialrapport/økonomiplan).» Vedtak/anbefaling i formannskapet , under eventuelt: Teknisk sjef orienterte og viste til notat om planlagt boligområde Lampeland Øst, sendt til formannskapet i forkant av møtet der det går fram at det er ønskelig å tilrettelegge infrastruktur/legge ut for salg delfelt 3 samtidig som delfelt 1 og 2. Rådmannen ved teknisk sjef ba om å få signaler fra formannskapet. Formannskapet var enstemmig i følgende: 1. Formannskapet er positive til at administrasjonen kan legge til rette for både infrastruktur/legge ut for salg både felt 1,2 og 3 samtidig.

101 2. Dersom det skulle være behov for ytterligere tilleggsbevilgninger i forhold til avsatte midler på investeringsbudsjettet, forutsetter formannskapet at rådmannen kommer tilbake med politisk sak. Bakgrunn Delfelt 3 (12 tomter) ligger med felles infrastruktur, helt inntil delfelt 1 (9 tomter) og delfelt 2 (23 tomter). Èn entreprise for delfelt 1, 2 og 3 vil være mindre ressurskrevende, både for prosjekteringen og for selve utbyggingen. Utbygging av kun delfelt 1 og 2 i 2018, vil gi ulemper med igangsetting av delfelt 3 på et senere tidspunkt. Dette er uønsket i forhold til trafikksikkerhet, anleggsstøy i boligfeltet, unødig slitasje/ødeleggelser på ferdig toppdekke/asfalt, kantsteiner o.l. «Underlag for salg av tomteområde», utarbeidet av Asplan Viak , lå som vedlegg til kommunestyrets vedtak Kostnadsestimatet, ref. pkt. 2, inkluderte ikke anleggsbidrag Flesberg Elverk, overvannshåndtering, prisstigning, avgifter o.l. Oppsummert var kostnadene i underlaget beregnet slik, eksklusiv prosjektering og byggeledelse: Felles infrastruktur Delfelt 1 (9 tomter) Delfelt 2 (23 tomter) Delfelt 3 (12 tomter) Sum: NOK NOK NOK NOK NOK Prosjekteringen for delfelt 1, 2 og 3 er nå gjennomført, basert på formannskapets samtykke. Håndtering av infrastruktur som veitraseer med gangvei, V/A, overvann og kraftbehov er spesifisert, fra «Lampeland Øst» boligområde og fram til øvrige tilkoblingspunkter i Lampeland sentrum. V/A og overvann kan ikke kobles mot rørledninger i verken Skartumlia eller Furulia, da disse tilførslene ikke har nødvendig kapasitet. Dette medfører ekstra felles infrastruktur kostnader, sammenlignet med kostnadsestimatet fra Tilrettelegging for fremtidig tilkobling av V/A og overvannshåndtering for områdene i reguleringsplanen, angitt som B/F/K1, B/F/K2, B/IN1 og BKS2, er nå spesifisert med egne tilkoblinger i kum-punkter. Dette medfører også ekstra infrastrukturkostnader ref. estimatet fra , men bør absolutt etableres i denne utbyggingsfasen. Nedgravd renovasjonsordning, med 5 miljøpunkter hvorav 4 x 4 fraksjoner og 1 x 5 fraksjoner er medberegnet i infrastruktur-kostnaden, dvs. ingen søppelstativ ved husstandene. Dette utgjør en stipulert tilleggskostnad på totalt NOK, i forhold til estimatet fra Se tabell under: Felles infrastruktur Delfelt 1 (9 tomter) Delfelt 2 (23 tomter) Delfelt 3 (12 tomter) Sum: NOK NOK NOK NOK NOK I tillegg kommer: Anleggsbidrag til Flesberg Elverk, beregnet til 1,69 mill. NOK. Gatelys i delfelt 1, 2 og 3, langs tverrvei og gangvei (G/S2) til Fv.134, beregnet til ca. 1 mill. NOK Prosjektering, adm., byggeledelse o.l. (12%), på 2,3 mill. NOK Dette gir en total utbyggingskostnad på ca. 24,7 mill. NOK Side 2 av 4

102 Potensielle salgsinntekter: Etter at prosjekteringen er ferdig (for felles infrastruktur og delfelt 1, 2 og 3) finnes nå ferdige kostnadsestimater. Med en snittpris på kr ,- pr. tomt, kan det allikevel gi en inntekt på ca mill. for delfelt 1, 2 og 3. Inntektene fra utbygging av delfelt 4 og 5 er estimert til ca mill., og er vesentlig høyere fordi felleskostnadene i hovedsak er dekket ved første byggetrinn. Dette gir en mulig inntekt på mill. for «Lampeland Øst», kun basert på tomtesalget. Det konkluderes med utbygging av delfelt 1-3 samtidig da ulempene vil være Store ved å igangsette anleggsarbeid etter at infrastruktur er på plass for delfelt 1 og 2. I saken som ble behandlet i kommunestyret i desember 2017 var det opplyst følgende: «Med de forbehold og usikkerheter som fremgår av notatet, så er kostnaden pr. tomt for utvikling av feltet beregnet til ca. kr ,-. Opparbeidelse av felles infrastruktur for å ivareta bla. rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen er beregnet til ca. 6,6 mill. Opparbeidelse av infrastruktur for delfelt 1 (9 tomter) er beregnet til ca. kr. 2,3 mill. Det er i økonomiplanen satt av til sammen kr. 9 mill. for å komme i gang. Dette er beløp som ventelig må bli justert når man ser fremdriften i utviklingen av området, samt aktiviteten mht. salg av tomter. Den videre prosess i saken vil bla. være prosjektering, anbudsfase infrastruktur, og konkurranse mht. valg av megler.» Det har i årets første måneder blitt jobbet intenst med å prosjektere og avklare usikkerheter med utbyggingen. Videre er det gjennomført en konkurranse mht. til å knytte til seg eiendomsmeglerfirma med sikte på salgsstart sommer Her har en valgt firma, men selvsagt tatt forbehold om kommunestyrets vedtak. Basert på potensielle salgsinntekter må kommunestyret ta stilling til om utbygging og salg skal iverksettes nå i Dette vil i så fall innebære at investeringsbudsjettet må justeres, og at en finansierer opp utbyggingen av infrastruktur med låneopptak i 2018 i påvente av at salget av tomter vil dekke inn investeringskostnadene. I vedtatt økonomiplan er det avsatt 5 mill. kr. i 2018 og 4 mill. kr. i 2019 til dette formålet. Inntekt av tomtesalg er i 2019 anslått til 10,2 mill. kr. Igangsetting i 2018, som rådmannen vil foreslå i saken, vil medføre at låneopptak i 2018 vil måtte økes med 19,7 mill. kr., og at låneopptak i 2019 kan utgå. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at man iverksetter utbygging av infrastruktur og igangsetter salget av tomter i Lampeland Øst-planen. Rådmannen anser at området bør kunne selges i et tempo som gjør at man vil kunne få dekket inn investeringskostnadene over en ikke alt for lang tid. Samfunnsmessig er det viktig å komme i gang med ny boligutbygging igjen i kommunen. Det gjennomføres i økonomiplanperioden nødvendige generasjonsinvesteringer i bl.a. skole og vann- og avløp. Dette er investeringer som gir rom for flere innbyggere, brukere og abonnenter. Noe som også er nødvendig for å kunne ha kostnadseffektive løsninger. Videre er justeringene i inntektssystemet for kommunene blitt sånn at små kommuner blir sårbare. Av den grunn er det svært viktig å komme i gang med boligutvikling som monner. Risikofaktoren med å gjennomføre utbygging av felles infrastruktur og delfelt 1, 2 og 3, er selvsagt den tidshorisonten (og rentebelastningen) fra utbyggingen starter, og frem til man har solgt tomter nok til å dekke investeringskostnaden. Rådmannen anser den som overkommelig, samt at man underveis også vil styrke kommunens økonomi gjennom flere innbyggere og aktivitet. Side 3 av 4

103 Vedlegg: 1 Boligområde Lampeland Øst: Feltinndeling Side 4 av 4

104