Regnskap 2010 Rollag kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5

Transkript

1 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 5 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 5 NOTE NR. 4 PENSJON 6 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 7 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 7 NOTE NR. 7 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 8 DEL 1 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 8 DEL 2 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 8 DEL 3 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 8 DEL 4 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 9 NOTE NR. 8 KAPITALKONTO 9 NOTE NR. 9 SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 10 NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 10 NOTE NR. 11 SPESIFIKASJON AV VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET 11 NOTE NR. 12 ANLEGGSMIDLER 11 NOTE NR. 13 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 12 NOTE NR. 14 AVDRAG PÅ GJELD 12 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK 13 NOTE NR. 16 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK 13 NOTE NR. 17 SELVKOSTTJENESTER 14 NOTE NR. 18 ÅRSVERK 16 Noter side 1

2 NOTE NR. 19 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 16 NOTE NR. 20 REVISJONSHONORARER 16 Noter side 2

3 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Noter side 3

4 For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Skole Plan og utvikling Veggli barnehage Pleie og omsorg Rollag barnehage Helse Idrettsskolen NAV-Numedal, sosial og barneverntjenesten Administrativt har Rollag kommune enhetsmodellen der myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen hver enhet. Enhetene Rollag barnehage og Veggli barnehage har felles leder. Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Økonomifunksjonen, herunder regnskap, lønn, innfordring og budsjettarbeide. Skatteoppkreverfunksjonen Sosial- og barneverntjenesten. Legevaktordning Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjeneste Tilsynstjeneste Noter side 4

5 NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2010 Regnskap 2009 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:770;800:895) , , , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,27 Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler S , ,30 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,19 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,85 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,90 Sum anvendelse av midler , ,94 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,36 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,31 Endring i arbeidskapital V , ,67 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2010 Regnskap 2009 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,43 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,48 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,80 Endring omløpsmidler , ,85 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,82 Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,67 Økning i arbeidskapitalen på 5,3 millioner kroner i 2010 skyldes at kommunen har brukt mindre midler enn hva som er tilført av midler.. Noter side 5

6 NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf.aktuar) = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spes.nedenfor) Resultatført 1/15 av tidl.års premieavvik =Pensjonskostnader i driften AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året /+ Resultatført 1/15 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld jfr regnskap i hele MIDLER OG FORPLIKTELSER Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse Faktisk (akt.beregn.full amort) Iht til regnskap = Gjenstående amortisering estematavvik pr Estimatavvik pr for fjoråret Akk.estimatavvik pr fra tidligere år Amortisert 1/15 av estimatavvik = Gjenstående estimatavvik pr Forutsetninger for beregninger 2010 KLP SPK Diskonteringsrente 5,00 % 5,00 % Forventet lønnsvekst 3,35 % 3,35 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 3,35 % 3,35 % Forventet avkastning 6,00 % 5,35 % Noter side 6

7 Gjenstående amortisering / estimatavvik er forskjellen mellom fullstendig aktuarberegnet pensjonsforpliktelser og regnskapsført saldo iht forskrift. Netto pensjonsforpliktelser viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt eller regnskapsført. NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. Garanti gitt til NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Rollag Boligstiftelse Numedal Asvo AS Garantien utløper IKA Kongsberg - Interkommunalt arkiv Sum garantier Kommunen har ikke innfridd noen garantier i NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Eierandel i Eventuell markeds- Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet verdi Norsk Informasjonsteknologi A/L Biblioteksentralen Norske Skog Numedal ASVO 33 % Numedalsnett A/S Studentsamfunnets hus Numedal Bruk A/L Viken Skog BA Kommunekraft Vegglifjell vann- og avløpsselsk Numedal Bredbånd 1 1 Kommunal Landspensjonskasse Buskerud kommunerevisjon IKS 1 % Veggli handelsforening Egenkapitalinnskudd KLP Buskerud kollektivtrafikk AS aksjer Rollag Pukkverk Numedal Turist og næringsserv Kongsberg Helse & Miljø Mykstufoss Mølle Sum Endring fra 2009 til 2010 gjelder økt egenkapitalinnskudd hos KLP. I tillegg er det gjort balanseføring av tidligere anskaffet andeler i Buskerud kommunerevisjon IKS og Viken skog BA, samt ført vekk andeler i bedrifter som er opphørt. Noter side 7

8 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2010 Regnskap 2009 Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,18 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,63 Til avsetning senere år 980 0, ,19 Netto avsetninger , ,36 Rollag kommune har netto avsatt 2,8 millioner kroner til seinere bruk. Tar vi hensyn til avsatt overskudd for 2010 på 5,2 millioner kroner, er det brukt 2,4 millioner kroner mer enn det er avsatt. Del 1 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB , ,14 Avsetninger driftsregnskapet , ,04 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,67 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet , ,00 UB , ,51 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. 0,7 millioner kroner av beløpet er disponert. Del 2 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB , ,14 Avsetninger , ,01 Bruk av avsetninger , ,35 UB , ,40 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret med unntak av næringsfondet som utgjør 2,1 millioner kroner. De største avsetningene gjelder Idrettsskolen med 1,5 millioner kroner og prosjektet forvaltning av Trillemarka / Rollagsfjell med 7,5 millioner kroner. Del 3 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB , ,67 Avsetninger 548 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,72 UB , ,95 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Noter side 8

9 Del 4 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2010 Regnskap 2009 IB , ,71 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger 950 0, ,89 UB , ,82 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. NOTE nr. 8 Kapitalkonto Følgende posteringer er gjort mot kapitalkonto i 2010: DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler - Nedskriving av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Aktivering av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån Av- og nedskrivning på utlån - Utlån Oppskrivning utlån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Endring pensjonsforpliktelser Endring skyldig arb.g.avgift av netto pensj. forpliktelse Urealisert valutatap Urealisert valutagevinst UTGÅENDE BALANSE SUM Noter side 9

10 NOTE nr. 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er solgt en kommunal bolig i Boligen er inntektsført i investeringsregnskapet med kroner. Boligen var aktivert med kroner i anleggsverdiregnskapet og er nå nedskrevet. NOTE nr. 10 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Felles sosial- og barneverntjeneste (Rollag og Flesberg) Forvaltningen av Trillemarka/Rollagsfjell (Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal) Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene Tekst Utgifter * Inntekter I % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre % Utgiftene fordeles med fast beløp på kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Mindreforbruk i 2010 på ,14 kroner er avsatt til bundne driftsfond. 2. Sosial- og barneverntjenesten Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Flesberg kommune (kontorkommunen) Overføring fra Rollag kommune (deltaker) Resultat av overføringer 0 Oppsettet gjelder andelen til fordeling. Utgiftene fordeles med andel på henholdsvis 40 og 60 % på Rollag og Flesberg. 3. Forvaltning Trillemarka / Rollagsfjell Tekst Utgifter Inntekter Sum utgifter i Overført fra andre Overført fra staten Avsatt til bundne driftsfond Noter side 10

11 Interkommunalt samarbeid mellom Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal kommune. Rollag kommune er arbeidsgiver for stilling tilknyttet prosjektet og er regnskapsfører for aktiviteten. Inntekter og utgifter ti prosjektet blåser opp kommunens tall. Ubrukte midler er avsatt til bundne driftsfond øremerket forvaltningen av Trillemarka/Rollagsfjell. NOTE nr. 11 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet 1. Momskompensasjon av investeringer ført i driften o Momskompensasjon fra investeringsprosjekter er inntektsført i driftsregnskapet med kroner i % av kompensasjonen skal tilbakeføres ti investeringsregnskapet. Dette utgjør kroner og er overført investeringsregnskapet. 2. Avsetning til bundne driftsfond o o Rollag kommune er arbeidsgiver for stilling og regnskapsfører for aktiviteten tilknyttet prosjektet forvaltningtrillemarka / Rollagsfjell. Ubrukte midler 2010 er avsatt til bunde driftsfond øremerket forvaltningen av Trillemarka/ Rollagsfjell. Idrettsskolen eies av kommune, men er ikke ordinær kommunal drift. Mindreforbruk på Idrettsskolen i 2010, 1,2 millioner kroner, er avsatt til bundne driftsfond. 3. Overføring av midler med krav om motytelse og andre overføringer 1. Differansen mellom regnskap og budsjett på andre overføringer er i hovedsak momskompensasjon. 2. Differansen på lønn må sees i sammenheng med refusjon folketrygden på 3,4 millioner kroner 3. Differansen mellom regnskap og budsjett på ca 11 millioner kroner gjelder bl.a: Refusjon fra staten0,8 millioner kroner forvaltningen av Trillemarka / Rollagsfjell med 2 millioner kroner Statstilskudd/skjønnsmidler barnehagene med 0,8 millioner kroner Momsrefusjon med 2,5 millioner kroner Refusjon folketrygden med 3,4 millioner kroner NOTE nr. 12 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hittil regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgru ppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Noter side 11

12 Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Ekskl. Tomteområder og industriområder kr ,50 Anleggsmidlene er totalt aktivert med 3,3 millioner kroner og avskrevet med 6,5 millioner kroner i Nedskriving på gjelder en bolig som ble solgt i NOTE nr. 13 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2010 Regnskap 2009 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP - Kommunekreditt Kommunalbanken Husbanken med Det er gjennomført låneopptak på tilsammen 2,85 millioner kroner jfr investeringsbudsjettet for 2010 og resterende vedtatt låneopptak i budsjett 2008 på kroner 1,85 millioner kroner. Låneopptaket er gjennomført i tråd med vedtatt finansreglement av 16. desember I tillegg er det foretatt låneopptak på 1,5 million kroner til videre utlån (startlån K-sak 8/2010) NOTE nr. 14 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2010 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Minste lovlige avdrag etter kl 50 n5 7 er beregnet til 2,55 millioner kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 2,6 millioner kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i Dette utgjør kroner mer i avdrag enn lovens krav til avdrag. I tillegg er det nedbetalt kroner i ekstraordinære avdrag jfr kommunestyrevedtak i sak 69/2010. Noter side 12

13 NOTE nr. 15 Regnskapsmessig mindreforbruk Kapittel Balansen Endring Regnskapsmessig mindreforbruk drift Udisponert i investeringsregnskapet SUM Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet 2010 Investeringsregnskapet 2010 Art Beløp Art Beløp Differanse Driftsregnskapet 2010 er oppgjort med kroner i mindreforbruk. Mindreforbruket fra 2009 på kroner er disponert i 2010 Sum NOTE nr. 16 Regnskapsmessig merforbruk Kapittel Balansen Endring Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig udekket investering SUM Regnskapsmessig merforbruk Driftsregnskapet 2010 Investeringsregnskapet 2010 Sum Art Beløp Art Beløp Differanse Investeringsregnskap 2010 er oppgjort med 0 kroner i mer- eller mindreforbruk. Merforbruket fra 2009 er dekket inn i Noter side 13

14 NOTE nr. 17 Selvkosttjenester Etterkalkyle 2010 Etterkalkyle for de kommunale betalingstjenestene vann, avløp, renovasjon, slam, feiing, plansak, byggesak og kart og oppmåling i Rollag kommune er utført i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes inn gjennom de gebyrene som abonnentene eller brukerne betaler. Kommunen har dermed ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å sikre dette så må kommunen etterskuddsvis utarbeide et selvkostregnskap som viser resultatet for det enkelte gebyrområdet. Selvkostregnskapet opererer med enkelte prinsipper som er forskjellig fra kommunens ordinære driftsregnskap og vil således ikke være direkte sammenlignbare. I grunnlaget for selvkost inngår driftsutgifter, kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og rentekostnader), samt fordelte administrasjonsutgifter (både drift og kapital). Figuren til høyre illustrerer dette. Alle driftsutgiftene for tjenesten med unntak av finansielle (KOSTRA-)avskrivninger er med i grunnlaget. Retningslinjene beskriver egne regler for beregning av selvkostavskrivninger så disse må beregnes utenfor kommunens regnskap og vil som oftest avvike noe i forhold til de finansielle avskrivningene. Retningslinjene fastsetter videre hvilke administrative oppgaver og funksjoner som er relevant å fordele til selvkostregnskapet, samt hvilke fordelingsnøkler som bør benyttes. Disse utgiftene blir ikke fordelt regnskapsmessig og vi vil derfor også her oppleve et avvik mellom Tjenestens driftskostnader Fordelte administrative driftskostnader Tjenestens kalk. kapitalkostnader Fordelte adm. kalk. kapitalkostnader kommunens regnskap og selvkostregnskapet. Det kan i noten nederst i dokumentet se ut som om Rollag kommune har store interne kostnader, dette er fordi noen ansatte i teknisk sektor lønnes på KOSTRA-funksjon 120 og dermed inngår i sum interntjenester. Av figuren ser man at tjenestens resultat i kommunens driftsregnskap aldri vil tilsvare tjenestens selvkostresultat og at det i kommunens regnskap således alltid vil fremstå som om kommunen tjener penger på tjenesten selv om dette ikke er tilfelle. I tillegg til de ovenfor nevnte ulikhetene så er kalkulatoriske renter, også kalt alternativkostnad, den størrelsesmessig sett viktigste årsaken til dette. Disse rentene, som ikke har en parallell i kommunens driftregnskap, skal reflektere alternativavkastningen kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. En viktig begrensning i kommunens handlingsrom i forhold til å fastsette gebyrene er at avsatt overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårs-periode (analogt for underskudd). Dette betyr at hvis kommunen har fondsmidler som er eldre enn fire år så må disse i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2010 i sin helhet være disponert innen Det er videre en rekke faktorer som kommunen ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets kalkylerente (3-årige statsobligasjonsrenter + 1 prosentpoeng, fastsettes etterskuddsvis av Norges Bank), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger intern og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere). Dette fører til at det ikke alltid er like problemfritt å treffe med budsjettet. Nedenfor vises årets etterkalkyle for de aktuelle betalingstjenestene: Tjenestens gebyrinntekter Ø vrige inntekter Renteinntekter fra selvkostfond Overskudd Avsettes til selvkostfond = i kommunens regnskap = i selvkostregnskapet Skjematisk fremstilling av selvkostelementene Noter side 14

15 Litt om forventet selvkostfondutvikling i Rollag kommune: Vann: Uten ytterligere gebyrøkninger i 2012, 2013 og 2014 vil fond være nullet ut i 2014 Avløp: For å hente inn historiske underskudd må gebyrinntekene økes med ca 7,5 % årlig i neste fireårs periode. Renovasjon: Ligger ikke an til store gebyrøkninger og fond balanserer hvert år fremover Slam: Nedtrapping av fond vil skje allerede i 2011 og fondet vil være nullet ut i 2014 uten betydlige gebyrøkninger. Plansak: Ligger ikke an til store gebyrøkninger og fond balanserer hvert år fremover Byggesak: For å hente inn historiske underskudd må gebyrinntekene økes med ca 10 % årlig i neste fireårs periode, gitt lik saksmengde. Noter side 15

16 Kart og oppmåling: Nedtrapping av fond vil skje allerede i 2011 og fondet vil være nullet ut i 2014 uten betydlige gebyrøkninger. NOTE nr. 18 Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 85 % 87 % Antall menn % andel menn 13 % 13 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 69 % 86 % Antall menn i ledende stillinger 5 2 % andel menn i ledende stillinger 31 % 14% Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 94 % 92 % Antall menn i deltidsstillinger 9 11 % andel menn i deltidsstillinger 6 % 8% Med ledende stilling menes rådmann, etatssjef, virksomhetsleder, stabsstilling med rådmannen som nærmeste overordnede, seksjonsleder og stabsstilling med etatssjef som nærmeste overordnede. NOTE nr. 19 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Lønn og annen godtgjørelse til rådmann ekskl. pensjonsavtale pr Lønn og annen godtgjørelse til ordfører ekskl. pensjonsavtale pr NOTE nr. 20 Revisjonshonorarer Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for annen bistand Noter side 16