LEIRFJORD KOMMUNE REGNSKAP 201 7

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE REGNSKAP 201 7

2 Innhold Innledning Økonomiske oversikter drift Balanseregnskap Driftsregnskap pr. budsjettområde Regnskapsskjema 1 A drift Regnskapsskjema 1 B drift Regnskapsskjema 2 A investeringer Regnskapsskjema 2 B investeringer Regnskapsprinsipper Interkommunalt samarbeid Noter Endring i Arbeidskapital Ytelser til ledende personer Pensjonsforpliktelser Varige driftsmidler Aks jer og andeler Salg av finansielle anleggsmidler Langsiktig gjeld og avdrag på lån Garantiansvar Avsetning er og bruk av avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Kapitalkonto Utlån Selvkost Årsverk Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Mellomværende med KF/ Overføringer til/fra 27 samarbeid og 19. Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld Strykninger

3 In n l edn i n g Økonomiske oversikter drift og investering og balansen Økonomiske oversikter er obligatoriske i kommuneregnskapet og skal vise typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger og utgifter, utbetalinger og avsetninger. Skjema økonomiske oversikter drift viser regnskaps resultatet i kommunen. Brutto driftsresultat fremkommer slik: Driftsinntek ter fratrukket driftsutgifter. Netto driftsresultat fremkommer slik: Brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger. Skjema økonomiske oversikter investering viser inntekter og utgifter i investeringsregnska pet, utlån startlån og betalte avdrag startlån, kjøp av aksjer og andeler, samt avsetning til fond. Oversikten viser også hvordan finansieringsbehovet er dekket inn. Balanseoversikten viser saldo pr for eiendel (anleggsmidler og omløpsmidler) og egenkapital og gjeld (egenkap ital, langsiktig og kortsiktig gjeld). Det er gitt henvisning til noter i alle disse tre skjemaene. Andre obligatoriske skjema iht. «forskrift om årsregnskap og årsberetning» Regnskapsskjema 1A viser kommunens frie inntekter, renteinntekter/ utgifter, avdrag på lån, samt avsetning/bruk av fond. Regnskapsskjema 1B viser kommunens anvendelse av frie inntekter pr. rammeområde. Skatt, rammetilskudd, netto finansutgifter og netto avsetning til fond inngår i skjema 1 A og er ikke m ed i fordeling drift i 1B. Det vil derfor bli et avvik mellom skjema 1B og driftsregnskap pr. rammeområde. Regnskapss kjema 2A v iser kommunens samlede investeringer i løpet av året og viser også hvordan dette er finansiert. Regnskapsskjema 2B viser en spesifikasjon pr. prosjekt. Noter I forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner går det fram at noter er en del av årsregnskapet. Leirfjord kommune har med forskriftsbestemte noter, noter iht. andre kommunale regnskapsstandarde r og øvrige noter iht. god kommunal regnskapsskikk. Det er utelatt noter som ikke er aktuelle for regnskapsåret

4 Økonomiske oversikter drift 3

5 4

6 Økonomiske oversikter investering 5

7 Balanseregnskap 6

8 7

9 Driftsregnskap pr. budsjettområde 8

10 9

11 Regnskapsskjema 1 A drift 10

12 Regnskapsskjema 1 B drift 11

13 1 2

14 Regnskapsskjema 2 A investeringer 13

15 Regnskapsskjema 2 B investeringer 14

16 1 5

17 Regn skapsp ri n si p per Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsippe r Jfr KL 48. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstr ansaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleg gsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare - og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er om løpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fo rdringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen et år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal a vskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet o g aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jfr kl 50 nr 5. all annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. 16

18 Vurderingsregler I balanseregnskapet anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har be grenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Kommunen kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anle ggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forvent es ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Omløpsmidler skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering til laveste verdi skal fravikes når dette er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk for regnskapsføring av sikring. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi. Langsiktig gjeld skal vurderes til opptakskost. Langsiktig gjeld skal oppskrives ved varig økn ing i forpliktelsen. Krav til oppskrivning gjelder ikke ved renteendring på langsiktig gjeld. Oppskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for oppskrivningen ikke lenger er til stede. Kortsiktig gjeld skal vurderes til det høyeste av opptaks kost og virkelig verdi. Vurdering til høyeste verdi skal fravikes når dette er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk for regnskapsføring av sikring. Kortsiktig gjeld som vurderes likt som markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkel ig verdi. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester ( H - 3 /14, KMD, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva - plikt og mva - kompensasjon Kommunen følger reglene mva - loven for de tjenesteområdene som er omfattet av love n. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva - kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet 17

19 In terkom m u n al t sam arbei d Det foregår et tett samarbeid innenfor Hald - regionen på flere områder. Vi tar med følgende områder: Barnevern Leirfjord kommune har et samarbeid med alle HALD - kommunene om barnevern. Leirfjord kommune er verts - kommune. Brannberedskap Leirfjord kommune har et samarbeid med Alstahaug kommune om brannberedskap Alstahaug kommune fakturerer Leirfjord for tjenesten Kulturskolen Leirfjord har etter avtale et samarbeid med Alstahaug kommune om felles kulturskole. Økonomisamarbeid Leirfjord kommune mottar regnskaps - og økonomitjenester fra Alstahaug kommune, sammen med Herøy - og Dønna kommune. For dette betaler vi Alstahaug kommune avtalt godtgjørelse. Også på skatteoppkreversiden er det et bredt interkommunalt samarbeid. IT/Data IT/Data avdelingen i Hald regionen har også et tett samarbeid PPT Alstahaug kommune ble i 2013 vertskommune for PPT tjenesten. 27 SAMARBEID Ytre Helgeland Kommunerevisjon RKK Sekretariatet for kontrollutvalget 18

20 N oter 1. Endring i Arbeidskapital Endring arbeidskapital Regnskap Regnskap Del 1 Tall fra bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Del 2 Tall fra balansen pr pr OMLØPSMIDLER Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler OMLØPSMIDLER KORTSIKTIGJELD ARBEIDSKAPITAL (*) Arbeidskapitalen viser differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. 19

21 2. Ytelser til ledende personer Lønn og godtgjøring til rådmann, ordfører og revisjon Rådmann(regulativ lønn pr ) Ordfører (regulativ lønn pr ) Revisjon (regnskaps - og forvaltn.revisjon) Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser KLP SPK Oppgitt Pensjonsforpliktelser Estimatavvik pr Faktiske forpliktelser Brutto pensjonskostnader Utbetalinger Brutto pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler Oppgitt pensjonsmidler pr Estimatavvik pr Faktiske midler pr Innbetalt premie Administrasjonskostnader Utbetalinger Forventet avkastning Brutto pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelser Sum netto forpliktelser ink. aga Balanseført: Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser (inkl. arb.g.avg) Netto pensjonsforpliktelser ink. aga Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig alder, aktive 20

22 Pensjonskostnader Årets opptjening rentekostnad Brutto pensjonskostnader Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Amortisering premieavvik Administrasjonskostnad Sum inkl. premieavvik og adm KLP SPK Premieavvik (*) Akkumulert premieavvik pr Amortisert premieavvik fra tidligere år Årets premieavvik Akkumulert premieavvik pr Arbeidsgiveravgift premieavvik Sum balanseført premieavvik inkl. aga Sum balanseført premieavvik KLP og SPK (*) Premieavviket er differansen mellom innbetalt pensjonspremie og regnskapsført pensjonskostnad. Årets premieavvik: Innbetalt pensjonspremie Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Årets premieavvik: Forutsetninger Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Lønnsvekst 2,97 % 2,97 % G - regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Forventet avkastning 4,50 % 4,20 % Amortiseringstid 7 år 7 år Pensjonsreguleringer 2,20 % 21

23 4. Varige driftsmidler Leirfjord kommune følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hht regnskaps - forskriftens 8. Anleggsmidler aktiveres til anskaffelseskost og avskrives med like store årlige Beløp, over anleggsmidlets økonomiske levetid. Kommunen har pr følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan Anleggsmiddelgruppe Avsk. År Eiendeler Gruppe X 0 år Tomter avskrives ikke Gruppe A 5 år IKT - utstyr, kontormaskiner og lignende Gruppe B 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, Verktøy og transportmidler og lignende Gruppe C 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekn.anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjon, forbrenningsanlegg Gruppe D 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett og lignende Gruppe E 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administras jonsbygg, sykehjem, Institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner Eventuell gevinst ved salg av anleggsmidler i regnskapsåret, skal kun registreres i balansen i tråd med Kommunale regnskapsforskrifter. Dette skjer gjennom en nedskrivning av anleggsmiddel mot kapitalkonto. Et gevinst/tap ved salg av anleggsmidler skal ikke resultatføres i kommunens regnskap. 22

24 5. Aksjer og andeler Bokført verdi pr: Bevegelse Biblioteksentralen KLP Egenkapitalinnskudd HelgelandsKraft AS Helgeland Industrier AS SHMIL Lysåsen Borettslag Innskudd nytt eldresenter Innskudd Simsøhøgda boretts MBBL Lysam AS Leirfjord Boligstiftelse Leirfjord Boligstiftelse ny Ultra Seafood AS Helgeland Veiutvikling Helgeland Reiseliv Leirfjord Fiber AS Total Leirfjord kommune, har ved nytegning, kjøpt aksjer for kr , - i Leirfjord Fiber AS 6. Salg av finansielle anleggsmidler Leirfjord kommune har i 2017 solgt aksjer i Helgeland Veiutvikling AS. Bokført verdi kr , salgssum kr Resterende verdi, kr 6 000, er solgt i

25 7. Langsiktig gjeld og avdrag på lån Langsiktig gjeld og avdrag på lån Samlet lånegjeld fordelt på kreditorer Saldo pr Saldo pr Kommunalbanken flytende rente: Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Lånen ummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Låne nummer innløses i år Sum Kommunalbanken AS Husbanken videre utlån Samlet lån Kommunens samlede lånegjeld Herav ubrukte lånemidler

26 Beregning av minste tillatte avdrag Kommunene er pålagt å betale et minimumsavdrag, ref. kommunelovens 50 Leirfjord kommune beregner minimumsavdraget etter den forenklede modellen. I denne modellen beregnes minimumsavdraget lik lånegjeldens andel av anleggsmidler multiplisert med årlige avskrivninger slik: Sum langsiktig gjeld pr. 1.1/sum bokført verdi anleggsmidler 1/1* årets avskrivninger LG: , AM: , Avskr.: Avdrag Regnskap 2017 Regnskap 2016 Betalte avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Leirfjord kommune betaler mer i avdrag enn kravet i Kommunelovens 50 nr.7 (minimumskrav til avdrag) tilsier. 8. Garantiansvar Garantier gitt av kommunen pr Opprinnelig Garanti gitt til : garanti Garantibeløp Garanti utløper Helgeland Veiutvikling 7% 650 mill SHMIL - IKS HIUA Utløper 2019 Lysam AS Leirfjord Boligstiftelse

27 9. Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond IB Saldo alle fond Avsetning til fond Bruk av avsetninger Netto avsetninger UB Saldo alle fond Disposisjonsfond IB Avsetninger til driftsregnskapet Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet Omklassifiering av fond UB Bundne driftsfond IB Avsetninger Bruk av avsetninger Omklassifisering av fond UB Ubundne investeringsfond IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB Bundne investeringsfond IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB

28 Budsjett 2017 Buds(end) 2017 Budsjett 2017 Disposisjonsfond drift AVSETNING TIL DISP.FOND BRUK AV DISPOSISJONSFOND Bundne driftsfond AVSETNINGER TIL BUNDNE FOND BRUK AV BUNDNE FOND Investeringsfond BRUK AV DISP.FOND TIL INVESTERING - BRUK AV UBUNDNE INVEST.FOND AVSETNING R egnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsmessig udekket i investering Regnskapsmessig merforbruk drift Regnskapsmessig Regnskapsåret 2017 Tidligere år udekket i investering 0 0 Regnskapsmessig udekket i investering 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsåret 2017 Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapet Totalt mindreforbruk til disponering

29 11. Kapitalkonto Kapitalkonto Saldo pr Kreditposter i løpet av året( økning i egenkapitalen): Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Nye innvilgede utlån Nye innvilgede sosiallån 0 Betalte avdrag på eksterne lån Reduksjon pensjonsforpliktelse Økning pensjonsmidler Sum kreditposteringer i løpet av året Debetposter i løpet av året(reduksjon av egenkapitalen): Økning pensjonsforpliktelser Reduksjon pensjonsmidler 0 Salg av faste eiendom og anlegg Av - og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Av - og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Mottatte avdrag på startlån Mottatte avdrag Helgelandskraft Mottatte avdrag på sosiale lån 0 Nedskrivning/tap på lån Bruk av midler fra eksterne lån 0 Bruk av lån Avgang aksjer og andeler Sum debetposter(reduksjon av egenkapitalen) i løpet av året Ny saldo pr (kapital) Oppstilling kapitalkonto Balanse Debetposter i året Kreditposter i året Sum debetposter Sum kreditposter jfr. ovenfor jfr. ovenfor 31/12 Balanse (kapital) Sum debet Sum kredit

30 12. Utlån Utlån Startlån Sosiale Lån Øvrige lån Sum utlån Startlån og sosiale lån, som begge lånes ut til kommunenes innbyggere, har i løpet av året hatt følgende bevegelse: Utlån Sosiale lån Nye lån innvilget i løpet av året Innbetalt avdrag i løpet av året, start lån og HK midler Tap i løpet av året Selvkost Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2017 Leirfjord kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H- 3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert r egnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, ikke være direkte sammenlignbare. I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske a vskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidle r. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5 - årig SWAP - rente + 1/2 %- poeng. I 2017 var denne lik 1,980 %. Retningslinjene fastsetter regle r for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere geby rer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av 29

31 tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd s om er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen

32 Inntektene fra avløp og slam, er fra Leirfjord kommune budsjettert sammen, og ikke delt. 31

33 3 2

34 14. Årsverk Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Fordeling heltid/deltid Antall årsverk heltidsstillinger Antall årsverk deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger 10 8 % andel menn i deltidsstillinger Spesifikasjon a v uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Utbytte : Leirfjord kommune mottok i 2017 kr i ordinært utbytte fra HelgelandsKraft AS. Ordinært utbytte i 2016 fra HelgelandsKraft AS var på kr Premieavvik: Kommunen inntektsførte i 2017 et netto premieavvik fra KLP og SPK på kr I 2016 inntektsførte kommunen et netto premieavvik på kr Akkumulert premieavvik utgjør pr kr Pr utgjorde akkumulert premieavvik kr Alle tall er inklusive arbeidsgiveravgift. Finansielle plasseringer/obligasjoner : Kommunen har ingen vesentlige finansielle plasseringer av omløpsmidler, og heller ikke noen obligasjoner. 16. Mellomværende med KF/ 27 Det er pr ingen mellomværende mellom Leirfjord kommune og KF/ 27 samarbeid 33

35 17. Overføringer til/fra 27 samarbeid Overføring fra Leirfjord kommune til: RKK Ytre Helgeland Kommunerevisjon Sekretariatet for kontrollutvalget RKK, Ytre Helgeland Kommunerevisjon, Sekon er organisert som 27 samarbeid og leverer egne særregnskap. 18 og 19. Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld Kortsiktige fordringer Pr Pr Kundefordringer Merverdiavgift til gode Ressurskrevende brukere Påløpte inntekter og øvrige fordringer Sum kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Pr Pr Leverandørgjeld feriepenger inkl. arbeidsg,avg Skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Påløpte renteutgifter Diverse kreditorer Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld

36 20. Strykninger Regnskapet 2017 viser et merforbruk på kr I henhold til regnskapsforskriften, og strykningsbestemmelsen, skal strykninger gjennomføres inntil regnskapsmessig merforbruk er eliminert. Styrkninger som er gjennomført: D isposisjonsfond kr D isposisjonsfond premieavvik kr