FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 5. april 2017 Oddvar Garaas ordfører

2 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 11/17 Meldinger, 27.mars 2017 PS 12/17 Regnskap og årsrapport 2016 Eilev Bekjorden PS 13/17 Årsrapport finansforvaltning 2016 Jon Olav Berget

3 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, 27.mars 2017 Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2017/25 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra møte i formannskapet 16.mars Vurdering: Vedlegg: 1 Hovedutskrift fra møte i formannskapet

4 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 08:50 09:10 Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Britt Bergan Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Bjørg Homelien Følgende varamedlemmer møtte: Anne Berit Ravnås Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Jon Gjæver Pedersen. Formannskapssekretær Kristin Hammershaug. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/17 Meldinger, PS 8/17 Lyngdal bedehus - søknad om støtte til reparasjon av tak PS 9/17 Søknad om forskuttering av spillemidler og økonomisk støtte til rehabilitering av 100 m skytebane - Flesberg skytterlag PS 10/17 Eventuelt, Jon Olav Berget Eilev Bekjorden PS 7/17 Meldinger, Behandling i formannskapet : Meldingen ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i formannskapet : Meldingen tas til etterretning.

5 PS 8/17 Lyngdal bedehus - søknad om støtte til reparasjon av tak Behandling i formannskapet : Uttalelse fra råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, fra møte 9.mars 2017 ble lest opp: Rådet stiller følgende spørsmål: Blir det sørget for tilgjengelighet for bevegelseshemmede? Formannskapet ba rådmannen om å formidle dette til søker. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Søknaden fra Lyngdal bedehus om økonomisk støtte til reparasjon av tak innvilges med inntil kr ,-. Utbetaling skjer etter utbetalingsplan som fastsettes mellom søker og rådmannen basert på tilbud/kvittering. 2. Støtten gis som tilskudd, og bevilges med dekning fra generelt disposisjonsfond. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. PS 9/17 Søknad om forskuttering av spillemidler og økonomisk støtte til rehabilitering av 100 m skytebane - Flesberg skytterlag Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Søknad fra Flesberg Skytterlag om forskuttering av spillemidler med kr ,-, innvilges. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om forskutteringen. 2. Søknad fra Flesberg Skytterlag om økonomisk støtte på kr ,- i tilknytning til spillemiddelsøknad på nybygging av 100 meter bane, innvilges. 3. Støtten gis som tilskudd, og bevilges med dekning fra generelt disposisjonsfond. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjustering. PS 10/17 Eventuelt, Behandling i formannskapet : a) Repr. Eilev Bekjorden, FrP: El-bil ladestasjon Kommunestyrets flertall bevilget inntil kr i støtte. - Regnskap for prosjekt, hvor mye har kommunen bidratt med? - Driftsutgifter, er det riktig at kommunen skal ha ansvar for dette framover? Rådmannen svarte: Det har kommet inn inntekter på kr fra Tesla (inkl. bidrag fra næringslivet), slik at kommunens nettobidrag er på kr Mht til vedlkehold vil kommunen ta ansvar for brøyting av plassen inntil videre. Anbefaling/vedtak i formannskapet : a) Repr. Eilev Bekjorden, FrP: El-bil ladestasjon Kommunestyrets flertall bevilget inntil kr i støtte. - Regnskap for prosjekt, hvor mye har kommunen bidratt med? - Driftsutgifter, er det riktig at kommunen skal ha ansvar for dette framover? Side 2 av 3

6 Rådmannen svarte: Det har kommet inn inntekter på kr fra Tesla (inkl. bidrag fra næringslivet), slik at kommunens nettobidrag er på kr Mht til vedlkehold vil kommunen ta ansvar for brøyting av plassen inntil videre. Side 3 av 3

7 FLESBERG KOMMUNE Regnskap og årsrapport 2016 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2016/592 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /17 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte årsregnskapet for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Flesberg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 3. Mindreforbruk i 2016 på kroner avsettes til disposisjonsfond. Saksopplysninger: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter, herunder lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og -utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet viser alle tiltak av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Det følger av dette at hovedregelen for periodisering i kommuneregnskapet er transaksjonstidspunktet. Transaksjonstidspunktet vil normalt sammenfalle med tidspunktet for levering av varen eller tjenesten. Årsregnskap og årsberetning avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. I henhold til Forskrift for revisjon 3 er revisor pålagt å vurdere om det er konsistens mellom opplysningene i årsberetningen og årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til

8 Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser netto driftsresultat på 7,9 millioner kroner eller 3,2 % av sum driftsinntekter. Revidert budsjett for 2016 forutsatte netto driftsresultat på 3,7 millioner kroner som tilsvarer 1,6 % av sum driftsinntekter. Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomisk handlingsrom. For å sikre kommunens handlefrihet er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 2-3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett Driftsregnskapet samlet sett for etatene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 1,5 millioner kroner. Av etatene har Teknikk, plan og ressurs merforbruk på 1,7 millioner kroner og etaten helse og omsorg merforbruk på 0,5 millioner kroner. De andre etatene har mindreforbruk. Det største mindreforbruk er i etatene Oppvekst og kultur med 1,4 millioner kroner og NAV, flyktningetjenesten og barnevern med til sammen 2 millioner kroner. Det vises for øvrig til etatenes egne kommentarer til avvikene i årsrapporten. Kommunens overordnede inntekter og øvrige driftsposter som påvirker resultatet har samlet sett et positivt avvik på 1,1 millioner kroner bl.a. med bakgrunn i høyere vekst innen skatteinngangen en anslått i budsjettet. Driftsregnskapet avsluttes med et mindreforbruk på 2,6 millioner kroner. Beløpet kan disponeres av kommunestyret til drifts- og/eller investeringsformål eller avsettes til fond for senere bruk. Investeringsregnskapet for 2016 er avsluttet i balanse. Det er totalt investert for 21,5 millioner kroner i 2016 og foretatt nødvendige avsetninger og utlån på 0,5 millioner kroner. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2016 er overført til 2017 med til sammen 12,5 millioner kroner. Overføringen er i tråd med vedtak i kommunestyret sak 57/2016. Ved avslutning av investeringsregnskapet for 2016 vises at overføringen ble 0,9 millioner kroner høyere enn resterende investeringsramme på overførte prosjekter. Dette beløpet står til disposisjon i investeringsbudsjettet i Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene er utarbeidet i rådmannens årsrapport. Balanseregnskapet Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond og 0,8 millioner kroner i disposisjonsfond. Langsiktig gjeld ved årets slutt er 119 millioner kroner. Av dette er 11 millioner kroner gjeld i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei som skal tilbakebetales i Det er gjennomført låneopptak til andre investeringsformål med 20,2 millioner kroner og det er innbetalt 15,9 millioner kroner i avdrag i 2016 inklusiv 11 millioner kroner på lån til gang- og sykkelvei Svene/Lampeland. Kontrollutvalgets uttalelse vil bli ettersendt/fremlagt under videre behandling. Vurdering: Det vises til vedlegg til saken og saksopplysningene. Side 2 av 3

9 Vedlegg: 1 Regnskap Årsrapport Revisors beretning 2016 Side 3 av 3

10 FLESBERG KOMMUNE Fra åpningen av ny gangveg Svene - Lampeland Regnskap februar 2017

11 Regnskap 2016 Flesberg kommune INNHOLD SIDE Revisjonsberetning Oversikter: Regnskapsskjema 1 A Driftsregnskapet 3 Regnskapsskjema 1 B Driftsregnskapet 4 Økonomisk oversikt drift 5 Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskapet 6 Regnskapsskjema 2 B Investeringsregnskapet 7 Økonomisk oversikt Investeringsregnskap 8 Balanseregnskapet - hovedoversikt 9 Balanseregnskapet 10 NOTER 11 Side 2

12 Regnskap 2016 Flesberg kommune Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 3

13 Regnskap 2016 Flesberg kommune Regnskapsskjema 1B - driftsregnskapet Regnskap 2016 Rev budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Sum fordelt jfr 1 A Korrigert Skjema 1A innen driftsrammer: Salg av konsesjonskraft (netto) Eiendomsskattekontor Avskrivninger motpost Renteinntekter/utgifter ført innen driftsområde Gebyr ført på område Refusjon renter / Skjønnstilskudd på område 7 (180*) Integreringstilskudd (Andre generelle statstilskudd) Mottatt avdrag fra Fylkeskommunen Avsetning fond i driftsrammen, korrigert Bruk fond i driftsrammen, korrigert Driftsområder: 0. Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, flyktningtjenesten og barnevern Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Sum fordelt Side 4

14 Regnskap 2016 Flesberg kommune Økonomisk oversikt - Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 11a Rammetilskudd Andre statlige overføringer 11a Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt 11a Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter 11a Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 11b Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer 11b Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 5

15 Regnskap 2016 Flesberg kommune Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1 kroner Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett 2016 Opprinnelig Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 11c Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler 11c Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 6

16 Regnskap 2016 Flesberg kommune Regnskapsskjema 2 B - Investeringer Regnskap 2016 Revidert bud 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Fra oversikt 2 A Investeringer i anleggsmidler Prosjekt Prosjekt (T) 705 Svene barnehage utbygging Bygdetun, Fjøset på Dåset Grunnskole - IT-utstyr Forprosjekt ny skole, flerbrukshall og svømmehall Barnehagene - inventar/utstyr felles Investeringer Kongsbergregionen K-IKT Oppgradering Agresso til M Trygghetsalarmer Omgjøring leieareal barnevern og helse Universell utforming Stevningsmogen Universell utforming Trygdebiliger Lampeland Ladestasjon for el-biler Dusj og gard.anlegg brannstasjon Automatiske døråpnere Fl. vannverk Lampeland Utvikling DA( vann- avløp) Nytt høydebasseng Svene, prosjektering Svene- Solvoll avløpspumpeledning Nye containere hytterenovasjon Renseanlegg Lyngdal Komprimator og oppgradering Moen miljøstasjon Nytt vannverk Svene-Lampeland prosjektering Nytt vannverk SV-L oppføring inkl trykkøkningsstasjon Ledningskartverk/saneringsplan VA Nytt behandlingsanlegg for slam Overvåking VA- pålegg i fra mattilsynet Beredskapsplaner VA Kommunale veger Avløpsledning Svene Vest Avløp: omlegging avløp Nærstugo Renseanlegg nytt,svene/ Lampeland prosjektering Renseanlegg Flesberg oppgraderingsprosjekt Renovasjon, nye beholdere Haugsjøbrua Trafikksikkerhetstiltak på FV Adressering, skilting, kartverk EPC-prosjekt EPC-prosjekt oppgradering og tillegg Tråkkemaskin Stevningsmogen Ombygging grendehus Stevningsmogen Lysløype Stevningsmogen Digitalisering av planer(samarbeidsprosjekt Numedal) Saldering ved overføring til neste år Egenkapitalinnskudd KLP Sum fordelt Side 7

17 Regnskap 2016 Flesberg kommune Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1 kroner INNTEKTER Note Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån 11c Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån 11c Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 8

18 Regnskap 2016 Flesberg kommune Balanseregnskapet Tall i 1 kroner Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Endringer regnskapsprinsipp (drift) Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Side 9

19 Regnskap 2016 Flesberg kommune Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 11 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 12 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 13 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 13 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 13 NOTE NR. 4 PENSJON 14 NOTE NR. 5 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 15 NOTE NR. 6 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 15 NOTE NR. 7 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER 15 NOTE NR. 8 AVSETNINGER OG BRUK AV FOND 16 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 16 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 16 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 17 NOTE NR. 9 KAPITALKONTO 17 NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 17 NOTE NR. 11 SPESIFISERING OVER VESENTLIGE POSTER 18 NOTE NR. 12 ANLEGGSMIDLER 19 NOTE NR. 13 GJELDSFORPLIKTELSER FORDELING MELLOM LÅNGIVERE 19 NOTE NR. 14 AVDRAG PÅ GJELD 20 NOTE NR. 15 REGNSKAPSMESSIG MER- OG MINDREFORBRUK I DRIFT 20 NOTE NR. 16 REGNSKAPSMESSIG UDEKKET (UNDERSKUDD) INVESTERINGER 21 NOTE NR. 17 SELVKOST 22 NOTE NR. 18 ÅRSVERK 24 NOTE NR. 19 GODTGJØRELSE TIL RÅDMANN OG ORDFØRER 24 NOTE NR. 20 REVISJONSHONORARER 24 Side 10

20 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Side 11

21 Regnskap 2016 Flesberg kommune Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet Administrativ organisering: Rådmann Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Interkommunalt tjenestesamarbeid ( 27 og 28 i kommuneloven): Barnevern Vertskap: Nore og Uvdal Flyktningetjenesten og NAV Vertskap: Rollag Legevakt Vertskap: Kongsberg PPT Vertskap: Kongsberg Økonomi Vertskap: Nore og Uvdal K-IKT Vertskap: Notodden Skatteoppkrever Vertskap: Kongsberg Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid: Legetjenesten Jordmortjenesten Feiertjeneste Tilsynstjeneste Side 12

22 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2016 Regnskap 2015 SUM(600:670; ,15 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) ,49 SUM(600:670; ,64 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 700:770;800:895) ,79 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,90 Sum anskaffelse av midler S , ,69 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,61 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,75 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,81 Sum anvendelse av midler , ,17 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,48 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,11 Endring i arbeidskapital V , ,59 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2015 Regnskap 2015 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,31 Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,83 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,87 Endring omløpsmidler , ,39 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,54 Premieavvik , ,26 Endring arbeidskapital , ,59 Kommunens arbeidskapital har økt med 7,9 millioner kroner i Det vil si at vi har anskaffet mer midler enn anvendt. Dette kan sees i sammenheng med at vi har et regnskapsmessig mindreforbruk og at ubrukte lånemidler har økt. Side 13

23 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 4 Pensjon Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres (amortiseres) i driftsregnskapet med tilbakeføring gjennom de neste 15 år. For premieavvik fra 2011 er amortiseringstiden 10 år og fra år. Bestemmelsen innebærer også at beregnet pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. i hele Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.g.avg PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl.adm) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf.aktuar) = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spes.nedenfor) Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik =Pensjonskostnader i driften AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året *Korrigert tidligere feilført amortisering Resultatført 1/10 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler jfr regnskap Herav oppført under kortsiktig gjeld jfr regnskap i hele Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Pensj. midler Pensj. forpl Netto forpliktelse MIDLER OG FORPLIKTELSER Faktisk (akt.beregn.full amort) eks avg Iht til regnskap Forutsetninger for beregninger 2014 KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G-regulering/pensjonsreg. 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,97 % Forventet avkastning 4,60 % 4,30 % Netto forpl.inkl avgift Regnskapet for 2016 er totalt belastet med 16 millioner kroner i pensjonskostnader og 1,7 millioner kroner i arbeidsgiveravgift av pensjonskostnadene. Kommunens premieavvik (gjeld) er pr på 9,7 millioner kroner. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av dette beløpet med 1 million kroner. Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift utgjør 59,3 millioner kroner og viser estimert pensjonsforpliktelser som ikke er innbetalt eller regnskapsført. Side 14

24 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 5 Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper 0 0 Kommunen har ingen garantier pr NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Andel/Aksjer Regnskap 2016 Regnskap 2015 Ligningsverdi Biblioteksentralen 2 andeler Orkla Borregaard aksjer Kongsberg industri 6 aksjer Numedal Produksjon 7 aksjer (33,33%) Fl. Elverk a/s S Moen 1 aksje Fl. Elverk a/s 5200 aksjer Moen Næringspark aksjer Kongsberg Turistservice 10 aksjer Kommunekraft A/S 1 aksje Lyngdalelvens fiskeforening Flesb. Samf.hus 3000 andeler Solvoll Samf.hus 86 andeler Numedalsnett AS 20 aksjer Buskerud Kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Aksjer og andeler (langsiktig) utstedt av: Endringer i 2016 er økt egenkapitaltilskudd til KLP med kroner og nedskriving av aksjer i Kongsberg industri og Kongsberg turistservice med til sammen kroner. NOTE nr. 7 Finansielle omløpsmidler Flesberg kommune har ingen finansielle omløpsmidler. Side 15

25 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 8 Avsetninger og bruk av fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2016 Regnskap 2015 Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,65 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,13 Til avsetning senere år 980 0,00 0,00 Netto avsetninger , ,48 Netto bruk av tidligere avsetninger utgjør 6,5 millioner kroner i 2016 mens sum avsetninger utgjør 10,3 millioner kroner. Bruk av avsetninger inkluderer disponering av fjorårets mindreforbruk på kroner, mens sum avsetninger i 2016 inkluderer årets regnskapsmessig mindreforbruk på kroner. Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRAart/balanse Regulert Disposisjonsfond Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 IB , ,90 Avsetninger driftsregnskapet , , ,35 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , , ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 0, ,00 UB , ,25 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Av beløpet er 0,63 millioner kroner vedtatt brukt til spesielle formål. Resterende på 0,77 millioner kroner er til disposisjon. Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB , ,55 Avsetninger , ,23 Bruk av avsetninger , ,00 UB , ,78 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger KOSTRAart/balanse Regulert Ubundet investerings fond Regnskap 2016 budsjett 2016 Regnskap 2015 IB , ,17 Avsetninger 548 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , ,00 UB , ,17 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets disposisjon. Side 16

26 Regnskap 2016 Flesberg kommune Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2016 Regnskap 2015 IB , ,00 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger 950 0,00 0,00 UB , ,00 UB viser saldo på kroner gjelder tilskudd til energieffektivisering fra Enova på kroner og ekstraordinære avdrag innbetalt av låntakere på kroner. NOTE nr. 9 Kapitalkonto DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Oppskrivning av utstyr, maskiner, transp.m. 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler 0 Nedskriving av aksjer og andeler 0 Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Aktivering av pensjonsmidler Mottatte avdrag på utlån Av- og nedskrivning på utlån 0 Utlån Oppskrivning utlån 0 Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Endring pensjonsforpliktelser inkl avgift Urealisert valutatap 0 Urealisert valutagevinst 0 UTGÅENDE BALANSE SUM NOTE nr. 10 Interkommunalt samarbeid Kommunen løser noen av sine oppgaver ved interkommunalt samarbeid. I denne oversikten har vi redegjort for den økonomiske siden ved følgende samarbeidsprosjekter: FØNK Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag) Barneverntjeneste (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Side 17

27 Regnskap 2016 Flesberg kommune NAV Numedal (Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg) Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF % Andel Utgiftene fordeles med fast beløp på kroner pr kommune. Rest fordeles i forhold til målbar aktivitet. Aktiviteten beregnes i forbindelse med fastsetting av budsjett. Barneverntjenesten uten tiltak: Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Nore og Uvdal % Rollag % Flesberg % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). Barneverntjenesten (administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom kommunen. Tiltak innen barneverntjenesten i den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. Andel NAV Numedal Utgifter eks mva og tilskudd. Fordelt Overføring fra Rollag kommune (kontorkommune) % Overføring fra Nore og Uvdal kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Utgifter til tiltak pr. kommune: Rollag % Nore og Uvdal % Flesberg % Oppsettet viser netto utgifter (utgifter minus merverdiavgift, statstilskudd og refusjon fra folketrygden). NAVtjenesten (kommunal del av administrasjon/saksbehandlere) fordeles som oppsettet viser med andel på 40, 40 og 20 % mellom Numedalskommunene. Tiltak innen NAV (bidrag til livsopphold etc) innen den enkelte kommune betales 100 % av den kommunen tiltaket gjelder. Andel NOTE nr. 11 Spesifisering over vesentlige poster a. Større avvik mellom budsjett og regnskap i hovedoversikt (inntekter): Overføringer med krav om motytelse har positivt avvik på 16,7 millioner kroner. De største avvikene mellom regnskap og budsjettert er: o Refusjon folketrygden (budsjetteres ikke) 5,7 millioner kroner o Refusjon momskompensasjon 4 millioner kroner o Andre refusjoner fra staten og andre kommuner med 6 millioner kroner Andre statlige overføringer. Avviket gjelder mottatt integreringstilskudd utover anslag i budsjett. Inntekts- og formueskatt utgjør 68,9 millioner kroner, naturressursskatten som er inntektsført under Andre direkte og indirekte skatter fra 2016 utgjør 1,4 millioner kroner. Til sammen utgjør skatteinntektene 70,3 millioner kroner. Side 18

28 Regnskap 2016 Flesberg kommune b. Større avvik mellom budsjett og regnskap i hovedoversikt (utgifter): Lønnsutgifter: Differansen på lønnsutgifter må sees i sammenheng med refusjon folketrygden på 5,7 millioner kroner. Overføringer: Differansen er i hovedsak momskompensasjon på 4,3 millioner kroner. C. Avvik mellom budsjett og regnskap i investeringsregnskapet: Bruk av lån: Differansen mellom budsjett og regnskap gjelder bruk av lån til videre utlån (startlån) med kroner og finansiering av overførte bevilgninger fra 2016 til 2017 med utover budsjettert ramme. Beløpet dekkes inn i 2017 ved bruk av udisponerte midler i NOTE nr. 12 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hh til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 Avskrives ikke Tomt, boligområdet og andre objekter som ikke skal avskrives Gruppe 2 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 3 Gruppe 4 50 år: 20 år: Gruppe 5 20 år: Brannbiler etc Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende.. Gruppe 6 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 7 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Bokført verdi Sum anleggsmidler er ,- kroner. Anleggsmidlene er avskrevet med 5,8 millioner kroner i 2016, mens aktiveringen utgjør 21,9 millioner kroner. NOTE nr. 13 Gjeldsforpliktelser fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2016 Regnskap 2015 Kommunens samlede lånegjeld Kommunekreditt /KLP Kommunal banken DnB Husbanken Det er gjennomført låneopptak til investeringsformål med kroner i 2016, jfr vedtatt budsjett. Betalte avdrag utgjør 4,8 millioner kroner i tillegg til 11 millioner kroner på låneopptaket i forbindelse med Side 19

29 Regnskap 2016 Flesberg kommune bygging av gangveien mellom Svene og Lampeland. Flesberg har mottatt tilsvarende beløp (11 millioner kroner) av Fylkeskommunen i Siste avdrag på 11 millioner kroner betales i Ved utgangen av året har vi 12,2 millioner kroner i ubrukte lånemidler. NOTE nr. 14 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. * kroner i driftsregnskap og kroner i investeringsregnskap. Minste lovlige avdrag etter kl 50 n5 7 er beregnet til 2,8 millioner kroner. Metoden for beregninger er vektet uten tomter eller andre ikke avskrivbare driftsmidler. Det er utgiftsført 4,8 millioner kroner i ordinære avdrag på lånegjeld i Dette utgjør 2 millioner kroner mer i avdrag enn lovens krav til avdrag. Avdrag på lån gangveien er ikke med i grunnlaget for denne beregningen da det er å anse som ekstraordinært. NOTE nr. 15 Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk i drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2016 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Tidligere opparbeidet merforbruk Inndekking av tidligere merforbruk/disponering mindreforbruk Mindreforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekning Regnskap 2015 ble gjort opp med 1,5 kroner i regnskapsmessig mindreforbruk som er disponert jfr K-sak 18/2016 i Årets regnskap er oppgjort med kroner i mindreforbruk (overskudd). Spesifisering av regnskapsresultatet 2016: Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Andre utgifter/inntekter: Skatt på formue og inntekt inkl naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Utgifter relatert til eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Netto renter/avdrag Bruk/avsetning til fond Avskrivninger (motpost) Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Side 20

30 Regnskap 2016 Flesberg kommune Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Oversikten viser også avvikene i hver etat og at etaten Teknikk, plan og ressurs har et betydelig negativt avvik. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har merinntekter på til sammen 1,1 millioner kroner. Det største avviket kommer i frie inntekter (skatt og rammetilskudd). NOTE nr. 16 Regnskapsmessig udekket (underskudd) investeringer Regnskapsmessig merforbruk investeringsregnskap Budsjett 2016 Regnskap 2016 Tidligere Tidligere opparbeidet merforbruk 0 Årets avsetning til inndekking 0 0 Nytt merforbruk i regnskapsåret 0 Totalt merforbruk til inndekking 0 Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse. I Kommunestyre sak 57/2016 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investeringsprosjekter med 12,5 millioner kroner til Bevilgningen er overført i tråd med vedtak. Overføringen innebærer at det er kroner som ikke er bundet opp i prosjekter i Side 21

31 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 17 Selvkost Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Flesberg kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMS, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat Regnskapsresultat Selvkostkalkyle I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,684 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2016 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Side 22

32 Regnskap 2016 Flesberg kommune Samlet etterkalkyle 2016 Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader /- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle Resultat Kostnadsdekning i % 107,70 % 107,30 % 102,50 % 75,30 % 101,80 % Totalt Fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) Fremførbart underskudd Etterkalkyle selvkost Feiing Plansaker (private) Bygge- og eierseksj.- saker Oppmåling Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 91,10 % 39,30 % 153,90 % 137,60 % 119,50 % Totalt Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond/fremførbart underskudd Selvkostområdene byggesak og oppmåling har positivt selvkostfond pr De andre områdene har negative selvkostfond på til sammen 3 millioner kroner. Etterkalkylen for 2016 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 13 års erfaring med selvkostproblema tikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner Side 23

33 Regnskap 2016 Flesberg kommune NOTE nr. 18 Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 83,8 80,7 80,9% 82,3% 82,00 % Antall menn % andel menn 16,2 19,3 19,1% 17,7% 18,00 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 66,7 66,7 68,7% 70,5% 66,70 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 33,3 33,3 31,3% 29,5% 33,30 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89,6 88,8 85,5% 89,5% 94,6 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 10,4 11,2 14,5% 10,5% 9,8 NOTE nr. 19 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Lønn og annen godtgjørelse til rådmann ekskl. pensjonsavtale pr Lønn og annen godtgjørelse til ordfører ekskl. pensjonsavtale pr * Godtgjørelse til ordfører i 2016 er fordelt på ordfører og varaordfører med henholdsvis 85 % og 15 % av totalen. I 2015 er det belastet dobbel ordførergodtgjøring i 2,5 måned etter valget. NOTE nr. 20 Revisjonshonorarer Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for andre oppgaver Side 24

34 FLESBERG KOMMUNE Viel Marit Hvamb og Jørgen Baalerud Sand på Legofestival i biblioteket Foto: Anneline Mjøseng Rådmannens årsrapport 2016 Mars 2017

35 INNHOLD Rådmannens innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Internkontroll og kvalitet... 8 Økonomisk analyse og nøkkeltall Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal Barneverntjenesten i Numedal Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Likestilling Flesberg kommune Sykefravær Investeringer Flesberg mars

36 3

37 Rådmannens innledning Årsmelding for Flesberg kommune 2016 legges med dette frem for behandling har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder. Endringer i sammensetning av brukere og brukerbehov innenfor de største etatene, helse og omsorg og oppvekst og kultur, gir betydelige utfordringer. KOSTRA-tallene er en kilde til å få frem sammenligningstall på de fleste områder. Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunen på flere områder ligger greit an i forhold til de kommunene vi kan sammenligne oss med. Folketallet gikk litt ned i 2015 (3 personer), men trenden fremover er stabil med noe vekst. Det er svært positivt at det pågår både boligbygging og andre satsninger i privat regi som ventelig vil gi en viss vekst i antall innbyggere i årene fremover. Det blir viktig å komme i gang med salg av kommunens tomter i Lampeland Øst-planen i Viktig er det også at det er god aktivitet i utviklingen av fritidsboliger på Blefjell. Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Kravene til tjenesteytingen stiller mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid helt nødvendig. Felles driftsorganisasjon for kommunene i Kongsbergregionen innenfor IKT (K-IKT) ble etablert i 2015 og hadde sitt første hele driftsår i Påbegynt samarbeidet om øyeblikkelig-hjelpplasser, og programmer innenfor både velferdsteknologi og kompetanse er eksempler på viktige samarbeidsområder som vil komme godt til syne de neste årene. Fremover blir det viktig å realisere tiltakene i digitaliseringsstrategien for kommunene i Konsgbergregionen. I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva våre lokalsamfunn besitter. Prognosene fremover stabile med en viss vekst, og det innebærer at det må jobbes i hele lokalsamfunnet for å stimulere til vekst, og ha en god samfunnsmessig infrastruktur som håndterer veksten. Av mange tiltak nevnes her som eksempel: Realisere generasjonsinvesteringene i hovedplan for vann og avløp, realisere generasjonsinvesteringen ny skole, flerbrukshall og kanskje svømmehall på Stevningsmogen, komme i gang med salg av tomter i Lampeland Øst-feltet, fokusere på tettsteder og nærmiljøer som skaper folkehelse gjennom lokalt engasjement og investeringsvilje. Fokus på at vi skal bli et enda bedre lokalsamfunn med MOT vil måtte forsterkes. MOT-arbeidet spesielt, og fokus på respekt generelt, vil bidra til å gi våre unge en positiv holdning, og en ballast til å mestre livet. Og ikke minst: MOT til å hjelpe andre med å mestre livet. I tillegg til, og som del av MOT-arbeidet, legges det ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.» Regnskapet for 2016 er fremlagt med et overskudd på drøyt kr. 2,6 mill. etter at disponeringer og avsetninger er foretatt som budsjettert. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen, og fjorårets resultat, at kommunen ville gå inn i også 2016 uten store buffere. En kan derfor være tilfreds med det resultatet som er fremlagt, men økonomiarbeidet må fortsatt vies sterk oppmerksomhet i årene fremover. Et viktig virkemiddel for økt handlefrihet er vekst i folketallet, selv om vekst også krever mer av kommunen i form av tjenestetilbud og infrastruktur. Det er grunn til optimisme i kommunen da trenden m.h.t. folketallet stabil og vil være positiv fremover. Flere mennesker i kommunen vil på den ene siden gi grunnlag for å opprettholde de tilbudene som finnes i dag både i offentlig og privat sektor. På den andre siden vil man sikre arbeidskraft, kompetanse og ressurspersoner til gode for både kommune, lag og foreninger og næringsliv. Jeg vil benytte anledningen til å takke gode medarbeidere, folkevalgte, frivillige og kommunens samarbeidspartnere for samarbeidet i året vi har lagt bak oss. Jeg håper innholdet i årsrapporten oppfattes som nyttig og interessant. Jon Gj. Pedersen Rådmann 4

38 Sentrale utviklingstrekk Attraktivitet er sentralt m.h.t. utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Med bakgrunn i de endringer som kommunereformen og nytt inntektssystem vil medføre, så befolkningsvekst ha enda sterkere betydning enn hva vi har sett til nå. Samlet attraktivitet i en kommune og en region er avgjørende for å få til befolkningsvekst. Modellen nedenfor er utviklet av Telemarksforskning og viser sentrale områder som påvirker attraktivitet og vekstkraft for kommuner og lokalsamfunn. Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst Nyetableringer Lønnsomhet NæringsNM Bedriftssattraktivitet Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Scenarier: Regional vekstkraft Kilde: Knut Vareide og Hanna Storm, Regional analyse Kongsbergregionen, Telemarksforskning (TF70/2012) 5

39 Befolkning Folkemengden pr er på personer, noe som er en nedgang på 3 personer det siste året. Tabellen under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som tabellen viser er det fødselsunderskudd på 4 personer og netto innflytting -7 personer, dette gir en total folkenedgang på 3 personer. Sammensetning aldersgrupper pr 1.7.hvert år: Som tabellen viser gjelder denne spesifiseringen den 1.7. hvert år og endringene innen de forskjellige aldersgrupper de siste fem årene. Tabellen viser også at registrert folketallet pr var tre personer flere enn ved utgangen av Telletidspunktet 1.7 er utgangspunktet for utgiftsutjevningen i inntektssystemet. 6

40 Befolkningsfremskrivning: Kilde: SSB Kommentar: Oversikten viser vekst i perioden og alle SSB`s alternativer for nasjonal vekst tilsier vekst også i Flesberg kommune i årene fremover. Det er likevel verdt å merke seg at denne framskrivning indikerer noe lavere enn forrige framskrivning. Regionalt samarbeid Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2016, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Kongsbergregionen IKT-Drift ble startet opp 1. juni 2015, og er nå regionens samlede driftsmiljø på IKTområdet var det første hele driftsåret, og en kan allerede nå se verdien i å samarbeide i et større fellesskap om bl.a. IKT-drift og sikkerhet. Det har i 2016 pågått store programmer både innenfor kompetanse og velferdsteknologi, som vil bidra til å utvikle kommunene videre. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. I tiden fremover vil gjennomføring og fornying av regionens digitaliseringsstrategi ha stort fokus. 7

41 Internkontroll og kvalitet Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: - Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak - Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) - Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) - Gjennomførte kontroller og særlige analyser - Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem Flesberg kommune har internkontrollsystemer på en rekke områder. En hovedutfordring er at disse er basert på forskjellige standarder; både papirbasert og digitale. Kommunen har tidligere ikke hatt et helhetlig kvalitetssystem der alle retningslinjer og prosedyrer er samlet. Ei heller felles system for avvikshåndtering og risikovurdering. Gjennom felles prosjekt og anskaffelse i regi av Kongsbergregionen fikk man på plass et system i 2013 (Kvalitetslosen nå Compilo)), som skal være et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Første trinn av opplæring, og innlegging av eksisterende retningslinjer, prosedyrer, vedtekter m.v. ble gjennomført i I perioden har en prioritert opplæring og få til økt bruk av systemet, spesielt med tanke på avvikshåndtering. Med få unntak er vi kommet dit hen at håndtering av avvik i all hovedsak nå skjer via dette systemet. Vi har hatt en målsetting om å komme lengre m.h.t. å gjøre risikovurderinger med bruk av systemet. Dette krever kompetanse til å gjøre risikovurderinger av tjenestene i selve kvalitetssystemet. Dette er krevende å få til i en hektisk hverdag, så her er det fortsatt en jobb å gjøre. Reglementer Både hovedreglement delegasjon og reglement for politiske organer ble revidert i 2014 etter grundig prosess. I 2015 vedtok kommunestyret etisk plattform for helse- og omsorgsetaten. I tråd med bestemmelse i kommuneloven ble sak om revidering av hovedreglement for delegasjon vedtatt på ny i Kommunestyre saker i Flesberg kommune 2016: Kommunestyremøte PS 1/16 Meldinger, PS 2/16 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene PS 3/16 Anmodning om bosetting av flyktninger i Flesberg kommune 2016/2017 PS 4/16 Forslag til detaljreguleringsplan for Søre Moen, del av GNR/BNR 113/6 m.fl. Pbl PS 5/16 Omsorgstjenesten -deltakelse i forsøk med statlig finansiering PS 6/16 Valg av leder og nestleder til råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne Gjennomført Gjennomført Saken utsatt i møte Gjennomført Gjennomført Kommunestyremøte PS 7/16 Meldinger PS 8/16 Tilpasning av tjenester og økonomi i helse- og Gjennomført omsorgsetaten PS 9/16 Deling av grunneiendom, gnr. 42, bnr. 1 Gjennomført PS 10/16 Gnr 120/1 Konsesjon på erverv av fast eiendom Gjennomført PS 11/16 Kommunal medfinansiering til turskiltprosjekter - Budsjettregulert Søndre Blefjell Vel og Blefjell Løypeforening PS 12/16 Sluttrapport fra forprosjektet "Regionalpark Numedal - sammen står vi sterkere" Gjennomført 8

42 PS 13/16 Søknad om støtte til nytt tak på Lokalet Høgheim Budsjettregulert utsatt utbetaling i påvente av annen finansiering PS 14/16 Etablering av hurtigladestasjon for el-biler på Budsjettregulert gjennomført Lampeland - finansieringsbidrag PS 15/16 Forslag til valg av skjønnsmedlemmer Gjennomført PS 16/16 Vestviken 110 IKS - valg av representanter Gjennomført Kommunestyremøte PS 17/16 Meldinger, PS 18/16 Regnskap og årsrapport 2015 Budsjettregulert PS 19/16 Årsrapport finansforvaltning 2015 Gjennomført PS 20/16 Forslag til detaljregulering for boliger Nordre Kvear Gjennomført GNR/BNR 127/1. Sluttbehandling etter pbl Kommunestyremøte PS 21/16 Meldinger, PS 22/16 Skole, flerbrukshall og svømmehall - anbefalinger til videre arbeid Prosjektet fortsetter i perioden Fulgt opp i økonomiplan. PS 23/16 Rapport 1. tertial 2016 Budsjettregulert PS 24/16 Fylkesmannens foreløpige skisse til kommunekart for Buskerud Gjennomført PS 25/16 Boligområde Lampeland Øst salgsprosess Forsinket. Sak vil komme i PS 26/16 Flesberg kommunes eierskap i Numedalsutvikling IKS Gjennomført. Oppfølging lagt til avviklingsstyre. PS 27/16 Næringssamarbeid i Kongsbergregionen Hele programmet er lagt på is, da forutsetningene for saken er endret siden statlige midler på dette området er redusert. PS 28/16 IKA Kongsberg - endring av selskapsavtalen Gjennomført PS 29/16 Grosserer Ole Letmolie og hustru Thea Letmolies legat for Flesberg Ikke gjennomført, d.v.s. avslutning av dette legatet. PS 30/16 Kongsberg tingrett - valg av meddommere Gjennomført PS 31/16 Borgarting lagmannsrett - valg av meddommere Gjennomført PS 32/16 Valg av jordskiftemeddommere Gjennomført Kommunestyremøte PS 33/16 Meldinger, PS 34/16 Buskerud som del av en ny folkevalgt region Gjennomført PS 35/16 Gnr 59/3 Konsesjon Gjennomført PS 36/16 Konsesjonssøknad Nedre Bjerkeset gnr. 64, bnr. 4 Gjennomført PS 37/16 Søknad om tilskudd til oppgradering på Flesberg menighetshus Budsjettregulert PS 38/16 Regionalt responssenter for velferdsteknologi Gjennomført. Prosess fortsetter i 2017, og ny sak vil komme til behandling. PS 39/16 Oppvekst Numedal - utredning av videre samarbeid Gjennomført. Prosess fortsetter i 2017 og ny sak vil komme til behandling. PS 40/16 Stortingsvalget 2017 valgdager Gjennomført PS 41/16 Valg av forliksråd Gjennomført PS 42/16 Forliksråd valg av møtefullmektiger Gjennomført PS 43/16 Oppheving av kommunal forskrift for innlandsfiske Gjennomført PS 44/16 Forvaltning av fiskerettene på Flesberg kommunes eiendommer Gjennomført PS 45/16 Fallvilt - håndtering av slakt Gjennomført PS 46/16 Alkoholpolitiske retningslinjer , inkl.fornying av salgs- og Gjennomført skjenkebevillinger Kommunestyremøte PS 47/16 Meldinger, PS 48/16 Rapport 2. tertial 2016 Budsjettregulert gjennomført PS 49/16 GNR/BNR 9/7, 10 Søknad om konsesjon Gjennomført PS 50/16 Fritak fra politiske verv - nyvalg Gjennomført PS 51/16 Kongsberg tingrett - valg av meddommere Gjennomført 9

43 PS 52/16 Valg av jordskiftemeddommere Gjennomført PS 53/16 Oppnevning av dyrevernnemnd i Søndre Buskerud Gjennomført PS 54/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Gjennomført PS 55/16 Høringsuttalelse - fra Flesberg kommune - Lokal struktur, Sør- Øst Politidistrikt Gjennomført Kommunestyremøte PS 56/16 Meldinger, PS 57/16 Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 Budsjettregulert og PS 58/16 Handlingsprogram og økonomiplan budsjettrammer Vedtatt budsjettdokument 2017 PS 59/16 Vedtekter for fond i helse og omsorgsetaten Gjennomført PS 60/16 Gnr 50/1 og 51/1 Konsesjonssøknad - søknad om forlenget Gjennomført dispensasjon fra boplikten. PS 61/16 Gnr 17/4 og 6 Konsesjonssøknad Gjennomført PS 62/16 Delegasjonsreglement for Flesberg kommune Gjennomført 10

44 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling EIENDELER Faste eiendommer og anlegg/utstyr Aksjer, utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Endret regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsgrad Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift Tabellen viser at kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 281 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 222 millioner kroner. Det vil si en ikke regnskapsført kostnad på 59,2 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn 11

45 beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig Premieavvik (utgiftsføres i driften) Premieavvik (inntektsføres i driften) Netto premieavvik til utgiftsføring Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 11 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2017 vil utgiftsføringen utgjøre 1,9 millioner kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på økonomiske handlingsrom i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlingsrom fordi rente- og avdragsutgifter belastes driftsregnskapet. Kommunens langsiktig gjeld pr utgjør 119 millioner kroner. Av dette utgjør startlån (lån til videre utlån) 3,4 millioner kroner. Det er foretatt låneopptak på til sammen 20,2 million kroner til investeringsformål i 2016 jfr. vedtatt budsjett. Låneopptaket til gang- og sykkelvei (K-sak 5/2015 Gang- og sykkelvei Svene/Lampeland) i 2015 på 22 millioner kroner er nedbetalt med 11 millioner kroner i Resterende 11 millioner kroner blir nedbetalt i Det er i tillegg nedbetalt 4,9 millioner kroner i ordinære avdrag i Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag driftsregnskap Ekstraordinært avdrag Avdrag investeringsregnskap Lånegjeld Startlån, videre utlån Lånegjeld redusert for utlån Startlån Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i Flesberg kommune utgjør 34,8 % av brutto driftsinntekter. Dette er en av de laveste i kostragruppe 1 som Flesberg tilhører, og altså godt under snitt i denne gruppen. Som grafen over viser er det omtrent samme nivå som Rollag og Nore og Uvdal, men lavere enn landet utenom Oslo. 12

46 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av ,2 millioner kroner i fondsmidler. Dette er en økning på 2,6 millioner kroner fra året før. Den store økningen i fond fra 2013 til 2014 gjelder bl.a. inntektsføring av salg av kommuneskog, Blefjell Inntektene av dette salget ble avsatt til ubundne investeringsfond. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at alle fondsmidlene er disponert eller bundet til spesielle formål med unntak av 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond og 0,7 millioner kroner i disposisjonsfond pr : Saldo Tidligere disponert Til disposisjon Drift Investering Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2013 til I 2016 økte arbeidskapitalen med 7,9 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 7,9 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Økningen gjelder bl.a. mindreforbruk i driften og økning i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler er låneopptak til investeringsprosjekter som ikke er gjennomført ennå. 2.5 Beregning av likviditetsgrader Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,5 1,8 1,8 1,9 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Flesberg kommune stabil og den er på 1,9 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som tilstrekkelig. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. 13

47 Kommunens brutto investeringer i 2016 utgjør 22,4 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning tidligere merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon på investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert I Kommunestyre sak 57/2016 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investering med 12,5 millioner kroner fra 2016 til Bevilgningen er overført i sin helhet. Detaljert oversikt over investeringsprosjektene med kommentarer følger i siste del av årsrapporten. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. 14

48 Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsresultat Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre direkte og indirekte skatter (naturressursskatt og konsesjonsavgifter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Merforbruk Mindreforbruk Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter -3,5 % 3,8 % 3,3 % 3,2 % Netto driftsresultat for 2016 er positivt med 7,9 millioner kroner, eller 3,2 % av kommunens inntekter. Dette er liten endring fra Revidert budsjett for 2016 har netto driftsresultat på 3,8 millioner kroner eller 1,6 % av totale inntekter. Regnskapet er oppgjort med mindreforbruk på 2,6 millioner kroner etter at avsetninger er gjennomført i tråd med budsjett. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2016: Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Oversikten viser avvikene i hver etat og at etatene Teknikk, plan og ressurs og Helse og omsorg har negative avvik, mens de andre etatene har positive avvik. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. 15

49 Avvik andre utgifter inntekter: Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik 2016 Skatt på formue og inntekt inkl naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Utgifter relatert til eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Netto renter/avdrag Bruk/avsetning til fond Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har merinntekter i forhold til budsjett på 1,1 million kroner. Det største avviket framkommer på økte frie inntekter 2,2 millioner kroner mens salg av konsesjonskraft har negativt avvik på nærmere 0,6 millioner kroner. Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 3,2 % av kommunens inntekter, eller 7,9 millioner kroner. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være mellom 1,7 2 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Driftsregnskapet samlet sett for etatene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 1,5 millioner kroner. Av etatene har Teknikk, plan og ressurs merforbruk på 1,7 millioner kroner og etaten helse og omsorg merforbruk på 0,5 millioner kroner. De andre etatene har mindreforbruk. Det største mindreforbruk et i etatene Oppvekst og kultur med 1,4 millioner kroner, og Sosial- og barnevern (NAV, flyktningetjenesten og barnevern) med 2 millioner kroner. Avvikene er nærmere omtalt i årsrapporten. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 2,6 millioner kroner i mindreforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Overføring av midler fra 2016 til 2017 er gjennomført med 12,5 millioner kroner som er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 57/2016. Overføringen ble 0,9 millioner kroner høyere enn rest overførte prosjekter, og står til disposisjon i investeringsbudsjettet for Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 5,1 millioner kroner i ubundne investeringsfond, og 0,8 millioner kroner i disposisjonsfond. Langsiktig gjeld pr er 119 millioner kroner. Av dette er 11 millioner kroner gjeld i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei som skal tilbakebetales i Det er gjennomført låneopptak til andre investeringsformål med 20,2 millioner kroner og det er innbetalt 15,9 millioner kroner i avdrag i 2016 inklusiv 11 millioner kroner på lån til gangog sykkelvei Svene/Lampeland. 16

50 Kommunens etater Fellestjenesten 1. Organisering/oppgaver Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, HMS, informasjon/ikt, arkivog sentralbordtjeneste. I tillegg sorterer alt av fellesutgifter under dette hovedansvarsområdet. Fellestjenesten ledes av personalsjefen. 2. Økonomistatus Økonomistatus 0. Politiske styring- og kontrollorgan 1. Fellestjenesten Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Avvik i % 2.420` 2.278` +141` +5,8 % ` ` +1,7 % Kommentar: Politisk område har et mindreforbruk på kr. 141 (5,8%). Det er særlig kapitlet kontrollutvalg/revisjon som bidrar med dette mindreforbruket. Årsaken til dette er at revisjonen har brukt mindre penger enn opprinnelig budsjettert (en vesentlig grunn til dette er bl.a. at det er gode regnskapsmessige rutiner i kommunen). På de andre kapitlene er det bare små avvik, med unntak av kommunestyret som har er merforbruk på ca. 3,8%. Fellestjenesten har et mindreforbruk på kr. 266 (1,7%). Det er særlig kapitlet for IKT som bidrar med dette mindreforbruket. Årsaken til dette er at K-IKT (Kongsbergregionen IKT) har et mindreforbruk i forhold til opprinnelig budsjettert. 2.2 Sykefravær Sykefravær Totalt 2,69 % 1,61 % 5,58 Langtid 1,79 % 0 % 4,51 Korttid 0,90 % 1,16 % 1,07 Kommentar: Sykefraværet i Fellestjenesten har i alle år vært svært lavt. I 2016 var det høyere enn normalt. FT har få årsverk noe som bl.a. innebærer at hvis ansatte blir syke over noe tid, vil dette slå markant ut på statistikken Investeringene Det vises til kommentarene i investeringsoversikten Personalressurser Generelt er turnover i hele kommunen (d.v.s. antall oppsigelser) i 2016 på ca. 7 % (18 i antall, hvorav 8 har gått av med pensjon). Dette er en oppgang fra De administrative ansettelsesutvalgene foretok 48 ansettelser (28 faste og 20 midlertidige) mot 44 ansettelser året før. Likestilling - Se eget kapittel i årsmeldingen. Personalressursene i Fellestjenesten fordeler seg slik: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Rådgivere/Saksbehandlere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Sum 4,5 5 4,5 5 4,5 5 17

51 Ang. kommentarer til årsverk med mer, se under pkt. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Antall behandlede saker Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Salgs-, serverings- og skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken 9 4 0* Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, disp.saker, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) ** *NAV har overtatt Husbanksakene (boligtilskudd/lån). **Antall behandlede saker i Fellestjenesten har gått noe opp fra Dette er tall som naturlig nok vil variere noe fra år til år. Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og personer med nedsatt funksjonshemmede Motorferdselutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. I 2015 var det kommunestyrevalg og dette medvirket til at antall saker økte. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2016: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak 2016 Status pr Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Compilo. Har gjennomført en leder/mellomledersamling i 2016 knyttet til beredskapsarbeid. Det legges stadig ut nye dokumenter i Compilo. Det har vært ekstra fokus på avviksfunksjonen. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IA-handlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Compilo). De fleste avdelinger har utarbeidet egne HMS-årsmeldinger for For øvrig ingen særskilte tiltak igangsatt. Det har vært gjennomført ett AMUmøte og ett verneombudmøte. Implementere personalmodul i samarbeid med de Dette arbeidet er stilt i bero og 18

52 øvrige Numedalskommunene. gjennomføres samtidig med at kommunene i Kongsbergregionen innfører nytt sak/arkiv system. Gjennomføre LEAN-prosess sammen med ansatte i TPR-etaten (dvs. skape bedre flyt i arbeidsprosesser, etablere mest mulig effektive arbeidsrutiner m.v.). I Fellestjenesten er to Lean-prosesser gjennomført samt en fellesprosess sammen med TPR. Flesberg kommune har deltatt på egen erfaringskonferanse for Lean-kommuner i regi av KS. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap. 4, kap 3.4.2, kap. 5 og kap innen Høsten 2016 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap. 3 og 5 på vanlig måte (ingen brudd). Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Ikke gjennomført. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Etablere nettbasert nyansatt-kurs. Informasjon: Ha fortsatt fokus på forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier. Utarbeide enkel informasjonsstrategi. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Ble ferdigstilt i desember 2016, og tatt i bruk i januar Samling gjennomført, og det er utarbeidet skisse til strategi og enkle tiltak som skal jobbes videre med i Oppgradering av lyd gjennomført, men fortsatt noe tekniske problemer med selve sendingene. Pågår som forutsatt. Gjennomført. Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Lage hensiktsmessige interne rutiner og etablere nødvendig kompetanse på oppfølging av IKT-saker etter at felles IKT-driftsorganisasjon i Kongsbergregionen (K-IKT) er etablert. Evaluere telefonsamarbeidsprosjektet med Rollag. Følge opp/bruke mulighetene i ephorte 5 for å sikre en gevinstrealisering gjennom bedre dokumentfangst, enklere saksbehandling og bedre dokumentflyt (jfr. LEAN-prosess som nevnt ovenfor). Nødvendig opplæring må foretas. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt (Kongsbergregionen), hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte. Følge opp endringer i alkoholloven i forhold til saksbehandling av fornying av salgs- og skjenkebevillinger Dette medfører politisk gjennomgang av kommunens alkoholpolitikk. Oppfølging av KS-SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Deltagelse i arkivnettverksgruppe innen Kongsbergregionen som gjennomfører prosjekt for anskaffelse av felles sak-/arkivløsning for alle kommunene i regionen i Deltakelse (personalsjef) i Kompetanseregionen, som er en felles satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Et fortløpende arbeid (noe av dette vil bli gjennomført som Lean-prosesser). Gjennomført. Samarbeidet går bra. Opplæring for etatene er gjennomført. Dette er et kontinuerlig arbeid. Ikke gjennomført særskilt tiltak på dette området siden nyttår. Gjennomført. Prosjektet er gjennomført og vi er godt i gang. Det er laget en plan for videre opplæring. Vi har deltatt her som forutsatt med henblikk på at nytt sak/arkivsystem skal være ferdig implementert ila Vi deltar her som forutsatt. Det vil bli lagt opp til en ny kursrunde for strategisk kompetanseledelse i

53 Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Tas i bruk fra ny kommunestyreperiode, dvs. i første tertial Nødvendig opplæring må fortas. Valg til styrer, råd og utvalg. Innkjøp av nettbrett samt opplæring av folkevalgte og ledere/utvalgte ansatte i administrasjonen er gjennomført. Gjennomført. Revisjon av delegasjonsreglement Gjennomført. Målindikatorer: Mål 2016 Status Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 Mindreforbruk med +5,8% på politisk område og + 1,7% i Fellestjenesten. Medarbeidere: Vernerunder Ja Gjennomført Kompetansetiltak Gjennomføre enkel Delvis gjennomført kompetanseplan Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Gjennomført Gjennomført innen 1. juni Ikke gjennomført medarbeiderkartlegging Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja, i hovedsak får vi dette til. Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja (dersom det ikke er en spesiell situasjon Målsettingen innfris dersom det ikke er spesielle forhold knyttet til ansettelsen. Bistå etatene i personalsaker og i Ja Ja (er en kontinuerlig prosess) HMS ved behov Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Videreføres Fysisk arkivering er en kontinuerlig prosess og arbeidet med avslutning av saker i ephorte er godt i gang. Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Gjennomføres Ikke gjennomført (avventer i forhold til prosess i Kongsbergregionen). Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Rollag Nore Uvdal Gr Brutto dr.utg. pr. innbygger Brutto dr.utg. politisk. styring pr. innbygger Netto dr.utgifter adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Brutto dr.utg. Administrasjon (funksj.120) Lønnsutg. i adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Tabellen viser at Flesberg ligger noe over kommunegruppe 1 (som er vår referansegruppe) m.h.t. brutto driftsutgifter pr. innbygger, men er hele 66 % under Rollag og Nore og Uvdal. Videre ser vi at i sammenheng med utgifter til Politisk styring og kontroll (pr. innbygger) ligger vi noe over kostragruppe 1, men godt under Rollag og Nore og Uvdal. Vi ligger markant under våre naboer når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (pr. innbygger), men over kostragruppe 1. Det samme bildet får vi når vi ser bare på utgifter til Administrasjon (funksjon 120). Dette er helt i tråd med slik det har vært de siste år, og som har vist at utgiftene til administrasjon på disse indikatorene i Flesberg er betydelig lavere enn i våre to nabokommuner. Bildet om relativt lave utgifter til administrasjon forsterkes ytterligere når vi ser kun på lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter hvor vi ligger godt under våre nabokommuner (ca. 25 % under Rollag og ca. 38% under Nore og Uvdal) og relativt likt med kostragruppe 1. Det er et generelt trekk at administrasjonsutgiftene i små kommuner ligger relativt høyt i det man ikke vil kunne oppnå «stordriftsfordeler». Tallene som framkommer kan også ha en sammenheng med noen forskjeller på hvor de ulike 20

54 kommuner plasserer en utgift på funksjonsnivå, samt at tallene kan være påvirket av at kommuner har arbeidsgiveransvaret for interkommunale tjenester. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Fellestjenesten/sentraladministrasjonen har gjennom flere år vært preget av omstillingsprosesser, både organisasjonsmessige og datatekniske. Dette har vært krevende og omfattende prosesser, som bare har vært mulig å gjennomføre fordi vi har motiverte, engasjerte og ansvarsbevisste ansatte. Med den knappe bemanning som er i FT, er situasjonen slik at vi ligger på etterskudd på flere områder og særlig innenfor sentral arkivtjeneste, samt journalføring og til dels publisering av postlister. Dette kan gå på bekostning av tid nok til å kvalitetssikre de oppgavene vi utfører. Vi har en kontinuerlig prosess på omfordeling av arbeidsoppgaver i avdelingen for å effektivisere driften. Ikke minst vil det stilles store krav til vår avdeling når vi nå har startet prosessen med overgang til fullelektronisk arkiv i regi av det arbeidet som pågår i Kongsbergregionen. Under behandlede saker, viser denne tabellen at det har kommet inn i underkant av 3000 innkommende dokumenter (ikke medregnet vedlegg), som alle skal journalføres, avklare saksbehandler, føres postlister, skannes og arkiveres. Dette innebærer et betydelig arbeid. 1. Hovedutfordringer framover Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2016: I 2014 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det ble bestemt at dette prosjektet skulle utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet i forhold til felles anskaffelse av nytt sak/arkivsystem. Dette ville utløse et skarpt periodeskille arkivmessig, som igjen vil medføre egeninnsats og kostnader. Flesberg har deltatt i arbeidsgrupper knyttet til vurdering og innkjøp av nytt sak/arkivsystem, og det er bestemt at prosessene rundt dette skal være ferdig ila sommeren/høsten Dette vil kreve mye arbeidsinnsats av mange, og ikke minst vi som er i FT. Interkommunalt samarbeid Skatteoppkreverfunksjonen Flesberg inngår i samarbeidet om felles skatteoppkreverkontor sammen med Kongsberg kommune og de øvrige Numedalskommunene. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Flesberg kommune har overført kroner til dekning av tjenesten i Det vises egen årsrapport for skatteregnskapet fra skatteoppkreveren. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 9 Lønn inkl. sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 21

55 Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) ,5 % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) ,2 % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) ,5 % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF ,8 % Andel Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker innen økonomi og lønn/personal. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i FØNK ,85 2,26 2,91 0,26 9,30 Oppstillingen viser at Nore og Uvdal kommune bruker 3,85 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Tilsvarende bruker Rollag 2,26 og Flesberg 2,91 årsverk. «Annet» gjelder andre regnskap. I løpet av høsten 2016 er det gjennomført en større oppgradering av økonomisystemet til versjon Milstone 5. Implementering av modul knyttet til elektroniske lønnsmelding er igangsatt og ferdigstilles i Arbeidet med å få alle leverandører til å sende elektroniske fakturaer til kommunen fortsetter. I dag er litt i overkant av 60 % av mottatte fakturaer elektroniske. 22

56 Oppvekst- og kulturetaten 1. Organisering/oppgaver Oppvekst og kultursjef Grunnskoler Barnehager Kultur Bibliotek Driftsenheter: 2 grunnskoler, 3 barnehager, bibliotek. Frivilligsentral (eget styre). Leder: Oppvekst- og kultursjef Mellomledere: 2 rektorer, 3 barnehagestyrere, kulturkonsulent og bibliotekleder. Stabsfunksjon ellers i etaten: 1 pedagogisk konsulent for barnehage og skole, 2 kontorassistenter ved skolene, 2 IKT-veiledere 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Avvik i % Oppvekst- og kulturetaten ,4 % Lønns- og driftsregnskap for kommunale barnehager, skoler og kulturområdet er i balanse. Mindreforbruk: Midler som var satt av til kjøp av private barnehageplasser i andre kommuner viser et positivt avvik. Årsaken til dette er at det de to siste årene har vært nedgang i antall barn som har barnehageplass i Kongsberg kommune. 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.3 Personalressurser Personal Årsverk 91 90,5 91 Kommentar: Økning i bemanning skyldes statlige lønnsmidler til tidlig innsats på trinn. 2.4 Sykefraværet Sykefravær Totalt 5,75 % 5,64 % 7,55 Langtid 3,79 % 3,70 % 5,74 Korttid 1,79 % 1,94 % 1,81 Kommentar: Sykefraværet har økt det siste året. Det har vært flere langtidssykemeldte i etaten enn i Antall behandlede saker Saksbehandling Skole SFO * * * Barnehage * * * Kultursaker SUM* Mangler oversikt p.g.a. av barnehage- og skoleadministrativt system Oppad * * 3. 23

57 4. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2016 Pågående og nye prosjekter 2016 Status Forprosjekt ny skole og flerbrukshall X Det er inngått samarbeidsavtale med Kongsberg Kommunale Eiendomsforetak på videre gjennomføring av forprosjektet ny skole og flerbrukshall. Prosess m.h.t. brukermedvirkning har startet. Elever, foreldre, ansatte, lag og foreninger er blitt involvert. Vurdering for læring- skolebasert utviklingsarbeid. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Folkehelseprosjektet «Opptur». Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. Barnehage, helsestasjon og barnevern deltar i et felles utviklingsarbeid initiert av barnevernet, som en del av folkehelseprosjektet. X X Interkommunalt samarbeid i forbindelse med dette temaet. Ny lærings-plattform Vklass er prøvd ut i alle klasser høstsemesteret 2016 der vurdering for læring har stått sentralt. Flere ansatte deltar i prosjektet som opprinnelig het «barn i rusfamilier», som en del av det tverretatlige og forebyggende arbeidet innen barnehage, skole og helse. Prosjektet heter nå «Barn i risiko». Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Lyddemping Lampeland barnehage og gammel del i Svene barnehage Status X Oppgradering av uteområdene ved alle barnehagene er gjennomført. X Ikke gjennomført Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Tiltak Periode Status pr Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærer/barnehagelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for barnehageansatte. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for pedagogiske ledere i faste stillinger Ledere i barnehage og skole deltar på interkommunal studietur til Sogn for å lære av kommuner som kan dokumentere høy kvalitet både i barnehage og skole. Videreutdanning for minimum 1 lærer pr. år, 30 studiepoeng. Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for mellomledere i skole og barnehage pr. år. Skolering av 2 lærere i SOL (systematisk oppfølging av lesing) en videreføring av LUS. IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for elever med lærere på alle klassetrinn. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Ikke gjennomført Gjennomført Gjennomført 50 % Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til revidert Gjennomført 24

58 Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunstog kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Revidere plan for idrett og friluftsliv Revidere plan for Den Kulturelle Skolesekken Restaurere fjøset på Flesberg bygdetun, Dåsettunet 3.2 plan Månedlige fellesmøter for barnehage- og skoleledere i Numedal med fokus på ledelsesutvikling Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole) Innføring av SOL (systematisk observasjon av lesing) for elevene på barnetrinnet. En iverksetter SOL-tiltak 2019 for elever som trenger hjelp til å bedre sin lesekompetanse. Fokus på språkarbeid i barnehagen, utarbeide felles språkplan for barnehagene i Numedal. Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak. Gjennomføre tiltak i utviklingsplan: Vurdering for læring. Bruk av det holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolen. Gjennomført Gjennomført Gjennomført trinn. Ikke gjennomført trinn Gjennomført Gjennomført 2016 Gjennomført Skolering av Ungdom med MOT Lederskolering på MOT-camp for 2 elever pr. år Minst 4 årlige MOT-samlinger skal gjennomføres i alle kommunale barnehager der MOTs holdninger og 2019 verdier blir satt i fokus. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. 2 årlige foredrag i samarbeid med kirkekontoret med tema som ligger i skjæringspunktet mellom historie, religion, filosofi, etikk og samtid. Utarbeide interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet. Følge opp kommunestyrevedtak fra april 2014; forprosjekt ny skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Utarbeides gjennom tverretatlig samarbeid og politisk vedtak i kommunestyret Gjennomført 50 % Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført 50 % 2016 Ikke gjennomført 2016 Se over, pågående prosjekter Ikke gjennomført. Fra 2016 er ansvar for idrett/anlegg, inkl. plan overført teknisk etat. Utarbeides med politisk vedtak i kommunestyret Utkast revidert. Legges fram for politisk behandling våren 2017 Under forutsetning av fullfinansiering (søke eksterne midler, i tillegg kommunale midler.) Gjennomført 75%. Frist medio oktober

59 3.3 Måloppnåelse Målindikatorer: 2016 Status pr Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 2,4 Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100% 100% Sykefravær <7% 7,55 Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 1 1 Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) 1 1 % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostrarapportering) 85 % 90% % dispensasjoner - pedagogiske ledere i barnehagene 30% 0 % Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 100% Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene Resultater: % av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing Udirs kartleggingsprøve våren gjennomsnitt. Ja Nei Ja Nei 80 % 82,75% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn * 45 48,3 Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn * 48 47,7 Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn * Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 38 40,4 Gjennomsnitt elevundersøkelsen 7./10. trinn «Er du blitt mobbet av andre elever de siste månedene» <1,3 2, Utvalgte nøkkeltall KOSTRA - Kort om seksjoner/avdelinger Barnehage En klarte ved hovedopptaket å tilby barnehageplass til alle søkere som hadde rett til plass ved å utvide med 4 plasser i Furuflata barnehage. En ekstra pedagog måtte da tilsettes som følge av utvidelsen. 128 barn hadde plass i barnehagene pr. desember Noen av søkerne som ikke hadde rett til plass (barn som fylte 1 år etter 31. august 2015), klarte vi også å skaffe plass i hovedopptaket. Vi har tilbydd barnehageplass til flere søkere gjennom hele året, da noen familier har flyttet ut av kommunen. De fleste flerspråklige familiene ønsket barnehageplass på Lampeland også i 2016, noe som de også fikk. Vi har også dette året hatt felles ledermøter for barnehagestyrerne i Numedal og interkommunal kompetanseutvikling både for ledere og andre ansatte i barnehagen. Hovedfokus har vært temaet barns språkutvikling og en har arbeidet noe med tidlig innsats og relasjoner. Den interkommunale språkplanen ble ferdigstilt før årsskiftet. Gjennom allmennpedagogiske styrkingstiltak vektlegger kommunen at barn med språklige, emosjonelle og/eller atferdsvansker får hjelp tidlig. Barnehagene i Flesberg Flesberg 2014 Flesberg 2015 Flesberg 2016 Gruppe Rollag 2016 Nore og Uvdal 2016 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommunale barnehager i Flesberg Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Vi ser en liten økning i 2016 når det gjelder antall plasser i bruk i kommunale barnehager. Ellers er det fremdeles noen barn hjemmehørende i Flesberg kommune som har barnehageplass i Kongsberg kommune. 2. halvår 2016 omfattet dette 8 barn. Dette tallet er halvert siden høsten Driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage har økt noe. Dette skyldes utvidelse av Furuflata med 4 plasser, og økte lønnsutgifter som følge av dette. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning har vært stigende de siste årene. Det var noe lettere å rekruttere ansatte med barnehagelærerutdanning i 2016 enn tidligere, og måltallet er nå litt høyere for Flesberg enn for de andre gruppe 01-26

60 kommunene. En ansatt tar arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, en tre-årig utdanning. Kommunen får årlig kr i statlige tilretteleggingsmidler for å finansiere dette tiltaket Skole Elevtall 2011/ / / / / /2017 Flesberg barneskole (5.-7.) Flesberg ungdomsskole Lampeland barneskole (1.-4.) TOTALT Elevtallet pr. oktober 2016 var det samme som året før. Flesberg kommune har lykkes med å nå et høyere måltall på lærere med godkjent utdanning. Likevel knytter det seg spenning til ansettelsesprosessen hvert år, da søkergrunnlaget normalt er dårligere enn vi kunne ønske. Eldre lærere har sluttet i skolen dette året som følge av høy alder. Når det gjelder elevresultater, vil disse omtales grundigere i tilstandsrapport for grunnskolen som skal legges fram for kommunestyret i juni Leseferdighetene til elever på 3. trinn har bedret seg, det er flere elever over bekymringsgrense enn året før. Elevene på 5. trinn har hatt framgang på nasjonale prøver de to siste årene, og ligger nå tett oppunder fylkesgjennomsnittet. På ungdomstrinnet viser resultatene på nasjonale prøver en liten nedgang fra året før. På små skoler kan det det være store variasjoner fra år til år, da enkeltelevers prestasjoner gjør store utslag på gjennomsnittsresultatene. Først over tid vil vi kunne si noe om dette er en mer varig trend. Antall grunnskolepoeng ligger litt høyt på Flesberg skole sett i forhold til eksamensresultater, resultater på nasjonale prøver, og i forhold til en del andre kommuner. Lærernes deltakelse i interkommunale faggrupper kan bidra til at skolene på tvers av kommuner kan få noe likere vurderingspraksis m.h.t. karaktersetting. Elevundersøkelsen 2016 ble gjennomført på trinn innen 21. desember. Resultatene fra elevundersøkelsen er offentlige for 7. og 10. trinn. Totalt 14 elever (25%) av de 56 elevene som hadde svart på undersøkelsen rapporterer at de er blitt mobbet av andre elever de siste månedene. 11 av 14 elever sier bl.a. at de er blitt baksnakket og holdt utenfor. Dette er svært alvorlige tall for skolen, og trinnene hadde høyest prosentandel mobbing på landsplan. Det er også meldt dårligere trivsel på disse to trinnene enn tidligere. Generelt kan vi ikke være fornøyd med scoren som elevene gir på flere områder i elevundersøkelsen. Det er i 2017 iverksatt flere tiltak for å følge opp dette. Elevsamtaler og utviklingssamtaler med foreldre og elever ble gjennomført i januar og februar 2017, og hverken foreldre eller elever rapporterte om mobbing på 7. eller 10. trinn. Daglig observasjon av elever i skolesituasjonen har heller ikke avdekket mobbing på disse trinnene i denne perioden. Da skolen ikke har klart å avdekke slike forhold som blir rapportert i elevundersøkelsen, har en bedt om ekstern hjelp. Bl.a. fra mobbeombudet i Buskerud, veiledere fra Fylkesmannen og PPT. Der har en fått råd om hvordan man skal jobbe videre. Vi vil få faglig hjelp til å avdekke hva som skjuler seg bak tallene i elevundersøkelsen, hvem som mobber og hvem som blir mobbet. Det skal også arbeides med å heve skolens kompetanse i observasjon og klasseledelse. Skolen vil fortsette med holdningsskapende arbeid; MOT-undervisning, MOT-samlinger, TL (trivselsledere) og andre trivselstiltak. Hvert år fanger skolen opp noen elever som opplever å bli utsatt for negativ atferd eller mobbing. Det kan være foreldre som sier fra, andre elever, eleven selv eller ansatte på skolen. Slike saker følges opp i tråd med forebyggende plan mot mobbing, og det skrives enkeltvedtak når det kommer klager på psykososialt miljø, i h.h.t. til opplæringsloven 9A. Resultater på elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn, på spørsmålet om elevene er blitt mobbet av andre elever de siste månedene, viser gjennomsnittstallet 1,33 for Flesberg kommune de tre foregående år, mens det for sammenlignbare kommuner ligger på 1,3. I små klasser/kommuner vil resultatene kunne svinge mye fra år til år, da enkeltelevers svar kan utgjøre flere prosent. Likevel kan en ikke snakke om gode resultater når det gjelder mobbing. En som blir mobbet, er en for mye Allmenn kultur Den kulturelle skolesekken (DKS).:Målsettingene for skolene i kommunens vedtatte lokale DKS-plan, med tilbud innen litteratur, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst, inkl. turneer fra Buskerud fylkeskommune ble gjennomført i h.h.t. plan. Den kulturelle oppvekstsekken (DKO). :Lampeland barnehage: Forestilling gjennomført. Den blå timen : Et samarbeidstiltak mellom 7 kommuner for å gi profesjonelle kulturtilbud på 20 institusjoner/bofellesskap. Finansieres hovedsakelig gjennom statlige midler fra Den Kulturelle Spaserstokk, samt et mindre kommunalt bidrag. 7 arrangementer ble gjennomført på Flesbergtunet (institusjon). 27

61 Andre åpne arrangementer: Samarbeid med frivilligsentral, bibliotek og folkeakademi, om 1 høstarrangement, barneteaterforstilling og trylleshow på biblioteket. Middelalderuka: Vellykket med rekordbesøk: 7572 (2015: 7021), 35 programposter, derav 7 i Flesberg. Dåsettunet: Gjennomførte årets sesong etter planen, 1 ny omviser. Besøkt av 930 (2015: 1151) Kulturprisen: Kulturprisen 2016 ble tildelt Olav Molia. Kulturmidler: Årlig fordeling: Lag og foreninger/allmenn kultur kr Idrett kr Samt prosjektmidler tildelt gjennom 4 delegerte vedtak: kr delegerte vedtak fikk avslag om økonomisk støtte. Annet: Konserter med Guillermo Rizzotto og ensemble Vindu, og samarbeidet med Frivilligsentralen og Flesberg Malerklubb om profilering av malerier laget av skoleelever. Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Nore og Uvdal Rollag ,7 2,9 2,9 2,6 5,2 2,3 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbygger Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 6-18 år Utgifter for kultursektoren pr. innbygger ligger en del over gruppe 01-nivå, tilnærmet samme nivå som Rollag og som forventet under Nore/Uvdal sine måltall. Når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge, ligger Flesberg litt under snittet for gruppe 01-kommuner, og godt under nabokommunene Bibliotek 2016 har vært et godt år for utviklingen av Flesberg bibliotek, gjennom deltakelsen i Buskerud fylkesbibliotek sitt prosjekt Buskerudverkstedet. Vi fikk ,- i prosjektmidler til oppgradering av biblioteklokalet, og kjøpte inn nye møbler, leker, spill og tv med Playstation. Disse endringene var på plass og tilgjengelige for brukerne fra august. I tillegg fikk vi ,- til å gjennomføre tre verksteder for publikum. I samarbeid med kommunale etater og lokale frivillige, arrangerte vi brettspillkveld, pastakurs og legofestival i løpet av september og oktober. Alle verkstedene hadde godt oppmøte, og biblioteket har fått mange positive tilbakemeldinger i etterkant. Både det «nye» biblioteket og flere verksteder også etter prosjektperioden, førte til merkbar aktivitetsøkning i løpet av høsten. Vi holdt stengt 3 uker lenger enn vanlig denne sommeren, for å kassere og ommøblere. Til tross for en liten nedgang i utlånet i 2016, er det gledelig at besøket allikevel holdt seg på omtrent samme nivå som i fjor! I kjølvannet av Buskerudverkstedet, tilbyr biblioteket langt flere aktiviteter med brukernes deltakelse (verksteder) enn før. Vi har fokus på samarbeid med de ressursene vi har i Flesberg, både internt i kommunen og ute blant lag, foreninger og privatpersoner. Sammen med blant andre kulturkontoret, frivilligsentralen, helse- og omsorgsetaten, flyktningetjenesten, malerklubben og pensjonistforeningen i Flesberg, jobber vi målrettet for å utvikle nye tilbud for innbyggerne. Statistikk Utlån Besøk Hovedutfordringer framover Jobbe systematisk med læringsmiljø på begge skolene for å forebygge mobbing. Tverretatlig samarbeid for å gi enkeltbarn som trenger det, et bedre og mer helhetlig tilbud. Gi fremmedspråklige barn i barnehage og skole et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte, både sosialt og faglig. Det kan se ut til at det blir behov for å øke antall barnehageplasser på Lampeland, dersom kommunen tar sikte på å skaffe alle som søker innen frist, plass ved hovedopptaket. Nå de nye kompetansekravene til undervisning i basisfagene. 28

62 NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Vi skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid og aktivitet er målet. Økonomistatus Budsjett 2016 Revidert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV Sosiale tjenester % Flyktningetjenesten God kontroll på utgiftene til økonomisk sosialstønad. Utgiftene til flyktningetjenesten er også innenfor budsjett Sykefravær NAV Totalt 2,25 21,17 % 4,63 % Korttid 0,96% 0,87 % 1,15 % Langtid 1,23% 20,30 % 3,48 % Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4, Ansatte NAV statlig Ansatte Flyktningetjenesten Flesberg og Rollag 3,2 4 4,4 4 4,4 5 Sum 13, , ,4 16 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling som faktureres kommunene. Kommunene deler lønnskostnader for de kommunale stillingene i NAV. Sosialtjenesten/NAV Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 165 mottakere av sosialstønad. Dette er omtrent på nivå med foregående år, en reduksjon på 2. Samtidig som landet i snitt opplever ganske markant økning av sosialhjelpskostnadene har våre tre kommuner ligget stabilt eller opplevd reduksjon. Trenden er også at brukerne kan nå få stønad over flere måneder, men at de månedlige utbetalingene er lavere; altså som et supplement til andre ytelser. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2016 vært lav ledighet i våre tre kommuner. I desember 2016 var det til sammen 47 helt arbeidsledige i hele Numedal som er på samme nivå som i fjor på samme tid. Det utgjør ca en ledighet på 1,3%. Det jobbes fortsatt med KA (Kongsberg Automotive), hjørnesteinsbedriften i Rollag som planlegger nedlegging høst Dette kan medføre stor økning i ledigheten i alle våre tre kommuner. Sammen med kommuneledelsen, omstillingsprogrammet i Rollag og andre samarbeidspartnere ses det på hvilke muligheter som kan være aktuelle i framtiden uten produksjonsbedriften KA. NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. 29

63 Flyktningetjenesten Rollag kommune bosatte 10 flyktninger i 2016, Flesberg kommune bosatte 29, hvorav 17 av de kom på familiegjenforening. Flyktninger bosatt i Rollag tilbys introduksjonsprogram ved Numedal Videregående skole, mens man for flyktningene i Flesberg kjøper undervisning av Kongsberg Norsksenter. I 2016 har vi lagt vekt på å få mer tid til veiledning av den enkelte flyktning. Vi har siden 2015 vært deltakere i KS effektiviseringsnettverk, og en av konklusjonene fra det arbeidet er at vi må gi enda tettere oppfølging av den enkelte. Med de store avstandene den interkommunale modellen gir, så har det vært en utfordring å få til. Det viktigste tiltaket vi har satt inn er økt bemanning og at vi har opprettet et kontor i Nore, som vi kan bruke til å møte flyktningene på når vi er der. Vi har også satset sterkt på faglig utvikling av tjenesten, gjennom videreutdanning av to ansatte, og som deltakere i to KS nettverk. Vi har også begynt å jobbe mot et mer arbeidsrettet introduksjonsprogram. En utfordring her er å jobbe videre med å skaffe gode praksisplasser. Her er det mange som prøver å komme inn på et lite marked. Neste skritt blir å få skolene med på å tilby mer arbeidsrettet undervisning for enkelte grupper. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV og har vært et satsningsområde over flere år. Trender og nasjonale statistikker tyder på at dette er et område vi kan forvente vekst framover, og det jobbes svært tett opp mot lensmenn og namsmenn. Det jobbes forebyggende i enkeltsaker, og det er et tett samarbeid med de ulike bankene. Telefonveiledningstjenesten 800 Gjeld gir også brukerne større mulighet for å ordne opp i sine egne saker. Det har i løpet av året vært jobbet med ca. 30 saker. Husbankens virkemidler Bostøtte og Startlån/Tilskudd NAV Numedal har også Husbankens virkemidler inne i sin portefølje for Flesberg og Rollag kommuner, med bostøtteordningen som den største. Bostøtte gjennom Husbanken er et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdom, og Flesberg og Rollag jobber aktivt for å benytte de mulighetene som finnes i veiledning av brukere. I Flesberg er det et snitt på 60 husholdninger i måneden som har mottatt bostøtte. I Rollag er det tilsvarende 12 husholdninger i måneden. I Flesberg har det kommet inn 10 søknader på startlån og tilskudd, hvor av 5 er innvilget. I Rollag kom det inn 3 søknader og 2 ble innvilget. Husbanken har i 2016 innført elektronisk søknad på begge disse områdene. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2016 Resultat 2016 Kommentar Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0-19 % Mindreforbruk Medarbeidere: Sykefravær i % <4 4,63 Få ansatte gir fort utslag Medarbeiderundersøkelse / HKI* >24 24 Gjennomført okt. 16 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på >4 - Ble ikke gjennomført i 2016 tjenestene (karakter 1-6) Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp <4 4,3 Kostra-tall for år Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 34% Kostra-tall for

64 Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Planarbeid i kommunene Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Flyktningetjenesten Videreføre den gode jobbingen. Sikre stadig faglig utvikling og delta på arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling. Skape forutsigbare og klare rammer for både de som bosettes og de som jobber i tjenesten. Arbeidsrette introduksjonsprogrammet i samarbeid med leverandørene. Jobbe med boligutfordringene og målene om spredt bosetting. Integreringsarbeid er et fokusområde. Personell Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Rekruttere medarbeidere som kan bidra til å gjennomføre visjonen Informasjon Generelt Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett (kanalstrategien). Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. 31

65 Barneverntjenesten i Numedal Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 9 9 Numedal barneverntjeneste har også i 2016 fått øremerkede tilskudd fra staten til tre 100 % stillinger. Det har også i 2016 vært et utfordrende år personalmessig med flere sykemeldinger og permisjoner. Oppfølging av personale er i fokus både på felles samlinger og i individuell oppfølging. De ansatte har obligatorisk veiledning en gang pr. måned med ekstern veileder. Dette gir både faglig utvikling og styrke til å stå i en jobb som til tider kan være svært psykisk og følelsesmessig utfordrende. Til tross for at vikariater er besatt har det også i 2016 vært nødvendig med innleie av konsulentbistand. Innleie av sakkyndig bistand har ikke vært nødvendig. Samarbeid Det er etablert noe ulike samarbeidsarenaer i de forskjellige kommunene, blant annet er det etablert faste treffpunkter til helsestasjon i Rollag, hvor barneverntjenesten ikke har stedlig kontor. Pr er følgende faste samarbeidsarenaer på plass i kommunene: Flesberg: Koordineringsmøte med helse - og skoleledelse konsultasjonsteam for skole og barnehage BIR - prosjekt Rollag: konsultasjonsteam for skole og barnehage jevnlige lunsjmøter med helsestasjon/representant fra psykiatritjenesten/kommunepsykolog Nore og Uvdal: konsultasjonsteam for skole og barnehage forebyggende team barnevernleder deltar i ressursgruppen for ungdata Felles: møte to ganger pr år med fagsjef HSB og rådmennene tverrfaglig møte med lokal tannhelsetjeneste Videreutdanning/kompetanseheving Barneverntjenesten har også i 2016 satset på kompetanseheving av enkelt ansatte og tjenesten som helhet. Vi ser at det er behov for å videreutvikle egne tiltak fremfor å kjøpe av andre. I 2016 ble følgende videreført og vektlagt: Master i familieterapi fullført (en ansatt) Videreutdanning i vold i nære relasjoner (en ansatt) Psykososialt arbeid for barn 0 4 år (en ansatt) Sertifisering ICDP (International Child Development Program) veiledere (to ansatte) Barneverntjenesten tok i 2015 initiativ til et tverrfaglig interkommunalt utviklingsarbeid om tidlig intervensjon. Målet var å bli bedre kjent med hverandres tjeneste (hvordan jobber vi, hva er våre oppgaver etc.), og heve kompetansen på tema som er aktuelle for målgruppen, samt se på mulighetene for å utvikle like og gode rutiner i alle tre kommunene. Forventningene, motivasjonen og forståelsen for behovet var ulikt mellom de forskjellige tjenestene. Utviklingsarbeidet i denne formen ble avsluttet høsten En oppsummering om hva som er gjort og lært er skrevet. 32

66 Økonomiske rammer 2016: Budsjett 2016 Resultat 2016 Avvik Flesberg kommune Numedal barneverntjeneste har i 2016 brukt mindre enn bevilgede rammer i de tre samarbeidskommunene. Mindreforbruket skyldes endringer i tiltak og mindre kostnader knyttet til disse. Antall nye plasseringer utenfor hjemmet er stabilt. Det har vært mindre bruk av juridisk bistand og sakkyndig. I tillegg har barneverntjenesten fortsatt fokus på økt bruk av familiebaserte tiltak i barnets nærmiljø. KOSTRA tall 2016: Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (barnevern) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (barnevern) Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 3,2 4,8 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 5,8 6,7 Resultat av rapportering til fylkesmannen i Buskerud : Flesberg Rapport fra Fylkesmannen Flesberg 2016 Antall under omsorg 9 8 Midl. tiltak - akutt 0 0 Antall barn m/ hjelpetiltak Tiltak i hjemmet Ettervernstiltak mellom år 1 2 Frivillig plassert 4-4, 6. ledd 0 0 Antall gjennomgåtte meldinger Antall avsluttede undersøkelser Utvidet frist (3 mnd.) 0 2 Utvidet frist (6 mnd.) 1 0 Sendt nemnd 0 1 Barn m/ tilsynsfører Resultatet for 2016 viser en økning i antall gjennomgåtte meldinger og avsluttede undersøkelser. I 2016 har barneverntjenesten hatt flere utvidelser av frister i forbindelse med undersøkelser. Fylkesmannen har ikke godkjent alle begrunnelsene for å utvide fristen. Derfor har barneverntjenesten i 2016 flere fristbrudd i forhold til å ha brukt for lang tid på gjennomføring av undersøkelse etter melding. Antall barn i hjelpetiltak har økt i alle tre kommuner. Antall barn under omsorg har gått noe ned, da flere av ungdommene har fylt 18 og har gått over på ettervern. 33

67 Handlingsprogram Større utredninger/ arbeider Planarbeid Mål Tiltak Status Styrke felles barneverntjeneste i Numedal Videreutvikle tverrfaglige samarbeid med andre tjenester slik at praksis blir mest mulig lik i alle tre kommunene. Barneverntjenesten forsøker å ha mest mulig lik praksis i alle tre kommuner. Det er utfordrende, da kommunene er ulikt organisert. I 2016 har disse områdene vært i fokus: - Kommunalsjef deltar på ledermøter i alle tre kommuner ved behov/etter ønske fra rådmann. - Interkommunalt tverrfaglig utviklingsarbeid for gruppen 0 6 år ble avsluttet tidligere enn planlagt. Det er skrevet en oppsummering av arbeidet som er gjort. - BIR (barn i rusfamilier) i Flesberg kommune (opplæring og veiledning av Korus kompetansesenter). Barneverntjenesten har en representant i ressursgruppen, som har ansvaret for implementering av verktøy og rutiner i kommunens tjenester. Intern kontroll Alle ansatte på avdelingen skal følge IK-system med felles struktur Compilo brukes på tvers av tjenester der felles rutiner er utarbeidet dette fordrer at ALLE gjør jobben ifht. dette. Barneverntjenesten tok tidlig i bruk internkontrollsystemet. Alle rutiner, veiledere, lovverk er lagt inn. Systemet brukes aktivt både i opplæring og avvikshåndtering. personalarkiv utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med arkiv Lite informasjon om hva som fins av rutiner, selv om alt er lagt inn i Compilo. Mange av rutinene er gamle og bør evalueres og revideres. Satsingsområder utfra kommuneplan Mål Tiltak Kommentarer Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Barneverntjenest en er en MITT LIV tjeneste. Verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmels e og kjærlighet skal være førende i den jobben vi gjør. Bidra til mer holdningsskapende arbeid spesielt i barnehage og skole innen fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø Info til barn barnevern Verdiene innarbeides i plandokumenter og rutiner. Følger opp logging, evaluering og samlinger med Forandringsfabrikken/Barne vernproffene Bruke resultatene fra Ungdata til å bedre samarbeid hjemskole-helsebarnevern og igangsette tiltak der det trengs. Barneverntjenest en skal ut i skoler og barnehager for å informere og skape en Verdiene er innarbeidet i fosterhjemsplan, som ble vedtatt i Verdiene er i fokus daglig, og er oppe som tema i drøftinger jevnlig på fagmøter. Det siste som er innført er tilbakemelding fra barnet/ungdommen om hvordan de opplever kontakten og hjelpen fra barneverntjenesten. Det er opprettet en egen facebookgruppe, hvor de kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger anonymt. Barneverntjenesten har fått tilbakemelding fra flere ungdommer. De er både ærlige og oppriktige. Dette er et nyttig verktøy i vårt videre arbeid. Barneverntjenesten deltar i forebyggende team i Nore og Uvdal, som har ansvaret for Ungdata undersøkelsen og oppfølging av den. Det blir gjennomført ny Ungdata undersøkelse i Planleggingen er godt i gang. Barneverntjenesten har i 2016 deltatt på to foreldremøter i barnehagen og informert om vårt arbeid. Dette har vært svært positivt. Foreldrene har vært aktive, interessert og nysgjerrige på barneverntjenestens mandat og arbeid. Det ble gått ut med tilbud om informasjon om barneverntjenesten til elevene i 3,6 og 9. 34

68 Utvikling av kompetanse og samarbeid for å kunne forebygge skjevutvikling dialog med barn og foreldre om barneverntjenest ens formål og arbeid Utviklingsarbeid mellom barneverntjeneste n, helsestasjonene og barnehagene i Numedal ifht. tidlig innsats 0 6 år kan vi jobbe på en annen måte for å oppdaget hjelpebehov på et tidligere tidspunkt? implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal klasse. Så langt er det kun en skole som har tatt i mot tilbudet. Forventningene og motivasjonen og forståelsen for behovet var ulikt mellom de forskjellige tjenestene. Utviklingsarbeidet i denne formen ble avsluttet høsten En oppsummering om hva som er gjort og lært er skrevet. Iverksatt som fast samarbeidsforum. Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse: Styrke familiene til å kunne ivareta egen helse og utvikling Deltagelse i Folkehelseprosje ktet i Flesberg Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal Barneverntjenesten deltar med en representant. Folkehelseprosjektet er nå blitt en del av Flesberg kommunens satsing på «barn i rusfamilier». Verktøykassen man får gjennom dette programmet har overføringsverdi til forebyggende arbeid for barn og unges psykososiale forhold. Arbeidet pågår og ressursgruppen er kommet godt i gang med utarbeidelse av mandat for videre arbeid. En effektiv kommuneorganisasjon Fokus på tverrfaglig samarbeid/utarbeid e felles handlingsprogram Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Pågår 35

69 Helse- og omsorgsetaten 1. Organisasjon TJENE TJENESTER TIL FUNKSJONS HEMMEDE boliger, arbeid, fritid SYKEHJEM Nordstugo Midtstugo Sørstugo HELSE OG OMSORGS SJEF HJEMME- TJENESTENE hjemmesykepleie praktisk bistand hjelpemidler KJØKKEN HELSE rehabilitering psykiatri helsestasjon familier Driftsenheter: Sykehjem, Hjemmetjenester, Tjenester til funksjonshemmede, Helse. Leder: Helse og omsorgssjef Mellomledere: Driftsleder for sykehjem, driftsleder for hjemmetjenester, driftsleder for funksjonshemmede og kjøkkensjef. Helseavdelingen rapporterer direkte til helse og omsorgssjef. Stab og støtte: En sekretær/saksbehandler fakturering, saksbehandling, samordner. 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Avvik i % 4. Helse- og omsorgsetaten ` ` Kommentar: Merforbruk på kr ,- Årsaker: Institusjonen har hatt brukere som har hatt behov for ekstra bemanning grunnet uro og demens, og brukere som har hatt behov for avansert pleie p.g.a. alvorlig sykdom i flere perioder. Hjemmetjenestene: Det har vært behov for å styrke tjenestene i perioder for å klare å gi tjenester til alle dem som har krav på tjenester. Tjenester til funksjonshemmede har hatt enkeltbrukere som har vært utagerende og voldsomme, og som har hatt behov for forsterket bemanning. Merforbruket har til dels blitt oppveiet av merinnekter i form av refusjon knyttet til ressurskrevende brukere. 2.2 Innvesteringer: Ingen investeringsprosjekter i helse- og omsorgsetaten i Bygging av carport for etatens biler er utsatt til 2017 i økonomiplan og handlingsprogram. 2.3 Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Sum 78, , , Kommentar: Av oversikten over personal ser man et stort antall ansatte og vesentlig færre årsverk. Det er m.a.o. mange ansatte med deltidsstillinger. Antall ansatte over kan variere litt fra ett år til annet. Årsaken er at antall personer i en og samme funksjon kan variere over tid. Antall personer som får støttekontakter varierer, samt at antall personer som får omsorgslønn og antall avlastere vil kunne variere. Det arbeides med å øke antall med heltidsstillinger. 2.4 Sykefraværet Sykefravær, legemeldt Totalt 11,40 % 7,99 % 6,56 % 5,65 % 7,25% Langtid 9 % 5,11 % 4,48 % 3,74 % 4,62% Korttid 2,40 % 2,88 % 2,08 % 1,91 % 2,63% 36

70 Kommentar: Beklageligvis er det er en økning i legemeldt sykefravær. Det er også en økning i det egenmeldte fraværet. Etaten holder stadig et fokus på sykefravær og jobber mye med dette, men er samtidig mye utsatt for infeksjonssykdom: Forkjølelser, influensa, omgangssyker etc. Mange ansatte har småbarn, og har fravær p.g.a. syke barn, og ofte egen sykdom og fravær etterpå. Dette er en stor utfordring i perioder med lokale epidemier. 2.5 Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, miljøarbeid, * 10 omsorgslønn, støttekontakt m.v. * Vedtak etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, hjemmesykepleie og psykiatrisk sykepleie psykiatri ? Opphold i sykehjem, korttid/langtid 111/6 131/12 144/10 Avlastning Krise/akutt Lindrende 89/ Oppfølging Rehabilitering Vurdering Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold Lov om kommunale helse og omsorgstjenester regulerer Helse- og omsorgsetatens tjenester. Etaten har behandlet 365 saker etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Et tverrfaglig sammensatt vedtaksteam fungerer som kommunens koordinerende enhet og vurderer alle søknader. Tjenester blir tildelt eller avslått i henhold til hvilke krav brukerne har i henhold til Kommunehelsetjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. Vedtaksteamet er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner. Etaten har ingen avsatte ressurser til en egen saksbehandler som har fagkompetanse innen lovtolking og begrunning i henhold til lov. Det er et stort behov for denne type kompetanse. I dag er det virksomhetslederne som skriver og begrunner vedtakene i henhold til lov etter beste evne. Dette er en oppgave som tar for mye tid fra oppgaven som leder av tjenestene. 3. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Pågående og nye prosjekter Nærmiljø og Lokalsamfunn som fremmer folkehelsen Hverdagsrehabilitering - velferdsteknologi Dagopphold i institusjon og aktivitetstilbud på Flesbergtunet Skolematprosjektet 2016 Status pr Interkommunalt prosjekt der vi har fått 1,2 millioner kr. fra Buskerud fylkeskommune som skal brukes i de tre Numedals kommunene. Vår folkehelsekoordinator er prosjektleder i 80%. Etaten fikk kr ,- i innovasjonstilskudd til prosjekt Hverdagsrehabilitering, samt kr ,- til velferdsteknologi i Prosjektleder ansatt og prosjektoppstart i januar 2017 Fokus på mestring. Brukere som har behov for dagopphold i institusjon er blitt færre. Det er gjort et arbeid for å legge om driften slik at den bedre svarer til brukernes behov. Nytt tilbud til hjemmeboende om å komme til Flesbergtunet for sosial omgang, mat og trening. Starter opp i løpet av 2017 Etaten fikk kr ,- til prosjekt skolemat. Prosjektbeskrivelse og plan ble gjennomført i 2016, og prosjektleder ble ansatt. Prosjektet startet

71 Kompetanseutvikling Rekruttering Etaten fikk kr ,- i tilskudd til kompetanseheving. Stipendordning for sykepleiere er en ordning som har eksistert i flere år, og en sykepleierstudent bruker ordningen fra Krav om minimum 60 studiepoeng i ledelse for etatens ledere. Avholdt flere kurs internt i kommunen i Støtter videreutdanning etter søknad. Rekruttering av leger var et større prosjekt i 2015 og En ny lege har fått tilbud om driftstilskudd 2015, en i 2016 og en får tilbud i Rekruttert sykepleiere til natt-tjeneste og dagtjeneste i Rekruttert nye helsefagarbeidere. Rekruttert ergoterapeut til vikariat i ett år BIR prosjektet (barn i risiko) Et prosjekt støttet av Helsedirektoratet ved KORUS. Et viktig prosjekt som har bidratt til bedre samhandling mellom helsestasjon, barnevern, psykiatrien, barnehagene og skolene. Dette er en del av «tidlig innsats»-satsningen. Tjenestene drilles i å se, de trenes på hvordan de bør handle, og de trenes på hvordan de skal kunne gi familier hjelp på et tidlig stadium. 3.2 Arbeidsprogram Arbeidsprogram Status Medarbeidere Attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere Tjenestene Kommunen tilbyr rett tjeneste på rett nivå og til rett tid Tjenestetilbudet skal være tilpasset den enkelte brukers behov ut fra tilgjengelige ressurser Behovene skal være kartlagt og identifisert i samarbeid mellom bruker, pårørende og helsepersonell Tiltak Lederutvikling fokus på ledelse Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode. Lean opplæring i Lean brukes nå i alle avdelinger for å kartlegge arbeidsprosesser og bidra til å gjøre arbeidsdagene enklere og mer effektive. Rekruttering av høyt kvalifiserte medarbeidere Utanning av egne medarbeidere Stipend og støtteordninger Kvalifisering av medarbeidere Kursing av medarbeidere: Dokumentasjon Vergetrening Medikamenthåndtering Velferdsteknologiens ABC Førstehjelpskurs Tverrfaglig sammensatt Tildelingsteam vurderer søknad om tjenester og fatter vedtak. Tildelingsteam fungerer også som kommunens koordinerende team. Overordnet koordinerende team består av Oppvekst sjef, Helse sjef og Nav leder. Alle søknader om tjenester blir vurdert ut fra brukers funksjonsnivå og ut fra om vedkommende har krav i forhold til lov. (Pasient og bruker rettighetsloven og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunen.) I alle saker vil det være et samarbeid mellom bruker pårørende og tjenesten. Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet Gjennomført og pågår Pågående prosesser Pågår Pågår Gjennomført og fortsetter Pågår. Pågår Pågår 38

72 Det er etablert gode digitale kommunikasjonsli njer informere om hva som er etatens fokus. Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Aktiv deltakelse i folkevalgte organer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Oppdatere informasjon på kommunens nettsider Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2016/17 Fokus på økonomi Faste økonomimøter hver måned i forbindelse med månedsrapportering Pågår Pågår Endel arbeid med IKT og informasjon blir ikke utført p.g.a. mangel på ressurser. Fokus på tjenestene Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Økt antall korttidsplasser. Etaten nådde målet om 6 korttidsplasser i Det ble etablert et kommunalt akutt-døgn tilbud i Kongsberg Tilbudet ble videreført på Kongsberg legevakt i januar Ved ledighet er det mulig å legge inn lokalt på Flesbergtunet. Gjennomført. Tidlig inn Helsenett Meldingsløftet Psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten brukere innenfor samme ramme. Gruppetilbud vil kunne bli et tilbud som brukes mer enn i dag. Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Mestringsfokus. Rehabilitering. Etablering av et innsatsteam i 2014 med eksisterende ressurser. Dette ble videreutviklet i 2015, og fortsetter i 2016: Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom vil bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Mestringsfokus. Økt lagerkapasitet på hjelpemidler Velferdsteknologi Styrking av helsestasjonsarbeidet (både helsestasjon for småbarn og skolehelsetjenesten) med kompetanse og samhandling på tvers av fag og etater. Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek fungerer raskt og greit. Kommunikasjon mellom helsetjenestene i kommunene mangler Pågår Pågår Gjennomført Gjennomført Pågår Pågår Gjennomført og pågår Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Arbeides med fra 2015 og fremover. 3.3 Måloppnåelse Måleindikatorer Økonomi Mål Resultat Avvik regnskap og budsjett ,- Innvilgede tilskudd og prosjektmidler ,- Medarbeidere Sykefravær < 7% 7,25 Kompetanseheving: Velferdsteknologiens ABC 10 9 Sykepleierstudent under utdanning 1 1 Antall helsfagarbeidere under utdanning 5 5 Kompetanseheving ernæring 1 1 Antall offentlig godkjente sykepleiere Tjenester Gjennomsnittlig antall liggedøgn på korttidsopphold 14 15,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer m hjemmesykepleie 4,1 39

73 3.4 Uvalgte nøkkeltall KOSTRA Kort om avdelinger. Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 1 Rollag Nore og Uvdal Legeårsverk pr innb. 8,4 8,3 8,9 8,9 10,7 12,0 15,8 Fysioterapiårsverk pr , ,3 innb. 9,3 14,9 13,8 Andel over 80 år på ,6 14,5 14 institusjon 16,2 17,8 16,5 Korr.brutto dr.utgifter pr institusjonsplass Korr.brutto dr.utgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr.uke, hjemmesykepleie 2 2,8 2,4 4,1 4,3 3,2 10,8 Kommentar: Kommunen har et lavt antall med leger og fysioterapeuter sammenlignet med kommunens naboer og kommunegruppe 1. Kort om avdelinger: Flesbergtunet Flesbergtunet har noe høyere driftskostnader enn eks. nabokommunene, men sammenligningen blir ikke presis da det er en del forskjeller i hva som inngår i tallmaterialet. En har over tid forsøkt å splitte kostnadene for å gjøre sammenligningene bedre, men resultatet av dette er fortsatt ikke godt nok. Det en kan si er at sykehjemmet drives på samme måte som våre naboer. Bemanningen er omtrent tilsvarende, mens antall beboere kan variere veldig. I noen perioder er det overbelegg, andre perioder ledige plasser. I 2016 var det totalt sett færre antall liggedøgn for pasienter med tidsbegrenset opphold. Dette vil trolig bli enda bedre når hjemme-rehabiliteringen kommer ordentlig i gang. Det merkes svært tydelig at spesialisthelsetjenesten skriver ut pasienter mye tidligere enn før. Pasientene er dårligere når de ankommer Flesbergtunet, og de har behov for avansert sykepleiebehandling. Pasientene skrives tidligere ut, og sykehusene behandler totalt sett veldig mange fler pasienter Hjemmetjenestene Innenfor hjemmetjenestene har man gitt litt tjenester til veldig mange brukere, men dette er i endring og det er positivt. Det viser seg at hjemmeboende brukerne nå har større behov for spesialisert tjenester gjennom hele døgnet, og det medfører en endring av fokus. Nå er målet at pasienten skal mestre sin situasjon på beste måte med de ressurser han/hun har, og få hjelp til å trene opp de ressursene som finnes. I tillegg økt bruk av velferdsteknologi. I dag mottar flere brukere avansert medisinsk sykepleiebehandling i hjemmet. De siste Kostra-tallene viser at gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke hjemmesykepleie er 4,1 timer. Fysisk og psykisk meget dårlige brukere kommer tidlig ut fra sykehus, og mange har behov for avansert medisinsk behandling og oppfølging. Dette krever spesialisert kompetanse i etaten, og ressursene dreies derfor for å kunne møte denne utfordringen. Brukere med liten funksjonsnedsettelse vil få opplæring og trening i hvordan mestre dagliglivets oppgaver med minst mulig belastning, og da supplert med aktiv bruk av hjelpemidler. Kostra-tallene viser også at det er flere av de eldste eldre som bor i eget hjem enn hos nabokommunene Tjenester til funksjonshemmede Tjenester til funksjonshemmede. Det er 7 brukere som bor i egen leilighet på Flesbergtunet. Brukerne har forskjellig funksjonsnivå og tjenestetilbudet legges opp etter hver enkelt individuelt. Noen trenger mye oppfølging døgnet rundt, mens andre klarer seg mye selv. Dette er en tjeneste som er personellintensiv fordi det er unge brukere som trenger bistand i alle forhold døgnet rundt. 40

74 3.4.4 Helsetjenestene. Psykisk helse er i ferd med å legge om tjenesten. Stadig flere brukere med alvorlig sykdom gjør at de med lettere lidelser får mindre støtte, og eventuelt et tilbud i gruppe. Helsestasjon for småbarn og helsestasjon på skole er uvurderlige i å se barn som er i risiko tidlig. De har stort arbeidspress, og det er mange familier og barn som strever. Tjenesten har både psykolog og familieterapeut som kan bistå familier/barn. Barn med psykiske plager og adferdsavvik er en utfordring for familier, skoler, barnehager og helsetjenesten. Dette krever utstrakt samarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivå, etater og faggrupper for å finne gode tiltak og løsninger, og fordele begrensede ressurser på en riktig måte. Skole, barnevern og helse arbeider tett sammen om flere felles brukere Habilitering/Rehabiliteringstjenestene: Ergoterapeut og fysioterapeuter er uvurderlige i arbeidet med å bistå brukere unge og gamle til å få tilbake/vedlikeholde funksjon etter sykdom eller ulykke Legetjenesten De siste to årene har Rollag og Flesberg kommune hatt en felles stilling som kommuneoverlege i 20%. Fra 2017 får Numedal ny kommuneoverlege i 60%. Fra 2015 og 2016 har to av kommunens fastleger gått over i pensjonistenes rekker, og det er inngått to fastlegeavtaler med to nye leger. Det er et håp om god samhandling mellom fastleger og kommuneoverlegen om gode legetjenester til Flesberg kommunes innbyggere. FOLKEHELSE Folkehelsekoordinator (20%) har avsluttet sitt masterprogram om medvirkning i etableringen av ny gang- og sykkelvei Svene Lampeland, 2015, deltatt i planlegging- og gjennomføring av «Verdens aktivitetsdag» på Stevningsmogen 10.mai 2016 med pensjonistforeningen og kultur, deltatt i Vestregionens folkehelsesamlinger, helsemøter og vært medarrangør i temamøte med lag og foreninger vedr. integrering av flyktninger. Prosjektkoordinering med nærliggende prosjekt «Barn i risiko» i regi av KoRus Sør har vært på agendaen samt tverrfaglige møter mellom Kultur/Frivilligsentral/Bibliotek/Folkehelsekoordinator. Teknisk sjef, Pensjonistforeningen, Historielaget, Barnehage og Temamøte for foreldre i skolen er andre arenaer og samarbeidspartnere i Folkehelsearbeidet. Flesberg kommune v/rådmann er prosjektansvarlig for det 3-årlige kartleggings- og utviklingsprosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» i Numedal. Styringsgruppen består av rådmennene i Numedal og Randi Haldorsen fra Buskerud Fylkeskommune (BFK). Prosjektet fikk 1.2 millioner i 2016 fra Helsedirektoratet gjennom samarbeid med BFK. Prosjektledelsen (60%) er lagt til Flesberg og det er i tillegg frikjøpt 20% stilling lokalt. Prosjektet gir oss nye utviklingsmuligheter gjennom samarbeid om oversiktsarbeid og kunnskapsgrunnlag her i dalen og kommunen spesielt. Resultater i prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn» vil presenteres på nettstedet som er under utvikling. Prosjektet blir evaluert på metodebruk i medvirkning og implementering av resultater/data i planer framover. Evalueringsarbeidet gjennomføres for Buskerud av Høgskolen Sørøst-Norge(HSN) og av Møreforskning nasjonalt. Dette prosjektarbeidet vil gi oss et godt tilskudd til kunnskapsgrunnlaget, oppdaterte utfordringsoversiktererfaringsgrunnlag i metoder og verktøy til framtidig kommunplanarbeid. 41

75 Teknikk, plan og ressurs Organisering/oppgaver Etatssjef Driftsavdeling Landbruk/skog Plan og miljø Oppmåling/byggesak Teknikk, plan og ressurs er organisert med etatssjef som leder, og med en driftsavdeling som paraply for utearbeidene og renholdere. I tillegg kommer landbruk, skogbruk, plan- og miljø, brann- og feiing, FDVU bygg samt oppmåling/byggesak. Det ble i 2016 gjort flere endringer i organiseringen av etaten. Engasjert etatsleder fortsatte i engasjementet som var planlagt å vare ut 2015, mens etatsleder har hatt ansvar for investeringsprosjektene, brann og feievesen. Ut fra omfanget og kompleksitet knyttet til investeringene, har også tilsynsingeniøren blitt brukt inn i disse prosjektene. Det er dessuten gjort endringer i arbeidsområdene til flere av de ansatte, bl.a. har skogbrukssjefen siden april vært utleid til Nore og Uvdal kommune i 20 % stilling. Rådgiver bygg har fått redusert sin stilling til 60%. Fokusområder: - Byggforvaltning - Byggherrefunksjon - Tilrettelegging for bolig/næringsetablering - Risikovurderinger/beredskap. Økonomistatus Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Avvik Avvik i % 6. Teknikk, plan og ressurs ` ` ` -9,4% Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene ,5 % Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene ` 1,7 % Kommentarer: Som det framgår av oversikten ovenfor, er det et merforbruk i etaten. Dette relateres i all hovedsak til to områder: - vegvedlikehold - brann- og feievesen. Veier: Det ble i 2015 inngått nye driftsavtaler for vegvedlikehold var det første året der de nye avtalene ble praktisert. Utførelsen av vedlikeholdet har vært god, men kostnadene har vært høyere enn forventet. Dette vil måtte sees på og omfang og kvalitet tilpasses budsjettrammene. Fokusområder: - tilpasse vegstandarden til budsjettrammene - trafikksikkerhetsplan Brann- og feiervesen: Det har vært en sterk økning i aktivitetene innenfor brannvesenet. Antallet bygningsbranner var 16 mot 3 i Automatiske brannalarmer har en økning fra 8 til 25 i de samme årene. Det er verdt å merke seg at av totalt 84 utrykninger knytter hele 20 stk 24 % - knyttet til First Respond. Ellers skyldes merforbruket etterbetalinger fra 2015 og kurskostnader knyttet til feielærling. 42

76 Øvrige områder: Aktiviteten på Stevningsmogen har vært stor, noe som har ført til et merforbruk som er høyere enn merinntektene. I det nye reguleringsplanforslaget som er under arbeid med tanke på bygging av ny skole i området, har driftskomiteen bidratt med innspill i forhold til å finne gode løsninger for idretts- og andre aktiviteter i området. Fokusområder: - samordne aktivitetene opp mot planlagt skolebygging. Selvkostområdene Inngående balanse 2016 Deknings grad 2016 Endring 2016 Inngående balanse 2017 Vann ,7 % Negativt Avløp ,3 % Negativt Renovasjon ,5 % Negativt Slam ,3 % Negativt Feiing ,1 % Negativt Kart- oppmåling ,6 % Positivt Byggesak ,9 % Positivt Plansaker ,3 % Negativt Som man ser så er det en fortsatt negativ utvikling på tre av selvkostområdene: slam, feiing og plansaker. På de øvrige områdene dekkes noe av tidligere negative saldoer inn. Når det gjelder slam, vil både system og økonomiske sider bli vurdert i et samarbeid med Rollag kommune. Feieordningen som nettopp er tilpasset kravet om feiing av fritidsbygg, har lagt opp til en gebyrordning der også det negative selvkostfondet vil bli håndtert. Plansaker er krevende når det gjelder ressursbruk. Skal dette området gå i balanse, vil gebyrene måtte økes betydelig. Siden det er nær sammenheng i saksbehandlingen av plan- og byggesaker, vil det bli gjort en gjennomgang av ressursbruken på de to områdene med tanke på en annen fordeles av innsatsen. Når det gjelder de andre områdene, vises til nedenstående. Byggesak, kart og oppmåling Det har vært stor aktivitet og høyere inntekter enn budsjettert for byggesak og oppmåling. Vann, avløp På dette området er det et betydelig merforbruk grunnet bl.a. arbeidet med avløpsanlegget Svene Vest. Dette tiltaket var nødvendig å utføre på grunn av rørsammenbrudd. Det har også vært andre store driftstiltak som har gitt økt merforbruk, bl.a. utskifting av vannkum i Flesberg. Det vil måtte gjøres tiltak for å sikre bedre samsvar mellom aktivitet og budsjettrammer, selv om store ledningsbrudd med påfølgende erstatningskrav ikke lar seg styre. Fokusområder: - sanering/oppgradering av ledningsnettet - tilrettelegging for håndtering av overvann - finansiering/gebyrer Avfall: Mengden avfall har økt betydelig, og med det også kostnadene med å levere dette videre. Derfor har området ikke nådd budsjettmålet og dekningsgraden er fortsatt lav. Leveringskostnadene for restavfallet økte mer enn forventet, i det alt vesentlige på grunn av større mengde avfall. Fokusområder: - gjennomgang av driften på Moen - informere om renovasjonsordningen 43

77 Slam: Det har vært et samarbeid om mottak og behandling av slam mellom Flesberg kommune og Rollag kommune. Tillatelsen til å drive slambehandlingsanlegget på Fossan har gått ut uten at ny ordning har kommet på plass. Dette har ført til høye leveringskostnader. Det arbeides fortsatt med å finne en teknisk og økonomisk god løsning når det gjelder slambehandling. Fokusområder: - effektiv/miljøriktig behandling av slammet. Personalressurser Hovedgrupper ansatte Årsverk Ledere Konsulenter/Plan- næring 0,5 0,5 0,5 0,5 Saksbehandler/avding./drift/oppmåling 4,1 4,1 4,1 4,1 Saksbehandler (sekretær) ,6 Skogbrukssjef 0,6 0,6 0,6 0,8 Driftsteknikere, feier, driftsoperatører Renholdere 8,2 8,2 8,2 7,2 Totalt 22,4 22,4 22,4 22,4 Fokusområder: - riktig kompetanse - deltagelse i relevante fagmiljøer Sykefravær Sykefravær Totalt 6,02 % 4,50 % 7,34 % 3,89 Langtid 4,33 % 3,19 % 6,06 % 1,79 Korttid 1,68 % 1,31 % 1,29 % 2,10 Kommentarer: Fraværet varierer mye mellom enhetene, men har vært lavt hele året. Det er gjort tiltak for å legge til rette for både å opprettholde det lave fraværet i de enhetene hvor dette er lavt samt å se på tiltak for å redusere fraværet der dette er høyere. Tidlig innsats og tett oppfølging er av de viktigste tiltakene for å få fraværet ned. Det er for øvrig ingen fravær som har psykososiale årsaker. Fokusområder: - tidlig innsats ved sykdom og annet fravær. - bedre tilrettelegging av arbeidet i områder med høyt fravær. Antall behandlede saker (delegasjonssaker) Adm. beh. (etter sakstype): Byggetillatelser, hus, hytter, veier etc. 145 * Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl 7 16 * - 4 Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging 8 * 3 5 Seksjonering Reguleringsplaner/endring av plan 3 * - 5 Renovasjonssaker/kommunale avgifter 9 * 5 25 Ferdigattester 61 * Antall nye eiendommer oppretta (matrikkelen - ny) Motorferdsel i utmark 42 * Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftssaker Delingssaker etter jordloven Vedtak produksjonstillegg (jordbruk) Vedtak regionalt miljøprogram (jordbruk)

78 SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) Andre saker, bl.a. samlevedtak adressering (21), BU-midler (2) Totalt 405 * Kommentarer: Antall byggesaker m.m. er det vanskelig å ha en sikker prognose for. Dette viser også både antallet saker og også gebyrinntektene i Stor variasjon skaper visse utfordringer både med over- og underkapasitet. I perioder med stort arbeidspress har dette i stor grad blitt løst ved nødvendig bruk av overtid. I perioder med mindre arbeidspress har man brukt til utvikling av tjenestene, bl.a. ved å se på rutiner og arbeidsmåtene våre. Brann beredskap: Type hendelser / utrykninger Skog-/gressbrann Bygningsbrann ABA automatisk brannalarm Trafikkulykke First Respond - ambulanseoppdrag Andre oppdrag (redning, kontroll av branntilfelle ++) Sum Utrykninger Fokusområder: - Kompetanse - Informasjon/tiltak for å redusere antall unødige alarmer. Arbeidsprogram 2016: Pågående og nye prosjekter 2016 Status pr Planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og kulturetaten. X Planarbeidet pågår; avventer avslutning av dette til kommunestyrets behandling av saken i løpet av høsten Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp Investeringstiltakene i 2016 er av betydelig omfang både når det gjelder kompleksitet og ressursbruk ellers. X Prosjektering er igangsatt men arbeidene på flere av prosjektene ble ikke ferdigstilt i Restmidler vil bli overført til Utvidelse/mindre ombygging brannstasjon Arbeidene sluttført i 2. kvartal Etablere ny slamlagune i samarbeide med Rollag (evt. private) X Arbeidet er under utredning. Gjennomføring av tiltak i h.h.t. vegplan Årets bevilgning vil bli gjennomført i hht. vegplan (intern X prioriteringsliste). Framskutt enhet/brann, redning Dette prosjektet er utsatt i tid, og det vil bli gjort en ny X vurdering av om dette er det mest hensiktsmessige utstyret. Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen. X De planlagte arbeidene er gjennomført. Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også sees i sammenheng med ovenfor nevnte prosjekt Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og prosessen går videre ut perioden. Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. X X X Containerne som var forutsatt plassert ut i 2016, er på plass. Det vil bli gjort vurderinger av videre utskifting/utplassering av containere etter at man har fått erfaringer med de tiltakene som er gjort Arbeidet med adressering på fjellet pågår. Arbeidet pågår. 45

79 Oppføring av carporter ved Flesbergturnet Gjennomføring av EPC-kontrakt. X Prosjektet planlegges gjennomført i 2017 og vil bli drøftet nærmere i budsjettet for Gjennomføringen følges opp med jevnlig kontakt med utførende. Tiltak 2016 Status pr Organisasjonsgjennomgang av etaten. X Pågår. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen X Pågår. Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er innført. Innføre X Innføring av slammodulen er utsatt og planlegges i slammodulen i systemet Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi trenger for vår rapportering X Arbeidet fortsetter som forutsatt. om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. EPC-prosjekt. X EPC-prosjektets prioriteringer følges opp. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig rapportering. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Kommunedelplan for Blefjell, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene, e) Rullering kommuneplan. X X Det gjennomføres månedlige gjennomganger mellom teknisk etat og FØNK. Reguleringsplanen for Moen ferdigstilles i Kommuneplanrelaterte oppgaver er i oppstartfasen. Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer Mål 2016 Status pr til utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0 Målet ikke nådd. Det arbeides spesielt med de områdene hvor det driftsresultatet for 2016 viste avvik Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette i Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (lean) Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Sykefravær <5 % Målet nådd. Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2.6) Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Det er gjort nødvendige justeringer i stillingsinstruksene, og etablert samarbeidsordninger på nye områder med nabokommuner. Arbeidsområdene for de enkelte er tydeliggjort og kommunisert internt. Det gjennomføres medarbeidersamtaler, utviklings- og lønnssamtaler. Etaten har sammen med Fellestjenesten fremmet forslag til nye områder å kortlegge samt pekt ut 2 nye områder hvor det skal gjennomføres en Lean-prosess i løpet av året. Gjennomført. Gjennomført i administrasjonen. Vernerunder i brann/feiing og uteavdelingen gjennomføres i løpet av Gjennomført/gjennomføres. De aller fleste sakene behandles innen saksbehandlingsfristene. Der dette skjer, gjøres vurderinger av årsakene. Målet ikke nådd. 46

80 Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Være à jour med kartforretninger. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Målet ikke nådd. Etaten er a jour med kartforretninger. Målet nådd. Målet nådd. Målet nådd. Målet ikke nådd. Målet nådd. Målet ikke nådd. Målet nådd. 47

81 Likestilling Flesberg kommune I følge likestillingsloven 1a, 3. ledd plikter Flesberg kommune å redegjøre for likestilling i kommunen. Tradisjonelt er arbeidsmarkedet i kommunesektoren kjønnsdelt. Det er ikke noe unntak i Flesberg kommune hvor bildet er at det er en sterk kvinnedominans innenfor pleie og omsorg og i oppvekstetaten, mens det er flest menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten. Flesberg kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er ca. 83 % kvinner. 1. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Flesberg består av rådmann, fem etatssjefer og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under disse finner vi mellomledere som har ansvaret for ulike avdelinger. Pr var det 9 kvinnelige mellomledere og 3 menn i mellomlederstilinger (til sammen 12 mellomledere). Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. I de etater hvor et kjønn er sterkt underrepresentert, vil det være aktuelt spesielt å oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. 2. Lønnsutvikling Flesberg kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn og som også vil framgå av kommunens lønnspolitiske plan. Ufaglært/faglært endring 2015/2016 % Kvinner ,38 Menn ,53 Høgskolegrupper Kvinner ,91 Menn ,46 Ledere (m/personalansvar) Kvinner ,65 Menn ,20 Kommentar: Det har vært er relativt jevn lønnsutvikling mellom kjønnene i 2016, men har variert noe fra gruppe til gruppe. Menn ufaglærte har hatt en spesielt lav lønnsutvikling uten at vi har gått inn og sett nøyere på hva dette skyldes. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil ikke minst være aktuelt ved nyrekruttering. 3. Kvinner og menn i driftsenhetene Som nevnt er Flesberg kommune en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, d.v.s. tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Eksempelvis er det i barnehagesektoren bare ansatt to menn ved utgangen av

82 Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger Alder andel kvinner andel menn totalt aldersfordeling 0-39 år 75 87,21 % 11 12,79 % 100,00 % 86 31,73 % år 65 83,33 % 13 16,67 % 100,00 % 78 28,78 % år 64 85,33 % 11 14,67 % 100,00 % 75 27,68 % 61 år ,63 % 11 34,38 % 100,00 % 32 11,81 % Totalt ,03 % 46 16,97 % 100,00 % ,00 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Det er en generell målsetting om å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. 5. Deltidsarbeid Oversikten nedenfor viser at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er i tråd med det bildet som er for landet forøvrig. Tiltak: I HO-etaten har det i flere år vært arbeidet med å vurdere ulike typer turnus som kan gi flere ønsket/større stillingsstørrelse. Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg skal det være fokus på at deltidsansatte kan få fortrinn ved ansettelser (jfr. HTA ). Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 82,3 % 82,5 % 81,78 % 83,03 % Antall menn % andel menn 17,7 % 17,5 % 18,22 % 16,97 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 5,6 % 4,2 % 3,72 % 4,43 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2,4 % 1,9 % 2,23 % 2,21 % Kommentar: Med ledende stilling menes rådmann, etatssjefer og mellomledere (avdelingsledere). Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 % 85,5 % 88,11 % 88,14 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 10,5 % 14,8 % 11,89 % 11,86 Kommentar: Som en ser av tabellen, har andelen kvinner ansatt i deltidsstillinger vært relativt stabilt de siste årene. Vi har dermed ikke oppnådd målsettingen om at bruken av deltid skal gå ned. Det må samtidig understrekes at ikke all deltid er uønsket deltid, men eksakte tall har vi ikke her. 49

83 Sykefravær Kommentar: Det totale sykefraværet i kommunen har en negativ utvikling med en økning på fra 1,22 % på det totale sykefraværet. Korttidssykefraværet er stabilt på ca. 2 %, og langtidssykefraværet er økt fra 3,89 % i 2015 til 4,83 % i