Familie og sosialt. Bor alene i egen leilighet. Har ingen barn. Nevø er nærmeste pårørende. Ingen offentlig hjelp. Selvstelt i sin ADL. Kjører bil.
|
|
- Hilmar Nesse
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kasuistikk 1
2 Familie og sosialt Bor alene i egen leilighet. Har ingen barn. Nevø er nærmeste pårørende. Ingen offentlig hjelp. Selvstelt i sin ADL. Kjører bil. Tidligere jobbet med hagearbeid og vedlikehold.
3 Tidligere sykdommer o Hjerteinfarkt i 1989 og 95. o ACB- og biologisk aortaventil operert.
4 Årsak til innleggelse Tilkommet tiltakende forvirring i siste dager forut for innleggelsen. Så personer som andre ikke har sett. Har svingende forløp mellom å være rasjonell og ha hallusinasjoner. Noe hyppig vannlating med urininkontinens. Angivelig har han svimmelhetsplager når han reiser seg opp. I forbindelse med dette falte han for ca. 1 år siden.
5 Status v/innkomst Klinisk v/innkomst var han våken, klar og orientert for tid og sted. Samarbeidet godt. Svarte adekvat. Hadde ingen hallusinasjoner. Afebril. Sirkulatorisk og respiratorisk var han stabilt. Somatisk undersøkelse v/innkomst var upåfallende.
6 Utført diagnostikk EKG: SR frekv. 81/min. Høyre grenblokk kjent fra tidligere. Ingen tegn til akutt ischemi. Kreatinin 101 med GFR >60, ellers normale blodprøver inkl. hematologi, infeksjonsparametre, elektrolytter, hjerteinfarktmarkører, thyroidea- og vitaminstatus.
7 Forts o Urinstix/urinmikro: Negativ. o Ortostase test: Positiv med BT. liggende: 110/65 og BT. stående : 75/hørte ikke undertrykk.
8 Bildediagnostikk Rtg. thorax: Ingen aktuell hjerte- eller lungepatologi. CT-Caput uten kontrast: Aldersforandringer i form av lett utvidete subarachnoidalrom og ventrikkelsystem i enkelte avsnitt.
9 Kognitiv utredning Ingen tilgjengelige komparentopplysninger om hans mentale helse. Angivelig har han hatt noe hukommelsesvansker i siste 6 år. Sier at hvis han begynner på en oppgave, må han fullføre den, ellers glemmer han det. I tillegg har han hatt tilbakevendende hallusinasjoner i siste 2 år. Han har sett bl.a. livaktige mennesker og mus.
10 Forts MMS test: Skår på 24/30 med noe utfall på tidsorientering, utsatt gjenkalling og tegning/figurkopiering. Klokketest: Ikke godkjent. Trailmaking(TMT) test A og B TMT- A: Gjennomført, total brukt tid var 3,5 min. TMT- B: Måtte avbrytes etter 5 min.
11 Funksjonsvurdering Testene inkl. Bergsbalanse, Rombergs, TUG og balansere på rett linje tyder på at pasienten har god balanse og tilfredsstillende kraft i bein. Ingen fare for fall. Ingen parkinsonistiske trekk. Han beveger seg fritt og sikkert uten hjelpemidler.
12 Behandlingsforløp Ingen holdepunkt for infeksjon, nytilkomne hjerte eller cerebralt patologi ved somatisk utredning. Pasienten har vært vekslende forvirret under oppholdet med tidvis synshallusinasjoner, så 5-6 mus på nattbordet og gulvet, tidvis vandret mye i avdeling særlig om natta. Betydelige søvnvansker, har snudd sin døgnrytme.
13 Vurdering Skår 24/30 ved MMS test ligger i grensesonen for kognitiv svikt. Men hans spesifikke utfall med hukkomelsesvansker, særlig visuospatialevansker peker mot kognitivsvikt. Han klarte ikke å gjennomføre Klokke test og TMTtester som indikerer at han har betydelig svikt i visuospatiale og eksekutive funksjoner.
14 Diagnose Klar svikt i visuospatiale og eksekutive funksjoner (svikt i bilkjøringsferdigheter) Mindre utalt hukommelsessvikt, Fluktuerende kognisjon, Tilbakevendende synshallusinasjoner, Søvnforstyrrelser, Urinincontinens og Ortostatisk hypotensjon
15
16 Han fikk diagnose F0282 Uspesifisert demens med hallusinasjoner.
17 Behandling o Imdur ble seponert grunnet ortostatisme(ingen betydelige anginaanfall) o Forsøkt behandlingen med Seroquel mot synshallusinasjoner og Heminevrin mot uro under oppholdet, men pasienten ble svært sløv og trøtt av disse. Derfor ble disse seponert.
18 Forts Startet med kolinesterasehemmer Rivmastigmin(Exelon plaster). Startet med Circadin mot søvnvansker. Fikk kjøreforbudt og kopi av epikrise er sendt til fylkeslegen. Søkt til hjemmebasertetjeneste og innsatsteam.
19 Kasuistikk 2
20 Bakgrunn o 2009 Under et besøk hos fastlegen kom det fram at pårørende har observert hukommelsesvansker og nedsatt initiativ hos pasienten. CT-Caput viste moderate aldersrelaterte forandringer og MMS test: 27/30.
21 Forts o besøk hos fastlegen, glemsk, redusert søvn og sannsynlig synshallucinasjoner. o , Utsatt for parafin, lekkasje fra ovnen, deretter betydelig forvirring også om natten.
22 Forts o MMS test hos fastlegen: 21/30. o 2011 Innlagt ved nevrologisk avdelig med akutt forvirring og redusert kognitiv evne, MMS test: 13/30. Ny innleggelse pga. forverring av kognitivsvikt, MMS test 13/30.
23 Utført diagnostikk ved nevrologisk avd. Spinalpunksjon Tatt demensmarkører HSV type 1 og 2: Negativ VZV: Negativ Nevroborreliose: Negativ Bldoprøver Nevroantistoffer: Negativ
24 Bildediagnostikk CT- thorax/abdomen: Ingen holdepunkt for paraneoplastisk syndrom. MR-Caput: Enkelte små høysignallesjoner i hvit substans.
25 Opphold på alderspsykiatri fra Kognitiv utredning MMS test: 17/30 med utfall på stedsorientering, utsatt hukommelse, bakovertelling og kopiering av figur. Klokke test: Skår på 1 av 7 mulige.
26 Utredning Cognistat: Ujevn profil. Mild svikt innenfor området forståelse og regning. Moderat svikt innenfor området orientering, oppmerksomhet, gjentakelse og hukommelse. Alvorlig svikt i visuokonstruksjonsområder.
27 Forts EEG utført både og viste lett generell dysrytmi, men ingen typiske tegn for Creutzfeldt Jacobs sykdom. Forsøk på DaT-scan undersøkelsen, men mislyktes ettersom pasienten samarbeidet dårlig under testen.
28 Forløp under oppholdet I begynnelsen forholdsvis adekvat på dagtid, men ved nattestid var det en rekke oppvåkninger, urinerte i rommet, i og med at han ikke fant frem. Aggressive utbrudd ved tilbudt om hjelp. Etter hvert forverring, mye i jobbmodus, tiltakende hallusinert og svekkelse i kognitive evner. Senere kjente ikke han igjen personalet, kona eller barna. Aggresjonsproblematikk økte.
29 Forts Samarbeidssituasjoner som stell og mat førte til betydelig utagering. Noen korte klare øyeblikk innimellom. Pasienten mente mye at han var på båt, det var antatt at han til dels gjenopplevde situasjoner som han var borti i sin tid til sjøs, f.eks. feiltolk han personalet på avd. for mennesker som skulle angripe han og han forsvarte seg med en ung manns krefter.
30 Behandling o Motorisk uto: Pasienten fikk Haldol i ulike doser, ingen effekt, men utviklet parkinsonistiske bivirkninger, derfor den ble seponert. Forsøkt også Sobril i tidlig fase, ingen effekt. I forbindelse med et delir(pneumoni utløst)under oppholdet fikk han Stesolid med god effekt, denne ble kontinuert i resten av oppholdet og t.o.m ble han utskrevet med Stesolid 2mg x 3. Orfiril 300 mg x 2 med god effekt.
31 Forts o Søvn: Både Vallergan, Sobril mg og Heminevrin var forsøkt uten ønsket effekt. Apodorm opptil dose på 10mg heller ikke effekt på søvn. I periode brukte pasienten 10 mg Apodorm, 2 mg Stesolid og 2 mg Circardin og sov i 4 netter per uke omtrent. Etter oppstart med Exelon plaster sov pasienten hver natt, man klarte å seponere både Apodorm og Circardin.
32 Forts o Demens behandling: Tidlig i forløpet var pasientens symptomer vurdert forenlig med Alzheimer sykdom med vaskulære komponenter (ordletningsvansker, visuospatiale problemer, forhistorie med hypertensjon, ACB operasjon) oppstart av Aricept økende hallucinasjoner og muskelrykninger den ble derfor seponert.
33 Forts Senere oppstart av Exelon plaster mtp. mulig Lewy body demens som pasienten har en progressiv kognitiv svikt med svært svingende bevissthet og hallucinasjoner ingen effekt på hallucinasjoner, men svært god effekt mot søvnvansker.
34 o Hallucinasjoner og vrangforestillinger: Haldol ingen effekt. Seroquel som ble økt gradvis til 100 mg x 2 ingen effekt på hallucinasjoner, men pasienten var mer tilgjenglig for kontakt.
35 Diagnose Pasienten ble utskrevet til sykehjem med diagnose uspesifisert demens F03. Både de mistenkte diagnosene Creutzfeldt Jakobs sykdom og Lewy body demens lyktes det å ikke bekrefte. Da diagnose var uavklart, ønsket både pårørende og legene ved alderpsykiatri obduksjon.
36
37 Lewy-legemer Disse er intranevronale eosinofile inklusjonslegemer som består av aggregerte proteiner (bla. nevrofilamentproteiner, ubiquitin og alfa-synuclein). De finnes særlig i substantia nigra, men også i andre subcortikale kjerner som locus caeruleus, thalamus og andre deler av det autonome nervesystem. I hjernebarken finnes de hovedsakelig i frontale og temporale lapp og limbiske hjernebark, særlig i fremre deler av cingulum.
38 Lewy-legemer
39 Forekomst
40 Diagnostiske kriterier(icc) Kliniske diagnostiske kriterier (Internasjonale konsensus kriterier) var først utviklet i 1996 av Konsortium på DLB International Workshop for Clinical Diagnosis. Sist revidert i Kriterier har høy spesifitet (>95%), men har lav sensitivitet (12-32%).
41 Sentral kjennetegn (viktig for diagnose): Hyppighet ved LBD i % Progressiv kognitivsvikt, demens 100% Kjerne kjennetegn (to tegn viktig for sannsynlig LBD, ett tegn for mulig LBD) Fluktuerende kognisjon 60-80% Tilbakevendende synshallusinasjoner 70-80% Spontan parkinsonisme 65-75% Foreslåtte kjennetegn (en foreslått tegn + en kjernetegn gir diagnose sans. LBD, en eller flere foreslåtte tegn gir diagnose mulig LBD) Søvnvansker 85% Overfølsomhet for nevroleptika 30-50% Lav opptak av dopamin i basale ganglia ved SPECT og PET
42 Kjennetegn som støtter diagnose (vanlig kjennetegn med uviss diagnostisk spesifisitet) Hyppighet i % Falltendens 33% Synkope or kortvarig bevissthetstap Alvorlig autonom dysfunksjon Andre hallusinasjoner (hørsel hallusinasjoner) 20% Vrangforestillinger 55-75% Depresjon 30-40% Relativ bevart medial temporal lapp ved MRI/CT Generalisert lav opptak med særlig redusert occipital aktivitet ved SPECT/PET Motstridende kjennetegn som gjør LBD diagnose mindre sannsynlig Cerebrovaskulær sykdom med fokale nevrologiske utfall /påvist hjerneinfarkt ved CT/MR Første tegn til parkinsonisme opptrer ved langtkommen demens
43
44
45
46
47 Klokketest ved LBD o Tegning av klokke utført av en tidligere somatisk og psykiatrisk frisk 71 år gammel mann som i tre år har hatt symptomer forenlig med LBD. MMS-skår på 20. Klokketesten viser en markert svikt i planlegging og gjennomføring av oppgaven, forenlig med visuospatiell og eksekutiv svikt. Tidsskrift Nor legeforening 2002
48 Klokketest ved Alzheimers sykdom o Tegning av klokke utført av en 80 år gammel mann med Alzheimers sykdom og MMSskår på 16. Tidsskrift Nor legeforening 2002
49 Radiologiske funn MRI( måling av atrofi- volumetri) Relativ bevart mediale temporallapp. SPECT Nedsatt blodgjennomstrømning occiptalt. PET Redusert aktivitet occipitalt. DaTscan Lav opptak av dopamin i basale ganglia. Myocardial scintigrafi Lav opptak av 123-Imetaiodobenzylguanidine(MIBG) redusert postganglionic sympatisk cardiac inverasjon.
50
51
52 Kliniske kjennetegn ved LBD, Alzheimer demens og Parkinsons sykdom med demens Parkinsons sykdom med demens Lewylegemer demens (LBD) Alzheimer demens Hukommelsessvikt Eksekutiv 1 svikt Parkinsonisme +++(tidlig) ++(innen et år/samtidig) Hallusinasjoner Fluktuerende bevissthet ++? Depresjon Agitasjon/aggresjon Falltendens (sent)
53 Generell om behandling o Behandling av LBD er symptomatisk, målrettet mot spesifikke sykdoms manifestasjoner. Basert på begrenset evidens. o Det finnes ingen behandling med evidens av sykdomsmodifiserende effekt. o Medikamentell behandling kan være dårlig tolerert fordi medikamenter som virker gunstig på ett symptom, kan gi forverring av et annet.
54 Forts o Non pharmakologiske metoder og atferdsterapi bør prøves først. For eksempel fysioterapi og ganghjelpemidler kan hjelpe mtp. parkinsonistiske symptomer. Og ved hallusinasjoner er generelle råd til personale å unngå diskusjoner om disse er virkelige eller ikke og informasjon til pasienten/pårørende om at hallusinasjonene er forårsaket av hjernesykdom, kan ofte ha gunstig effekt.
55 Medikamentell behandling o Anbefales å forsøke behandling med kolinesterasehemmer(rivmastigmin)hos LBD pasientener med kognitive og atferdssymptomer (Grade 1B). o Ved ingen bedring i psykotiske symptomer etter oppstart av Rivmastigmin kan det forsøkes med nyere antipsykotika i lave doser(for eksempel quetiapin 12,5-25 mg daglig). OBS! Ekstrapyramidale symptomer/nevroleptikasyndrom(grade 2C).
56 Forts Ved klinisk betydningsfull parkinsonisme kan levodopa forsøkes. Oppstart med lav dose med langsom opptrapping(f.eks. oppstart med 0,5 tabl. Sinemet 25/100 mg x 3 daglig) OBS! Psykose(Grade 2C). Ved REM søvnvansker anbefales å bruke melatonin som initialt terapi heller enn clonazepam(grade 2C). Ved klinisk betydningsfull depresjon kan nyere antidepressiver uten antikolinerge effekt forsøkes, men dokumentasjonen er mangelfull.
57
58
59 Kilder UpToDate Tidsskrift for Den norske legeforening Aldring og hjernesykdommer(knut Engedal og Torgeir Brunn Wyller) Update on dementia with Lewy Bodies (Current Translational Geriatrics & Experimental Gerontology Reports)
Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse
Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerLegemiddel Assistert Rehabilitering
Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerFinnes det retningslinjer? Mål med utredning
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerDemens, symptomer, utredning, behandling
Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe
DetaljerPetra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus
Petra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus 66 år gammel Jobbet som selger, nå sykemeldt Kjører bil, men ikke dit han vanligvis skal, glemmer veien, finner ikke fram til kundene Over tid merket
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerDEMENS MED LEWY-LEGEMER
DEMENS MED LEWY-LEGEMER Dag Årsland SESAM-Regionalt Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger Universitetssjukehus og Alzheimer-Centrum, Karolinska Institutet Hvorfor viktig å diagnostisere DLB?
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerDiagnostisering av demens (baseline)
Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerParkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi
Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerDemens og tidlige stadier - med fokus på DLB. Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger
Demens og tidlige stadier - med fokus på DLB Psykiatriveka 12.mars 2019 Stavanger arvid.rongve@helse-fonna.no Agenda 1. Kahoot irat 2. Generelt og Retningslinjer 3. Tidlige former 4. Kasuistikk 5. Demens
DetaljerHva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune
Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerDelirium. Sondre Bøye
Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerAPSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerDemens-meir enn Alzheimer Overlege Gro Selås Fagdag Førde
Demens-meir enn Alzheimer Overlege Gro Selås Fagdag Førde 11.4. 2019 Gro; Indre Sogn Psykiatrisenter Overlege poliklinikk ISP Sogndal Alderspsykiatrisk team sidan 2013. Ambulant / poliklinisk To personar
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerHvordan den nasjonal faglige retningslinjen om demens kan brukes av fastlegen
Hvordan den nasjonal faglige retningslinjen om demens kan brukes av fastlegen Bakgrunn, oppbygging og praktiske eksempler Hilde Heimli, dr. philos og Jørgen Wagle, ph. d. Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerNye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer. GerIT
Nye konsensuskriterier for Demens med Lewy-legemer GerIT 28.11.2017 Fourth consensus report of the DLB Consortium McKeith et al, Neurology 2017;89:88-100 Patologi Lewy-legemer er intranevronale, sfæriske
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerDEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerBehandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring
Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Jenny Foss Abrahamsen Overlege SBA siste 3 år, dr. med. spesialist i geriatri Disposisjon Hva er Storetveit behandlingsavdeling? Pasientkarakteristika
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerRetningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerSamarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune
Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerDemens. -Når kognisjonen svikter
Demens -Når kognisjonen svikter Hva er kognisjon? Erkjennelse den virksomhet hvorved vi vinner kunnskap(at noe er/hvordan noe skal gjøres Oppfatning- persepsjon fremkalt av sansbare objekter Tenkning-
DetaljerDELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15
DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse
DetaljerOm eldre, kognitiv svikt og førerkort
Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerPerspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon
Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig
DetaljerBevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerOSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens
OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerDELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose
DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen
DetaljerHaren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerTILBAKEMELDINGSSKJEMA
TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Norsk psykologforening Organisasjon/avdeling: Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i parentes totalt:
DetaljerDEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015
DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerDLB- hvorfor diagnos8sere?
Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerDemenskriterier. ICD-10 har definert følgende diagnosekriterier for demens: Kognitiv (mental) svikt. Klar bevissthet
Demens Demenskriterier ICD-10 har definert følgende diagnosekriterier for demens: Kognitiv (mental) svikt svekket hukommelse, spesielt for ny informasjon svekkelse av andre kognitive (mentale) funksjoner
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerHurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr
Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerAktuelle problemer - barn
Aktuelle problemer - barn Uro - agitasjon, utagering Uro - oppmerksomhetsvansker? Uro søvnvansker Tvang angst Tilbaketrekning samhandlingsvansker autistiske trekk?? Epilepsi?? Apati/ depresjon svingende
DetaljerDemensdiagnoser. Knut Engedal
Demensdiagnoser Knut Engedal Landskonferansens heading Personer med demens mennesker eller diagnose Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerForskning om demens i Norge. Knut Engedal
Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved
Detaljer