Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE)
|
|
- Marianne Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003
2 Tittel Forfatter : SAMFUNNSREGNSKAP FOR NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag e-verk (NTE) : Roald Sand NTF-arbeidsnotat : 2003:5 Prosjektnummer : 1584 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Samfunnsregnskap NTE : Nord-Trøndelag E-verk (NTE) : Roald Sand : Solrun F. Spjøtvold : I rapporten belyses hvordan virksomheten til NTE påvirker sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. : Regionaløkonomi, PANDA, Samfunnsregnskap, Ringvirkninger, Dato : Mai 2003 Antall sider : 38 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks
3 FORORD Vinteren 2002 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag å utarbeide et samfunnsregnskap for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks virksomhet i Nord- Trøndelag. Oppdraget tilsvarer om lag 0,6 månedsverk og er gjennomført i tiden til I dette notatet rapporteres de viktigste resultatene fra dette prosjektet. Oppdragsgiver har vært Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Dag Granamo, Dagfinn Brendmo og Torbjørn Skjerve. Rapporten er skrevet av Roald Sand. Erik Revdal har bidratt som prosjektrådgiver, mens Solrun F. Spjøtvold har bidratt med redigering. Jeg takker alle for verdifull bistand. i Steinkjer, april 2003 Roald Sand prosjektleder
4
5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER FIGURLISTE SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING Bakgrunn Samfunnsregnskap Formål, problemstillinger og gjennomføring Innhold i rapporten 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING Valg av ringvirkningsanalyse som metode Regnskapsanalyse 7 3. RESULTATER NTEs aktivitet i Ringvirkninger av NTEs aktivitet DISKUSJON OG KONKLUSJON Sentrale resultater Konklusjon 20 LITTERATUR 23 Vedlegg 1: Tabeller og metoder
6 iv TABELLER Tabell side 3.1: Intern verdiskaping og verdifordeling i NTE i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 9 3.2: NTEs utbetalinger (i tusen NOK) av skatter, avgifter samt rentekostnader fordelt på kommuner, fylker og stat i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) : Sentrale inntekts- og kostnadsposter for NTE i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) : NTEs innkjøp ( i tusen NOK) fra næringsliv i Nord-Trøndelag i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) : Lønn, eksterne kostnader og prosentvis andel som kjøpes inn fra foretak i Nord-Trøndelag i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) : Regional sysselsetting og aktivitet som følge av NTEs virksomhet i 2002 (Kilde: Egne beregninger i PANDA) : Regional sysselsetting og aktivitet som følge av NTEs virksomhet i 2002 (Kilde: Egne beregninger i PANDA) 18 FIGURLISTE Figur side 4.1: Verdifordeling i Nord-Trøndelag fra NTEs virksomhet : Sysselsetting i Nord-Trøndelag fra NTEs virksomhet. 19
7 SAMMENDRAG Dette NTF-notatet beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i prosjektet "Samfunnsregnskap for NTE, som Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har gjennomført i perioden Bakgrunn, mål og problemstillinger Energisektoren, det vil si utvinning av olje/gass og produksjon av elektrisk kraft, er en av basisnæringene i Norge det knytter seg betydelige samfunnsmessige virkninger til. Slik er det også i Nord-Trøndelag hvor NTE står for omtrent all produksjon av elektrisk kraft. NTE driver flere andre aktiviteter enn kraftproduksjon. Disse aktivitetene har selvfølgelig også stor betydning for samlet sysselsetting og verdiskaping i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. Siden NTE eies av Nord- Trøndelag fylkeskommune, er det derfor av interesse å se nærmere på sentrale inntekts- og utgiftsposter, inkludert virkninger for sysselsetting, verdiskaping og bosetting, for NTE og berørte parter i Nord-Trøndelag. En slik studie betegnes gjerne som et samfunnsregnskap. Formålet med dette prosjektet er å utvikle et samfunnsregnskap for NTE i Nord- Trøndelag. Den overordnede problemstillingen er å belyse sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av NTEs virksomhet. En sentral avgrensing er at vi ikke ser på nærmere på virkningene for bosetting. v Metode og gjennomføring Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionaløkonomiske kryssløpsmodellen PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre en pålitelig ringvirkningsanalyse, har vi hentet inn informasjon fra NTEs regnskaper i 2002 knyttet til omsetning, kjøp fra underleverandører i Nord-Trøndelag og direkte virkninger for sysselsetting og intern verdiskaping i NTE. Basert på tidligere etablert kunnskap om ulike typer virksomheters sysselsetting/verdiskaping pr million i omsetning, underleveransestruktur og videre sammenhenger i økonomien, gir beregningene i PANDA et svar på hvordan NTE medfører indirekte virkninger for sysselsetting og verdiskaping (ringvirkninger for privat og offentlig virksomhet utenom NTE) i Nord-Trøndelag. I dette prosjektet har vi beregnet de regionaløkonomiske virkningene av NTE ved å analysere forskjellen mellom en situasjon med NTEs aktivitet i 2002 og en situasjon uten aktivitet i NTE. Det betyr ikke at all denne aktiviteten ville blitt borte om NTE ble nedlagt. Det viser snarere hvilket omstillingsbehov som ville blitt generert ved en hypotetisk nedleggelse av NTE. I beregningene har vi utelatt virkningene av NTEs engasjement gjennom datterselskaper og andre selskaper hvor NTE går inn med kapital og kompetanse. En hovedårsak til dette er at dette engasjementet ser ut til å ha tilført relativt lite ny
8 vi aktivitet i Nord-Trøndelag. I noen grad har vi måttet bruke en del forenklende forutsetninger som f.eks. begrenset aktivitetsøkning i form av sysselsetting i offentlig sektor. Disse forholdene representerer en viss usikkerhet ved de gjennomførte beregningene, spesielt for virkninger overfor offentlig sektor. Samfunnsregnskap for NTE Et samfunnsregnskap for NTE kan defineres som en studie av hvordan NTE påvirker samlet sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. Dette inkluderer direkte virkninger innad i NTE og indirekte virkninger for øvrig privat og offentlig virksomhet i Nord-Trøndelag. Verdiskaping i NTE i 2002 I tusen NOK Andel av driftsinntekt Totale driftsinntekter % minus forbruk varer og tjenester % minus ordinære avskrivinger % Netto intern verdiskaping (i NTE) % 928 ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % kapitalavkastning eier/nord-trøndelag fylkeskommune % andre långivere (netto finans) % samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % Sum fordelte verdier % Med unntak av utbytte, ser vi i tabellen hvilke verdier som ble skapt og fordelt i NTE i Merk at ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill reduserer økningen i NTEs egenkapital til 94,4 mill. Disse endringene ble foretatt etter utforming av tabeller/figurer i rapporten. Nord-Trøndelag fylkeskommune har lagt seg på å ta ut 110 mill i årlig samlet kapitalavkastning og utbytte de senere årene. De 40 mill. fylkeskommunen mottok i utbytte i 2002 (for regnskapsåret 2001) er ikke med i tabellen over. Disse midlene bør telle med når vi beregner hvor mye NTE legger igjen i øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. I en slik beregning må vi også ta med omfanget på NTEs kjøp av varer og tjenester for næringslivet i Nord-Trøndelag. Vi finner at 42 % (640,3 millioner) av omsetningen (1522,5 mill) i NTE i 2002 ble lagt igjen i Nord-Trøndelag. Figuren nedenfor viser hvordan disse verdiene fordeler seg på ulike grupper i Nord-Trøndelag:
9 vii varehandel (34,2 mill) bygg/anlegg (41,7 mill) øvrig privat (40,8 mill) lag/forening (1,8 mill) stat (1,5 mill) kommuner (41,7 mill) NTE (98,0 mill) NTFK (116,8 mill) ansatte (263,8 mill) Figuren viser at NTE tilbakeholder 98 mill. av overskuddet til økning i egenkapitalen. Som nevnt må dette beløpet reduseres til 94,4 mill pga. ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill. Lønn (lønn til ansatte eksklusive pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og velferdstiltak) til 904 ansatte bosatt i fylket, utgjør omlag 263,8 mill. Eier Nord- Trøndelag fylkeskommune fikk 116,8 mill (inkludert utbytte fra 2001 på 40 mill), mens primærkommuner i Nord-Trøndelag fikk 41,7 mill. Statlige organisasjoner/foretak i Nord-Trøndelag fikk omlag 1,5 mill, mens frivillige organisasjoner (lag og forening) fikk 1,8 mill i tilskudd fra NTE i Vi har beregnet at NTE kjøpte varer og tjenester for 116,7 mill fra private foretak i Nord-Trøndelag i 2002, herav 41,7 mill fra bygg- og anleggsektor og 34,2 fra ulike typer varehandel. Innen kategorien øvrig privat virksomhet (40,8 mill), er de største enkeltsektorene privat tjenesteyting (10 mill) og verksted-/annen industri (8,2 mill). Samlet sett synes NTEs virksomhet å generere grunnlag for 1328 helttidssysselsatte eller arbeidsplasser på heltid i Nord-Trøndelag, herav 454 i ringvirkninger og 928 i direkte virkninger (ansatte i NTE). Dette utgjør omlag 2,7 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Figuren nedenfor viser hvilken sysselsetting (antall heltids arbeidsplasser) som NTEs kjøp og utbetalinger til privat og offentlig virksomhet genererer i Nord-Trøndelag:
10 viii øvrig privat : 64 ansatte industri: 36 ansatte bygg/anlegg: 68 ansatte privat tj.yting: 68 ansatte varehandel: 81 ansatte energi NTE: 112 ansatte nett NTE: 320 ansatte offentlig: 137 ansatte felles NTE: 120 ansatte ekstern NTE: 21 ansatte IH NTE: 355 ansatte NTE gir grunnlag for direkte sysselsetting i form av 112 ansatte i egen energiaktivitet, 320 ansatte i egen nettvirksomhet, 355 ansatte i egen installasjon- og handelsvirksomhet (IH), 21 ansatte i ekstern virksomhet og 120 ansatte i egen fellesaktivitet. I figuren over vises ringvirkningene fordelt på hovedgruppene offentlig sektor (137 ansatte) og privat sektor (317 ansatte) fordelt på varehandel (81 ansatte), bygg og anlegg (68 ansatte), privat tjenesteyting (68 ansatte inkludert foretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift), industri (36 ansatte) og øvrig privat sektor (64 ansatte). Beregningene antyder at hver sysselsatt i NTE gir 0,34 sysselsatte i privat virksomhet i Nord-Trøndelag og 0,15 sysselsatte i kommunal virksomhet i Nord-Trøndelag. Hver sysselsatt i NTE ser med andre ord ut til å gi grunnlag for omlag 0,49 sysselsatte i annen virksomhet i Nord-Trøndelag. Dette utgjør sannsynligvis et nedre anslag, siden vi har brukt et svært forsiktig anslag for virkningene overfor kommunal sektor. Våre beregninger gir med andre ord grunnlag for å hevde at NTE skaper grunnlag for mer enn 2,7 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag.
11 1. INNLEDNING På oppdrag fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har Nord- Trøndelagsforskning gjennomført prosjektet: Samfunnsregnskap for NTE. Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i dette prosjektet Bakgrunn I Norge er primærnæringer og utnytting av naturressurser svært viktig for sysselsetting og bosetting, spesielt i distriktene. Denne type næringer betegnes ofte som basisnæringer i distriktene siden de er stedsbundne og har betydelige samfunnsmessige effekter utover det antall arbeidsplasser som direkte er plassert i disse næringene. Store deler av Norges rikdom kan føres tilbake til vår evne til å skape verdier på basis av rike forekomster av energiressurser (Roland og Reve 2003). Energisektoren kan sies å bestå av utvinning av olje/gass og produksjon av elektrisk kraft, og sektoren utgjør en viktig basisnæring i Norge. NTEs kjernevirksomhet, produksjon, transport og salg av elektrisk kraft, kan plasseres innen energisektoren. Den direkte sysselsettingen i denne sektoren er høyere enn i f.eks. fiskeri- og havbrukssektoren i Nord-Trøndelag så vel som landet forøvrig. NTE driver med flere aktiviteter enn de som er knyttet til elektrisk kraft. Dette er først og fremst tradisjonell elektrisk installasjon og handel med elektriske forbruksartikler i Nord-Trøndelag. Øvrige aktiviteter i og utenfor Nord-Trøndelag er skilt ut i heleide datterselskaper eller andre selskaper hvor NTE har en mindre eierandel. Disse aktivitetene har selvfølgelig betydning for samlet sysselsetting og verdiskaping i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. NTE eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Foruten å tilføre eieren avkastning på innskutt kapital eller lån til NTE, har NTE en samlet aktivitet som tilfører kommuner og privat næringsliv i Nord-Trøndelag store verdier hvert år. NTE har virksomhet i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Samlet sett er det derfor av interesse å se nærmere på sentrale inntekts- og utgiftsposter, inkludert virkninger for sysselsetting, verdiskaping og bosetting, for NTE og berørte parter i Nord-Trøndelag i et samfunnsregnskap. 1.2 Samfunnsregnskap Et fullstendig samfunnsregnskap viser alle inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. En slik definisjon er for omfattende i de fleste praktiske sammenhenger, slik at det er nødvendig å gjøre avgrensinger. Dette betyr at man konsentrerer seg om å se på de mest sentrale inntekts- og utgiftspostene i et
12 2 nærmere bestemt samfunn/område. Samfunnet vi avgrenser oss til i denne sammenheng, er Nord-Trøndelag. Når man studerer et foretaks samfunnsregnskap kan følgende forhold være aktuelt å belyse: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping (driftsinntekter minus forbruk av innkjøpte varer og tjenester minus avskrivinger) hvordan foretakets interne verdiskaping fordeles på ulike grupper (ansatte, långivere, eiere, skatt til kommuner, fylke og stat) og hvilken sysselsetting dette gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket etablering av næringsvirksomhet med grunnlag i bedriftens kompetanse og kapital (f.eks ansatte som flytter ut og starter ny bedrift, samarbeid og tilførsel av kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter) konsumentoverskudd/endret velferd for kundene/forbrukerne i markedet, ved at selskapet tilbyr varer og tjenester til en lavere/høyere pris enn kundenes betalingsvilje hvordan foretakets bidrag til sysselsetting og verdiskaping i og utenfor egen bedrift samt forbrukervelferd gir grunnlag for bosetting øvrige inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. Eksempler på dette er miljøkostnader (støy, utslipp/forurensning, annen forringelse av natur, etc), fortrenging av annen næringsvirksomhet, fortrenging av fritidsopplevelser, svært lav eller høy forekomst av sykdom/dødsfall blant ansatte, etc. Egenskaper innad i foretaket, konkurranseforhold i sentrale markeder for foretaket, øvrige rammebetingelser for foretaket samt tids- og kostnadsmessige rammer, er viktige forhold som påvirker hvorvidt det er relevant å gå nærmere inn på de ulike problemstillingene. 1.3 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med dette prosjektet er å utvikle et samfunnsregnskap for NTE i Nord- Trøndelag. I prosjektet belyses følgende problemstillinger: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping hvordan intern verdiskaping fordeles på sentrale grupper som ansatte, långivere, eiere og offentlig sektor i Nord-Trøndelag sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører i Nord-Trøndelag med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket, fordelt på de ulike delene av NTEs virksomhet.
13 3 En annen aktuell problemstilling er å belyse hvordan NTE samarbeider og tilfører kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter/organisasjoner i Nord-Trøndelag, slik at aktivitet (sysselsetting og verdiskaping) blir tilført Nord-Trøndelag. Dette er en krevende oppgave som vi i begrenset grad går inn på. De viktigste grunnene til at denne og øvrige aktuelle problemstillinger ikke blir grundig belyst i dette prosjektet, er tids- og kostnadsmessige rammer i kombinasjon med at de samfunnsmessige effektene trolig er små i forhold til de utvalgte problemstillingene vi har valgt å se nærmere på. Et eksempel på dette er at NTE, som hovedregel, selger relativt standardiserte produkter i markeder preget av hard konkurranse. Dette betyr at kundene kan skaffe seg omtrent samme vare til omtrent samme pris fra et annet foretak. Det er imidlertid unntak fra dette. Dette ser vi av at enkelte større industribedrifter har oppnådd spesielt gunstige avtaler gjennom NTE, gjerne som et ledd i en prosess for å få bedriftene til å fortsette sin virksomhet i Nord-Trøndelag. Denne vinteren har vi også sett at husholdningene i Nord-Trøndelag har oppnådd gunstige avtaler med NTE, i og med at NTE unnlot å øke strømprisene så mye som sine konkurrenter. Slike avtaler om redusert strømpris (inkludert nettleie) reduserer overskuddet i NTE. Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionale kryssløpsmodellen PANDA. I denne modellen brukes tidligere etablert kunnskap om ulike typer virksomheters sysselsetting og verdiskaping pr million i omsetning, underleveransestruktur og videre sammenhenger i økonomien, til å beregne hvordan aktiviteten til NTE genererer effekter for øvrig sysselsetting og verdiskaping i regionen. Presisjonsnivået i beregningene er sterkt avhengig av detaljert kunnskap om hovedaktiviteten vi studerer, NTEs aktivitet i Vi har derfor gjennomført en analyse av NTEs drifts-, investerings- og leverandørregnskaper for I analysen har vi skilt mellom følgende deler av NTEs aktivitet: produksjon og salg av elektrisk kraft (energi), regionnett- og distribusjonsnettvirksomheten (nett), installasjon og handel (IH), ekstern virksomhet (ekstern) sentral administrasjon og drift av bygningsmasse (felles). 1 I regnskapsanalysen har vi beregnet de ulike aktivitetene i NTE sin omsetning, antall ansatte, lønnskostnader og regionale kjøp fordelt på industri, bygg og anlegg, varehandel, privat og offentlig tjenesteyting osv. I dette prosjektet har vi ikke beregnet lokale sysselsettingsvirkninger, f.eks. på kommunenivå, siden dette er svært ressurskrevende. I stedet har vi valgt å se på hvordan ulike aktivitetstyper (energi, nett, 1 Ekstern aktivitet er aktivitet innenfor konsulentvirksomhet i forbindelse med byggeoppdrag for kunder i inn- og utland, bl.a. bredbåndutbygging.
14 4 IH, ekstern og felles) i NTE skaper grunnlag for regional sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. Grupperingen i aktiviteter er valgt ut fra NTEs inndeling i hovedområder. For vårt formål kunne det vært interessant å skille mellom installasjon og handel, men de regionale innkjøpene fra handelsvirksomheten er så små at vi valgte å beholde installasjon og handel som en felles sektor. 1.4 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives hvordan prosjektet er gjennomført. Først beskrives den regionale kryssløpsmodellen (PANDA) vi har brukt i analysen. Deretter går vi gjennom hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTEs regnskaper. I kapittel 3 beskrives resultater fra datainnsamling og analyse. Først går vi gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE. Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA. I kapittel 4 finner leseren en diskusjon av sentrale resultater og en beskrivelse av de viktigste konklusjoner.
15 2. METODE OG GJENNOMFØRING For å etablere en forståelse for den regionale sysselsetting og verdiskaping som genereres av aktiviteten i NTE i Nord-Trøndelag, har vi gjennomført en ringvirkningsanalyse med den regionaløkonomiske modellen PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre en slik analyse har vi gått gjennom NTEs regnskaper for 2002 for omsetning, sysselsetting, fortjeneste, verdiskaping og kjøp fra underleverandører. I dette kapitlet beskrives PANDA og hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTE Valg av ringvirkningsanalyse som metode PANDA (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked) består i grove trekk av data fra Statistisk Sentralbyrå og en kryssløpsmodell. 2 Utgangspunktet for PANDA-analysen er bl.a. at all produksjon og sysselsetting, basert på historiske data med tilbakegående tidsserier for en rekke ulike variable, plasseres i sektorer, at de direkte produksjons-/sysselsettingsvirkninger og regionale kjøp er spesifisert for aktivitetene vi studerer (her virksomheten til NTE). I den Trøndelagsversjonen av PANDA som er brukt i dette prosjektet, er all produksjon delt inn i 30 sektorer (se vedlegg). Kryssløpskjernen som danner grunnlaget for modellen er en tabell med 30 linjer og 30 kolonner og her kan man se hvordan alle økonomiske transaksjoner foregår innen regionen (se f.eks. Sand 2001). I næringsdelen av modellsystemet i PANDA kan det beregnes utvikling i sysselsetting, årsverk, inntekt og produksjon (etter næring og egendefinerte aktiviteter). Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. De eksogene komponentene må beregnes av brukeren og representerer mer generelle styringsvariable. I tillegg kan data for egendefinerte aktiviteter gis inn for spesielle virksomheter, som f.eks. større utbyggingsprosjekt eller NTE. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I sluttfasen beregner modellen via forutsetninger om produktivitetsutvikling utvikling i bruttoproduksjonsverdi, årsverk og sysselsetting. I dette prosjektet har vi beregnet de regionaløkonomiske virkningene av NTE ved å analysere forskjellen mellom en situasjon med NTEs aktivitet i 2002 og en situasjon uten aktivitet i NTE. Det betyr ikke at all denne aktiviteten ville blitt borte om NTE ble nedlagt. Det viser snarere hvilket omstillingsbehov som ville blitt generert ved en hypotetisk nedleggelse av en aktivitet (Sæter et al. 2000). I hvilken grad regionen evner å gjennomføre en omstilling som kan kompensere for det beregnede bortfall i 2 Se SINTEF (1999) eller Sand og Carlsson (2002).
16 6 aktivitet, har vi ikke sett nærmere på. Sentrale forutsetninger i PANDA som kan tenkes å berøre resultatene ved denne analysen er: proporsjonalitet (en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet) offentlig tjenesteyting i Nord-Trøndelag er avhengig av NTEs aktivitet konsumvirkninger inkluderes fordi det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av NTEs virksomhet ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i regionen. NTE kjøper varer og tjenester til vanlige priser i regionen Størrelsen på ringvirkningene er bl.a. avhengig av hvordan ulike sektorer er knyttet sammen gjennom kjøp/salg-relasjoner og den generelle aktiviteten i økonomien. PANDA-modellen forutsetter full proporsjonalitet, dvs at en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet. Dette betyr at det har liten betydning hvilken prosentvis endring i NTEs virksomhet vi velger å studere. Forutsetningen om proporsjonalitet er trolig holdbar ved mindre endringer i de regionale aktiviteter. Ved f.eks. nedleggelse av en slik virksomhet, er det imidlertid grunn til å tro at de samlede virkningene vil bli sterkere enn hva resultatene fra modellberegningene antyder. Dette fordi man vil oppleve fraflytting, nedleggelse av lokal varehandel, grendeskoler, etc. I denne studien har vi ikke sett nærmere på konsekvenser av eventuelle endringer i folketall. Vi har også latt standardforutsetningene i PANDA få styre hvor stor sysselsetting NTE genererer i øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. Dette betyr at vi ser bort fra næringslivets omstillingsevne (dynamikk) i forhold til det å finne alternative kunder som kompenserer for det inntektsbortfall en endring av aktiviteten i NTE medfører. Et viktig argument for dette er lønnsomhetsproblemene en stor del av næringslivet i Nord-Trøndelag opplever for tiden. Det samme argumentet taler også for å inkludere konsumvirkninger i beregningene. Underleveranser og lokale lønnskostnader bidrar sammen til å øke det generelle aktivitetsnivået i regionen. Siden det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge, vil økt sysselsetting i en næring gi økte inntekter for husholdningene og økt etterspørsel etter regionale varer og tjenester. I prosjektet er sysselsetting og verdiskaping hos underleverandørene beregnet ved hjelp av standardforutsetningene i PANDA og informasjon om NTEs kjøp i ulike sektorer. Siden NTE er en betydelig aktør med betydelig forhandlingssmakt i forhold til underleverandørene, kan det tenkes at fortjenestemarginene ved de regionale kjøp er noe mindre enn hva som er lagt inn som forutsetninger i PANDA. Dette kan tenkes å påvirke fordelingen av fortjeneste mellom NTE og deres underleverandører. Fortjenestemarginene har mindre betydning for sysselsetting, og det er derfor større grad av pålitelighet knyttet til beregnet sysselsetting enn til verdiskaping.
17 2.2 Regnskapsanalyse Ved hjelp av PANDA, har vi beregnet hvordan følgende aktivitetstyper i NTE skaper grunnlag for regional sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag: produksjon og salg av elektrisk kraft (energi) regionnett- og distribusjonsnettvirksomheten (nett), installasjon og handel (IH), ekstern virksomhet (ekstern) sentral administrasjon og drift av bygningsmasse (felles) Grupperingen i aktiviteter er valgt ut fra NTEs inndeling i hovedområder. NTEs engasjement gjennom datterselskaper og andre selskaper er holdt utenfor analysen. For vårt formål kunne det vært interessant å skille mellom installasjon og handel, men de regionale innkjøpene fra handelsvirksomheten er så små at vi valgte å beholde installasjon og handel som en sektor. Det kunne også vært av interesse å fordele hele eller deler av fellesaktiviteten ut på de fire andre aktivitetene. Dette gjelder spesielt drift av bygningsmasse i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Dette er imidlertid en beskjeden andel av fellesaktiviteten og antas å ha liten virkning på sysselsetting og verdiskaping i forhold til de øvrige aktivitetene. Hoveddelen av fellesaktiviteten består av ulike funksjoner ved hovedkontoret i Steinkjer. 7 Analysen av NTEs regnskaper for 2002 er basert på tilgang til drifts-, investerings- og lagerregnskap, fordelt på kostnadsposter og hovedaktivteter (energi, nett, IH, ekstern og felles) koblet med navn og adresse på aktuelle leverandører i hver faktura. Dette gir et omfangsrikt datasett. For å sortere ut samhandel med foretak i Nord-Trøndelag ble det valgt ut alle foretak med postadresse i Nord-Trøndelag. I tillegg har vi tatt med en del handel som med stor sannsynlighet foregår i Nord-Trøndelag, men hvor regningen sendes til en postadresse utenfor regionen. Eksempler på dette er handel med bensinstasjoner, vaktselskap og bygg og anleggsfirma med betydelig aktivitet i Nord- Trøndelag. I tillegg er det en del bedrifter i Nord-Trøndelag som har forretningsadresse utenfor fylket. I disse tilfellene hvor aktiviteten opplagt har skjedd lokalt, er det trukket fra 10 % i omsetningsverdien. I andre tilfeller som f.eks. bedrifter med hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Nord-Trøndelag er det som hovedregel trukket fra 20 % av omsetningsverdien. En del bedrifter produserer enkelte komponenter i Nord-Trøndelag og andre komponenter utenfor fylket. For slike bedrifter er det trukket mellom 30 og 40 % av omsetningsverdiene ved handel med NTE i Bank- og forsikring er en spesiell post fordi en stor del av omsetningen går til nasjonale selskaper med salgs- og/eller hovedkontor utenfor Trøndelag. denne sektoren er det antatt at 90 % av omsetningsverdien havner utenfor Nord-Trøndelag. Samme resonnement gjelder for mobiltelefontjenester hvor det antas at omlag 85 % havner utenfor regionen. Den siste vesentlige posten er posten, fasttelefoni fra Telenor
18 8 og en del nasjonale transportselskap med avdelingskontor i Nord-Trøndelag. Her har vi trukket fra 50 % av omsetningsverdiene. En annen betydelig post er prosjektkostnader knyttet til utvikling og bygging av vindmøller, gjennom datterselskapet Scanwind Group AS. Basert på at Aker Verdal bygger vindmøllene for selskapet, er det her antatt at i underkant av 50 % av prosjektkostnadene som er direkte belastet NTE, kjøpes inn fra industriforetak i Nord- Trøndelag. Øvrige korrigeringer gjelder i første rekke at vi har trekt ut all internhandel i NTE, og vi har trukket fra aktuelle statlige avgifter på alle aktuelle kostnadsposter (basert på gjennomsnittlig avgiftsnivå i løpet av året). En siste post verd en kommentar er kostnader knyttet til reise og diett, totalt kr 11,2 mil for NTE i Kun en liten del av denne posten er etter regning fra andre foretak (2,5 mill). Dette er fordelt etter sektor på vanlig måte. Det tungtveiende i posten reise og diett er kilometergodtgjørelse, diett og at den ansatte får refundert direkte utlegg til reise og opphold. I beregningene er det antatt at omlag 6 mill av reise og diettposten har aktivitetsøkende effekt i Nord-Trøndelag, gjennom innkjøp fra bensinstasjoner og varehandel (31 % av 6 mill.), hotell/restaurant (37 %), reiseselskaper/transportforetak (7 %), privat tjenesteyting (7 %), bank- og forsikring (3 %) og verksted (14 %). Den resterende del (2,7 mill) av posten reise og diett er antatt å havne utenfor regionen.
19 3. RESULTATER I dette kapittelet går vi først gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE (kapittel 3.1). Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA (kapittel 3.2) NTEs aktivitet i 2002 Den første delen av samfunnsregnskapet for NTE viser hvordan verdiene som skapes i virksomheten (intern verdiskaping i NTE), kan fordeles på ulike grupper. Tabelloppsettet nedenfor er basert på Statkrafts årsrapport for Tabell 3.1: Intern verdiskaping og verdifordeling i NTE for regnskapsåret 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) I tusen NOK I prosent av driftsinntekter Totale driftsinntekter % minus forbruk varer og tjenester % minus ordinære avskrivinger % Netto intern verdiskaping (i NTE) % ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % kapitalavkastning eier/nord-trøndelag fylkeskommune % andre långivere (netto finans) % samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige % tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % Sum fordelte verdier % I tabell 3.1 ser vi hvilke verdier som ble skapt og fordelt i NTE i I tillegg har vi utdeling av utbytte til eier Nord-Trøndelag fylkeskommune. I år 2002 fikk Nord- Trøndelag fylkeskommune utbetalt 40 mill. i utbytte for regnskapsåret Utbytte for regnskapsåret 2002 er ennå ikke bestemt. Av totale driftsinntekter på vel 1,5 milliard, ser vi at 45 % representerer netto intern verdiskaping i NTE. Nesten halvparten av dette er lønn og sosiale kostnader knyttet til de 904 ansatte i NTE (lønn til ansatte, pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og velferdstiltak). Av de 331,4 mill i samlede utgifter til ansatte, er det omlag 263,8 mill. som blir igjen i ren lønn til ansatte som er bosatt i Nord-Trøndelag. Inkludert i tallet for samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige er 40,3 mill. til kommunene i Nord-Trøndelag. Merk at ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill reduserer økningen i NTEs egenkapital til 94,4 mill. Disse endringene ble foretatt etter utforming av tabeller/figurer i rapporten. NTE legger også igjen store verdier til øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. Siden ordinære avskrivinger ikke kan brukes til å belyse dette, har vi i de videre beregningene basert oss på informasjon i NTEs investeringsregnskap i stedet for avskrivingspostene.
20 10 Tabell 3.2: NTEs utbetalinger (i tusen NOK) av skatter, avgifter samt rentekostnader og utbytte fordelt på kommuner, fylker og stat i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) eiendomsskatt og avgift konsesjonsavgift, frikjøp konsesjonskraft annet sum Meråker Grong Namsskogan Røyrvik Verran Lierne Steinkjer Mosvik Snåsa Levanger Vikna Verdal Namsos Overhalla Nærøy Stjørdal andre kommuner i NT sum NT Nord-Trøndelag Fylkeskommune annet offentlig Totalt I tabell 3.2 ser vi størrelsen på NTEs utbetalinger knyttet til skatter, avgifter, utbytte og rentekostnader, til offentlige foretak i Nord-Trøndelag. Kategorien annet i nest siste rad inneholder for en stor del skatt og avgift til Bindal kommune i Nordland samt statlige avgifter og gebyrer som betales inn til regionkontor i Nord-Trøndelag. I tillegg til de 158 millionene i tabellen over, betalte NTE omlag 4,4 million inn til offentlige foretak i Nord-Trøndelag i 2002 for varer og tjenester. Det meste av dette beløpet gjelder kostnadsposten honorarer/fremmede tjenester. Vi ser at NTE legger igjen betydelige verdier til det offentlige i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkeskommune mottak 110 mill. fra NTE i 2002, herav rente/kapitalavkastning på ansvarlig lån fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på 70 mill (1 milliard i lån til rente på 7 %) og eierutbytte til fylkeskommunen på 40 mill. I 2003 vil fylkeskommunen ta ut omlag det samme samlede beløp fra NTE i kapitalavkastning og utbytte som i 2002.
Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010
www.tfou.no Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat
DetaljerKommunebesøk. Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav
Kommunebesøk Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav Agenda Kort innledning om fakta og rolle Muligheter og utfordringer fremover for hvert virksomhetsområde Grep for å sikre videre vekst
DetaljerKommunebesøk. Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav
Kommunebesøk Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav Agenda Kort innledning om fakta og rolle Muligheter og utfordringer fremover for hvert virksomhetsområde Grep for å sikre videre vekst
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Juli 2017
Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og Geografi
Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og
DetaljerEKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerFormål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag
LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer
DetaljerFylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag
Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede
DetaljerEKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA NORDLAND I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-14/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerEKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA
Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet
DetaljerEKSPORT FRA HEDMARK I Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HEDMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 17.12.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/6573 Klassering: 026 Saksbehandler: Susanne Bratli FREMTIDIG EIERSKAP I NTE - INNSPILL Trykte vedlegg:
DetaljerEKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerMENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?
MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som
DetaljerSamfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerSamfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017
Samfunnsregnskap for Nortura 16.februar 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nortura laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes
DetaljerFolkevalgtopplæring. Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE. Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik
Folkevalgtopplæring Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik Selskapsformer Allmenaksjeselskap (ASA) Aksjeselskap (AS ) Ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har
DetaljerSamfunnsregnskap Alsaker konsern 2009
Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar
DetaljerFiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag
Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1
SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerHva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene
Hva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene Levanger, 25.4.2018 Roald Sand, Forskningsleder i TFoU Disposisjon Landbrukets betydning
DetaljerDe bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.
NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og
DetaljerRegional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk
Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfatter : REGIONAL UTVIKLING I YTRE NAMDAL En analyse av sentrale utviklingstrekk
DetaljerEKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus
DetaljerEKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA FINNMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-17/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerHalvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.
Halvårsrapport 2010 Skagerak Energi er et av landets ledende energiselskaper med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet
DetaljerØkonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009
Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder
DetaljerØkonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse
FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi
DetaljerStyrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi
HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2013 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet ble per første halvår 740 mill.
DetaljerOverhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09
Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017
1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2017 RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Brutto driftsinntekter i konsernet viste i første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten
DetaljerNetto driftsinntekter
07 HALVÅRSRAPPORT Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 762 ansatte,
DetaljerOmstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS
Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel
DetaljerSamfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006
Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar
DetaljerTrond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap
Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering
DetaljerRINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK
M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering
DetaljerLandbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1
SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet
DetaljerVerdiskaping fra aktive boligeiere
Verdiskaping fra aktive boligeiere Nr. 2-2018 Store ringvirkninger tilbake til samfunnet fra boligeiere Det er sterk kultur for å eie egen bolig i Norge, og hele 8 av 10 nordmenn eier boligen de bor i.
Detaljerkjøp av dyr reservelast. Det er hittil i år investert 38 mill. kroner. Det pågår store utbyggingsprosjekter i Tønsberg, Horten og Skien.
Foto: Ruhne Nilssen HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2011 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Skagerak Fibernett inngår i halvårstallene for 2010,
DetaljerSTEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.
STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerRINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE
M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering
DetaljerRingvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
DetaljerUtredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm
Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk
DetaljerVERDISKAPINGSANALYSE
NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag
DetaljerStyret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.
NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016
1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2016 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Fjorårstall inneholder Skagerak Elektro. Konsernets underliggende
Detaljer+28 % 4,1 % Første halvår 2018 Skagerak Energi. Driftsinntekter brutto. Årsverk. Totale investeringer i millioner kroner
Halvårsrapport 2018 Skagerak Energi halvårsårsrapport 2018 Nøkkeltall Første halvår 2018 Skagerak Energi +28 % Driftsinntekter brutto 463 Totale investeringer i millioner kroner 575 Årsverk 900 Driftsresultat
DetaljerFormuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles
Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for
Detaljer«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann
Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til
DetaljerRingvirkningsanalyse av kongresser i Norge Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen
Ringvirkningsanalyse av kongresser i Norge 212 Av: Anniken Enger og Endre Kildal Iversen Agenda 1. Datakilder og metode 2. Hovedresultater fra ringvirkningsanalysen 1. Nøkkeltall for kongresser i Norge
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerPRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999
PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)
DetaljerBOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere.
BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. Nr. 3 2016 April 2016 Bolig er arbeidende kapital Mens det over tid har vært en utvikling hvor husholdningsutgiftene til mat og klær synker,
DetaljerRapport 3. kvartal 1995
Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2005
Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten
DetaljerFra vind til verdi en ringvirkningsanalyse
Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.
DetaljerVerdivurdering av Sjakk OL i Tromsø
Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Innhold: Forutsetninger og avgrensninger for kalkulatoren Sjakk OL, regional verdiskaping pr år: - 2008-2009 - 2010-2011 - 2012-2013: regional og nasjonal verdiskaping
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerKonsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og Kommentar til byrådets saksframstilling
Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og 2011 Kommentar til byrådets saksframstilling 1. Hele BKKs frie egenkapital per 31.12.2008 ble utbetalt som utbytte
DetaljerTrond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer
Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerUtvikling i resultat og finansiell stilling
Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerF o to: Ruhne Nilsse Halvårsrapport n 2012
Foto: Ruhne Nilssen Halvårsrapport 2012 HALVÅRSRAPPORT Styrets beretning første halvår 2012 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet
DetaljerRenteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader
Resultatregnskap Ikke revidert Noter Renteinntekter og lignende inntekter 110.974 62.197 Rentekostnader og lignende kostnader 90.396 48.641 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 20.577 13.556 Provisjonsinntekter
DetaljerUtvikling i resultat og finansiell stilling
Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken
DetaljerVerdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye
Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid
DetaljerVerdien av ha industri i Norge
Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no
DetaljerInnholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller
Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små
DetaljerOrdinært driftsresultat
Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg
DetaljerAvansert kurs: Presentasjon av case
Lars H Vik Avansert kurs: Presentasjon av case Resultater Kommentarer Innspill til bruk og utvikling av PANDA 1 Case 1: Sysselsettingsprognose for Akershus Bakgrunn: Behov for 88 000 arbeidsplasser for
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og geografi
Regnskapsanalyse 2012-2014 Bransjer og geografi Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag der vi har 2014-regnskap med minimum driftsinntekt på 0,5 mill. (Inneholder også
DetaljerRingvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord
Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del
DetaljerKunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. Presentasjon NIBIO rapport nr 3, 2017 Steinkjer, Heidi Knutsen, NIBIO Roald Sand, TFoU
Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk Presentasjon NIBIO rapport nr 3, 2017 Steinkjer, 20.12.17 Heidi Knutsen, NIBIO Roald Sand, TFoU Sentrale resultater Landbruk er fortsatt Trøndelags største næring
DetaljerØkonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006
Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerResultatregnskap pr.:30.04.2007
Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser
DetaljerInnherred samkommune Statsbudsjett 2017 Verdal kommune
Innherred samkommune Statsbudsjett 2017 Verdal kommune Økonomienheten 19.10.16 Vekst 2017 En pedagogisk utfordring Skattesvikten som ikke kom Alle prognosemakere varslet svikt Utbyttetilpasninger har erstattet
DetaljerNote 13 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 13 - Utlån til og fordringer på kunder 2008 2009 2010 (mill. kr) 2010 2009 2008 Utlån fordelt på fordringstype Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.078 2.187 2.237 9.233 7.760 10.171 Kasse-/drifts-
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2012 2013 (mill. kr) 2013 2012 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.877 1.901 10.250 11.547 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerNotat. Verdiskaping i private bedrifter i Lofoten og Vesterålen
Notat Verdiskaping i private bedrifter i Lofoten og Vesterålen Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner og avgrensninger... 3 2.1. Regioninndeling... 3 3. Hele regionen... 4 4. Lofoten... 6 5. Vesterålen...
DetaljerØkonomisk beretning Sesongen 2014-2015 Og året 2014
Stjernen Hockey Fredrikstad Elite Økonomisk beretning Sesongen 2014-2015 Og året 2014 Årsmøte torsdag 21. mai 2015 ØKONOMISK BERETNING SESONGEN 2014/15 Sesongregnskapet er avlagt separat for hver av de
DetaljerVarehandelen som en driver i norsk økonomi
Varehandelen som en driver i norsk økonomi Ragnar Tveterås Varehandel seminar, 8.3.218 Hvilket bilde har vi av varehandel? 9 March 218 www.uis.no/sfi Hvilket bilde har vi av varehandel? 9 March 218 www.uis.no/sfi
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerHOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012
Foreløpig årsregnskap 2012 HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Konsernets driftsinntekter i 2012 var 977 millioner kroner mot 1 171 millioner kroner i 2011. Montasjevirksomhetens overgang til felleskontrollert virksomhet
DetaljerRapport for 1. kvartal 2011
Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode
DetaljerBente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser
Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,
Detaljer