Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010

Transkript

1 Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat 2011:9 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfatter Notat : : SAMFUNNSREGNSKAP FOR NTES VIRKSOMHET I 2010: EN ANALYSE AV SYSSELSETTING OG VERDISKAPING I NORD- TRØNDELAG SOM FØLGE AV VIRKSOMHETEN TIL NORD- TRØNDELAG E-VERK (NTE) : Roald Samd Prosjektnummer : 1860 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Layout/redigering Referat Emneord : Samfunnsregnskap NTE : Nord-Trøndelag E-verk (NTE) : Roald Sand : Nina Solbakk Dato : April 2011 Antall sider : 13 Pris : 75, Utgiver : I rapporten belyses hvordan virksomheten til NTE påvirker sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. : regionaløkonomi, PANDA, samfunnsregnskap, ringvirkninger : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Våren 2011 fikk Trøndelag Forskning og Utvikling i oppdrag å utarbeide et samfunnsregnskap for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) virksomhet i Slike samfunnsregnskap for NTE har vi bidratt til å utforme hvert år siden Oppdraget tilsvarer et omfang på knapt to ukeverk og er gjennomført i tiden til I dette notatet rapporteres de viktigste resultatene fra dette prosjektet. Oppdragsgiver har vært NTE. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Dagfinn Brendmo. Rapporten er skrevet av Roald Sand. i Steinkjer, april 2011 Roald Sand prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER i iii iv 1. KAPITTEL Bakgrunn Samfunnsregnskap Formål, problemstillinger og gjennomføring Innhold i rapporten 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING Data fra NTE Valg av ringvirkningsanalyse som metode 5 3. RESULTATER NTEs verdiskaping og fordeling i Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag Sysselsettingsvirkninger inkludert ringvirkninger NTEs virkninger i enkeltkommuner i Nord-Trøndelag SENTRALE RESULTATER OG KONKLUSJON Sentrale resultater Konklusjon 16 LITTERATUR 17

5 iv TABELLER Tabell side Tabell 3.1: Intern, netto verdiskaping og fordeling i NTE i 2009 og 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger). 8 Tabell 3.2: Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag i 2009 og 2010 fra NTEs virksomhet (Kilde: NTE og egne beregninger). 9 Tabell 3.3: Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet i 2009 og 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger). 11 Tabell 3.4: Antall ansatte i NTE fordelt på bostedskommune i 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger). 12 Tabell 3.5: Brutto lønn og personskatt fra ansatte i NTE fordelt på bostedskommune og skatt/avgift fordelt på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag (Alle tall i mill. kr for regnskapsåret 2010). (Kilde: NTE og egne beregninger). 13

6 1. KAPITTEL 1 På oppdrag fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomført prosjektet: Samfunnsregnskap for NTE. Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i dette prosjektet Bakgrunn I Norge er primærnæringer og utnytting av naturressurser svært viktig for sysselsetting og bosetting, spesielt i distriktene. Denne type næringer betegnes ofte som basisnæringer i distriktene siden de er stedsbundne og har betydelige samfunnsmessige effekter utover det antall arbeidsplasser som direkte er plassert i disse næringene. Store deler av Norges rikdom kan føres tilbake til vår evne til å skape verdier på basis av rike forekomster av energiressurser (Roland og Reve 2003). Energisektoren kan sies å bestå av utvinning av olje/gass og produksjon av elektrisk kraft, og sektoren utgjør en viktig basisnæring i Norge. NTE er fylkets nest største bedrift (etter Helse Nord-Trøndelag HF) og er en helt dominerende aktør i kraftbransjen i Nord-Trøndelag. I et fylke med store utfordringer med å få til vekst i sysselsetting og bosetting er det betydelige samfunnsmessige virkninger knyttet til NTEs virksomhet. I følge Econs rapport nr. 91 fra 2009 om regionale energiselskap, er dette i første rekke gjennom at slike energiselskap: Er et stort selskap med betydelig behov for innkjøp av varer og tjenester Har et regionalt, offentlig eierskap og fokus på utvikling i regionen Har hovedkontor i regionen Bygger samfunnskritisk infrastruktur (bl.a. bredbånd) Er en betydelig arbeidsgiver Bidrar til dynamikk i lokale arbeidsmarkeder NTEs kjernevirksomhet, produksjon, transport og salg av elektrisk kraft, kan plasseres innen energisektoren. Den direkte sysselsettingen i denne sektoren er høyere enn i f.eks. fiskeri- og havbrukssektoren i Nord-Trøndelag så vel som landet forøvrig. NTE driver med flere aktiviteter enn de som er knyttet til elektrisk kraft. Dette er først og fremst tradisjonell elektrisk installasjon og handel med elektriske forbruksartikler i Nord-Trøndelag. Øvrige aktiviteter i og utenfor Nord-Trøndelag er skilt ut i heleide datterselskaper eller andre selskaper hvor NTE har en mindre eierandel. Disse aktivitetene har selvfølgelig betydning for samlet sysselsetting og verdiskaping i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. NTE eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Foruten å tilføre eieren avkastning på innskutt kapital eller lån til NTE, har NTE en samlet aktivitet som tilfører kommuner

7 2 og privat næringsliv i Nord-Trøndelag store verdier hvert år. NTE har virksomhet i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Samlet sett er det derfor av interesse å se nærmere på sentrale inntekts- og utgiftsposter, inkludert virkninger for sysselsetting, verdiskaping og bosetting, for NTE og berørte parter i Nord-Trøndelag i et samfunnsregnskap. 1.2 Samfunnsregnskap Et fullstendig samfunnsregnskap viser alle inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. En slik definisjon er for omfattende i de fleste praktiske sammenhenger, slik at det er nødvendig å gjøre avgrensinger. Dette betyr at man konsentrerer seg om å se på de mest sentrale inntekts- og utgiftspostene i et nærmere bestemt samfunn/område. Samfunnet vi avgrenser oss til i denne sammenheng, er Nord-Trøndelag. Når man studerer et foretaks samfunnsregnskap kan følgende forhold være aktuelt å belyse: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping (driftsinntekter minus forbruk av innkjøpte varer og tjenester minus avskrivinger) hvordan foretakets interne verdiskaping fordeles på ulike grupper (ansatte, långivere, eiere, skatt til kommuner, fylke og stat) og hvilken sysselsetting dette gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket etablering av næringsvirksomhet med grunnlag i bedriftens kompetanse, kapital eller kjøp av tjenester (f.eks ansatte som flytter ut og starter ny bedrift, samarbeid og tilførsel av kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter) konsumentoverskudd/endret velferd for kundene/forbrukerne i markedet, ved at selskapet tilbyr varer og tjenester til en lavere/høyere pris enn kundenes betalingsvilje hvordan foretakets bidrag til sysselsetting og verdiskaping i og utenfor egen bedrift samt forbrukervelferd gir grunnlag for bosetting øvrige inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. Eksempler på dette er miljøkostnader (støy, utslipp/forurensning, annen forringelse av natur, etc), fortrenging av annen næringsvirksomhet, fortrenging av fritidsopplevelser, svært lav eller høy forekomst av sykdom/dødsfall blant ansatte, etc. Egenskaper innad i foretaket, konkurranseforhold i sentrale markeder for foretaket, øvrige rammebetingelser for foretaket samt tids- og kostnadsmessige rammer, er viktige forhold som påvirker hvorvidt det er relevant å gå nærmere inn på de ulike problemstillingene.

8 1.3 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med dette prosjektet er å utvikle et samfunnsregnskap for NTE i Nord- Trøndelag. I prosjektet belyses følgende problemstillinger: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping hvordan intern verdiskaping fordeles på sentrale grupper som ansatte, långivere, eiere og offentlig sektor i Nord-Trøndelag sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører i Nord-Trøndelag med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket, fordelt på de ulike delene av NTEs virksomhet. En annen aktuell problemstilling er å belyse hvordan NTE samarbeider og tilfører kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter/organisasjoner i Nord-Trøndelag, slik at aktivitet (sysselsetting og verdiskaping) blir tilført Nord-Trøndelag. Dette er en krevende oppgave som vi i begrenset grad går inn på. De viktigste grunnene til at denne og øvrige aktuelle problemstillinger ikke blir grundig belyst i dette prosjektet, er tids- og kostnadsmessige rammer i kombinasjon med at de samfunnsmessige effektene trolig er små i forhold til de utvalgte problemstillingene vi har valgt å se nærmere på. Et eksempel på dette er at NTE, som hovedregel, selger relativt standardiserte produkter i markeder preget av hard konkurranse. Dette betyr at kundene kan skaffe seg omtrent samme vare til omtrent samme pris fra et annet foretak. I samfunnsregnskapet vi har utarbeidet har vi først og fremst fokusert på inntekts- og sysselsettingsvirkninger i Nord-Trøndelag av ordinær drift og investering i NTE. Vi har ikke anslått tall for etableringsvirkninger av virksomheten til NTE utover hva som skapes gjennom direkte kjøp av varer og tjenester fra NTE, ansatte i NTE eller andeler av underleverandørers kjøp som er direkte relatert til kjøp fra NTE og ansatte i NTE. Slike etableringsvirkninger kan være av betydelig omfang av minst tre grunner. NTE bidrar til å skape et hjemmemarked for bedrifter som innhenter inntekter til regionen fra kunder utenfor fylket og kunder i fylket som ellers ville kjøpt varer og tjenester fra leverandører utenfor fylket. NTE har hovedkontor med betydelig etterspørsel etter tjenester, og NTE bidrar til at bredbånd blir utbygd over større deler av Nord- Trøndelag. Årsaken til denne avgrensingen er at det ikke er gjort tilstrekkelig forskning til å tallfeste effekter som etableringsvirkninger i Nord-Trøndelag. Årets samfunnsregnskap for NTE er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 2010 og en tilsvarende gjennomgang av endelig konsernregnskap for I tillegg er det innhentet informasjon om bostedsadresse til ansatte i NTEkonsernet. Ut fra dette er det brukt eksisterende kunnskap og regionaløkonomiske modeller for å beregne anslag på samfunnsvirkninger av NTEs virksomhet. Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionale kryssløpsmodellen PANDA. I denne modellen brukes tidligere etablert kunnskap om ulike typer virksomheters 3

9 4 sysselsetting og verdiskaping pr million i omsetning, underleveransestruktur og videre sammenhenger i økonomien, til å beregne hvordan aktiviteten til NTE genererer effekter for øvrig sysselsetting og verdiskaping i regionen. 1.4 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives hvordan prosjektet er gjennomført. Først beskrives den regionale kryssløpsmodellen (PANDA) vi har brukt i analysen. Deretter går vi gjennom hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTEs regnskaper. I kapittel 3 beskrives resultater fra datainnsamling og analyse. Først går vi gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE. Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA. I kapittel 4 finner leseren en diskusjon av sentrale resultater og en beskrivelse av de viktigste konklusjoner.

10 2. METODE OG GJENNOMFØRING For å etablere en forståelse for den regionale sysselsetting og verdiskaping som genereres av aktiviteten i NTE i Nord-Trøndelag, har vi gjennomført en ringvirkningsanalyse med den regionaløkonomiske modellen PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre en slik analyse har vi gått gjennom NTEs regnskaper for 2010 og 2009 for omsetning, sysselsetting, fortjeneste, verdiskaping og kjøp fra underleverandører. I dette kapitlet beskrives hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTE og ringvirkningsanalyser Data fra NTE Data fra konsernregnskap gjelder: konsernregnskap for 2009 og 2010 (Granamo 2011) NTEs egen beregning av kjøp av varer og tjenester i 2010 fordelt på Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og utenfor Trøndelag (Minsaas 2011) NTEs oversikt over ansatte og lønn (Tharaldsen 2011 og Knudsen 2011) nøkkeltall fra en tidligere analyse av NTEs regnskaper for 2002 (Sand 2003). De tre første datakildene gir her en overordnet oversikt over aktivitet NTE genererer. Når det gjelder spesielt kjøp av varer og tjenester er dette så spesielt at det krever nærmere analyser. Vi har her basert oss på en svært grundig analyse fra 2002 hvor vi hadde på tilgang til drifts-, investerings- og lagerregnskap, fordelt på kostnadsposter og hovedaktivteter (energi, nett, IH, ekstern og felles) koblet med navn og adresse på aktuelle leverandører i hver faktura. Dette ga et omfangsrikt datasett som ble brukt til å anslå hvor mye av NTEs kjøp av varer og tjenester som ga reell inntektsvirkning og verdiskaping i Nord-Trøndelag, se Sand (2003). Analysene fra Sand (2003) er videre brukt til å lage nøkkeltall for senere års beregning av NTEs reelle inntektsvirkninger gjennom underleveransebehov fra næringslivet i Nord-Trøndelag. 2.2 Valg av ringvirkningsanalyse som metode PANDA (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked) består i grove trekk av data fra Statistisk Sentralbyrå og en kryssløpsmodell. 1 Utgangspunktet for PANDA-analysen er bl.a. at all produksjon og sysselsetting, basert på historiske data med tilbakegående tidsserier for en rekke ulike variable, plasseres i sektorer, at de direkte produksjons-/sysselsettingsvirkninger og regionale kjøp er spesifisert for aktivitetene vi studerer (her virksomheten til NTE). 1 Se www. pandagruppen.no og SINTEF (1999).

11 6 I PANDA all produksjon delt inn i 30 sektorer (se vedlegg). Kryssløpskjernen som danner grunnlaget for modellen er en tabell med 30 linjer og 30 kolonner og her kan man se hvordan økonomiske transaksjoner foregår innen regionen. I næringsdelen av modellsystemet i PANDA kan det beregnes utvikling i sysselsetting, årsverk, inntekt og produksjon (etter næring og egendefinerte aktiviteter). Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. De eksogene komponentene må beregnes av brukeren og representerer mer generelle styringsvariable. I tillegg kan data for egendefinerte aktiviteter gis inn for spesielle virksomheter, som f.eks. større utbyggingsprosjekt eller NTE. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I sluttfasen beregner modellen via forutsetninger om produktivitetsutvikling utvikling i bruttoproduksjonsverdi, årsverk og sysselsetting. I dette prosjektet har vi beregnet de regionaløkonomiske virkningene av NTE ved å analysere forskjellen mellom en situasjon med NTEs aktivitet i 2010 og en situasjon uten aktivitet i NTE. Det betyr ikke at all denne aktiviteten ville blitt borte om NTE ble nedlagt. Det viser snarere hvilket omstillingsbehov som ville blitt generert ved en hypotetisk nedleggelse av en aktivitet (Sæter et al. 2000). I hvilken grad regionen evner å gjennomføre en omstilling som kan kompensere for det beregnede bortfall i aktivitet, har vi ikke sett nærmere på. Sentrale forutsetninger i PANDA som kan tenkes å berøre resultatene i analysen er: proporsjonalitet (en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet) offentlig tjenesteyting i Nord-Trøndelag er avhengig av NTEs aktivitet gjennom utbytte/direkte inntekter fra NTE og gjennom at aktiviteten genererer grunnlag for bosetting og innbyggertilskudd/skatteinntekter. konsumvirkninger inkluderes fordi det er mangel på arbeidsplasser i distrikts- Norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av NTEs virksomhet ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i regionen. I prosjektet er sysselsetting og verdiskaping hos underleverandørene beregnet ved hjelp av standardforutsetningene i PANDA og informasjon om NTEs kjøp i ulike sektorer basert på en grundig gjennomgang av regnskap og adresser til underleverandører i 2002 (se Sand 2001). PANDA-modellen forutsetter full proporsjonalitet, dvs at en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet. Forutsetningen om proporsjonalitet er trolig holdbar ved mindre endringer i de regionale aktiviteter. Ved f.eks. nedleggelse av en slik virksomhet, er det imidlertid grunn til å tro at de samlede virkningene vil bli sterkere enn hva resultatene fra modellberegningene antyder. Dette fordi man vil oppleve nedleggelse av lokal varehandel, grendeskoler, etc.

12 Vi har latt standardforutsetningene i PANDA få styre hvor stor sysselsetting NTE genererer i øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. Dette betyr at vi ser bort fra næringslivets omstillingsevne (dynamikk) i forhold til det å finne alternative kunder som kompenserer for det inntektsbortfall en endring av aktiviteten i NTE medfører. Underleveranser og lokale lønnskostnader bidrar sammen til å øke det generelle aktivitetsnivået i regionen. Siden det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts- Norge, vil økt sysselsetting i en næring gi økte inntekter for husholdningene og økt etterspørsel etter regionale varer og tjenester. 7

13 8 3. RESULTATER I dette kapittelet går vi først gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE (kapittel 3.1). Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA (kapittel 3.2). 3.1 NTEs verdiskaping og fordeling i 2010 Årets samfunnsregnskap for NTE er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 2010 og en tilsvarende gjennomgang av endelige tall for 2009 basert på behov for å sammenligne over tid og nye opplysninger om bl.a. effektivisering i ulike bransjer og lønns- og prisvekst. Ut fra dette er det brukt eksisterende kunnskap og modeller for å beregne anslag på samfunnsvirkninger av NTEs virksomhet. Brutto verdiskaping i en bedrift kan defineres som samlede inntekter (dvs. ca mill. kr inkludert 155 mill. kr i aktiverte egne investeringsarbeider) minus innkjøp av varer og tjenester slik dette defineres i driftsregnskapet. Når vi også trekker fra kapitalslit og justerer for kapitalinntekter får vi intern, netto verdiskaping tabell 3.1. Tabell 3.1: Intern, netto verdiskaping og fordeling i NTE i 2009 og 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger) mill. kr andel mill. kr Andel Lønn/sosiale kostnader til ansatte % % Rente og utbytte til eier % % Renter långivere % % Skatt/avgift kommuner % % Skatt til staten % % Økt egenkapital NTE % % Intern verdiskaping % % Tabell 3.1 viser en intern, netto verdiskaping på 1,6 milliard kroner i NTE i Tilsvarende tall var 1,2 mrd. kr i Høyere kraftpriser i 2010 er her den viktigste årsaken til vesentlig høyere verdiskaping i NTE i 2010 sammenlignet med Et annet forhold som også virker sterkt inn her, er ekstraordinære nedskrivinger av vindkraftanlegg på om lag 180 mill. kr i Lønn og sosiale kostnader til ansatte gjelder bl.a. brutto lønn, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser. I 2009 ble denne posten preget av 27 mill. kr i avsetning til omstillingstiltak. I 2010 preges posten av negative pensjonskostnader på 29 mill. kr mot et mer vanlig nivå på 59 mill. kr i Avsetning til omstillingstiltak og pensjonskostnadene forklarer med andre ord det vesentligste av forskjellen mellom lønn og sosiale kostnader i 2009 og Når det gjelder rene lønnskostnader kan det vises at dette var på samme nivå i de to årene.

14 9 For regnskapsåret 2010 har vi satt rente og utbytte til eier på 170 mill. kr ut fra 150 mill. kr i renter på ansvarlig lån og 20 mill. kr i avsetning til utbytte. For 2009 var rente og utbytte til eier 150 mill. kr, dvs. det beløp som eieren får i rente på ansvarlig lån. Skatt/avgift kommuner består av eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt, garantiprovisjon på lån og fordelsutbetaling konsesjonskraft. Med høyere kraftpris gikk konsesjonsavgifter og fordelsutbetaling konsesjonskraft opp fra 42,4 mill. kr i 2009 til 65,0 mill kr i Eiendomsskatt gikk opp fra 61,4 til 62,7 mill. kr, garantiprovisjon for lån til eier gikk ned fra 11,0 til 10,1 mill. kr mens naturressursskatten gikk opp fra 39,7 mill kr i 2009 til 39,9 mill. kr i Skatt og avgift til staten var knapt 200 mill. kr i 2009 men blir nå 418 mill. kr i 2010 pga. høye kraftpriser og et svært høyt regnskapsmessig overskudd. Disse statlige inntektene kan potensielt finansiere opp mot 800 årsverk i offentlig sektor i Norge. Endring i egenkapital NTE er definert som årsresultat minus utbytte til eier. Her ser vi at egenkapitalen i NTE øker med 140 mill. kr i 2010 etter at eier har tatt ut en betydelig avkastning. 3.2 Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag Gjennom kjøp av varer og tjenester og verdiskaping gir NTE-konsernet inntektsmessig grunnlag for betydelig aktivitet i Nord-Trøndelag. Tabell 2 viser NTE-konsernets reelle inntektsvirkninger utenfor eget selskap og hvordan de fordeler seg med utbetalinger i Nord-Trøndelag i 2009 og Inntektsvirkningene bygger på den interne verdiskapingen fra forrige tabell men det er kontrollert for når pengestrømmene faktisk skjer og i hvilken grad deler av disse strømmene går ut av fylket. Av regnskapsposter som ikke er med i det vi kaller reelle inntektsvirkninger, kan nevnes årlige erstatninger på 6,5 mill. kr 2010 og 4,1 mill. kr i Denne regnskapsposten tas ikke med fordi den nettopp skal gi erstatning for tapt inntekt eller andre typer verdier. For øvrig er det relativt marginale summer i de postene som ikke tas med. Når det gjelder inntektsvirkninger for NTE, viser vi til konsernets årsregnskap og kontantstrømoppstilling. Tabell 3.2: Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag i 2009 og 2010 fra NTEs virksomhet (Kilde: NTE og egne beregninger) mill. kr Andel mill. kr Andel Lønn før skatt, ansatte i konsernet bosatt i fylket % % Skatt og avgift til kommuner og fylke % % Avkastning eier (etterskuddsvis/for forrige år) % % Omsetning hos øvrige bedrifter % % Lag, foreninger og kultur 15 2 % 15 2 % Sum inntektsvirkninger i fylket % %

15 10 Tabellen viser at de mest berørte aktørene i Nord-Trøndelag fikk om lag like store inntekter fra NTEs virksomhet i 2009 og Årsaken til denne stabiliteten er om lag samme antall ansatte, vedvarende høy investeringsaktivitet, relativt stabil utbetaling til eier og inntektsutjevningssystemet for kommunene. Av inntektsvirkningene er det de ansatte i NTE som får mest. Lønn før skatt er det som står igjen når samlet bruttolønn og sosiale kostnader i konsernet i tabell 1, er korrigert for arbeidsgiveravgift, pensjonspremie og at totalt 86 av de i gjennomsnitt 989 ansatte i konsernet i 2010 var bosatt utenfor Nord-Trøndelag. Dette betyr at lønn før skatt i tabellen gjelder for de i gjennomsnitt 903 ansatte i konsernet som var bosatt i Nord-Trøndelag i Samlet skatt og avgift til kommuner og fylkeskommune ga en reell inntektsvirkning på 138 mill. kr i Det samlede beløpet for skatt og avgift til kommunal sektor er lavere enn i tabell 1 fordi en liten del av disse inntektene går ut av fylket (til Bindal og Malvik), men ikke minst fordi inntektssystemet i kommunesektoren fører til at kun 15 % av naturressursskatten på 40 mill. kr i 2010 har reell inntektsvirkning i fylket. Beløpene er her revidert også for 2009 pga. nye opplysninger om inntekter som går ut av fylket til Bindal. Avkastning til eier ga utbetaling på 150 mill. kr i Dette beløpet består av 150 mill. kr i renter på ansvarlig lån. Beløpet er lavere enn i 2009 hvor det ble utbetalt ekstraordinært utbytte. Utbytte som er satt av i regnskapet for 2010, blir utbetalt i I tillegg fikk eier 27,8 mill. kr i utbetaling for konsesjonskraft og 10,1 mill. kr i garantiprovisjon på lån. Disse beløpene er ført under skatt og avgift til kommuner og fylke. Totalt fikk eier, Nord-Trøndelag fylkeskommune, utbetalt omlag 188 mill. kr i 2010, mens kommunene i Nord-Trøndelag fikk inntektsvirkninger tilsvarende en utbetaling på ca 100 mill. kr (128-27,8). Inntektsvirkninger for øvrig næringsliv i fylket på 270 mill. kr kan tolkes som omsetning fra underleveranser til NTE som slår ut i verdiskaping og sysselsetting i øvrige bedrifter i Nord-Trøndelag. Kraftkjøp er her ikke med siden kraft er en vare som kan omsettes fritt i et nordisk marked. Jf. Sand (2003) er de største sektorene her bygg/anleggssektoren og varehandel men det er også betydelige kjøp fra privat tjenesteyting og ulike typer industri. Anslaget på inntektsvirkninger hefter det en viss usikkerhet med. Dette anslaget er basert på en gjennomgang av NTEs innkjøpskostnader i 2010 og en grundig regnskapsanalyse fra noen år tilbake som viser hvor stor andeler av NTEs ulike innkjøpskostnader som slår ut lokale/regionale inntektsvirkninger. Disse andelene er forutsatt tilnærmet konstant over tid selv om NTEs virksomhet har forandret seg til dels betydelig. I beregningene er det tatt hensyn til økt lønn og inflasjon slik at det skal større omsetningsvirkning over tid, til å skape grunnlag for en ekstra arbeidsplass. Gjennomgangen viser at NTE kjøpte inn varer og tjenester (eksklusive kraftkjøp) i 2010 for 400 mill. kr i Nord-Trøndelag, 200 mill. kr i Sør-Trøndelag og 800 mill. kr

16 11 utenfor Trøndelag. I tallet på 400 mill. kr i kjøp fra andre bedrifter i Nord-Trøndelag, inngår det betydelige materialleveranser som ikke slår ut i verdiskaping og sysselsetting regionalt. Samtidig er det et visst omfang av lokale underleveranser i kjøpene fra bedrifter i Sør-Trøndelag og utenfor Trøndelag. 270 mill. kr virker derfor å være et rimelig anslag på inntektsvirkninger i øvrige nordtrønderske bedrifter som følge av underleveranser til NTE i Sysselsettingsvirkninger inkludert ringvirkninger Antall ansatte i NTE (1005 pr og 974 pr ) og de reelle inntektsvirkningene i Nord-Trøndelag fra tabell 2 gir grunnlag for å beregne samlede sysselsettingsvirkninger i fylket ved bruk av en ringvirkningsmodell. Denne modellen fanger opp underleveranseeffekter i næringslivet, etterspørselseffekter fra ansatte, bedrifter og eieres kjøp av varer og tjenester samt tilpasningseffekter i offentlig tjenestetilbud og normal bruk av ekstra inntekter i enkeltkommuner og fylkeskommune i Nord-Trøndelag. Sysselsettingsanslagene som modellen gir, kan tolkes som antall arbeidsplasser som NTE-konsernet gir inntektsmessig grunnlag for i Nord-Trøndelag. Resultatene fra modellberegningene vises i tabell 3. Tabell 3.3: Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet i 2009 og 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger) Sum sysselsatte i NTE konsernet i Nord-Trøndelag Sum sysselsatte i ringvirkninger i Nord-Trøndelag Sum sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag Sum sysselsetting delt på omsetning i konsernet 0,72 0,56 I tabellen ser vi at NTEs direkte, gjennomsnittlige sysselsetting i Nord-Trøndelag gikk opp med 1 sysselsatt eller arbeidsplass fra 2009 til De samlede sysselsettingseffektene i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet gikk opp fra 2217 arbeidsplasser i 2009 til 2239 arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i Vi ser også at NTE skapte grunnlag for 0,56 sysselsatte i fylket for hver million konsernet hadde i omsetning i Dette forholdstallet er lavere enn i 2009 fordi sysselsettingseffektene er relativt stabile mens driftsinntektene økte betydelig. I tillegg til de tallfestede anslag i tabellene over genererer NTE aktivitet gjennom tilknyttede selskaper, hovedkontoraktiviteter, satsing på bredbånd og støtte til næringsmessige og kulturelle aktiviteter i Nord-Trøndelag. Econ (rapport 91, 2009) trekker her spesielt fram hovedkontorenes etterspørsel etter forretningskompetanse og støttetjenester opp mot strategiske beslutningsenheter. Dette bidrar til bedre rekrutterings- og utviklingsmuligheter for annen virksomhet i regionen.

17 12 Utenfor fylket sysselsatte NTE i gjennomsnitt 74 personer i Trondheim og Malvik i NTE bidro også med inntekter for staten på nesten 300 mill. kr (inkl. arbeidsgiveravgift) i 2010, aktivitet i tilknyttede selskaper og hos underleverandører utenfor Nord-Trøndelag gjennom kjøp av varer og tjenester for 1 mrd. kr. I tillegg kommer blant annet virkninger av statlig skatteinngang fra de arbeidsplasser NTE skaper grunnlag for i Norge. De samlede samfunnsvirkningene utenfor Nord- Trøndelag er ikke analysert nærmere. 3.4 NTEs virkninger i enkeltkommuner i Nord- Trøndelag NTE gir sysselsettings- og inntektsvirkninger for enkeltkommuner i Nord-Trøndelag på mange ulike vis. En indirekte måte er gjennom tilførsel av inntekter til Nord- Trøndelag Fylkeskommune og grunnlag for flere ansatte, bedre tjenestetilbud og tiltak for regional utvikling i fylket. Denne indirekte betydningen er vanskelig å tallfeste for enkeltkommuner og vi har derfor nøyd oss med å se på mer direkte virkninger for enkeltkommuner. Først har vi sett nærmere på hvor berørte arbeidstakere i NTE bor.. I tabell 4 vises hvor de ansatte i NTE bodde ved utgangen av I tillegg vises hvor stor andel de NTE-ansatte utgjør av totalt antall arbeidstakere med bosted i de ulike kommunene. Tabell 3.4: Antall ansatte i NTE fordelt på bostedskommune i 2010 (Kilde: NTE og egne beregninger). Antall ansatte i NTE Ansatte i NTE som andel av arbeidstakere med bosted i kommunen Bostedskommune Bostedskommune Antall ansatte i NTE Ansatte i NTE som andel av arbeidstakere med bosted i kommunen Steinkjer 361 3,5 % Overhalla 14 0,7 % Levanger 86 0,9 % Vikna 12 0,6 % Namsos 70 1,1 % Lierne 11 1,4 % Verdal 61 0,9 % Flatanger 9 1,7 % Stjørdal 60 0,6 % Namdalseid 8 0,9 % Inderøy 41 1,4 % Frosta 8 0,7 % Grong 40 3,3 % Røyrvik 7 2,7 % Verran 33 2,6 % Namsskogan 7 1,5 % Nærøy 22 0,9 % Mosvik 4 1,0 % Snåsa 19 1,7 % Leka 3 1,0 % Meråker 19 1,7 % Høylandet 3 0,4 % Leksvik 16 0,9 % Fosnes 2 0,6 % Tabellen viser at det bodde NTE-ansatte i alle kommuner i Nord-Trøndelag i Vi ser at Steinkjer har flest NTE-ansatte med bosted i kommunen. Dette er naturlig i og med at hovedkontoret er plassert her. De NTE-ansatte utgjør videre 3,5 % av alle arbeidstakere med bosted i Steinkjer. Vi ser videre at NTE-ansatte utgjør en nesten

18 13 like høy andel i mindre befolkningstunge kommuner som Grong, Røyrvik og Verran. I kommuner som Flatanger, Namsskogan, Meråker, Lierne og Inderøy er andelen NTEansatte om lag 1,4-1,7 % av det totale antall arbeidstakere med bosted i disse kommunene. Dernest har vi sett nærmere på inntektsvirkninger fra NTE-ansatte og de skatter/avgifter som utbetales til kommuner og andre aktører i de ulike primærkommunene i Nord-Trøndelag. I tabell 5 viser vi brutto lønn og forskuddsskatt for ansatte i NTE fordelt på bostedskommuner for de ansatte, samt at vi viser skatt/avgift fra tabell 2 som kan fordeles på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag. Brutto lønn fratrukket skatt indikerer her den lokale etterspørselsøkningen for næringslivet fra de ansatte i NTE, mens skatt/avgift for kommuner pluss en andel av personskatten indikerer hvordan de kommunale inntektene berøres. Med flest ansatte med bosted i Steinkjer, er det høyest samlet brutto lønn og personskatt i denne kommunen men vi ser at de aller fleste kommuner har en lokal etterspørselsøkning på over en mill. kr fra de ansatte i NTE (brutto lønn minus personskatt). Tabell 3.5: Brutto lønn og personskatt fra ansatte i NTE fordelt på bostedskommune og skatt/avgift fordelt på enkeltkommuner i Nord- Trøndelag (Alle tall i mill. kr for regnskapsåret 2010). (Kilde: NTE og egne beregninger). Kommune Brutto lønn Personskatt Avgifter Kommune Brutto lønn Personskatt Av- Gifter Steinkjer 181,4 56,1 2,8 Overhalla 4,8 1,4 1,2 Levanger 40,9 12,5 1,1 Vikna 4,4 1,3 0,3 Verdal 27,3 8,3 0,8 Lierne 4,0 1,2 4,5 Namsos 26,0 7,6 1,1 Frosta 3,6 1,1 0,0 Stjørdal 22,2 6,3 0,0 Namdalseid 3,3 0,9 0,6 Inderøy 15,6 4,7 0,1 Namsskogan 3,1 0,9 15,3 Grong 14,8 4,2 10,2 Røyrvik 2,8 0,8 9,0 Verran 13,2 3,8 5,3 Flatanger 2,5 0,3 0,1 Nærøy 9,6 2,8 3,5 Mosvik 1,9 0,5 1,3 Snåsa 7,6 1,8 2,4 Høylandet 1,1 0,3 0,0 Meråker 7,2 2,4 29,2 Fosnes 0,9 0,2 0,1 Leksvik 5,5 1,7 0,8 Leka 0,6 0,2 0,0 Spesielt Meråker (29,2 mill. kr), Namsskogan (15,3 mill. kr), Grong (10,2 mill. kr) og Røyrvik (9 mill. kr) har høye ekstrainntekter til kommunebudsjettet pga. kraftproduksjonen i disse kommunene. Kommuner som Verran, Lierne, Nærøy, Steinkjer og Snåsa har ekstrainntekter til kommunebudsjettet i størrelsesorden 2,5-5,3 mill. kr. Overhalla, Mosvik, Levanger, Verdal, Leksvik, Namdalseid og Namsos har inntekter i området 0,6-1,3 mill. kr. For øvrige kommuner uten kraftproduksjon er det i stor grad eiendomsskatt fra NTEs nettvirksomhet som utgjør inntektsvirkningen.

19 4. SENTRALE RESULTATER OG KONKLUSJON I dette kapitlet går vi gjennom sentrale resultater (kapittel 4.1) før vi trekker ut de viktigste konklusjoner (4.2) Sentrale resultater NTE tilhører det vi kaller for basisnæringer i Norge og skaper grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping i og utenfor foretaket. 1 Dette hører med når vi snakker om den samlede verdiskaping som NTE skaper grunnlag for. Samfunnsregnskapet viser at virksomheten til NTE i 2010 ga en verdiskaping i selskapet på 1,6 mrd. kr og tilførte aktører utenfor NTE i Nord-Trøndelag knapt 1 mrd. i inntekt gjennom året. Sammen med underleveranseeffekter for næringslivet og betydelig etterspørselsøkning fra ansatte, gir inntektsvirkningene fra NTEs virksomhet grunnlag for 2239 arbeidsplasser i fylket inkludert arbeidsplassene i NTE i Dette utgjør 3,5 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer aktivitet i fylket pga. NTEs involvering i infrastruktursatsing, hovedkontoraktivitet, forretningsutvikling og andre satsinger i regionen. NTE ser videre ut til å gi grunnlag for om lag 4 % av bosettingen i Nord-Trøndelag. Dette kan begrunnes at med at inntektsgivende arbeid er en nødvendig forutsetning for folks valg av bosted, det er høyt omfang av deltidsarbeid i fylket og det er små pendlingsmuligheter ut av fylket fra de steder NTE genererer flest arbeidsplasser. Eier Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk tilført 188 mill. kr i inntekter mens primærkommunene i Nord-Trøndelag fikk tilført 100 mill. kr i inntekter til kommunal drift og investeringer. Meråker (29 mill. kr), Namsskogan (15 mill. kr), Grong (10 mill. kr) og Røyrvik (9 mill. kr) har her de høyeste ekstrainntektene til kommunebudsjettet pga. kraftproduksjonen i disse kommunene. I tillegg kommer virkninger via ansatte i NTE og underleveranser i næringslivet pga. NTEs og de ansattes kjøp av varer og tjenester. Steinkjer har her desidert flest arbeidsplasser og flest bosatte personer med arbeidsplass i NTE. Arbeidsplassene i NTE har imidlertid like høy relativ betydning i Grong og Røyrvik når vi tar hensyn til antallet innbyggere i hver kommune. En grov forenkling er at 1 million kr i tilført inntekt i en kommune gir minimum en arbeidsplass og en bosatt arbeidstaker i kommunen. Om vi antar at underleveransene fordeler seg på kommunene i tråd med antall sysselsatte i hver kommune, finner vi da at NTE gir inntektsgrunnlag for 6-7 % av arbeidstakerne som bor i Røyrvik, Steinkjer, 1 Se Jakobsen og Lien (2001), Døving et al. (2002) eller Sand og Carlsson (2003) for en diskusjon av verdiskaping og hvordan et foretak skaper grunnlag for fortjeneste og verdiskaping i og utenfor egen virksomhet.

20 16 Namsskogan, Grong og Meråker. Tilsvarende tall for Verran er 4 %, Lierne og Snåsa 3 % mens de øvrige kommunene ligger under 2 %. Betydningen for bosetting vil normalt være marginalt over disse anslagene på betydning for bosatte arbeidstakere. I tillegg kommer bl.a. virkningene gjennom fylkeskommunens bruk av inntekter fra NTE. 4.2 Konklusjon Vi kan konkludere med at NTE genererer grunnlag for 3,5-4 % av sysselsettingen og bosettingen i Nord-Trøndelag. Virkningene fordeler seg relativt jevnt utover fylket men det er noe større virkninger i kommuner som Røyrvik, Steinkjer, Namsskogan, Grong og Meråker. I tillegg kommer virkninger i de kommuner hvor fylkeskommunens ekstra inntekter fra NTE gir seg utslag i verdiskaping, og hvor det etableres bedrifter med grunnlag i NTEs etterspørsel, kapital eller kompetanse. Slike etableringsvirkninger bør være aktuelt å se nærmere på i senere studier.

21 LITTERATUR Døving, E., R. Sand, S-E. Jakobsen, M. Haugum, G. Rusten og A.G. Sand (2002): Følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. SNF i samarbeid med Nord-Trøndelagsforskning utgitt som SNF-rapport 50/02. Samfunns- og næringslivsforskning AS, Bergen. Granamo, D. (2011): Oversendelse pr e-post av endelig konsernregnskap for NTEs virksomhet i 2010 og spesifisering av regnskapsposter som skatter/avgifter, utbytte og andre driftskostnader. E-poster fra Dag Granamo, økonomisjef i NTE, 7.4, 8.4 og Jakobsen, E. W. og L. B. Lien (2001): Ekspansjon. Strategi for forretningsutvikling. Oslo: Gyldendal. Minsaas, M. (2011): NTE-konsernets kjøp i Trøndelag. E-post fra Morten Minsaas, konserndirektør innkjøp og logistikk, Roland, K. og T. Reve (2003): Energi-Norges framtid. Oslo: Universitetsforlaget. Sand, R. (2003): Samfunnsregnskap for NTE. En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE). NTF-arbeidsnotat 2003:5. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Sand, R. og E. Carlsson (2003): Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag. En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. NTF-notat 2003:4. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Sand, R. (2010): Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i Upublisert arbeidsnotat. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. SINTEF (1999): PANDA for Windows, Brukerhåndbok. Trondheim: SINTEF Teknologiledelse, avdeling for anvendt økonomi. Sæther, B., J. Mønnesland, K. Onsager, K. Sørlie og P.Arbo (2000): Høgskolenes regionale betydning. NIBR prosjektrapport 2000:9, Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo. Tharaldsen, E. (2011): NTE-konsernets antall ansatte, årsverk og tilhørendelønn/forskuddsskatt fordelt på bostedskommuner. E-post fra Elsa Tharaldsen, avdelingsleder lønn/økonomi,