Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag"

Transkript

1 Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter : FISKERI OG HAVBRUKSNÆRINGENS REGIONALØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag : Roald Sand NTF-notat : 2003:4 Prosjektnummer : 1546 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Regionaløkonomiske effekter av fiskeri og havbruksnæringa i Trøndelag : Trøndelag fiskeoppdretterlag, Fiskarlaget Midt-Norge, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune : Roald Sand : Espen Carlsson : Solrun F. Spjøtvold Dato : Mai 2003 Antall sider : 65 Pris : 75, Utgiver : I dette prosjektet belyses hvordan fiskeri- og havbruksnæringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Data fra virksomheter i verdikjedene for fisk i Trøndelag analyseres for å finne direkte virkninger innen verdikjedene og indirekte virkninger for øvrig virksomhet i Trøndelag. De indirekte virkningene beregnes ved hjelp av den regionaløkonomiske modellen PANDA. : Fiskeri, Fiskeoppdrett, Fiskeindustri, Regionaløkonomi, PANDA, Ringvirkninger, Verdikjede : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Høsten 2002 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag å kartlegge regionaløkonomiske effekter av fiskeri- og havbruksnæringa i Trøndelag. Oppdraget representerer om lag to månedsverk og er gjennomført i tiden til Dette NTF-notatet rapporterer de viktigste resultatene fra dette prosjektet. Oppdragsgiver har vært Trøndelag Fiskeoppdretterlag, Fiskarlaget Midt-Norge, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Jørund Larsen i oppdretterlaget, Jørn Ekrem hos de regionale myndigheter og Leif H. Hanssen i Fiskarlaget. Rapporten er skrevet av Roald Sand. Espen Carlsson har bidratt med datainnsamling. Even Bjørnstad har bidratt som prosjektrådgiver, mens Solrun F. Spjøtvold har bidratt med redigering. Jeg takker alle for verdifull bistand. Steinkjer, mars 2003 i Roald Sand prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v 1. INNLEDNING Bakgrunn Mål, problemstillinger og avgrensing Gjennomføring Innhold i rapporten 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING Gjennomføring Fiskeflåte og fiskeindustri for villfisk Settefisk, matfisk og tilhørende fiskeindustri Eksportører/grossister og transportører Valg av ringvirkningsanalyse som metode Oppsummering og diskusjon 9 3. RESULTATER Fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag Fiskeindustri Transport- og grossister/eksportører Ringvirkninger Oppsummering DISKUSJON OG KONKLUSJON Sentrale resultater Konklusjon 28 LITTERATUR 31 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Følgebrev og spørreskjema Tabeller

6 iv TABELLER Tabell side 3.1: Fiskeridata i rund vekt (i tusen tonn) og førstehåndsverdi (i mill. NOK utbetalt fisker) for Trøndelag, : Førstehåndsverdi (i mill. NOK), lønnskostnader og årsverk fordelt på størrelse på fartøy i Trøndelag, : Fiskeoppdrett i Trøndelag, pr (Kilde: Fiskeridirektoratet 2002) : Omsetning, årsverk og regionale kjøp for Fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag i : Omsetning, årsverk og regionale kjøp for fiskeindustrien i Trøndelag i 2001 (Kilde: egne beregninger) : Omsetning, årsverk og regionale kjøp for brønnbåt, lastebil og grossist/eksportør i Trøndelag i : Ringvirkninger fordelt på bransje, 1. runde-, konsumvirkninger og samlede ringvirkninger (sysselsetting i årsverk) : Direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger (årsverk) av fiskeri- og havbrukssektoren (Kilde: egne beregninger i PANDA) : Regional sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag, : Regional sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskerinæringen i Trøndelag, : Regional sysselsetting og verdiskaping som følge av havbruksnæringen i Trøndelag, : Omsetning, verdiskaping, økonomiske årsverk og verdiskaping pr. årsverk som følge av fiskeri- og havbruksvirksomhet i Trøndelag i

7 SAMMENDRAG Dette NTF-notatet beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i prosjektet "Regionaløkonomiske effekter av fiskeri- og havbruksnæringa i Trøndelag", som Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har gjennomført i perioden Oppdragsgiver har vært Trøndelag Fiskeoppdretterlag, Fiskarlaget Midt-Norge og fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Bakgrunn Norge er blant de land i verden som har de beste naturgitte forutsetningene for fiskeriog havbruksvirksomhet. I Norge er denne virksomheten, med tilhørende ringvirkninger for øvrig næringsliv, av stor betydning for sysselsetting, verdiskaping og bosetting spesielt langs kysten. Slik er det også i Trøndelag, hvor om lag 10 % av sysselsettingen langs kysten er i fiskeri- og havbruk eller fiskeindustri. Ringvirkningene av basisnæringer som fiskeri- og havbruksvirksomhet er generelt store, både på lokalt/kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tidligere er det gjennomført en studie av nasjonal sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen. Kunnskap om ringvirkningene på lokalt og regionalt nivå har hittil vært begrenset. v Mål og problemstillinger Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om regionaløkonomiske effekter av fiskeri- og havbruksnæringa i Trøndelag. Den overordnede problemstillingen er å belyse regional sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. I tillegg til kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen innebærer dette å belyse sysselsetting og verdiskaping i de øvrige delene av verdikjedene for fisk (fiskemottak, slakteri, fiskeforedlingsanlegg, transport- og salgs- /grossistvirksomhet i Trøndelag), samt hos annen næringsvirksomhet som drives som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. Metode og gjennomføring Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre ringvirkningsanalysen har vi gått gjennom og oppdatert tidligere etablert kunnskap om omsetning, sysselsetting, verdiskaping og kjøp fra regionale underleverandører for verdikjedene for oppdrettsfisk og villfisk. Siden regnskap ikke foreligger for 2002, har vi valgt å bruke aktiviteten i 2001 som utgangspunkt for våre beregninger. Viktige kilder har bl.a. vært Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser og Brønnøysundregistrene (omsetning, antall ansatte og resultat for ulike foretak i ulike bransjer). Nærmere informasjon om regionale forhold er hentet inn ved en kombinasjon av spørreskjema og telefonintervju overfor aktører innen verdikjeden for fiskeri- og havbruk i Trøndelag.

8 vi Resultater Resultatene viser at fiskeri- og havbruksvirksomheten i Trøndelag gir grunnlag for en verdiskaping på over 1,44 mrd (inkl. lønnskostnader) og økonomiske årsverk (normal lønn ved heltidsjobb) i regionen. Følgende oppsummeringstabell viser omsetning, verdiskaping, økonomiske årsverk og verdiskaping pr. årsverk som følge av fiskeri- og havbruksvirksomhet i Trøndelag i 2001: Omsetning (i mill.) Verdiskaping (i mill.) Årsverk Verdiskaping/ årsverk (i mill.) Fiskefartøy 392,7 233,1 417,0 0,559 Øvrig verdikjede 155,4 80,9 234,2 0,346 Annen virksomhet 297,1 104,0 205,1 0,507 Sum fiskeri 845,2 418,1 856,4 0,488 Havbruk 1 629,0 388,3 489,6 0,793 Øvrig verdikjede 620,5 313,8 863,5 0,363 Annen virksomhet 920,4 322,1 635,5 0,507 Sum havbruk 3 169, , ,5 0,515 sum fiskeri- og havbruk 4 015, , ,9 0,507 Av den samlede verdiskapingen ser det ut til at omlag 70 % havner innenfor den delen av verdikjeden vi har fokusert på (fiskeri- og havbruk, fiskeindustri, grossist og transport). Kjernevirksomhetene innen fiskeri- og havbruk (fiske/fangst og oppdrett) kaprer en relativt høy andel av den samlede verdiskapingen. De beregnede årsverkene fordeler seg på 907 årsverk i direkte sysselsettingseffekt i fiskeri- og havbruksvirksomhet, omlag årsverk i fiskeindustri, grossist og transportledd samt 841 årsverk i andre næringer (ringvirkninger). I tillegg til de tallfestede anslagene over kommer sysselsetting og ringvirkninger fra nye oppdrettsarter (26 årsverk), forleverandører (8 årsverk), offentlig forvaltning (25,5 årsverk), båt- og flytransport, osv. Til sammen utgjør dette minst 60 årsverk pluss ringvirkninger fra disse igjen. Tar vi med disse årsverkene og forholdsvis lave anslag på videre ringvirkninger, finner vi at fiskeri- og havbruksvirksomheten i Trøndelag gir grunnlag for omlag årsverk, hvorav 930 årsverk i egen virksomhet og årsverk i annen virksomhet. Et årsverk gir normalt grunnlag for 1,1-1,15 arbeidsplasser, siden en rekke personer ikke arbeider heltid. Regnet i antall arbeidsplasser gir fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag grunnlag for arbeidsplasser for omlag personer. Dette utgjør nesten 2 % av arbeidsplassene i Trøndelag. For kystregionene i Trøndelag, utgjør arbeidsplasser omlag 15 % av det samlede antall arbeidsplasser i 2001.

9 Vi finner at ett årsverk i fiskeri- og havbruksvirksomhet gir grunnlag for godt over to årsverk i annen regional næringsvirksomhet. De samlede ringvirkningene er større for havbruk enn for tradisjonelt fiske. Ett årsverk i fiskerinæringen gir grunnlag for litt over ett årsverk i annen virksomhet i Trøndelag, mens ett årsverk i havbruk gir grunnlag for om lag tre årsverk i annen virksomhet i Trøndelag. Den viktigste årsaken til denne forskjellen er sesongfiske langs hele kysten, noe som medfører at trønderske fiskefartøy leverer omlag 75 % av fangsten til fiskemottak utenfor Trøndelag. vii

10

11 1. INNLEDNING På oppdrag fra Trøndelag fiskeoppdretterlag, Fiskarlaget Midt-Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, har Nord-Trøndelagsforskning gjennomført prosjektet: "Regionaløkonomiske effekter av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag". Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i dette prosjektet Bakgrunn I Trøndelag har primærnæringer og utnytting av naturressurser vært det viktigste grunnlaget for bosetting og sysselsetting. Med unntak av Trondheimsregionen er det fortsatt slik at primærnæringene er blant de viktigste sektorene for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Teknologi- og samfunnsutviklingen har medført at sysselsettingen innen primærnæringene stadig blir mindre. I de indre deler av Trøndelag gjelder dette først og fremst bergverk og landbruk. Langs kysten gjelder dette i særlig grad fiskerinæringen. Norge er blant de land i verden som har de beste naturgitte forutsetninger for fiske, fangst og produksjon av sjømat (nær tilgang til fangstområder og gode lokaliteter for oppdrett). I 2001 utgjorde førstehåndsverdiene i norsk fiskerinæring (tradisjonell fiske/fangst med fiskefartøy) omlag 11,4 mrd NOK mens førstehåndsverdiene i havbruksnæringen (oppdrett av laks, ørret, skjell/skalldyr og marin fisk) var omlag 9,1 mrd NOK for landet sett under ett (SSB 2002). Trøndelagskysten gir muligheter for en betydelig fiskeri- og havbruksvirksomhet i denne delen av landet. Sett i forhold til førstehåndsverdiene er omlag 3,5 % av norsk fiskerinæring og om lag 17 % av norsk havbruksnæring lokalisert i Trøndelag. Fiskerinæringen, som så sent som på 1980-tallet var hovedinntektskilde for om lag 1000 personer i Trøndelag, ga i 2001 hovedinntekt for mindre enn 450 personer. I løpet av 1980-tallet vokste havbruksnæringen fram som viktig inntektskilde langs kysten av Trøndelag. Sysselsettingen innen næringen økte fram til midt på 1990-tallet, da den ga hovedinntekt til over 750 personer i Trøndelag. I 2001 var fiskeoppdrett den viktigste kilden til inntekt for 630 personer. Samlet sett utgjorde fiskeri- og havbruk omlag 0,7 % av den samlede sysselsettingen både i Trøndelag og landet forøvrig i For enkelte kystkommuner/regioner i Trøndelag utgjør imidlertid fiskeri- og havbruk godt over 10 % av samlet sysselsetting. 1 De samlede regionaløkonomiske virkningene av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag går imidlertid langt utover det antall som er sysselsatt direkte innen fangst- eller oppdrettsleddet. Aktiviteten gir bl.a. grunnlag for: 1 Kilde er PANDA. Se også vedlegg.

12 2 Intern sysselsetting og verdiskaping (driftsinntekter minus forbruk av innkjøpte varer og tjenester minus avskrivinger, eventuelt minus lønn) i de ulike delene av verdikjedene for oppdrettsfisk (fra stamfisk/yngel, smolt, matfisk, slakting, videreforedling, salg/eksport og transport) og villfisk (fangst, fiskemottak, videreforedling, salg/eksport og transport). Sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører (fôr- og utstyrprodusenter, verksted, regnskaps- og administrative tjenester, veterinære tjenester, bygg- og anleggsnæring, m.m.) med grunnlag i salg av varer og tjenester til bedrifter innen verdikjeden(e) for fisk. Økt generell aktivitet i økonomien, noe som gir grunnlag for økt etterspørsel etter varer og tjenester fra private husholdninger. Flytting, pendling og befolkningsutvikling (tilgang på arbeidsplasser er nødvendig for å bosetting i distriktene) I tillegg er det slik at landbruk og de fleste andre distriktsnæringer opplever sterke lønnsomhetsproblemer. Fiskeri- og havbruksnæringen er blant de få distriktsnæringene som er blitt spådd en lysende framtid. 2 Alt dette bidrar til at fiskeri- og havbruksnæringa har lokal- og regionaløkonomiske effekter som er av stor betydning for sysselsetting og bosetting i Trøndelag. Disse effektene er i liten grad analysert i detalj tidligere. Ser vi på verdikjedene for oppdrettsfisk og villfisk, finner KPMG (1998) at ett årsverk innen fiskeoppdrett og fiskerivirksomhet begge gir grunnlag for om lag 2,8 årsverk i øvrig næringsliv i Norge. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om tallene for nasjonal sysselsetting som følge av fiskeri- og havbruksvirksomhet i Trøndelag, og KPMG (1998) gir i begrenset grad svar på spørsmålet om hvor stor del av sysselsettingen og verdiskapingen som tilfaller Trøndelag. Siden 1996 har det også skjedd store endringer innen de aktuelle næringene med redusert sysselsetting i tradisjonelt fiske og fiskeindustri, mens oppdrettsnæringen med tilhørende næringer har hatt en betydelig vekst. Det er derfor behov for å se nærmere på den regionaløkonomiske betydningen av fiskeri- og havbruksvirksomhet i Trøndelag. 1.2 Mål, problemstillinger og avgrensing Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om regionaløkonomiske effekter av fiskeri- og havbruksnæringa i Trøndelag. Med regionaløkonomiske effekter menes først og fremst sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. I dette prosjektet vil vi ikke ta for oss effektene på bosetting, pendling og befolkningsutvikling. Den overordnede problemstillingen er å belyse regional sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. Delproblemstillinger er å belyse: 2 Se f.eks. DKNVS og NTVA (1999), SINTEF og Akvaplan-niva (1999), KPMG (2001).

13 3 sysselsetting og verdiskaping innen fiskerinæringen i Trøndelag sysselsetting og verdiskaping innen havbruksnæringen i Trøndelag sysselsetting og verdiskaping innen fiskemottak, slakteri og fiskeforedlingsanlegg i Trøndelag sysselsetting og verdiskaping innen transport- og salgs/grossistvirksomhet som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag sysselsetting og verdiskaping hos regionale underleverandører og annen næringsvirksomhet som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. I forhold til verdikjeden for fisk har vi valgt å ikke belyse sysselsetting og verdiskaping blant regionale butikker/detaljister/restauranter som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag, inkl. transport mellom grossist og disse. Dette kan være en tvilsom forutsetning om vi tror på betydningen av trøndersk konkurransedyktighet på produktmangfold/kvalitet og pris i fiskemarkedet. Hovedårsakene til utelatelsen av butikker m.m. er at det er vanskelig å skille ut betydningen av fisk for disse virksomhetene, og at regionale utsalgssteder kan skaffe seg produkter fra andre områder slik at sysselsetting og verdiskaping holder seg i stor grad like godt. I dagens regionale marked, selger f.eks. lofotskrei like godt som regional fisk. Vi har også valgt å ikke se nærmere på sysselsettingsendringer i regional forskningsaktivitet og i det offentlige, inkl. undervisning, som følge av trøndersk fiskeri- og havbruksnæring. Dette er opplagt en grov forenkling, siden det er sterk grunn til å tro at deler av aktiviteten ved de statlige høgskolene i Trøndelag, videregående skolene (Frøya, Ytre Namdal og Val vgs.), SINTEF/NTNU, osv, foregår i Trøndelag fordi fiskeri- og havbruksnæringen er av sterk betydning for regionen. Hovedgrunnen til disse avgrensingene er at det er vanskelig å skille mellom aktiviteter knyttet til det regionale og det nasjonale/internasjonale markedet. I prosjektet har vi kun sett på de samlede effektene for Trøndelag som følge av fiskeriog havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringen samt relaterte næringer har selvfølgelig forskjellig omfang i de ulike kommunene. I dette prosjektet har vi ikke sett nærmere på effekter av fiskeri- og havbruksnæringen for ulike kommuner i Trøndelag. 1.3 Gjennomføring Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionale kryssløpsmodellen PANDA. Som et grunnlag for å gjennomføre ringvirkningsanalysen har vi gått gjennom og oppdatert tidligere dokumentert kunnskap knyttet til omsetning, sysselsetting, verdiskaping og kjøp fra regionale underleverandører for verdikjeden for oppdrettsfisk og villfisk. Siden regnskap ikke foreligger for 2002, har vi valgt å bruke aktiviteten i 2001 som utgangspunkt for våre beregninger.

14 4 1.4 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives hvordan prosjektet er gjennomført. Først går vi gjennom hvordan ulike data for verdikjeden for fiskeri- og havbruksprodukter er samlet inn. Deretter beskrives hvordan denne informasjonen er analysert ved hjelp av en regional kryssløpsmodell (PANDA). I kapittel 3 rapporteres resultater fra datainnsamling og analyse. I de tre første delkapitlene beskrives sysselsetting, omsetning og verdiskaping i verdikjedene for fisk. I det fjerde delkapitlet beskrives resultater fra analysen av ringvirkninger for øvrig sysselsetting og verdiskaping. I kapittel 4 finner leseren en diskusjon av sentrale resultater og en gjennomgang av de viktigste konklusjonene.

15 2. METODE OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet beskrives først hvordan ulike data for verdikjeden for fiskeri- og havbruksprodukter er samlet inn. Deretter går vi gjennom hvordan denne informasjonen er analysert ved hjelp av en regional kryssløpsmodell (PANDA). Til slutt i kapitlet drøfter vi sentrale forutsetninger og hvordan vi kan tolke resultatene fra modellberegningene Gjennomføring For bedrifter i verdikjeden for oppdrettsfisk og villfisk har vi gått gjennom og oppdatert tidligere dokumentert kunnskap knyttet til omsetning, sysselsetting og kjøp fra regionale eller nasjonale underleverandører. Siden regnskaper og lønnsomhetsundersøkelser ikke foreligger for 2002 har vi valgt å bruke aktiviteten i 2001 som utgangspunkt for våre beregninger. Verdikjeden for fiskeri og havbruk består av flere typer virksomhet. I denne analysen har vi basert oss på følgende inndeling: fiskeflåten (tradisjonell fiske/fangst) fiskemottak, foredling og fiskeindustri for villfanget fisk settefisk (produksjon/oppdrett av yngel og smolt) matfisk (produksjon/oppdrett av slakteklar fisk) slakteri, foredling og fiskeindustri for oppdrettsfisk eksportører/grossister transportører Av det ovenstående følger at vi ikke har sett nærmere på sysselsetting og verdiskaping blant regionale butikker/detaljister/restauranter som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. Hovedårsaken til dette er at aktivitet knyttet til salg av fisk er vanskelig å skille ut for disse virksomhetene. En kan også tenke seg at regionale utsalgssteder kan skaffe seg produkter fra andre områder slik at sysselsetting og verdiskaping i slike foretak ikke er avhengig av lokale/regionale fiskeprodukter. Viktige kilder for informasjon om bedrifter i verdikjeden for oppdrettsfisk og villfisk i Trøndelag har bl.a. vært: Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser for fiskeri- og havbruksvirksomhet. Brønnøysundregistrene (omsetning, antall ansatte og resultat for ulike foretak i ulike bransjer). Informasjon om lokale underleveranser i PANDA, basert på fylkesvise leverandørundersøkelser fra tidlig på 1990-tallet. Tidligere rapporter som KPMG (1998, 2001 og 2002), SINTEF og Akvaplanniva (2000).

16 6 Innsamling av informasjon direkte fra de berørte bedriftene i Trøndelag ved en kombinasjon av spørreskjema og telefonintervju. En grunnleggende forskjell i forhold til tidligere studier på området er en relativt omfattende datainnsamling om regionale forhold fra enkeltaktører/foretak innen verdikjeden for oppdrettsfisk og villfisk. Dette innebærer informasjon om salgsinntekter, sysselsetting, fortjeneste, kostnader til lønn, fôr, utstyr, konsulent-/fou-tjenester, forsikring, transport, finanskapital, etc., og om disse varene og tjenestene kjøpes inn fra bedrifter i Trøndelag. Denne type data er nødvendig for å kunne beregne regionale ringvirkninger med PANDA. Ved innhenting av data la vi vekt på å få inn data av god kvalitet for fiskeflåten, havbruksbedrifter og fiskeindustrien. Ved trekking av utvalg og purring ble det videre lagt vekt på å sikre representativitet for Trøndelag. I tillegg til den datainnsamlingen som presenteres nedenfor, ble det foretatt kvalitative telefonintervju med aktuelle aktører i verdikjedene for fisk ved områder for vare- og tjenesteleveranser hvor dette i stor grad ble levert fra aktører utenfor Trøndelag. Hvorvidt bedriftene driver med virksomhet som kan plasseres innenfor flere ledd i verdikjedene for fisk, eventuelt annen virksomhet, ble forsøkt kartlagt pr. telefon og e-post. Svarprosenten ved dette, er å anse som tilfredsstillende (om lag 60 %). I alt 20 telefonintervjuer ble gjennomført her, i tillegg til den informasjonen vi fikk inn fra bedrifter som ble tilsendt spørreskjema. 2.2 Fiskeflåte og fiskeindustri for villfisk For fiskeflåten tok vi utgangspunkt i Fiskeridirektoratets årlige drifts- og lønnsomhetsundersøkelser og informasjon fra berørte salgslag. I tillegg ble det hentet inn data fra Brønnøysundregistrene for aksjeselskapene. Basert på Fiskeridirektoratets fartøyregister og Brønnøysundregistrene sendte vi ut spørreskjema (se vedlegg) til et utvalg av 24 aktive fiskerifartøy/rederier. Etter en purrerunde pr. post og telefon, og enkelte gjennomførte telefonintervju, ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 12 aktive fartøy. For fiskeindustri tok vi utgangspunkt i data fra Brønnøysundregistrene (omsetning, antall ansatte og resultat, bransjevis) og en kartlegging/diskusjon med Fiskarlag og Oppdretterlag i Midt-Norge. Av et utvalg på 14 bedrifter ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 7 bedrifter. De fleste av disse bedriftene driver med både fiskemottak og foredling av villfisk. 2.3 Settefisk, matfisk og tilhørende fiskeindustri For settefiskvirksomhet tok vi utgangspunkt i Fiskeridirektoratets årlige drifts- og lønnsomhetsundersøkelser. I tillegg ble det hentet inn data fra Brønnøysundregisteret.

17 7 Basert på Fiskeridirektoratets havbruksregister og Brønnøysundregisteret, sendte vi ut spørreskjema (se vedlegg) til et utvalg av 8 bedrifter som driver med settefiskvirksomhet. Etter en purrerunde pr. post og telefon, og enkelte gjennomførte telefonintervju, ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 5 foretak. For matfiskvirksomhet tok vi utgangspunkt i Fiskeridirektoratets årlige drifts- og lønnsomhetsundersøkelser. I tillegg ble det hentet inn data fra Brønnøysundregistrene (omsetning, antall ansatte og resultat, bransjevis). Basert på Fiskeridirektoratets havbruksregister og Brønnøysundregistrene sendte vi ut spørreskjema (se vedlegg) til et utvalg av 11 bedrifter som driver med matfiskvirksomhet. Etter en purrerunde pr. post og telefon, og enkelte gjennomførte telefonintervju, ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 5 foretak, hvorav ett eller flere av foretakene representerer et betydelig antall konsesjoner i Trøndelag. For slakting og annen fiskeindustri tok vi utgangspunkt i data fra Brønnøysundregistrene (omsetning, antall ansatte og resultat, bransjevis) og en kartlegging/diskusjon med Fiskarlag og Oppdretterlag i Midt-Norge. Av et utvalg på 13 bedrifter ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 10 bedrifter. Omlag halvparten av svarbedriftene driver med både slakting og foredling. 2.4 Eksportører/grossister og transportører For eksportører/grossistleddet tok vi utgangspunkt i data fra Brønnøysundregistrene og opplysninger fra de øvrige aktørene i verdikjedene for fisk. Av et utvalg på 8 bedrifter ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 4 rene eksportforetak. I tillegg ble det supplert noe med informasjon fra aktører innen fiskeindustrien i Trøndelag som også driver med eksport. For brønnbåttransport tok vi utgangspunkt i data fra Brønnøysundregistrene og opplysninger fra de øvrige aktørene i verdikjedene for fisk. Av et utvalg på 4 bedrifter ble det oppnådd tilfredsstillende svar fra 2 relativt betydelige brønnbåtforetak i Trøndelag. I tillegg ble det supplert noe med informasjon fra aktører innen fiskeindustrien i Trøndelag, som også driver med fiskeindustri (slakting av matfisk). Når det gjelder øvrig transport har vi ikke lagt vekt på å hente inn informasjon om regionale forhold her. I noen grad har vi antatt at eksisterende informasjon i PANDA (se neste delkapittel) er tilfredsstillende. Vi har imidlertid gjennomført ett lengre intervju med et regionalt firma innenfor lastebiltransport av fiskeprodukter, for å oppdatere informasjonsgrunnlaget i PANDA. En annen viktig kilde til informasjon har vært KPMG (2002) og studien av logistikk innen fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. Denne angir fordeling av fiskeprodukter på ulike markeder.

18 8 2.5 Valg av ringvirkningsanalyse som metode For å anslå omfanget av regionale ringvirkninger har vi bearbeidet statistiske data og utført modellberegninger i PANDA (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). PANDA består av en databank med tilbakegående tidsserier for en rekke ulike variabler og en kryssløpsmodell. 3 Dataene kommer i første rekke fra Statistisk Sentralbyrå og fra fylkesfordelt nasjonalregnskap. I næringsdelen av modellsystemet i PANDA kan det beregnes utvikling i sysselsetting/årsverk og omsetning (etter næring og egendefinerte aktiviteter). Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. De eksogene komponentene må beregnes av brukeren. I tillegg kan data for egendefinerte aktiviteter gis inn for spesielle virksomheter, som f.eks. fiskeri- og havbrukssektoren. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I sluttfasen beregner modellen via forutsetninger om produktivitetsutvikling utvikling i bruttoproduksjonsverdi, årsverk og sysselsetting. Utgangspunktet for PANDA-analysen er bl.a. at all produksjon og sysselsetting, plasseres i sektorer basert på historiske data. I den Trøndelagsversjonen av PANDA som er brukt i dette prosjektet er all produksjon delt inn i 30 sektorer (se vedlegg). Kryssløpskjernen som danner grunnlaget for modellen er en tabell med 30 linjer og 30 kolonner, og her kan man se hvordan alle økonomiske transaksjoner foregår innen regionen (se f.eks. Sand 2001.) Dette har vi videre brukt til å beregne en referansebane for regionens økonomiske og demografiske utvikling over en viss tidsperiode. Denne referansebanen, som er ment å svare til en sannsynlig utvikling i det tilfelle at ingen spesielle tiltak vil skje, kan så sammenlignes med alternative utviklingsbaner. I og med at vi kun ser på forskjellen mellom ulike utviklingsbaner presenteres ikke forutsetningene for referansebanen i PANDA i detalj her. Her henviser vi til f.eks. Sand og Carlsson (2002). Viktige forutsetninger som kan tenkes å berøre resultatene i dette prosjektet er: proporsjonalitet (sysselsettingsmultiplikatoren blir den samme uansett hvor stor endring i aktiviteten som defineres) kraft og vannforsyning, bergverk og offentlig tjenesteyting holdes utenom, disse sektorene fastsettes eksogent konsumvirkninger inkluderes fordi det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av fiskeri og havbruk ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i regionen. Størrelsen på ringvirkningene er bl.a. avhengig av hvordan ulike sektorer er knyttet sammen gjennom kjøp/salg-relasjoner og den generelle aktiviteten i økonomien. I og 3 Se www. pandagruppen.no eller SINTEF (1999).

19 9 med at modellen antar full proporsjonalitet har det liten betydning hvilken prosentvis endring i fiskeri- og havbruksvirksomheten i Trøndelag vi velger å studere. Forutsetningen om proporsjonalitet er trolig holdbar ved mindre endringer i de regionale aktivitetene. Ved nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter eller basisnæringer som fiskeriog havbruk, er det imidlertid grunn til å tro at de samlede virkningene kan bli sterkere enn hva resultatene fra modellberegningene antyder. Dette fordi man vil oppleve fraflytting, nedlegging av lokal varehandel, grendeskoler, etc. I denne studien har vi ikke sett nærmere på konsekvenser av eventuelle endringer i folketall. Vi har også valgt å utelate sysselsettingsendringer i regional forskningsaktivitet og i det offentlige, inkl. bla. forvaltning og undervisning, som følge av trøndersk fiskeri- og havbruksnæring (se kapittel 1). I tillegg har vi valgt å se bort fra endringer i bergverk og kraft- og vannforsyning som følge av fiskeri- og havbruksvirksomheten i Trøndelag. Årsaken til dette er at sysselsetting og verdiskaping i disse næringene i stor grad er bestemt ut fra produksjonskapasitet og/eller nasjonal/internasjonal etterspørsel. Dette betyr at vi forutsetter full omstillingsdyktighet til andre markeder for disse næringene. Det er selvfølgelig slik at andre næringer/bransjer er omstillingsdyktige og vil klare å finne alternative kunder som et stykke på vei kan klare å kompensere for det inntektsbortfall som en endring av aktiviteten i fiskeri- og havbruksnæringen medfører. I beregningene har vi valgt å se bort fra slike effekter. Et viktig argument for dette er lønnsomhetsproblemene en stor del av næringslivet i Trøndelag opplever for tiden. Det samme argumentet taler også for å inkludere konsumvirkninger i beregningene. Underleveranser og lokale lønnskostnader bidrar sammen til å øke det generelle aktivitetsnivået i regionen. Siden det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge vil økt sysselsetting i en næring gi økte inntekter for husholdningene og økt etterspørsel etter regionale varer og tjenester. 2.6 Oppsummering og diskusjon Viktige kilder for informasjon om bedrifter i verdikjeden for oppdrettsfisk og villfisk i Trøndelag har bl.a. vært Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser, Brønnøysund-registeret, og spørreskjema og telefonintervju overfor berørte bedrifter i Trøndelag. De ulike utvalgene kan beskrives som en kombinasjon av tilfeldige og strategiske. Strategiske er de i den forstand at vi i noen grad har valgt å fokusere på å få inn informasjon fra nøkkelinformanter i næringen, dvs. informanter som har god oversikt over de verdikjeder den er involvert i og/eller som representerer ulike geografiske regioner innad i Trøndelag. Systematisk skjevhet kan ha oppstått i informantutvalgene bl.a. fordi vi ikke fikk inn informasjon fra mer enn omtrent halvparten av informantene i de utvalg som ble trukket, men også fordi våre utvalg kan være skjevt sammensatt. Slike systematiske utvalgsskjevheter er forsøkt korrigert gjennom å samle inn ytterligere opplysninger fra de aktuelle informantgruppene. Med unntak av de mulige skjevheter vi allerede har nevnt, er det ingen indikasjoner på at det forekommer systematiske skjevheter i utvalgene fra datamaterialet. Selv om vi totalt sett har et lavt antall fullstendige svar fra be-

20 10 drifter innen hvert av de aktuelle utvalgene, mener vi man kan generalisere til øvrige bedrifter i Trøndelag ut fra denne undersøkelsen. Hovedårsaken til det er relativt samstemmige svar fra informantene om hvor store andeler av varer og tjenester som kjøpes regionalt i Trøndelag. De innsamlede dataene er brukt til å beregne regional sysselsetting og verdiskaping i bedrifter i verdikjedene for fisk og til å beregne ringvirkninger for andre regionale bedrifter ved hjelp av kryssløpsmodellen PANDA. I ringvirkningsanalysen forutsettes bl.a. proporsjonalitet og mangel på dynamikk og omstilling i næringsliv som eventuelt mister inntekt som følge av endringer i fiskeri- og havbruksvirksomheten. Disse to effektene motvirker hverandre. Dette betyr at modellens resultater trolig kan gi en god beskrivelse av virkningene på regional sysselsetting og verdiskaping fra fiskeri- og havbruksvirksomheten i Trøndelag.

Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk

Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfatter : REGIONAL UTVIKLING I YTRE NAMDAL En analyse av sentrale utviklingstrekk

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE)

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv - Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse A19673 - Åpen Rapport Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009 - en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen Merete Gisvold Sandberg,, Kristian Henriksen

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 www.tfou.no Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag - Åpen Rapport Havbruksnæringens betydning i de fire nordligste fylkene - verdiskaping og sysselsetting Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Forfatter(e) Merete G. Sandberg,

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - en ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Kristian Henriksen Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse - Åpen Rapport Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen, Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ulf Johansen, Heidi Bull-Berg,

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Havneprosjekt Ytre Namdal

Havneprosjekt Ytre Namdal Havneprosjekt Ytre Namdal Felles formannskap Kystgruppen 11.06.2014 Senior Logistikk-Rådgiver Jon L. Gjemble TransLog Gjemble 1 Innhold 1. Bakgrunn for igangsetting av prosjektet 2. Varestrømsanalyse for

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring - en ringvirkningsanalyse med fokus på 202 Forfattere Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Stian Aspaas, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Industriell økonomi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene

ARENA NORD-NORGE. I analysen inngår regnskapstall fra 138 424 1 aksjeselskap i Norge, herav 11 675 i Nord-Norge. De offentlige regnskapstallene ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER HØSTEN 1999 Med analysen "Bedriftsbarometer" ønsker SpareBank 1 Nord-Norge å bidra til økt og verdifull kunnskap om den økonomiske

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013

- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013 A 2695 - Åpen Rapport Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data fra 203 Forfattere Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Heidi Bull-Berg og Lars Vik, SINTEF Teknologi

Detaljer

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvilke byer? Oslo (12 bysoner) Drammen (0) Kristiansand (5) Stavanger (5) Bergen (7) Trondheim (8) Tromsø (4)

Hvilke byer? Oslo (12 bysoner) Drammen (0) Kristiansand (5) Stavanger (5) Bergen (7) Trondheim (8) Tromsø (4) Gods i by Drivkrefter for godstransporter til/fra og innen 7 store norske byer Viggo Jean-Hansen TØI 2.4.2008 Gods i by Først og fremst er formålet å øke kunnskapsnivået om godstransporter innen byområder

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Rapport 2010:10. Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden. Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus

Rapport 2010:10. Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden. Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus Rapport 2010:10 Lokale ringvirkninger av havbruk i Lyngenfjorden Inge Berg Nilssen og Per-Arne Emaus Forsideillustrasjon: Larsbergbukta. Foto Inge Berg Nilssen Tittel : Forfattere : Lokale ringvirkninger

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

" Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014

 Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014 Havnestyresak nr.: 08/2015 Vardø havnestyre : 14.10.2015 Bystyresak nr.: Vardø bystyre : VARDØ HAVN KF. - ÅRSMELDING 2014 INNSTILLING: " Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding

Detaljer

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010 Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa Roar Paulsen 15. desember 2010 Lerøy Hydrotech AS Lokalisering: Møre og Romsdal Hovedkontor på fiskeribasen i Kristiansund N Ansatte: ca 200 stk. Avl og rognproduksjon

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer