Betydningen av stress hos pårørende og informasjon til pårørende. Somatisk helse og sykdom hos pårørende til pasienter som lider av demens
|
|
- Kari Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Betydningen av stress hos pårørende og informasjon til pårørende. Somatisk helse og sykdom hos pårørende til pasienter som lider av demens Tromsø Ingun Ulstein, PhD, psykiater Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse, Ullevål Universitetssykehus
2 Betydningen av stress hos pårørende og informasjon til pårørende
3 Hva er stress? Medisinsk og psykologisk begrep Introdusert av Selye i 1936 Belastning, påkjenning Følelser og/eller kroppslige reaksjoner som følger en krevende eller belastende situasjon Kan ha både positiv og negativ innvirkning Mild grad av stress kan være stimulerende og vekstfremmende (eustress) Høy grad av stress kan føre til helseproblemer (distress)
4 Omsorgsbyrde - definisjon Fysiske, psykologiske og/eller følelsesmessige, sosiale og økonomiske problemer som pårørende opplever på grunn av omsorgen for et eldre mentalt svekket familiemedlem George og Gwyther, 1986
5 Omsorgsbyrden består av Subjektive faktorer Følelse av stress, sorg, fortvilelse Psykisk belastning Objektive faktorer Å hjelpe pasienten med praktiske oppgaver Tidsbruk Fysisk slit Finansiell byrde Poulshock og Deimling, 1984
6 Omsorgsbyrden består av Primære stressorer Pasientens egenskaper Sekundære stressorer Omsorgsgivers emosjonelle respons Pearlin et al., 1990
7 Forskning viser at det er sammenheng mellom. Pårørendes belastning APSD
8 APSD - definisjon APSD (engelsk = BPSD) er et begrep som brukes for å beskrive forskjellige psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og/ eller atferdsmessige endringer hos en person med demens uavhengig av årsak Finkel and Burns, 2000
9 og at dette fører til at pårørende får. Dårligere somatisk helse Pårørendes belastning APSD
10 Hyppigere legebesøk Mer medisiner Hyppigere komplikasjoner ved somatisk lidelse Hyppigere forekomst av kardiovaskulære lidelser Redusert immunforsvar Kiecolt-Glaser et al, 1996 Burns og Rabins, 2000 Vitaliano et al., 2003
11 og at dette fører til at pårørende får. Dårligere somatisk helse Dårligere psykisk helse Pårørendes belastning APSD
12 Mer depresjon enn jevnaldrende uten omsorgsoppgaver Større forbruk av psykofarmaka Schulz et al., 1995 Burns, 2000 Piquart og Sorensen, 2007
13 noe som fører til. Dårligere somatisk helse Dårligere psykisk helse Pårørendes belastning Tidlig sykehjemsinnleggelse
14 Dette har sammenheng med at Betydningen av familiær omsorg øker når demenstilstanden forverrer seg Omsorgsgivere har økt risiko for depresjon pga. Manglende støtte APSD Depresjon reduserer evnen til å yte omsorg Mittelman et al., 2004
15 Pårørende = heterogen gruppe Familiemedlem eller venn som hjelper personen på mer eller mindre regelmessig basis (vanligvis daglig) med oppgaver som er nødvendige for å kunne leve et selvstendig liv (utenfor institusjon) Zarit og Edwards 1996 Kjønn Alder Helse Slektskap Relasjon Mestringsstrategier Uttrykte følelser Familienettverk Sosialt nettverk
16 Omsorgsoppgavene er avhengig av Familiær relasjon Bosituasjon Hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg Ledsagende psykiske symptomer og utfordrende atferd (APSD)
17 Andre årsaker redusert psykisk helse, forts.... Uheldig samspill med pasienten høyt nivå av EE Tap av Sosiale relasjoner ensomhet
18 Høy EE og demens Kritiske pårørende Dårligere sosialt nettverk Oftere enebarn Høyere grad av følelsesmessig stress Flere maladaptive mestringsstrategier Mer depresjon, byrde, aggresjon Øking av negativ atferd over tid Overinvolverte pårørende Sliter seg ut Klarer ikke sette grenser Har urealistiske forventninger men EE-nivå har ikke betydning for forverrelse i hukommelsesfunksjonen eller daglig fungering Blendin et al., 1990; Gilhooly et al., 1989 Vitaliano et al.,1989
19 Functioning Sykdomsforløp og funksjonell svikt Time to act Time Tilvis, University of Helsinki
20 Derfor er det viktig med tidlig identifikasjon av faktorer som kan øke belastningen og stresset
21 Hvordan måle belastningen? Instrumenter som fanger opp Psykiatriske morbiditet? Belastningen per se? Belastningsskala pårørende (RSS) Greene et al., 1982 Screen for Caregiver Burden (SCB) Vitaliano et al., 1991 The Burden Interview Zarit et al., 1980 The Caregiver Burden Inventory (CBI) Novak og Guest, 1989 Distress Scale of the Neuropsychiatric Inventory (NPI-D) Kaufer et al., 1998
22 Stressmodell Kognitiv svikt ADL-svikt Stressor Stress respons APSD Modell adaptert fra Vedhara et al; 2000
23 Stressor Major stressor = Life Event Traumatisk hendelse som utløser stresssymptomer hos folk flest Minor stressor = dagliglivets plager Mildere og gjentatte stressende hendelser Prosess Kronisk stress Belastning over tid
24 Målsetning 1. Studere sammenhengen mellom omsorgsgivers opplevelse av belastning og forskjellige pasient og pårørende karakteristika N=196 pasienter og pårørende
25 Belastningsskala-pårørende (RSS) Greene et al., Norsk versjon ved Engedal 1. Føler du noen gang at du ikke holder ut? 2. Føler du noen gang at du trenger ferie/avkobling? 3. Blir du noen gang deprimert over den situasjonen du er i? 4. Går omsorgsarbeidet ut over din egen helse? 5. Er du redd det skal skje en ulykke med pasienten? 6. Føler du noen gang at det ikke finnes løsning på dine vanskeligheter? 7. Er det vanskelig for deg å dra på ferie? 8. Hvor mye går omsorgen for pasienten ut over ditt sosiale liv? 9. Hvor mye er rutiner i hjemmet ditt blitt forandret pga. pasienten? 10. Er søvnen din blitt forstyrret pga. pasienten? 11. Er din livskvalitet/livsstandard blitt redusert pga. pasienten? 12. Er du flau på vegne av pasienten? 13. Er du forhindret fra å ha gjester grunnet pasienten? 14. Blir du noen gang sint og sur på pasienten? 15. Blir du noen gang frustrert (oppgitt) sammen med pasienten? Svaralternativer 0. Aldri/ingen 1. Sjelden/litt 2. Av og til/moderat 3. Ofte/ganske mye 4. Alltid/svært mye
26 Belastningen avhengig av Kognitiv svikt R= p=0.004 Spearman korrelasjon
27 Belastningen avhengig av ADL-svikt R= p<0.001 Spearman korrelasjon
28 Mean RSS Belastningen avhengig av Ledsagende psykiske symptomer og utfordrende atferd (APSD) R=0.6, p<0.001 Spearman korrelasjon NPI tertiær
29 Sammenheng mellom belastning og egenskaper ved pasient β p-value APSD (NPI fxg) 0.48 <0.001 ADL (DAD) MMS Alder Kjønn Ektefelle (mann) Multiple lineær regresjon
30 Stressmodell Kognitiv svikt ADL-svikt Stressor Stress respons Tilpassning Økende stress APSD Depresjon Angst Modell adaptert fra Vedhara et al; 2000
31 Stress respons Tilpassing, vekst og utvikling Stressrelaterte plager Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Tilpassningsforstyrrelse Depresjon Angst
32 Kognitiv svikt ADL-svikt APSD Stressor Stressmodell Stress respons Stressresponsen påvirkes av Mediatorer Tilpassning Økende stress Depresjon Angst Modell adaptert fra Vedhara et al; 2000
33 Mediator Faktorer som gjør personen i stand til å evaluere the nature of threat og den emosjonelle og/eller atferdsmessige responsen som utløses og derigjennom å modifisere den Viktige mediatorer Sosial støtte Mestringsstil/-strategier Kunnskaper
34 Kognitiv svikt ADL-svikt Stressor Stressmodell Stress respons Tilpassning Økende stress APSD Stressresponsen påvirkes av Alder Kjønn Slektskap Tidligere følelsesmessig relasjonen Nåværende følelsesmessig relasjon Mestringsstrategier Kunnskaper Sosial støtte Økonomi Depresjon Angst Modell adaptert fra Vedhara et al; 2000
35 Faktoranalyse av RSS Extraction Method: Principal Component Analysis. Rotation Method: Varimax with Kaiser Normalization Emosjonelt stress 1. Føler du noen gang at du ikke holder ut? Føler du noen gang at du trenger ferie/avkobling? Blir du noen gang deprimert over den situasjonen du er i? Går omsorgsarbeidet ut over din egen helse? Er du redd det skal skje en ulykke med pasienten?.60 Sosialt stress Negative følelser 6. Føler du noen gang at det ikke finnes løsning på dine vanskeligheter? Er det vanskelig for deg å dra på ferie? Hvor mye går omsorgen for pasienten ut over ditt sosiale liv? Hvor mye er rutiner i hjemmet ditt blitt forandret pga. pasienten? Er søvnen din blitt forstyrret pga. pasienten? Er din livskvalitet/livsstandard blitt redusert pga. pasienten? Er du flau på vegne av pasienten? Er du forhindret fra å ha gjester grunnet pasienten? Blir du noen gang sint og sur på pasienten? Blir du noen gang frustrert (oppgitt) sammen med pasienten?.83
36 Sammenheng mellom pårørendes kjønn og belastning p= ** Kvinne Mann *p<0.05 ** p< * 0 Total RSS Emosjonellt stress Sosialt stress Negative følelser
37 Sammenheng mellom slektskap og belastning ** Ektefelle Andre * p= 0.05 ** p= * 0 Total RSS Emosjonellt stress Sosialt stress Negative følelser
38 Sammenheng mellom belastning og egenskaper ved pasient og pårørende RSS total skåre RSS emosjonelt stress RSS sosialt stress RSS negative følelser β p-value β p-value β p-value β p-value Total NPI (APSD) 0.48 < < < <0.001 DAD (ADL) <0.001 Pasientens alder Assistanse per uke (timer) Omsorgsgiver er hustru (nei=0, ja=1) Omsorgsgivers kjønn (0=kvinne, 1=mann) Daglig kontakt (0=nei, 1=ja) 0.26 <0.001 R 2 (%) RSS =Relatives Stress Scale; DAD = Disability Assessment for Dementia; Total NPI = Neuropsychiatric Inventory total score (Frequency x Severity); β = the average increase in the dependent variable associated with an increase of one unit in the independent variable; 1 =Logarithmic transformed
39 RSS Beregning av cut-off verdier for belastningsskala-pårørende GHQ og GDS = gullstandard < 23 poeng - liten risiko for psykiske plager Mellom 24 og 30 poeng - middels risiko for psykiske plager > 30 - stor risiko for depresjon LRG MRG Cluster HRG
40 Tiltak rettet mot pårørende... Generell informasjon Bøker, brosjyrer Nasjonalforeningens demenslinje Undervisning om demens Pårørendeskole Støttesamtaler individuelt eller i gruppe Strukturert problemløsning Kognitive teknikker (CBT) Strukturert rådgivning (Counselling) Avspenningsteknikker Avlastning Støttekontakt Dagsenter Korttidsplass i sykehjem Praktisk hjelp Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Vaktmestertjenester Annet?
41 Nyere review artikler og meta-analyser viser Liten effekt av Kortvarige undervisningsprogram Vanlig støttegruppe Enkeltstående intervjuer Tradisjonell klinisk follow-up Kortvarige intervensjoner Skreddersydde multi-komponent-tiltak best Best effekt dersom pasienten er inkludert Mulighet for kontakt av lengre varighet best Brodaty et al., 2003; Pinquart og Sörensen, 2006
42 Strukturerte tilbud er mer effektive enn vanlig støtteterapi Sörensen et al., 2002; Brodaty and Greene, 2002; Mittelman et al., 2006
43 Kunnskap og mestring God psykisk og somatisk helse er forbundet med Kunnskaper Gode problemløsende ferdigheter Positiv vurdering av egen innsats Optimisme Høyt nivå av opplevelse av sammenheng (Sense of coherence) Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Antonovsky, 1993; Hooker et al., 1992; Hinrichesen og Niederehe, 1994; Andrèn og Elmståhl, 2005
44 Psykososial intervensjon (PSI) Strukturert intervensjon Undervisning om demens Mestring av stress Bearbeide sorg/tap Mestring av ny rolle Trening i hensiktsmessig kommunikasjon Problemløsning Bør tilbys så tidlig som mulig for å forhindre Uheldig samspill Tidlig innleggelse i sykehjem Brodaty et al., 1997
45 Pårørendeskole Kurstilbud for pårørende og andre som ønsker å lære om demens Informasjon om kurset i massemedia og brosjyrer I løpet av ca tre måneder deltar pårørende på seks kveldsmøter av tre timers varighet De får undervisning om Hva er demens? Vanlige atferdsproblemer (APSD) Kommunikasjon Holdninger Tap og sorg Juridiske emner (arv, testamente, økonomi, førerkort) og rettssikkerhet Kveldens tema blir diskutert i smågrupper med 4 5 deltagerer Etter konsept utviklet av Kirsti Hotvedt
46 Effekt av deltagelse på pårørendeskole *** ** * Belastning (RSS) NPI-totalskår NPI-byrde 1. us. 2. us. 3. us. Mann-Whitney-U test *p=0.02 **p=0.01 ***p=0.006
47 IKT Nøtterøy/Tønsberg prosjektet 19 pårørende 12 slagrammede 7 demens Effekt på sosial kontakt Ingen effekt på belastning Deltagerne var tilfreds med tilbudet Torp et al., 2008
48 Målsetning 2. Undersøke om en psykososial intervensjon med undervisning om demens og strukturert problemløsning kan redusere pårørendes belastning og redusere forekomst av APSD Undersøke egenskaper ved pårørende og pasienter som har nytte av intervensjonen N= 171 pasienter og pårørende, 87 i intervensjonsgruppa, 84 i kontrollgruppa
49 Metode Intervensjonsgruppen Undervisning/informasjon om demens 3 timer Seks gruppemøter over 4 mndr. med fokus på problemløsning 2 timer, 8 pårørende, 1 gruppeleder Regelmessige kontroller på hukommelsesklinikken og ad hoc rådgivning Kontrollgruppen Regelmessige kontroller på hukommelsesklinikken og ad hoc rådgivning
50 Modified fra Familiearbeid ved psykoser ; Øksnvad,AL, Grønnestad,T og Arntzen,B Problemløsning 1. Definering av problemstilling 2. Brain-storming - forskjellige løsningsforslag alle forslag noteres ned 3. Diskutèr for og i mot 4. Velg løsningsforslag eller kombinasjon av løsningsforslag 5. Planlegg gjennomføring 6. Vurdering av effekt på neste møte Avslutning Small talk Problemløsning Evaluering Velge problem
51 Samtalegruppe for pårørende gir mulighet for... Å dele smerten/lidelsen med andre i samme situasjon Å bearbeide skyldfølelse, sorg og tapsopplevelser Opplevelse av å være flere i samme båt Å dele tips/erfaringer om hvordan forholde seg slik at det blir lettere å leve med de følelsesmessige belastningene sykdommen medfører Å finne riktig omsorgsnivå til rett tid både for pasient og pårørende
52 Effekt av intervensjonen Primære effektvariabler (LOCF) Baseline skåre Endring ved 12 mndr. mean (95% CI) Sammenligning av gruppene ved 12 mndr., mean (95% CI) Verdi p-verdi RSS sumskåre Intervensjon (87) 22.0 (10.34) -2.4 ( ) -1.2 ( ) 0.42 Kontroll (84) 23.2 (10.76) -1.2 ( ) NPI sumskåre Intervensjon 22.1 (18.29) -0.0 ( ) 2.2 ( ) 0.37 Kontroll 23.2 (16.94) -2.3 ( )
53 Effekt av intervensjonen endring i NPI-skåre kvinnelig pasienter Variabel Baseline skåre Endring ved 12 mndr. mean (95% CI) Subguppe analyse (LOCF) NPI total skåre Kvinnelige pasienter Intervensjon (49) 23.4 (19.98) 1.8 ( ) Kontroll (47) 22.4 (18.26) -5.6 ( ) NPI total skåre Mannlige pasienter Sammenligning av gruppene ved 12 mndr., mean (95% CI) Value p-verdi 7.4 ( ) 0.03 Intervensjon (38) 20.4 (15.94) -2.4 ( ) -4.4 ( ) 0.21 Kontroll (37) 24.1 (15.29) 2.0 ( )
54 Effekt av intervensjonen endring i NPI-skåre kvinnelig pasienter F o r v e r r i n g B e d r i g Baseline 4.5 mndr. 12 mndr. Intervensjon - kvinnelig omsorgsgiver Intervensjon - mannlig omsorgsgiver Kontroll - kvinnelig omsorgsgiver Kontroll - mannlig omsorgsgiver * p-verdi=0.04 *
55 Effekt av intervensjonen endring i RSS-skåre pårørende til mannlige pasienter F o r v æ r r i n g * B e d r i g Baseline 4.5 mndr. 12 mndr. Intervensjon - kvinnelig omsorgsgiver Kontroll - kvinnelig omsorgsgiver * p-verdi=0.01
56 Mulige forklaringer... For heterogent materiale Høyt stressnivå innebærer redusert Læreevne Evne til lytte Hustruer, ektemenn og voksne barn har forskjellig behov Frafall ved baseline førte til for lav power (at antall inkluderte pårørende ble for lavt) Randomisering betyr tilfeldig fordeling på intervensjons- og kontrollgruppe Stratifisering hadde vært bedre For vide inklusjonskriterier For kortvarig intervensjon til at problemløsningsmetoden ble internalisert Likevel...
57 Uforandert Av og til bedre Bedre Demens i familen Evaluering Hvordan løser du problemer? %
58 Kasusistikk En 68 år gammel hustru forsøkte å overtale sin 72 år gamle ektemann til ikke å kjøre bil under henvisning til at han ikke lenger hadde gyldig førerkort Han ble rasende å kjørte avgårde i bilen Hun forteller om episoden med sint stemme og understreker at hun har prøvd alt for å forhindre ham å kjøre, men at ingenting hjelper!
59 Klinisk relevans Høyt stressnivå Fornuft Følelser
60 Hvordan takle sinne og negative tanker/følelser? Hypotesetre 1. Situasjon Mannen kjører uten gyldig førerkort 2. Forklaring Han gjør det for å irritere henne 3. Alternative forklaringer Han har glemt at han ikke lenger har gyldig foørerkort Hun provoserte ham ved å bruke et kritisk tonefall Andre forklaringer? Modifiesert etter James et al. 2001
61 Kasuistikk En 70 år gammel kvinne ble angrepet av sin ektemann med moderat demens da hun prøvde å hindre ham i å kjøre ved å konfrontere ham med at han ikke hadde gyldig sertifikat. Han lugget henne, tok kvelertak, slo henne, presset henne inn et hjørne slik at hun ikke klarte å komme unna. Noen uker senere hadde hun aktivt prøvd å fortrenge hendelsen (avidance). Hun følte at den var blitt uvirkelig, som om den aldri hadde skjedd. Å snakke om den framprovoserer skremmende gjenopplevelser (intrusive feelings), spenning og uro. Tviler på at hun er i stand til å mestre omsorgsoppgavene. Avoidance og intrusion = høy stress respons
62 ABC - modell Activity (situasjon) Mannen angriper henne Beliefs (tanker) Hun mestrer ikke omsorgsrollen lenger Hun er en dårlig hustru Mannen må på sykehjem Consequences (følelse) Trist, ulykkelig,engstelig Økende tristhet Skyldfølelse Få tak i hvor mye tror hun på sine tanker på en skala fra 0 til10? Hjelp henne til å se det urealistiske i tankene.
63 Belastningen reduserer ikke bare gjennom Informasjon om sykdommen Følelsesmessig støtte Individuell rådgiving Familie rådgiving deltagelse i samtalegruppe for pårørende deltagelse i selvhjelpsgruppe Praktiske råd Avlastning
64 --- men også ved samhandling Glem ikke å lytte til de pårørende de vet hvor skoen trykker!
65 Demens i familien ble støttet av Norges forskningsråd/medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Røde fjær aksjonen, Lions International, avdeling Norge Nasjonalt kompetansesenter for demens, Helse Sør I tillegg: Alderpsykiatrisk avd. Sanderud, Sykehuset Innlandet Josef og Haldis Andresens legat
66 Somatisk helse og sykdom hos pårørende til pasienter som lider av demens
67 Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom hos pårørende Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer Konsekvenser og konklusjon
68 Avgrensning av temaet Pårørende = ektefeller/samboere og voksne barn Pårørende = personer med omsorgsoppgaver
69 Kasuistikk, fru B år gammel, yrkesaktiv. Hennes mann, 68 år gammel lider av Alzheimers sykdom, fikk diagnosen for 8 år siden. Ingen offentlig hjelp Oppsøker lege pga. akutte ryggsmerter. Ingen sikker patologi utover stram, palpasjonsøm muskulatur Tidligere stort sett frisk, men hatt flere luftveisinfeksjoner siste året, antibiotikabehandlet. Moderat forhøyet BT Virker trist, tar til tårene når hun snakker om mannen Dårlig samvittighet fordi hun nærmest rømmer hjemmefra til jobben som har vært et fristed Skårer 44 på belastningsskala pårørende (RSS) og 16 på Becks Depression Inventory (BDI)
70 WHO s definisjon av helse ikke bare frihet fra sykdom og lyte, men fullstendig legemlig (=somatisk), psykisk og sosialt velvære
71 Omsorgsbyrde, definisjon Fysiske, psykologiske og/eller følelsesmessige, sosiale og økonomiske problemer som pårørende opplever på grunn av omsorgen for et eldre, mentalt svekket familiemedlem George og Gwyther, 1986
72 Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon
73 Tidlige studier og metaanalyser Pårørende referert til som den skjulte pasient (Fengler & Goodrich, 1979) % av pårørende vurderte sin somatiske helse som redusert til dårlig (Review v/schulz et al., 1995) To nyere metaanalyser viste at pårørende har dårligere helse enn jevnaldrende uten omsorgsfunksjon (Pinquart og Sörensen, 2003; Vitaliano et al., 2003)
74 Faktorer som påvirker resultatene Klinisk vs befolkningsbasert utvalg Studiepopulasjon Høy gjennomsnittsalder Bare ektefeller vs bare voksne barn Ektefeller og voksne barn, men forskjellig fordeling Kjønnsfordeling Sammenlignende studier, matchede grupper Uten omsorgsbyrde Pårørende til andre pasientgrupper
75 Måleinstrumenter Subjektive mål Enkelt item i belastningsskalaer (RSS, CBI) Selvrapportering Short-Form Health Survey (SF-36 eller SF-12 ) Self-rated health (SRH) Objektive mål Symptomsjekklister Charleson Comorbidity Index The cumulative illness rating scale for geriatrics (CIRS-G) Antall legebesøk og innleggelser i sykehus Bruk av medisiner Somatisk undersøkelse inkludert blodprøver, EKG m.m.
76 Svakheter ved forskningen Tidligere metaanalyser har ikke vurdert Samspillet mellom forskjellige forhold ved omsorgssituasjonen som kan føre til redusert somatisk helse og sykdom Hvordan fange opp pårørende med høy risiko for somatiske helseplager Pinquart og Sörensen, 2007
77 Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon
78 Somatisk helse og sykdom Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer
79 Årsaker til redusert somatisk helse Fysisk slitasje Neglisjering av egen helse Fysiologisk effekt av psykologisk stress Aktivering av det sympatiske nervesystem og økt kardiovaskulær reaktivitet Metaanalyse ved Pinquart og Sörensen, 2007
80 Fysisk slitasje Pasientens kognitive svikt og reduserte ADL-funksjon fører til økende behov for direkte hjelp Pårørende påtar seg oppgaver som fører til Muskelplager Skjelettskader Forverring av kroniske muskel-/skjelettlidelser Shaw et al., 1997
81 Kasuistikk, forts. Fru B s mann fikk diagnostisert AD for 8 år siden Han er ustø, trenger hjelp til påkledning og dusjing
82 Neglisjering av egen helse Etter hvert som sykdommen progredierer brukes mer tid til å... Tilrettelegge Hjelpe Assistere Deltar mindre i helseforebyggende aktiviteter Kosthold Trening Søvn Fuller-Jonap og Haley, 1995; Schulz et al., 1997; McCurry et al.; 2007
83 Kasuistikk, forts. Fru B har tidligere holdt ryggplagene i sjakk gjennom regelmessig trening Symptomfri inntil hun for noen måneder siden kuttet ut treningen fordi hun ikke tør la mannen være alene I tillegg sover hun dårligere etter at han ved et par anledninger sto opp midt på natten og ble borte i flere timer uten å kunne redegjøre for hvor han hadde vært
84 Psykologisk stress Fører til økt risiko for dårligere somatisk helse (Vitaliano et al., 2003) Hyperlipidemi (Vitaliano et al., 1995) Hyperglykemi og hyperinsulinemi (Vitaliano et al, 1996) Redusert immunforsvar (Kiecolt-Glaser et al, 1996; Mills et al., I997; Mills et al., 1999) Redusert sårtilheling (Kiecolt-Glaser et al., 1996) Hypertensjon (King et al., 1994; Shaw et al., 1999) Kardiovaskulær sykdom (Vitaliano et al., 2002; Lee et al., 2003) Økt mortalitet (Zarit et al., 1980; Prunchno et al., 1990, Dunkin og Anderson-Hanley, 1998; Schulz and Beach)
85 Stress og somatisk helse Et misforhold mellom ytre krav og personlig ressurser, noe som fører til... Påvirkning av det hormonelle samspillet mellom hypotalamus, hypofyse og binyrebark (HPA-aksen) Tap av ß₂-adrenerge reseptorer Immuncelledysfunksjon fører til redusert...» Cytokineproduksjon» Natural killer-celle cytotoxicity» Antistoff produksjon
86 Patofysiologisk effekt av stress Hyperkortisolemi Manglende suppresjon av kortisolsekresjon etter deksametason administrasjon Økt nivå av kortikotropin releasing faktor i spinalvæsken Blodplatedysfunksjon Økt risiko for arteriosklerose Økt kardiovaskulær reaktivitet Økt risiko for hypertensjon
87 Somatisk helse og sykdom Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer
88 Somatisk helse og funksjonssvikt Økende kognitiv svikt påvirker pasientens ADL-funksjon og fører til at Tid som brukes til å assistere øker Antall omsorgsoppgaver øker Type omsorgsoppgaver endres
89 Somatisk helse og funksjonssvikt Økende kognitiv svikt påvirker pasientens ADLfunksjon og fører til at Tid som brukes til å assistere øker Pårørende som gir omsorg mer enn 12 timer/dag og har mindre avlastning enn èn gang/måned Høyt nivå av sirkulerende katekolaminer Tap av lymfatiske ß₂-adrenerge reseptorer Fører til redusert immunforsvar (Mills et al., 2003) Kvinner som gir mer enn 9 timer omsorg pr. dag har økt risiko for koronarsykdom (Lee et al., 2003)
90 Somatisk helse og funksjonssvikt Økende kognitiv svikt påvirker pasientens ADL-funkjon og fører til at Tid som brukes til å assistere øker Antall omsorgsoppgaver øker Bedre somatisk helse hos pårørende med mange omsorgsoppgaver Friskere omsorgsgivere kan påta seg flere oppgaver? Gratifikasjon ved å kunne være til hjelp
91 Somatisk helse og funksjonssvikt Økende kognitiv svikt påvirker pasientens ADL-funksjon og fører til at Tid som brukes til å assistere øker Antall omsorgsoppgaver øker Type omsorgsoppgaver endres Kvinner påtar seg flere oppgaver knyttet til P-ADL
92 Somatisk helse og APSD APSD Stress Depresjon Redusert somatisk helse Whitelaich et al., 1997; Killian et al. 2005
93 Somatisk helse og sykdom Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer
94 Eldre pårørende Divergerende funn (Navaie-Waliser et al., 2002; Harwood et al., 2000) Risikofaktorer Økt risiko for dårligere somatisk helse (Rowe & Kahn, 1998; Navaie-Waliser et al., 2002; Sellæg, 2003) Flere kroniske somatiske sykdommer (Thommessen, 2003) Redusert toleranse for stress grunnet redusert reservekapasitet Beskyttende faktorer Sykdom hos partneren = livets gang Færre konkurrerende rolleforpliktelser enn yngre Langvarig god relasjon
95 Divergerende funn Slektskap Ektefeller har dårligere somatisk helse enn voksne barn, fordi de er eldre (Cantor, 1983) Voksne barn opplever belastning som kan påvirke somatisk helse pga. rollekonflikt (Cantor 1992)
96 Divergerende funn Kjønn Forebyggende effekt: Kvinner er sosialisert til å påta seg omsorgsrollen (Stoller, 1994) Dårligere helse: Kvinner bruker emosjonell mestring (Fitting et al., 1986) Likevel viser flere studier mer depresjon og dårligere somatisk helse blant kvinner Langvarig omsorg gir mer belastning hos kvinner fordi de venter lenger enn menn før de ber om avlastning (Sparks et al., 1998) Menn søker lettere støtte dersom omsorgsoppgavene blir for store (Davis et al., 1999; Viataliano et al., 2003; Pinquart og Sörensen, 2001) Imidlertid konkluderer en relativt ny metaanalyse kun små kjønnsforskjeller (Pinquart og Sörensen, 2001)
97 Somatisk helse og sykdom Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer
98 Interaksjon Belastning Depresjon Somatisk sykdom Imidlertid... graden av sammenheng varerier fra studie til studie
99 Depresjon... Kan føre til... Redusert immunforsvar (Shaw et al. 1997; Patterson and Grant, 2003; Vitaliano et al. 2003) Økt risiko for koronarsykdom og mortalitet gjennom endret koagulering (von Känel et al., 2003, Aschbacher et al.,2006) Depresjon øker risikoen for kardiovaskulær sykdom innen 18 mndr. (Mausbach et al., 2007)
100 Somatisk helse og sykdom Årsaker Pasientfaktorer Pårørendekarakteristika Psykisk sykdom Andre faktorer
101 Sosial støtte og sosial nettverk Usikker sammenheng mellom somatisk helse og sosial støtte Sosial støtte innebærer avlastning og bedre somatisk helse (Chappel og Reid, 2002) Lite sosialt nettverk kan føre til ensomhet, overbelastning og dårligere somatisk helse (Morissey et al., 1990; Uchino et al., 1992)
102 Sosioøkonomisk status Høyere sosioøkonomisk status Færre stressorer (Brodaty et al., 2005) Bedre tilgang på helsetjenester (Brodaty et al., 2005) Høyere utdannelse og god inntekt Bedre helse (Navaie-Waliser et al., 2002; Riesma et al., 1999) Ingen sammenheng (Bench et al., 2000; Kiescolt-Glaser et al., 1991)
103 Disposisjon Innledning Tidligere forskning og metaanalyser Somatisk helse og sykdom Konsekvenser og konklusjon
104 Dårlig somatisk helse predikeres av... Høy alder APSD Redusert kognitiv fungering Færre omsorgsoppgaver Varighet av omsorgsrollen Lav sosioøkonomisk status Lite sosial støtte Samboerskap Høy grad av omsorgsbyrde Depresjon Lite eller manglende støtte fra familie/venner Størst sammenheng mellom redusert somatisk helse og depresjon Pinquart og Sörensen, 2007
105 Redusert somatisk helse Funksjon av Langvarig kronisk stress + fysiske krav relatert til omsorgsoppgavene + aldersrelatert biologisk sårbarhet Forhistorie med psykiatrisk sykdom eller comorbid psykiatrisk sykdom øker risikoen for redusert somatisk helse Dette kan forebygges ved...
106 ... at det ved demensutredning og oppfølging fokuseres på... Pårørendes belastning med Kartlegging av somatisk helse Kartlegging av psykisk helse Tilbud om psykososial multikomponent intervensjon inkludert individuell rådgiving og psykoedukasjon Fremmer opplevelse av mestring Øker det sosial nettverket Tilbud om regelmessig avlastning Depp et al., 2003; Mittelman et al., 2007; Mausbach et al., 2007 Zarit et al., 1998; Gauler et al., 2003
107 Kompleks interaksjon Grad av demens Slektskap Alder Kjønn ADLsvikt Pårørendes somatiske helse Mestring APSD Etnisitet Samfunnsforhold Psykisk sykdom
108 Konklusjon Et komplekst samspill mellom faktorer knyttet til Alzheimers sykdom og egenskaper ved pårørende kan fører til at pårørende får redusert somatisk helse og økt risiko for somatisk sykdom Intervensjoner med fokus på stresshåndtering og mestring antas å virke forebyggende sammen med tidlig diagnostikk og behandling av somatisk sykdom hos pårørende
Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus
DetaljerOmsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS
Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerMona Michelet
Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller
Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerPsykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer
Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit 28.10.2014. Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus Disposisjon 1. Definisjon og redegjørelse av
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerPårørende til eldre personer med demens og psykiske lidelser Familiestøtte
Pårørende til eldre personer med demens og psykiske lidelser Familiestøtte 07.12.16 Elin J. Lillehovde SI Avdeling for alderspsykiatri, Sanderud Enhetsleder Enhet for affektive lidelser Elin.lillehovde@sykehuset-innlandet.no
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerSamarbeid om pårørendesatsing Demensplan 2015
Samarbeid om pårørendesatsing Demensplan 2015 Prosjektleder/sykepleier Kirsti Hotvedt Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Konferansen «Alle fortjener en god alderdom» Oslo Kongressenter 26.
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
DetaljerHVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?
HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerSAMARBEID MED PÅRØRENDE - en viktig del av dagaktivitetstilbudet
SAMARBEID MED PÅRØRENDE - en viktig del av dagaktivitetstilbudet prosjektleder/sykepleier Kirsti Hotvedt Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Tlf. 468 25 065 Kirsti.hotvedt@aldringoghelse.no
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerRollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06
< kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerHverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring
Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Lillehammer 06.02.14 Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver SI- Alderspsykiatrisk forskningssenter VÅROFFER LENGRE DAGER NÅ
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerUniversitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no
Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Detaljer