Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Transkript

1 Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet

2 Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske sykdommer øker KOLS øker Helsevesenet får store utfordringer med å møte behovene til personer med kroniske sykdommer Færre sykehjemsplasser og helsepersonell Pårørende må bidra med mer omsorg (Sosial- og helsedirektoratet 2006; Roelands, Van Oust et al 2008; Kara & Mirici 2004; Schneider et al., 1999)

3 Pårørende er vanligvis de mest betydningsfulle og viktigste støtten for pasienter med KOLS (Dakof & Tayler, 1990; House 1981; Van Kleef et al. 2010; Bø & Schiefloe 2007; Nordtug et al. 2011)

4 Når pårørende er den viktigste støtten for den syke innebærer det at vi bedre kan lykkes i å bidra til god omsorg for den syke ved å spille på lag med pårørende.

5 God omsorg med solide kunnskaper, gir tillit og trygghet hos pårørende: Altså når hjelperen kjenner og kan tolke symptomer og lindre pasientens plager

6 Hvordan er det å være partner til personer med KOLS? Omsorgen medfører stress og er krevende Kvinner opplever det verre enn menn Omsorgen beskrives som en byrde Endrede roller og endret livsstil Færre muligheter til rekreasjon

7 Ulike former for tap Sosial isolasjon Frustrasjon Angst og depresjon Mindre støtte fra familie og venner (Bergs, 2002; Boyle, 2009; Brewin, 2004; Cannon & Cavanaugh, 1998; Kanervisto, Kaitila, & Paavilainen, 2007; Kara & Mirici, 2004; Kühl et al., 2008; Nordtug & Holen, 2010, Nordtug, et al., 2011, Nordtug et al., 2011, Simpson & Rocker, 2008; Spence et al., 2008; Thöne, Schürman, Kühl, & Rief,2010)

8 Spørreskjemaundersøkelse 7 var partnere til personer med mild KOLS grad 1 44 var partnere til personer med mild KOLS grad 2 29 var partnere til personer med mild KOLS grad 3 25 var partnere til personer med mild KOLS grad 14

9 Partnere - gjennomsnitt Alder 64 år Kvinner 60 % Utdanning Yrkesfaglig Antall barn 3 Antall år levd sammen 38

10 N = 105 pårørende partnere til pasienter med KOLS

11 Om de med KOLS og gjennomsnitt Antall år sykdom 12 år Aggressiv atferd 12 % Alder 65 år Antall timer den syke kunne være alene 15

12 Om de med KOLS og gjennomsnitt Alder 65 år Antall år sykdom 12 år Aggressiv atferd 12 % Antall timer den syke kunne være alene 15 Selvhjelpsgrad på en skala fra 1 (dårligst) til 10 (best) 8

13 Bruk av offentlig støtte N = 104 (Nordtug et al 2011) Type støtte Antall brukere Praktiske hjelpemidler 38 Hjemmesykepleie 2 Avlastningsopphold 6 Dagsenter 0 Pårørendegruppe 1 Leid privat hjelp 7 Støttekontakt 1 Økonomisk støtte 2 Hjemmehjelp 5 Matombringing 0

14 Bruk av offentlig støtte

15 37 % opplever at familie og venner trekker seg bort (Nordtug, Krokstad & Holen 2011)

16 Avgjørende for offentlig støtte Den sykes selvhjelpsgrad Om familie og venner trekker seg unna Om omsorgsgiver er mann (Charlesworth et al., 2008; Giddens 1994; Heap 2002; Nordtug & Holen, 2011; Nordtug et al., 2011)

17 Omsorgsbelastning Fortvilelse (personal distress) Oppbrakt over forhold i tilværelsen (life upset) Negative følelser (The Relative Stress Scale (RSS) Green et al., 1986)

18 Endringer i omsorgsbelastning ved ulike grader KOLS (Nordtug & Holen, 2010)

19 Kvinners omsorgsbelastning avhenger av bl. a. (Nordtug & Holen, 2011) Den sykes selvhjelpsgrad Opplevd følelsesmessig støtte og positiv sosial interaksjon Offentlig støtte Sosial tilbaketrekking fra familie og venner Aggressiv oppførsel (den syke) Dette forklarer 58 % av omsorgsbelastning hos kvinner

20 Psykososiale intervensjoner - kvinner Sammensatte intervensjoner: Psykoedukative intervensjoner sammen med den syke Hjelp til å ta vare på relasjoner til familie og venner Avlastning Støtte til å ta i mot offentlig hjelp (Bédard et al., 2005; Brodaty et al., 2005; Calasanti & King, 2007; Dahm et al., 2011; Hooker et al., 2000; Parks & Pilisuk, 1991; Nordtug & Holen, 2011; Stevens & Westerhof, 2006)

21 Menns omsorgsbelastning avhenger av bl. a. (Nordtug & Holen, 2011) Antall timer den syke kan være alene Aggressiv oppførsel av den syke Offentlig støtte Opplevd praktisk støtte fra andre ved egendefinerte behov Den sykes selvhjelpsgrad Antall personer fra familie og venner som støtter og hjelper Dette forklarer 77 % av omsorgsbelastning

22 Psykososiale intervensjoner - menn Sammensatte intervensjoner: Avlastning Psykoedukative intervensjoner sammen med den syke Støtte til å ta i mot offentlig hjelp (Bédard et al., 2005; Brodaty et al., 2005; Calasanti & King, 2007; Corcoran, 1992; Dahm et al., 2011; Hooker et al., 2000; Parks & Pilisuk, 1991; Nordtug & Holen, 2011; Stevens & Westerhof, 2006)

23 Mental helse De pårørende hadde lave skårer på depresjon De pårørende hadde høye skårer på sosial dysfunksjon, angst og søvnproblemer (Nordtug, Krokstad & Holen, 2011)

24 Nærmere 30 % av pårørende partnere til personer med KOLS har såpass dårlig mental helse at om de ble undersøkt av psykiater, ville de fått en eller flere psykiatriske diagnoser (Nordtug, Krokstad og Holen, 2011)

25 Tegn på stor belasting hos pårørende Depresjon Angst Depersonalisering Emosjonell utmattelse Økt nivå av somatiske plager

26 Kjønnsforskjeller - mental helse og personlighet Kvinner rapporterte flere somatiske plager, mer angst og søvnplager enn menn Kvinner viste større innslag av nevrotisisme (personlighet) Kvinner hadde mindre tro på egen påvirkningskraft over det som skjer i hverdagen

27 Konklusjoner Ulike former for offentlig sosial støtte benyttes i liten grad av pårørende partnere og personer med KOLS Det er store kjønnsforskjeller i hva som påvirker omsorgsbelastningen Sosial tilbaketrekking fra familie og venner synes mer betydningsfullt enn før antatt

28 Takk for oppmerksomheten