FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DEL III FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER 60 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 64 UTDANNING 65 Pedagogisk utvikling 65 Inntak og rådgivning 66 Fagopplæring 67 PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 68 De videregående skolene 69 Investeringer - utdanning 77 REGIONALE TJENESTER 78 Næring og energi 78 Samferdsel 80 Agder kollektivtrafikk AS (AKT) 82 Fylkesveier 83 Fergedrift 86 Plan og miljø 87 Fylkeskonservatoren 89 Kommunalseksjonen 91 Kultur 96 Fellestjenester regionalavdelingen 98 REGIONAL UTVIKLING 99 TANNHELSE 107 STABSENHETER OG FELLESTJENESTER 109 Vest-Agder fylkeskommune 59
FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER FELLES INNTEKTER Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring 2012 - Drift 2011 - Drift 2011-2012 Ansvar 820 Fylkesskatt -836 331 000-733 295 000-103 036 000 820 Rammetilskudd -950 767 000-991 905 000 41 138 000 821 Konsesjonskraft -22 000 000-23 900 000 1 900 000 830 Mva-kompensasjon investeringer -58 690 000-48 750 000-9 940 000 840 Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg -11 393 000-9 728 000-1 665 000 SUM FELLESINNTEKTER -1 879 181 000-1 807 578 000-71 603 000 FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN Ansvar 110 Støtte politiske partier 1 900 000 1 850 000 110 Felleskostnader politisk virksomhet 2 000 2 276 000 24 000 110 Fylkestinget 2 850 000 2 830 000 20 000 110 Fylkesutvalget 1 500 000 1 500 000 0 110 Fylkestings-/stortingsvalg 50 000 900 000-850 000 110 Fylkesutvalgets disposisjonskonto 1 000 000 1 015 000-15 000 110 Administrasjonsutvalget 150 000 171 000-21 000 115 Hovedarbeidsmiljøutvalget 25 000 25 000 0 115 Hovedutvalget for kultur og utdanning 1 900 000 1 869 000 31 000 120 Hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø 2 000 000 1 919 000 81 000 125 Fylkesrådet for funksjonshemmede 240 000 225 000 15 000 130 Eldrerådet 240 000 225 000 15 000 130 Agderrådet 0 1 236 000-1 236 000 130 Felles: Lønns- og prisvekst 228 000 0 228 000 180 Kontrollutvalget 506 000 450 000 56 000 185 Fylkesrevisjonen 2 596 000 2 462 000 134 000 SUM FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 17 485 000 18 953 000-1 468 000 Vest-Agder fylkeskommune 60
Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring 2012 - Drift 2011 - Drift 2011-2012 UTDANNING Ansvar 210 Felleskostnader utdanningsavdelingen 1 394 000 1 317 000 77 000 210 Gratis læremidler/digitale verktøy 14 765 000 14 565 000 200 000 210 Lønns- og prisreserve videregående opplæring 26 390 000 25 390 000 1 000 000 211 Pedagogisk utvikling/kompetanseutvikling 7 972 000 8 127 000-155 000 211 Eksamensavvikling/ vurderingsarbeid 5 589 000 5 142 000 447 000 211 Voksenopplæring 13 254 000 11 737 000 1 517 000 211 Tekniske fagskoler 17 569 000 16 277 000 1 292 000 212 Inntak og rådgivning 9 793 000 9 213 000 580 000 212 Kjøp og salg av elevplasser -12 150 000-12 150 000 0 212 Spesialundervisning 10 443 000 9 943 000 500 000 213 Fagopplæring 98 955 000 97 365 000 1 590 000 215 SMI-skolen 12 967 000 12 669 000 298 000 219 PP-tjenesten 8 354 000 8 045 000 309 000 SKOLER 221 Vågsbygd videregående skole 52 775 000 48 545 000 4 230 000 223 Vennesla videregående skole 51 931 000 50 689 000 1 242 000 224 Kvadraturen skolesenter 119 702 000 114 967 000 4 735 000 227 Tangen videregående skole 95 580 000 87 249 000 8 331 000 228 Kristiansand katedralskole Gimle 104 814 000 99 672 000 5 142 000 229 Søgne videregående skole 24 913 000 22 091 000 2 822 000 230 Mandal videregående skole 75 179 000 73 658 000 1 521 000 233 Byremo videregående skole 13 203 000 12 684 000 519 000 251 Sirdal videregående skole 7 622 000 7 516 000 106 000 260 Lister videregående skole 125 136 000 120 225 000 4 911 000 Fellesposter 210 Drift og vedlikehold bygg 25 208 000 24 422 000 786 000 210 Leie 14 905 000 13 608 000 1 297 000 210 Renter 38 425 000 40 417 000-1 992 000 210 Avdrag 44 934 000 43 966 000 968 000 SUM UTDANNING 1 009 622 000 967 349 000 42 273 000 Vest-Agder fylkeskommune 61
Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring 2012 - Drift 2011 - Drift 2011-2012 TANNHELSETJENESTEN 310 Tannhelsetjenesten 75 202 000 71 691 000 3511000 Fellesposter: 310 Drift og vedlikehold bygg 572 000 545 000 27 000 310 Leie 4 932 000 5 148 000-216 000 310 Renter 242 000 279 000-37 000 310 Avdrag 1 124 000 832 000 292 000 SUM TANNHELSETJENESTEN 82 072 000 78 495 000 3 577 000 REGIONALAVDELINGEN 410 Næring og energi 7 800 000 7 100 000 700 000 420 Samferdsel 27 747000 25 100 000 2 647 000 421 Kollektivtrafikk (AKT) 192 045 000 186 000 000 6 045 000 422 Vedlikehold fylkesveier 205 005 000 200 000 000 5 005 000 430 Plan og miljø 9 800 000 9 079 000 721 000 435 Fylkeskonservatoren 11 500 000 10 000 1 200 000 440 Kommunalseksjonen 29 600 000 26 600 000 3 000 000 445 Kultur 33 800 000 29 000 4 500 000 450 Felleskostnader regionalavdelingen 2 500 000 4 135 000-1 635 000 453 Utviklingsprosjekter i kommunene 15 000 000 13 500 000 1 500 000 450 Renter 9 332 000 10 104 000-772 000 450 Avdrag 8 633 000 8 826 000-193 000 SUM REGIONALAVDELINGEN 552 762 000 530 044 000 22 718 000 REGIONAL UTVIKLING 410 Øremerkede midler, kap 551 p 60-32 220 000-34 500 000 2 280 000 410 Øremerkede midler, kap 551 p 61-5 740 000-5 700 000-40 000 410 Regional utvikling, disponert næringskapittel 37 960 000 40 200 000-2 240 000 640 Regional utvikling, frie midler 13 500 000 12 000 000 1 500 000 SUM REGIONAL UTVIKLING 13 500 000 12 000 000 1 500 000 Vest-Agder fylkeskommune 62
Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring 2012 - Drift 2011 - Drift 2011-2012 SENTRALADMINISTRASJONEN (fellesposter) Ansvar 6* Stabsenheter 53 256 000 48 290 000 4 966 000 620 Forsikringer 3 054 000 3 054 000 610 Kontingenter, annonsering o.a. 7 200 000 6 900 000 000 620 Hovedtillitsvalgte 4 240 000 3 722 000 518 000 620 Personalmessige tiltak/kompetanse 5 446 000 5 446 000 620 Fylkeskommunale lærlinger 4 418 000 3 780 000 638 000 635 Felles IT-midler 12 085 000 12 085 000 630 Pensjon/AFP mv 7 000 000 7 000 000 620 HMS-midler 1 425 000 1 425 000 610 Felleskostnader fylkeshuset 5 000 000 5 000 000 645 Leie av lokaler 34 412 000 32 680 000 1 732 000 645 Forsikring og alarmer 1 800 000 1 800 000 645 Byggforvaltning 23 980 000 23 167 000 813 000 Leie og FDV fordelt ut til enheter *) -60 192 000-57 647 000-2 545 000 610 Leie administrasjonsbygg 14 574 000 13 925 000 649 000 610 Rentekostnader 151 000 485 000-334 000 610 Avdrag 4 622 000 5 884 000-1 262 000 SUM STABSENHETER OG FELLESTJENESTER 122 471 000 116 996 000 5 475 000 SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN 1 797 911 000 1 723 836 000 74 075 000 Korreksjon for fordelte kapitalkostnader -107 465 000-110 793 000 3 328 000 BRUTTO DRIFTSRESULTAT -188 735 000-194 535 000-5 800 000 FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 910 Renteinntekter -9 000 000-9 000 000 0 910 Renteutgifter 48 151 000 51 285 000-3 134 000 910 Avdrag på lån 59 314 000 59 508 000-194 000 SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 98 465 000 101 793 000-3 328 000 NETTO DRIFTSRESULTAT -90 270 000-92 742 000-2 472 000 Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter 5,05 % 5,38 % Overføring til investeringsbudsjettet 31 000 000 43 000 000-12 000 000 Overføring av mva komp til invest.budsjettet 58 690 000 48 750 000 9 940 000 Avsetning til disposisjonsfond 580 000 992 000-412 000 *) Leie og FVD fordelt ut til enheter er sum av leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning Vest-Agder fylkeskommune 63
FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN (Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt) Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Tall i 1000 kr Ramme 2011 18 953 Lønns- og prisvekst 3,25 pst. 618 Reduksjon av ramme ifm valg -850 Flytting av ramme ifm Agderrådet -1 236 Ramme 2012 17 485 Fylkestinget har vedtatt at det skal innføres elektronisk utsending av saksdokumenter. Dette krever en anskaffelse av tablet-pc eller Ipad til alle politikere. I tillegg må det anskaffes utstyr i reserve, trådløst mobilt nettverk og aktuelle programmer. Den nye løsningen tas i bruk i 2012. Fylkesrevisjonens og kontrollutvalgets budsjett er vedtatt i kontrollutvalget (KU-sak 26/11). Kontrollutvalgets og fylkesrevisjonens ramme øker med henholdsvis 11 pst. og 5 pst. Folkevalgte styrings- og kontrollorgan har en ramme på 17,5 mill. kr for 2012. Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme 2012 Støtte politiske partier 1 850 50 1 900 Felleskostnader politisk 2 276 24 2 virksomhet Fylkestinget 2 830 20 2 850 Fylkesutvalget 1 500 0 1 500 Fylkestings-/stortingsvalg 900-850 50 Fylkesutvalgets disp.konto 1 015-15 1 000 Administrasjonsutvalget 171-21 150 Hovedarbeidsmiljøutvalget 25 0 25 Hovedutvalget for kultur og 1 869 31 1 900 utdanning Hovedutvalget for 1 919 81 2 000 samferdsel, areal og miljø Fylkesråd for mennesker 225 15 240 med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet 225 15 240 Agderrådet 1 236-1 236 0 Lønns- og prisvekst 0 228 228 Sum folkevalgte 16 041-1 658 14 383 styringsorgan Kontrollutvalget 450 56 506 Fylkesrevisjonen 2 462 134 2 596 Sum folkevalgte 2 912 190 3 102 kontrollorgan Sum folkevalgte, styringsog kontrollorgan 18 953-1468 17 485 Rammene for politisk aktivitet videreføres på tilnærmet samme nivå som foregående år, med noen justeringer. Agderrådet ble nedlagt høsten 2011, men rammen opprettholdes for å videreføre de forpliktelser som ligger. Midlene legges til Strategi- og utviklingsenheten på budsjett for regionale utviklingsplaner (RUP). Valgbudsjettet reduseres for 2012 og de avsatte midlene dekker opplæringen som starter opp høsten 2012 for valget i 2013. Vest-Agder fylkeskommune 64
UTDANNING (Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfullmakt) Utdanning Tall i 1000 kr Ramme 2011 967 349 Deflator 3,25 pst 27 460 Friskoler 184 Tekniske fagskoler 763 Elevvekst og økning i antall grupper 3 750 Økt pensjonskostnad 4 392 Flytting elevombud til personal -325 Økning ramme 4 990 Økning i FDV, husleie, avdrag,rentereduksjon 1 059 Netto ramme 2012 1 009 622 De langsiktige utviklingsplanene for sektoren er beskrevet i Økonomiplan 2012-2015 og Strategiplan for utdanningssektoren 2008-2016. Ans. Utdanning Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme 2012 210 Felles utd.avd. 15 882 277 16 159 210 Lønns- og prisres. 25 390 1 000 26 390 211 Pedagogisk utvikling 41 283 3 101 44 384 212 Inntak og rådgivning 7 006 1 080 8 086 213 Fagopplæring 97 365 1 590 98 955 215 SMI-skolen 12 669 298 12 967 219 PP-tjenesten 8 045 309 8 354 221-260 Videregående 637 296 33 559 670 855 skoler Drift 844 935 41 214 886 150 Husleie 13 608 1 297 14 905 FDV 24 422 786 25 208 Renter 40 417-1 992 38 425 Avdrag 43 966 968 44 934 Sum utdanning 967 349 42 273 1 009 622 Pedagogisk utvikling Pedagogisk utvikling (ansvar 211*) Ramme Tall i 1000 kr 2012 Administrasjon 4 472 Kompetanse- og utviklingstiltak 3 500 Eksamensavvikling 5 589 Voksenopplæring 13 254 Fagskole 17 569 Netto ramme 44 384 Budsjettposten skal dekke kostnader av driftsmessig karakter, og samtidig bidra til å sikre utvikling og forbedring av kvaliteten i videregående opplæring. Pedagogisk utvikling, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn m.v. Div. fellesutgifter Kompetanse- og utviklingstiltak Pedagogiske utviklingsoppgaver Kompetansemidler Eksamensavvikling/vurderingsarbeid Lønn m.v. Eksamensavvikling og vurderingsarbeid (1) Voksenopplæring Lønn m.v. Voksenopplæring Karrieresentrene Fagskole Lønn m.v. 4 472 4 277 195 3 500 1 095 2 405 8 189 2 119 6 070 13 254 392 9 362 3 500 17 569 157 17 412 Fagskole Brutto ramme 46 984 Inntekter: 1) Eksamensavgift privatister -2 600 Netto ramme 44 384 De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2012 vil være: Implementere det elektroniske kvalitetssystemet PULS på alle skolene Implementere rammer for undervisningsevaluering for alle skolene Videreføre og systematisere kompetanseutvikling Etablere en varig modell for drift av karrieresentrene i Vest-Agder Utvikle struktur og modell for organisering av fagskolene Kompetansetiltak og utviklingsoppgaver Det er ønskelig at alle skolene tar i bruk det elektroniske kvalitetsutviklingssystemet PULS. Systemet gir hver skole en samlet oversikt over data på styringsområdene. I tillegg synliggjør det skolenes tiltak, og legger til rette for at de selv kan vurdere progresjonen i tiltakene. En god implementering av systemet på alle skolene vil kreve betydelige ressurser til kompetanseheving og veiledning av personalet. Fylkeskommunen vil utvikle rammer for undervisningsevaluering i alle videregående skoler i 2012. Utviklingsarbeidet og gjennomføringen vil Vest-Agder fylkeskommune 65
kreve ressurser til kompetanseheving og veiledning på skolene. Tildelingen av statlige kompetansemidler reduseres årlig, samtidig som aktivitetsnivået øker. Den nasjonale satsingen Vurdering for læring, forutsetter en betydelig egenandel både i form av arbeidstid og egne midler. Fagforaenes aktivitet videreføres, og det vil opprettes et nytt forum for spesialundervisning. Dette innebærer at det øvrige tilbudet om etterutdanning for lærere, reduseres noe i 2012. Det er stor søknad til det nasjonale tilbudet om videreutdanning, der staten dekker 50 pst. av vikarkostnadene for lærere som får studiepermisjon. Skolene prioriterer søknadene på grunnlag av egne behov, og bruker tiltaket for å sikre høy og relevant kompetanse i personalet. Fylkeskommunen har doblet antallet studieplasser, og avsetter ca. 2 mill. kr til videreutdanning i 2012. Eksamenskontoret Privatisteksamen utgjør den største delen av arbeidet på eksamenskontoret, og antall privatisteksamener har de to siste årene økt med 16 pst. Grovt sett kan privatistene deles inn i tre grupper: Elever som dropper ut av videregående skole og kommer tilbake for å fullføre utdanningen, voksne som tar yrkesutdanning, og kandidater som skal forbedre karakterer for å komme inn på lukkede studier. Utviklingen på disse områdene vil påvirke omfanget av privatisteksamen. Budsjettet for 2012 er styrket på dette området. Karrieresentrene / Voksenopplæringen De tre karrieresentrene har opplevd en økende etterspørsel i alle tre regionene, og har våren 2011 gjennomført nesten 2 000 samtaler og vel 900 konferanser. For budsjettåret 2012 er det behov for å utvide veiledningskapasiteten, slik at det økende volumet ikke går på bekostning av karrieresentrenes øvrige oppgaver. Voksenopplæringen gir høsten 2011 et tilbud til ca. 800 personer, en økning på 15 pst. fra skoleåret 2010-2011. På bakgrunn av de demografiske bakgrunnsvariablene ser vi at budsjettet til voksenopplæring etter hvert vil måtte økes, men for budsjettåret 2012 anbefales en konsolidering av driftsnivået. Et tillegg på 1,5 mill. kr er bevilget i 2012-budsjettet for å kompensere for bortfall av statlige midler og prosjektmidler til karriereutvikling. Fagskolen Vest-Agder fylkeskommune tar sikte på å videreføre satsingen på fagskolen på samme nivå som tidligere år. Struktur og modell for organisering av fagskolen vil bli utarbeidet. Inntak og rådgivning Inntak og rådgivning (ansvar 212*) Ramme 2012 Tall i 1000 kr Administrasjon 4 388 Kjøp og salg av elevplasser -12 150 Spesialundervisning 10 443 Felles IKT, lisenser, systemeieransvar 5 405 Netto ramme 8 086 Seksjon for inntak og rådgivning vil innenfor budsjettrammen utarbeide en tilbudsstruktur tilpasset elevenes ønsker og arbeidslivets behov. Elever og foresatte skal få god informasjon og veiledning for å kunne foreta riktige valg. Alle elever som søker om skoleplass, skal få et tilbud innen skolestart. Elever mellom 16 og 21 år følges opp av Oppfølgingstjenesten (OT). Elevenes rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas. De viktigste kvalitetsfremmende tiltak for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring i 2012, vil være knyttet til spesiell oppfølging av elever med svake resultater. Den nasjonale satsingen Ny GIV skal sikre god oppfølging og rette tiltak mot elever med svake resultater i grunnskolen og videregående skole. Elever som skårer lavt på nasjonale kartlegginger av grunnleggende ferdigheter, følges spesielt opp. Modell for yrkesretting av fellesfag utvikles og prøves ut. Ulike ordninger med intensiv opplæring vil bli videreført. Vest-Agder fylkeskommune 66
Inntak og rådgivning, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn m.v. Div. fellesutgifter Kjøp/salg av elevplasser Kjøp av elevplasser (2) Gateakademiet Spesialundervisning Oppfølgingstjenesten/ TO-team Overføring til fylkeskomm. skoler Overføring til friskoler Oppfølging elever med svake resultater (3) Felles IKT, lisenser, mv. Kataloger, annonser IKT-lisenser (1) Opplæring, kurs IKT 4 388 4 193 195 8 250 7 750 500 11 894 430 7 113 2 900 1 451 5 945 1 568 4 052 325 Brutto ramme 30 477 Inntekter: -22 391 1) Mva -540 2) Salg av elevplasser til andre fylker -20 400 3) Statstilskudd til oppfølging av elever med svake resultater -1 451 Netto ramme 8 086 Oppfølgingsprosjektet skal i et samarbeid mellom NAV, kommunene og fylkeskommunen, utvikle tiltak som kan være kombinasjoner av praksis og opplæring. Ungdom som har vært ute av skolen i mer enn ett år, skal vies spesiell oppmerksomhet. Dette arbeidet finansieres med statlige øremerkede midler. Fylkeskommunen tilføres 2 mill. kr til prosjektledelse og ca.1,45 mill. kr til tettere oppfølging av elever med svake resultater. Prøveordningen med tilrettelagt opplæring som fører frem til grunnkompetanse, evalueres og tilpasses. Drift og vedlikehold av flere skoleadministrative IKT-systemer ivaretas og er under stadig utvikling. Forventede økte kostnader er kompensert i budsjettet med 0,5 mill.kr. Den største budsjettposten er kjøp og salg av opplæringsplasser. Fylkeskommunen inngår avtaler om kjøp og salg av elevplasser for elever med behov for opplæringstilbud som ikke finnes i egen fylkeskommune. Det avtales også kjøp og salg av elevplasser for elever i barnevernsinstitusjoner og elever som har spesielle behov som ikke kan dekkes i egen fylkeskommune. Det er knyttet usikkerhet til tallene i budsjettet, da ønsker og behov varierer fra år til år. Spesielt er det knyttet stor usikkerhet til kjøp og salg av elevplasser for elever under omsorg av barnevernet. Det er ønskelig at kjøp og salg av opplæring i institusjoner skilles ut fra ordinært kjøp og salg av elevplasser. Tilskudd til Gateakademiet videreføres på samme nivå. Fylkeskommunen tildeler etter søknad og behov midler til spesialundervisning. For de fylkeskommunale skolene dreier dette seg hovedsakelig om tilleggsressurser til fagarbeidere som skal følge opp elever med dokumenterte behov. Skolene må også budsjettere med ressurs til elever som har behov for ledsager i forbindelse med skoleskyss. For de private skolene dreier dette seg om midler til å følge opp elever som trenger spesialundervisning. Det har vært en utvikling mot at stadig flere private skoler tar inn elever med behov for spesialundervisning den senere tid. Budsjettet for 2012 er styrket med 0,5 mill. kr. Fagopplæring Fagopplæring (ansvar 213*) Tall i 1000 kr Ramme 2012 Administrasjon 6 228 Fagopplæring i bedrift 85 794 Restteori lærlinger 1 200 Prøvenemnder, drift 5 733 Kvalitetsutvikling/kompetanse-heving 500 Formidling/Vg3 1 000 Gjestelærlinger -1 500 Netto ramme 98 955 Den største budsjettposten innenfor fagopplæringen er tilskudd til lærebedrifter. De nasjonalt fastsatte tilskuddsatsene er følgende: Lærlinger med opplæringsrett: 2+2 modellen = 4 415 kr per måned 1+3 modellen = 5 886 kr per måned 0+4 modellen = 6 622 kr per måned For voksne lærlinger utbetales 2 523 kr per måned. En forventet økning på satsene fra 1.1.2012 er lagt inn i budsjettet. Gjeldene regelverk tilsier at fylkeskommunen ikke kan nekte å godkjenne lærekontrakter av økonomiske Vest-Agder fylkeskommune 67
årsaker. Det knyttes derfor noe usikkerhet til tallene, da en ikke har mulighet til å ha full kontroll på hvor mange lærekontrakter som inngås både av ungdom og voksne. Fagopplæring, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn Div. fellesutgifter (1) 6 258 5 958 Fagopplæring i bedrift 86 994 Tilskudd til lærebedrifter 85 794 Restteori lærlinger 1 200 Prøvenemnder (2) 6 483 Formidling Vg3 1 000 Kvalitetsutvikling 500 Gjestelærlinger 6 000 Kjøp lærlingplasser andre fylker (3, 4) 6 000 Brutto ramme 107 235 Inntekter: -8 280 1) Mva. -30 2) Egenandel prøvenemnder -200 3) Fra andre fylkeskommuner -550 4) Salg av lærlingplasser -7 500 Netto ramme 98 955 Fremover forventer en at flere ungdommer vil velge alternative opplæringsmodeller hvor mer opplæring foregår i bedrift enn hovedmodellen tilsier. Dette gjenspeiles i utbetaling av lærlingtilskudd, ved at beløpene stiger uten at volumet på lærekontrakter øker. Det viktigste kvalitetsfremmende tiltaket som planlegges gjennomført i 2012, er kompetanseheving av prøvenemnder. Det oppnevnes nå nye prøvenemndsmedlemmer, og opplæring av disse vil starte tidlig i 2012. Midler til opplæring av instruktører og prøvenemnder er tildelt tidligere, og en ønsker å overføre ubrukte midler til 2012. I budsjettet for 2012 er det derfor ikke lagt inn nye midler til dette kvalitetsløftet. Det forutsettes nå at all opplæring til lærlinger som følger hovedmodellen, gis innenfor rammen av basistilskuddet. Beløpet som nå er avsatt til restteori, er tilbud i fellesfag, 1+3 modell i betong, samt tillegg til restteori til lærlinger som følger avviksmodeller. Til tross for at Vest-Agder har et stort volum på lærlinger, er det behov for flere læreplasser, spesielt innenfor offentlig sektor. Det er også behov for flere opplæringsplasser for lærekandidater innenfor de fleste fag. Arbeidet med å framskaffe slike plasser intensiveres i 2012. For å effektivisere fagprøveavviklingen innen elektrikerfaget, er det behov for å etablere en prøvestasjon i faget. Det er ikke funnet rom for etablering av en slik prøvestasjon i 2012. PP-tjenesten (pedagogiskpsykologisk tjeneste) PP-tjenesten (ansvar 219*) Ramme Tall i 1000 kr 2012 Lønn m.v. 7 828 Kontorhold m.v. 402 Reise- og transportkostnader 124 Netto ramme 8 354 PP-tjenesten har ansvar for elever i videregående opplæring som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging i skole eller bedrift. Tjenesten utreder elevens eller lærlingens lærevansker, og gir sakkyndig vurdering. Denne legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for elevene og lærlingene. PP-tjenesten bistår også elever, foresatte, skoler og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring for den enkelte, samt på systemnivå i forhold til skolene. Tjenesten har organisert seg i to team for bedre å kunne utnytte sin kompetanse til beste for skoler, elever og lærlinger. Et av fokusområdene til PP-tjenesten for videregående opplæring, er systemarbeid inn mot skolene og kompetanseheving på skole- og lærernivå. Tjenesten har derfor utarbeidet seks kurskonsepter som tilbys skolene dette skoleåret. Temaene for kursene er valgt i samarbeid med skolene sett i lys av PP-tjenestens kompetanse på de ulike områdene. Ett av kursene tilbyr også veiledning av lærere i etterkant. PP-tjenesten er i likhet med skolene opptatt av læringsutbytte for den enkelte elev, læringsmiljøet på den enkelte skole og det å få flest mulig elever til å gjennomføre videregående opplæring. Denne kompetansehevingen vil være et viktig bidrag til dette. PPT vil også i det Vest-Agder fylkeskommune 68
videre arbeidet fokusere på overgangen mellom grunnskole og videregående skole, samt kvalitetssikring av sakkyndige vurderinger. De videregående skolene Budsjettet for de videregående skolene er økt med 33,6 mill. kr i 2012. Av dette utgjør høyere pensjonskostnader 3,9 mill. kr. Den reelle lønns- og prisveksten er 22 mill. kr (3,6 pst.). Den øvrige veksten skyldes økte kostnader ved 2,5 flere grupper på grunn av elevvekst, samt enkelte oppjusteringer i budsjettet. For øvrig er økning av klasser i Musikk Vg3 og IB (Internasjonal Baccalaureat) Vg3 spesielt kostnadskrevende. Skoleåret 2012-13 forventes en vekst på ca. 180 elever, som medfører behov for åtte ekstra grupper i de videregående skolene. Den årlige kostnaden er beregnet til 12 mill. kr. Skoleåret 2012-2013 belaster budsjettet for 2012 med 5/12, tilsvarende 5 mill. kr. Beløpet er budsjettert i lønn- og prisreserven. Videregående skoler Driftsrammer Budsjett Endring Budsjett Grupper Endring Grupper Tall i 1000 kr 2011 2012 2010/11 2011/12 221 Vågsbygd videregående skole 48 545 4 230 52 775 21,5 0,5 22,0 223 Vennesla videregående skole 50 689 1 242 51 931 30,0-0,5 29,5 224 Kvadraturen skolesenter 114 967 4 735 119 702 71,0-0,5 70,5 227 Tangen videregående skole 87 249 8 331 95 580 57,0 2,5 59,5 228 Krs. Katedralskole Gimle 99 672 5 142 104 814 53,0 1 54,0 229 Søgne videregående skole 22 091 2 822 24 913 12,5 0,5 13,0 230 Mandal videregående skole 73 658 1 521 75 179 44,0-1,0 43,0 233 Byremo videregående skole 12 684 519 13 203 8,0 8,0 251 Sirdal videregående skole 7 516 106 7 622 3,0 3,0 260 Lister videregående skole 120 225 4 911 125 136 68,5 68,5 Sum videregående skoler 637 296 33 559 670 855 368,5 2,5 371 Lister videregående skole Læringsmiljø Målet er at ingen elever svarer negativt på spørsmål i Elevundersøkelsen om de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene og om de får faglig veiledning. Skolen har utarbeidet et felles system for elevoppfølging og kontaktlærerarbeid som skal iverksettes og implementeres på alle fem avdelinger. Dette arbeidet følges opp med kompetanseheving innen klasseledelse for å øke læringstrykket og sikre at elever blir møtt med felles holdninger og rutiner i forhold til orden, atferd og faglig utvikling. Et systematisk og faglig samarbeid, kompetanseutvikling og -deling på tvers av avdelinger, med faglig veiledning og elevens egenvurdering i fokus, skal også bidra til økt læringstrykk. Deltakelse og oppfølging av Vurdering for læring og spredning av prosjekterfaring til andre yrkesfaglige utdanningsprogram, vil stå sentralt. Skolen vil også utvikle og gjennomføre et system for skolevandring, undervisningsevaluering og medarbeidersamtaler som bidrar til økt fokus på det pedagogiske arbeid i klasserom og verksted. Gjennomføring Antall strykkarakterer eller ikke vurdert i enkeltfag skal reduseres for gruppen ordinære elever. Skolen vil videreutvikle og gjennomføre felles system for kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter, identifisere elever i faresonen, og videreutvikle og iverksette tiltak underveis i skoleåret. Vest-Agder fylkeskommune 69
Minoritetsspråklige elever følges opp med egne kartlegginger og økt samhandling med foresatte. Retningslinjene for særskilt språkopplæring gjennomføres. Skolen vil utvikle superbrukere innenfor særskilt språkopplæring. Skolen vil utvikle og gjennomføre felles standard og retningslinjer for TO-teamene på de fem avdelingene. Læringsutbytte Eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i matematikk, norsk hovedmål og engelsk skal forbedres våren 2012, sammenlignet med året før. Skolen vil delta aktivt i satsingen innen yrkesretting av fellesfag. Skolen vil videre ha en bevisst satsing på flinke elever, gjennom å gi ekstra utfordringer og muligheter for deltakelse i prosjekter og konkurranser. Økt fokus på studieteknikk, kritisk kildebruk og innføring i effektiv bruk av IKT-baserte hjelpemidler for elevene, er også sentrale tiltak. Ledelse og kompetanse Alle nye ledere skal gjennomføre skolelederutdanning og at ansatte får tilstrekkelig kompetanseutvikling i tråd med behov i skolens kompetanseplan. Skolen vil sikre at ledere som har påbegynt skolelederutdanningen, gjennomfører, og at nye starter utdanningen. I tillegg vil en ta i bruk PULS som et lederverktøy i skoleutviklingen. Skolen vil videre utarbeide og iverksette kompetanseplan som fanger opp innspill og behov fra lærerne og signaler i virksomhetsplanen. I tillegg vil planen for fagsamarbeid mellom avdelinger for skoleåret 2011-2012 gjennomføres. Kvadraturen skolesenter Læringsmiljø Kvadraturen skolesenters visjon Her er - og blir du noe, understreker de felles mål for læringsmiljø som er satt for Vest- Agderskolen: Elever føler seg trygge og trives på skolen. Det er nulltoleranse for vold og trakassering. Elever opplever faglige utfordringer tilpasset egne evner og forutsetninger. De får tilbakemelding på sin faglige kompetanse, veiledning og videre utvikling, og deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Kvadraturen skolesenter har satt som mål å oppnå gult+ eller grønt på alle relevante indikatorer. Skolen vil ha spesielt fokus på trivsel med skolearbeidet. Dette skal være et av hovedtemaene i alle avdelinger, elevråd og skolemiljøutvalg. Et annet satsingsområde er elevenes egenvurdering. Dette er også hovedfokus for deltakelsen i Vurdering for læring. Gjennomføring Skolen arbeider målrettet og strukturert for at elever skal gjennomføre videregående opplæring. Skolen har oversikt over elever som slutter eller er potensielle sluttere og det er klare rutiner for oppfølging av disse. Målet er at det skal være færre enn 50 som slutter i perioden mellom oktober og juni. Dette skal oppnås gjennom et spesielt fokus på tilrettelagt opplæring og spesialpedagogiske tiltak, ikke på bekostning av, men gjennom endret fokus fra det sosialpedagogiske. Skolen deltar i Ny GIV (gjennomføring i videregående skole) og arrangerer sommerskole i matematikk og naturfag. Læringsutbytte Elevene skal prestere optimalt i forhold til hva som kan forventes ut fra evner og forutsetninger. I tillegg til å sette fokus på den enkelte elevs karakterutvikling, er elevenes fravær, orden og atferd avgjørende for utviklingen i fag. Tiltak knyttet til dette er utarbeidelse av tilleggsregler for skolens reglement, felles plakater og avdelingsvise husregler som beskriver forventet orden og atferd. Skolen har også egne tiltak knyttet til fravær. Ledelse og kompetanse Lederne sørger for at mål og satsingsområder er førende i hele organisasjonen, og legger til rette for faglig-pedagogisk kompetanseheving i personalet. Vest-Agder fylkeskommune 70
Som tiltak videreføres en kursrekke med 20 ulike emner for skolens personale. Noen emner er nivådifferensiert for nye og erfarne lærere. Sju personer i ledergruppa tar videreutdanning innen ledelse. Skolens egne satsingsområder I tillegg til de nevnte områdene har skolen for inneværende år valgt: å utvide tilbudet innen grunnleggende norsk til også å omfatte Vg2 fornyet satsing på ungdomsbedriftskonseptet satsing på naturfag blant annet ved yrkesretting å utvikle egne indikatorer til bruk i de gruppene som ikke omfattes av elevundersøkelsen og/eller karakterstatistikken Tangen videregående skole Læringsmiljø Skolen arbeider systematisk og målrettet for at elevene skal trives på skolen, at læringsmiljøet skal være preget av arbeidsro, og at elevene skal kjenne seg trygge i skolemiljøet. På Elevundersøkelsen 2012 skal skolen oppnå grønn på indikatorene sosial trivsel, trivsel med lærerne, arbeidsro og mobbing, gult på fravær av bråk og uro og minimum gult+ på faglig veiledning og vurdering. Skolen har også som mål å oppnå 10 pst. bedring i orden- og atferdskarakter sammenliknet med 2011. Alle Vg1-klasser gjennomfører antimobbekampanje der dialog står i fokus. Oppfølging iverksettes omgående dersom en elev opplever seg mobbet. Det arbeides systematisk med klasseledelse gjennom kompetanseheving av lærerne, herunder fokus på relasjonsbygging og praktisering av felles regler. Skoleledelsen foretar observasjon og veiledning av lærer i undervisningssituasjon, elevene vurderer lærerens undervisning og klasseledelse, og kollegabasert veiledning settes i system. Skolen viderefører sitt systematiske arbeid med vurdering. Gjennomføring Resultatmålet er at andel fullført og bestått økes fra 74,3 pst. til 76 pst. Skolen har systemer som løpende identifiserer elever i risikosonen, og iverksetter planmessig oppfølging av elevene, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Skolen jobber kontinuerlig for å utvikle tiltak og metoder for tilpasset opplæring. Slike tiltak er elevgrupper som arbeider med grunnleggende ferdigheter, veiledning av lærerne, Ny GIV-satsing, praksisnær opplæring og utplassering i bedrift. Læringsutbytte Elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen, i alle fag gjennom hele skoleåret. Antall strykkarakterer eller ikke vurdert i enkeltfag skal reduseres med 10 pst. Det er også satt måltall for eksamens- og standpunktkarakterer i en rekke fag. Skolen arbeider systematisk med veiledning av lærere som underviser i grupper for grunnleggende ferdigheter. Det er også iverksatt et fagsamarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere der deling av kunnskap innen metodikk og fag har fokus. Det er iverksatt periodisering av matematikk og naturfag i utvalgte Vg1- grupper, og samtlige elever får trening i aktuell eksamensform på et tidlig tidspunkt. Skolens målbevisste arbeid med læringsmiljøet vil også gi positive effekter på læringsutbyttet. Ledelse og kompetanse Gjennom systematiske og målrettede tiltak økes lederkvalitet og lærerkvalitet. Skolens kompetanseplan tar utgangspunkt i årskontrakt og virksomhetsplan, og tiltakene har som mål å øke kvaliteten i alle ledd, slik at formulerte mål på de øvrige utviklingsområder kan nås. Vest-Agder fylkeskommune 71
Skolens egne satsingsområder 2012 Skolen viderefører sin deltakelse i Utdanningsdirektoratets nasjonale prosjekt Bedre læringsmiljø. I tillegg settes kollegabasert veiledning i system. Som et ledd i denne satsingen, skal en gruppe lærere hospitere på skolens samarbeidsskole i England for å studere hvordan klasseledelse utøves der. Dette finansieres gjennom Leonardo-midler. Vennesla videregående skole Læringsutbytte Skolens mål er å bli vurdert til gul+ og grønt på alle relevante indikatorer i Elevundersøkelsen. Fagseksjonene og lærerne går igjennom alle fag med fokus på hvordan elevene, i forhold til egenarten til de ulike fag, kan benytte egenvurdering for å styrke elevenes faglige refleksjon. Videre skal kjennetegn på måloppnåelse benyttes aktivt i underveisvurderingen slik at elevenes motivasjon for læring øker. Vurderingsprosjeket skolen har i samarbeid med UiA, brukes aktivt i dette arbeidet. Skolen har videre fokus på å benytte ungdomsbedrifter, elevforskning, ulike elevkonkurranser, arbeidsplaner og struktur i læringsarbeidet slik at læringstrykket holder seg høyt. Gjennomføring Elevenes heldagsfravær skal reduseres med 10 pst. målt mot skoleåret 2010-2011. Skolen vil forebygge bortvalg blant høyrisikoelever gjennom å videreutvikle og implementere Kjernemodellen (Venneslamodellen). Alle elevene blir kartlagt ved hjelp av Riskdetektoren og fulgt opp. Elevsamtaler, tidlig inngripen ved fravær og kontakt med foresatte er sentrale elementer i det forebyggende arbeidet. Skolens plan og maler for karriereveiledning innarbeides i alle berørte enheter i organisasjonen. Samarbeid med ungdomsskolene rundt utdanningsvalg evalueres og iverksettes etter reviderte planer. Læringsmiljø Skolen mål er å bli vurdert til gul+ og grønt på alle relevante indikatorer i Elevundersøkelsen. Elevrådet og elevtillitsvalgte trekkes aktivt inn i bearbeidingen av data fra Elevundersøkelsen. Forbedringsområder skal identifiseres og prioriteres og innarbeides i handlingsplaner. Dette gjelder både på skole- og avdelingsnivå. Elevene deltar aktivt inn i undervisningsplanlegging og vurdering av eget arbeid. Det settes fokus på utvikling av gode faglige og pedagogiske møteplasser (f. eks. vurderingssamarbeid, fagseksjoner, planarbeid for parallelle grupper, trinn, utviklingsprosjektgrupper) slik at skolens ambisjon om å være en lærende organisasjon blir realisert. Ledelse og kompetanse Indikator i PULS for Faglig og/eller pedagogisk kompetanseheving skal bli vurdert til grønt. Systematisk kompetanseutvikling internt i avdelingene og gjennom eksterne kurs, gjennomføres og synliggjøres i en kompetanseplan som oppdateres hvert år. Det sørges for at skolens nybygg til transportfag og tilrettelagt undervisning kommer i rask og god drift. Skolens satsingsområde Skolens mål er gode tilbakemeldinger fra Nasjonalt prosjekt for Yrkesretting av fellesfag innen yrkesfagene. Skolen har fått oppdraget med å være knutepunktskole i Vest-Agder i prosjektet Yrkesretting av fellesfag. Skolen skal bidra til å utvike og spre gode undervisningsopplegg for yrkesretting av fellesfagene matematikk, engelsk og norsk. Søgne videregående skole Læringsutbytte Elevene skal ha framgang i forhold til kompetansemålene i alle fag. Lærerne og elevene skal kjenne rutiner og regelverk for vurdering. Vest-Agder fylkeskommune 72
Skolen arbeider med å utvikle tydelige vurderingskriterier som skal bidra til at elevene vet hva de skal lære, og blir i stand til å vurdere eget arbeid. Gjennomføring Skolen vil redusere frafallet til under 5 pst. av elevmassen. Det arbeides for å skape flere praksisplasser i prosjekt til fordypning. Elevsamtalen styrkes og brukes som et redskap for å øke elevenes trivsel og motivasjon. Læringsmiljø Elevene skal oppleve trivsel og mestring. Elevmiljøet skal være fritt for mobbing og annen krenkende atferd. Skolen gjennomfører ulike trivsels- og læringstiltak som grunnlag for elevenes inkludering, læring og mestring. Den praktiske opplæringen skal videreutvikles. Faget prosjekt til fordypning utvikles for å styrke elevenes motivasjon. Skolens særpreg med inne- og utearealer, nærheten til naturen, samt de praktiske avdelingene, brukes som ressurs i alle fag. Ledelse og kompetanse Skolens mål er en organisering av opplæringen som gir et best mulig tilbud til elevene, samt et godt og inkluderende arbeidsmiljø med lavt sykefravær. God og utviklingsorientert ledelse bidrar til måloppnåelse innenfor strategi, økonomi, personal og pedagogikk. Det legges vekt på en hensiktsmessig organisering av timeplanen og god fordeling av grupper i ulike utdanningsprogram. Det gjennomføres medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser, og sykefraværsrapporter utarbeides. Skolens satsingsområder Søgne videregående skole er nå i gang med de fleste av de pedagogiske tilbudene som er forutsatt i planen for grønn nisjeskole. Dette gjelder alle planlagte realfag, samt linje for hund- og familiedyr på Vg2 naturbruk. Fagene skal utvikles ytterligere ut fra den erfaring som er opparbeidet, og det skal fokuseres på videre implementering av realfagstilbudene. Skolen vil i tillegg utvikle tilbud om fordypning i samfunnsfag på naturbruk til skolestart høsten 2012. Ønsket og forventet elevvekst vil bety behov for utviding av brakkerigg til skolestart 2012. Ressursmessig er det krevende med så mange fag med et begrenset elevgrunnlag. Skolen har behov for ressurser som dekker opp den reelle kostnaden med så omfattende fagtilbud. Økt rekruttering til naturbruk vil være viktig i året som kommer. Sirdal videregående skole Læringsutbytte Sirdals elever skal uttrykke sine egne målsettinger gjennom skolens system. Skolen har som mål at økt fokus på egne mål, og oppfølging i forhold til disse, skal gi økt motivasjon for læring. Dette bør igjen vises i resultater, både på karakternivå og ved idrettssatsing. Lærerne holder høyt trykk på læring, og har tro på at den enkelte elev kan lykkes. Gjennomføring Skolen har som målsetting å holde andelen elever med fullført/bestått på et høyt nivå. Frafall er lavt, men det må arbeides for å øke andelen som består. Skolen vil jobbe aktivt inn mot ungdomsskoler for å sikre at de fleste søkerne har 2. fremmedspråk i ungdomsskolen, ettersom skolen ikke kan gi tilbud på Vg3-nivå i 2. fremmedspråk. Elever som ønsker å slutte etter 1. oktober skal der det er mulig overføres til en annen skole, slik at de ikke avbryter sin utdanning. Læringsmiljø Læringskulturen ved skolen skal kjennetegnes av god kommunikasjon og respekt. Elevene skal oppleve et trygt og Vest-Agder fylkeskommune 73
godt arbeidsmiljø, der forholdene ligger godt til rette for læring. Elevene skal oppleve at de får faglig støtte og god veiledning i sitt læringsarbeid. Det skal gjennomføres gode elevsamtaler og vurderinger underveis i opplæringen. Ledelse og kompetanse Skolens ledelse skal være en aktiv pådriver for kompetanseutvikling hos personalet. Vurderingskompetanse har vært skolens satsingsområde en stund. Sammen med klasseledelse vil vurdering fortsatt være i fokus. Et godt arbeidsmiljø skal preges av fellesskap og lavt sykefravær. Skolens satsingsområder Sirdal videregående skole skal vektlegge kombinasjonen av skole og idrettssatsing på en slik måte at begge områder blir best mulig ivaretatt. For å få til en god idrettssatsing, er skolen avhengig av å kunne gi et tilbud som er mer omfattende enn det skolen har rammer til. Da må det finnes gode støttesystemer i forhold til treningsgrupper og idrettslag. For å sikre økonomi til slike støttesystemer, er et fortsatt samarbeid med kommune og næringsliv viktig. Byremo videregående skole Læringsmiljø Skolens visjon er å skape begeistring gjennom å yte og mestre. Det arbeides bevist med trivsel gjennom skolestartprogram og bruk av klasseteam. En arbeidsgruppe med elever og ansatte arbeider med en handlingsplan som kan fremme trivsel, og fravær av mobbing. Som ledd i vurdering for læring, settes fokus på å utvikle kompetanse og metoder for egenvurdering. Gjennomføring Mål er at 95 pst. av elevene skal fullføre og bestå planlagt årsløp, og at ingen elever skal slutte etter 1. oktober uten at de har et annet meningsfullt opplegg. Tiltak iverksettes etter kartlegging ved skolestart og underveis når eleven står i fare for å ikke bestå. Læringsutbytte Målet er å ligge over gjennomsnittskarakter i fylkeskommunen på tverrfaglig eksamen i yrkesfag. Økt læringstrykk i alle fag gjennom fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Hele personalet blir kurset i metode for leseopplæring. Skolen deltar i Lektor2- prosjektet i realfag. Fokus på yrkesretting og tverrfaglighet økes. Ledelse og kompetanse Skolen skal ha en ledelsesstruktur som gir rom og mulighet for positiv støtte og oppfølging på de ulike avdelingene i skolehverdagen. Dette videreutvikles gjennom kompetanseheving ved skolevandring. Det gjennomføres målstyrt kompetanseutvikling for organisasjonen gjennom kompetanseplan for hver enkelt lærer. Skolens satsingsområder Gjennom struktur legges det vekt på å gi et bredest mulig tilbud, slik at elever fra området kan velge en utdanning som passer. Skolen vil utvikle et nisjeprodukt innen vannkraft og elektrofaglig utdanning. Gjennom samarbeid med ulike aktører skal skolen være et viktig element i regional utvikling. SMI-skolen (opplæring i sosiale og medisinske institusjoner) Læringsmiljø Økt kvalitet på opplæringstilbudet vektlegges. Alle elever skal kartlegges og ha egne planer, hvor også sosiale mål settes opp. Dette skal føre til lite fravær og reduksjon av avviksmeldinger. Det gjennomføres elevundersøkelse hvor målet er grønt på trivsel. Gjennomføring SMI-skolens elever skal gjennomføre planlagt skoleløp, og målet er at ingen skal slutte, men eventuelt tilbakeføres til sine hjemmeskoler. Målet nås gjennom tett oppfølging både faglig og sosialt. Alle elever har egen plan, og det foregår et Vest-Agder fylkeskommune 74
strukturert samarbeid med elev, foresatte, institusjon og andre. Læringsutbytte Målet er at elevene når sitt potensial ut fra egne forutsetninger. Kvalitetskjennetegn er økt motivasjon, læringsglede, positive tilbakemeldinger i elevsamtaler og elevundersøkelsen, samt forbedring av karakterer. For å oppnå maksimalt læringsutbytte må skolen ha de nødvendige ressurser til læremidler, som omfatter bøker, ekskursjoner, skolebibliotek, elevavslutninger, PC-er, audiovisuelt utstyr og annet forbruksmateriell. SMI-skolen har elever som blant annet skal ha fagene kunst og håndverk, mat og helse, musikk, elevbedrift og kroppsøving, i tillegg til fellesfag. Ledelse og kompetanse SMI-skolen skal ha en god og utviklingsorientert ledelse. Kompetansen i personalet er stadig økende. Det legges opp til kursing internt og eksternt. Kvalitetskjennetegn er at skolen når målene over, og at personalet trives, er engasjerte i jobben og blir i stillingene. Skolens satsingsområder SMI-skolens hovedfokus er at elevene når sine planlagte mål. Vågsbygd videregående skole Læringsutbytte Skolens mål er at læringsutbytte og resultater forbedres. Det skal arbeides systematisk med grunnleggende ferdighet i lesing. Dette gjelder alle fag. Skolen arbeider videre med å få til mer eksamensrelevant undervisning. Det arbeides også med å skape en felles holdning til ordensreglementet og til fravær. Erfaringsutveksling og forpliktelse til å konkretisere vedtatte satsingsområder, er også tiltak for å øke læringsutbyttet. Gjennomføring Målet er null frafall. Skolen arbeider videre med rutinene for å fange opp elever som har høyt fravær og elever som står i fare for å stryke eller ikke få vurdering. Godt forberedte trippelsamtaler og ny organisering av ledelsesansvar for trinnene er innført. Skolen har undervisning i mindre grupper for elever som skårer under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver. Læringsmiljø Målet er økt trivsel og motivasjon for læring. Skolen fortsetter å utvikle tiltak som skaper tilhørighet og fellesskap. Elevrådet oppmuntres til å få til arrangementer som styrker skolemiljøet. Felles frokost, foredrag og høstfest er eksempler på dette. Det arbeides for å få til en helhetlig forståelse av klasseledelse, og et opplegg for klasseromsobservasjon og undervisningsevaluering videreføres. Elevundersøkelsen følges opp med ekstra oppmerksomhet rundt klasser med svakt resultat på trivsel og motivasjon. Ledelse og kompetanse: Skolen skal ha økt kompetanse og en tydelig ledelse. Rektorskolen følges opp. Skolen skal ha en intern kursrekke med studieteknikk og grunnleggende leseferdigheter som emne. Skolen følger opp behovet for kompetanse innen spesialpedagogikk i forhold til ansettelser og ved å tilby videreutdanning. Skolens satsingsområder 2011 Kartleggingsprøver viser at elever har problemer med å trekke ut den viktigste informasjonen fra fagtekster. Dette vil skolen arbeide systematisk med. Felles holdning til ordensreglement må etableres, slik at eleven møter en helhetlig skole med høyt læringstrykk. Skolens system for klasseromsobservasjon og undervisningsevaluering utvikles videre. Vest-Agder fylkeskommune 75
Mandal videregående skole Læringsutbytte Målet for skolen er økt læringsutbytte for alle elever, uavhengig av programområder og nivå. Skolen jobber for å beholde god trivsel og økt fokus på fravær av mobbing, og ansatte og elever skal ha fokus på dette hver skoledag. Økt fokus på vurdering, gjennom deltakelse i prosjektet Vurdering for læring, skal gi bedre og mer variert vurdering i opplæringen. Skolen fokuserer på å redusere fravær og få bedre arbeidsro i opplæringen. Fylkeskommunens kvalitetsindikatorer i PULS benyttes for å sikre fremdrift i dette arbeidet. Gjennomføring Skolen deltar i nasjonal satsing på økt gjennomføring, Ny GIV. Satsingen er nå inne i første året. Skolen har ni programområder og Ny GIV-elever er fordelt på åtte av disse. Det betyr at elever er spredt over hele skolen. Gjennom systematisk kartlegging og oppfølging i Ny GIV, vil skolen jobbe for at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Skolen fokuserer også på tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av programområder og egne prosjekter. Læringsmiljø regionskole, og vil formalisere samarbeid med regionens ungdomskoler om overgangsproblematikken knyttet til i grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og engelsk. Tilbakemeldinger til ungdomskolene i forbindelse med gjennomføring av kartleggingsprøver er formalisert. Skolen har også fokus på motiverende oppstart for alle ansatte, gjennom å engasjere en god og inspirerende foredragsholder i skolestarten. Skolen planlegger nybygg for fire programområder om noen år. Dette forventes det mye av, da prosjektet også inkluderer nye fellesarealer og arbeidsplasser for lærere for hele skolen. Ledelse og kompetanse Skolen har fokus på klasseledelse og har etablert fem kursettermiddager der klasseledelse er ett av temaene. Her vil det bli noen kortere kurs som tilbys flere ganger gjennom året. Skolevandring, hvor avdelingsledere besøker sine ansatte i en arbeidsøkt, iverksettes høsten 2011. Skolens satsingsområder vil danne fokus ved besøket. To avdelingsledere sluttfører høsten 2011 30 studiepoeng i skoleledelse. En avdelingsleder sluttfører dette skoleåret master i karriereveiledning. Rektor har utdanning på masternivå i utdanningsledelse. To nye avdelingsledere ønsker å delta på rektorskolen når det blir ledig plass. Skolens satsingsområder Skolens byggfagmiljø deltar i Passivhusprosjekt sammen med Mandal kommune. Skolen skal bygge inntil ni boenheter for bostedsløse. Målet er å være i forkant innen miljø- og bygningstekniske løsninger på nybygg. Skolen forventer å bli et kompetansesenter for lokale snekkerfirmaer innen ny teknologi. Kristiansand katedralskole Gimle Læringsmiljø Skolen har som mål å ha et trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø. Elever skal vise omtanke og respekt for hverandre både i læringssituasjon og fellesarealer. Det skal utvikles tradisjoner som styrker skolens identitet. Skolen arbeider for å gi elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling, og få elevene til å ta ansvar for hverandres læringsarbeid. Elevene skal delta i vurderingen av eget læringsarbeid, få tilbakemelding på sin faglige kompetanse og veiledning som kan gi videre utvikling. Det gjennomføres felles rutiner for elevsamtaler og klassemøter. Avdelingene drøfter og iverksetter tiltak som styrker felles læringskultur. Skolens fellesarealer brukes for å gi felles kulturelle opplevelser. Det iverksettes inkluderingstiltak på tvers av utdanningsprogram. Vest-Agder fylkeskommune 76
Gjennomføring Skolen har lite frafall i løpet av skoleåret. Utfordringen er å redusere antall strykkarakterer/ikke vurdert i enkeltfag slik at flere får fullverdig vitnemål. Skolen vil legge stor vekt på å følge opp elever i faresonen, på et tidlig tidspunkt. På bakgrunn av kartleggingsprøver, tilbys økt timetall i norsk for minoritetsspråklige elever. Elever som er svake i matematikk prioriteres, og skolen utvikler metoder for variert, individuelt tilpasset opplæring i matematikk og andre aktuelle fag. Intensivkurs settes i gang for elever som ikke har fullført enkeltfag, for at de skal klare eksamen. Læringsutbytte Skolen har hatt en god utvikling når det gjelder elevenes motivasjon for læring. Denne utviklingen ønskes videreført også i 2012. Elevene skal prestere i forhold til hva man kan forvente ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Kriteriebasert vurdering vil være en sentral arbeidsform i dette arbeidet. Vektlegging av tilpasset opplæring vil også kunne føre til at enda flere elever tar ut mer av sitt læringspotensial. Ledelse og kompetanse Ledergruppen får kompetanseheving i tråd med utfordringene i virksomhetsplanen. Lærerne skal ha god læreplanforståelse og metodekompetanse. Lærerne og elevene skal utvikle felles forståelse for målene for opplæringen, valg av metoder, planlagt progresjon og kriterier for vurdering. To av skolens ledere fullfører rektorskolen høsten 2011. Alle ledere deltar på relevante ledersamlinger i regi av fylkeskommunen, og på intern kompetanseheving i ledelse og veiledning. Lærerne organiseres i lærerteam som utvikler felles holdning og praksis i klasserommene. Det legges til rette for fagpedagogiske drøftinger, og planleggingsdager og fellesmøter brukes til å skape forståelse for utvikling basert på skolens resultater. Tillitsvalgte elever skoleres, slik at de kan delta i skolens planarbeid og i det faglige og sosiale arbeidet på skolen. Skolens satsingsområde Skolen satser fortsatt på å øke ansattes kompetanse innen metodisk bruk av IKT og vurderingsarbeid. Skolen ønsker å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. For å få ulike læringsarenaer, planlegges etablering av sansepark, håndballbane, gapahuk og amfi i terrenget. Lønns- og prisreserve Lønnsoppgjøret i 2012 er et hovedoppgjør. I statsbudsjettet er det forventet en lønnsvekst på 4 pst. i 2012, og overhenget inn i 2012 er 1,2 pst. Denne lønnsveksten er det tatt høyde for i lønns- og prisreserven. Det er også lagt inn en økning i forhold til forslaget til tilbudsstruktur for skoleåret 2012-2013, som innebærer en økning på åtte grupper. I tillegg er det lagt inn et beløp til dekning av utstyrsbehov og tilpasning av lokaler i forbindelse med nye grupper. Samlet foreslås avsatt 26,5 mill. kr til lønns- og prisreserve i 2012. Investeringer - utdanning (Se omtale av prosjektene under økonomiplandelen) Prosjekt Ramme Tall i 1000 kr Vennesla vgs. 26 000 Driftsfinansiering Lånefinansiering -19 500 Finansiering med mva.komp. -6 500 Mandal vgs. 13 000 Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp -9 750-3 250 Miljøtiltak skolebygg 10 000 Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp -7 500-2 500 Sum prosjekter 49 000 Driftsfinansiering Lånefinansiering -36 750 Finansiering med mva.komp. -12 350 Vest-Agder fylkeskommune 77
REGIONALE TJENESTER Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø har fordelingsfullmakt innenfor regionalavdelingen generelt; samferdsel, kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø. Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfordelingsfullmakt innenfor fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek, museum og kultur, mens fylkesutvalget har fordelingsfullmakt innenfor utviklingsprosjekter i kommunene, samt næring og energi. Regionale tjenester Ramme 2011 530 044 Tall i 1000 kr Deflator 3,25 pst. 16 611 Styrking av ramme utover deflator 2 675 Styrking av ramme ifm økning Kilden 3 440 Økt pensjon 957 Reduksjon i renter og avdrag -965 Ramme 2012 552 762 Fordeling på de enkelte budsjettformål Ans. Regionale tjenester Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme 2012 410 Næring og energi 7 100 700 7 800 420 Samferdsel 25 100 2 647 27 747 421 Kollektivtrafikk(1) 186 000 6 045 192 045 422 Fylkesveier 200 000 5 005 205 005 430 Plan og miljø 9 079 721 9 800 435 Fylkeskonservatoren 10 1 200 11 500 440 Kommunalseksjonen 26 600 3 000 29 600 445 Kultur 29 4 500 33 800 450 Felles regionalavd. 4 135-1635 2 500 453 Utviklingsprosjekter i 13 500 1 500 15 000 kommunene Sum 511 114 23 683 534 797 Renter 10 104-772 9 332 Avdrag 8 826-193 8 633 Netto ramme 530 044 22 718 552 762 Næring og energi Næring og energi (ansvar 410*) Ramme Beløp i 1 000 kr 2012 Administrasjon (10). Felles drift (10, 15, 20). 4 596 180 Kompetanse (21): -Generelt. -Aquakultur tjenestekjøp. 384 Kommunikasjon (22). 100 Nyskaping (23). 970 Internasjonalisering (24). 70 Reiseliv: Utvikling (25). 150 Energi & klima (26). 650 Infrastruktur/lokale fortrinn generelt (27). 0 Infrastruktur/lokale fortrinn: Utv. vgs. (27). Landbruk (28): -Kompetanse. -Rekruttering. -Landbruksforumet. 0 0 100 Sum netto ramme 7 800 Den fylkeskommunale rammen er 7,8 mill. kr. Av denne går 4,8 mill. kr til administrasjon og fellesutgifter i Næringsog energiseksjonen. Dette gir 3 mill. kr. til virksomhetsbudsjettet. Seksjonen mottar også godtgjørelser for tjenester overfor eksterne virksomheter, som bomselskaper, EVA, etablerersenter, m.fl. Tabellen under viser total disponering av 551.60 midler (ordinære regionalutviklingsmidler fra KRD) og 551.61 midler (mobildekning og kompensasjon for arbeidsgiveravgift), midler fra Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet (høstbare viltarter) og fylkeskommunale midler (FK bud). De statlige rammene for regionale utviklingsmidler (551.60) er redusert med 2,3 mill. kr, fra 34,5 mill. kr i 2011 til 32,2 mill. kr i 2012. Midler for mobildekning, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, høstbare viltarter og landbruksmidlene for 2012, blir normalt ikke fremlagt før på vårparten. For disse postene videreføres rammene for 2011 i budsjettet for 2012. Vest-Agder fylkeskommune 78