RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt 10-16 sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov. 2015. Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med samme opplegg: eksemple1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i 2005. Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her Side 1 av 16

utskrift: 26.09.2015 Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Vegunderbygging og vegoverbygging - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater Side 2 av 16

Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) utskrift: 26.09.2015 Start tema: 2.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne : B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37). Veinettet er blitt en veldig viktig del med tanke på transport av varer mellom landsdelene. I tillegg er det mange bilister som blant annet bruker veiene hver dag til og fra jobb. Derfor må veiene holde en viss standard slik at de som kjører på veien får en behagelig reise, og forhindre ulykker. Det er stor slitasje på norske veier på grunn av variert klima og terreng, mye transport og variert vedlikehold av gamle veier. Vi skal først ta for oss grunnleggende elementer innenfor veiplanlegging og prosjektering. Oversiktsplanlegging av vei- og transportplanlegging etter plan- og bygningsloven Håndbok V710: «Hensikten med faseinndelingen er først og fremst å gjøre planprosessen oversiktlig og forutsigbar, samt å legge til rette for trinnvise avklaringer.» Side 3 av 16

utskrift: 26.09.2015 Fase Fase 1: Situasjonsvurdering Fase 2: Problemforståelse, visjoner og mål Fase 3: Planprogram Fase 4: Registrering og analyse Fase 5: Ideer og alternativer Fase 6: Planprogram og eventuelt KU Fase 7: Formell sluttbehandling Tiltak Beskrivelse av dagens situasjon. Problemavklaring, visjoner løsninger og målsetting. Planlegging av planprosess og organisering. Utarbeide melding hvis KU kreves. Plan for informasjonstiltak. Innhenting av kunnskap om planområdet på alle aktuelle tema. Analyse av data (stedsanalyse, transport- og trafikkanalyser, osv) Utvikle ideer og alternativer. Valg av mest aktuelle alternativ. Fremstilling av planforslag. Utarbeidelse av evt KU Formell sluttbehandling etter pbl og evt KU. I løpet av alle fasene skal man kunne avklare og løse problemer ved hjelp av trinnvise sjekkpunkter, som igjen vil føre til en oversiktlig, effektiv og forhåpentligvis problemfri løsning på oppgaven som er lyst ut. Under planleggingsfasene er det viktig å ta stilling til nye utfordringer som kan dukke opp underveis, og å ta hensyn til alle instanser som kan berøres av planleggingen. Slik vil man kunne komme frem til en løsning som gangen alle som berøres av veiprosjektet. Ettersom planene ligger åpen for allmenheten er det viktig å holde system i arbeidet, slik at alle kan se hva som er planlagt til enhver tid. Dimensjoneringsklasser: De forskjellige dimensjoneringsklassene i håndbok N100 viser hva som kreves i dimensjonering av vei avhengig av hva veien skal benyttes til. Dimensjoneringsklassene er gitt ut fra type vei, årsdøgntrafikk og fartsgrense for veien. Dimensjoneringsklasse velges i en overordnet planprosess ut fra en helhetsvurdering av ruta/ vegnettet den planlagte parsellen inngår i. Det er derfor viktig at dimensjoneringsklassene planlegges samlet over lengre strekninger og at ikke skifte av dimensjoneringsklasse skjer for ofte. Hver dimensjoneringsklasse har prosjekteringstabeller som gir krav til enkeltelementene i linjeføringen. Dimensjoneringskravene forutsetter våt, men ren og isfri vegbane og kjøring i dagslys. Gater og veier: «En viktig oppgave er å bestemme hvor veien slutter og gaten begynner.» Ofte vil et overordnet vegnett ivareta gjennomgangstrafikken enten gjennom eller utenfor byen. Dette nettet er viktig for å avlaste det lokale nettet, slik at man får et attraktivt sentrum med gode kvaliteter når det gjelder trafikksikkerhet og miljø. - Veg og Gateutforming, N100, Statens Vegvesen Sammendrag: Når det skal bygges en god vei så må planleggingen og prosjekteringen være bra, i tillegg må gjennomføringen av selve byggingen være nøye. Det er viktig å ta hensyn til alle instanser som kan berøres av veibyggingen, i tillegg til at man må ta høyde til eventuelle slitasje og skader på vei. Vi lever i et land med ekstremt variert terreng og klima, noe som fører til at vi må ta hensyn til overordnede instanser (transportkapasitet, trafikksikkerhet, veikryss, avkjørsler, osv), Man må også ta høyde for at trafikken skal frem, også under byggingsfasen, enten via alternative ruter eller dirigering av trafikk. Ved å følge de 7 fasene vil man kunne ta stilling til eventuelle problemer lenge før man kommer i gang med selve byggingen. Side 4 av 16

utskrift: 26.09.2015 Vegplanlegging (uke 42/2015) Start tema: 16.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne: C For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) 3.1.1 Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag 1.0.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) 1.0.2 Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) Vegplanlegging: For å sikre tilstrekkelig kvalitet på både nye veier og under renovasjon av eldre strekninger er det viktig å ta høyde for geometrien på veien. En god vei skal være et resultat av krav og anbefalinger fra Vegvesenets håndbøker, terrenget under veien og nyskapende idéer fra ingeniører og fagansatte. God utforming og grundig forarbeid vil sikre trafikktrygge forhold for alle som har nytte av vei, samt at man støter på færre uforutsette problem. V120: Premisser for geometrisk utforming av veger: Når en vei skal prosjekteres er det viktig å ta høyde for terreng og estetikk. Bruk av linjeføring er relevant for å sikre sikt og behagelig føre langs kupert terreng. - Rettlinje: Rette linjer gir god sikt og tilrettelegger forbikjøringer. Dette går på bekostning av at det blir vanskeligere å bedømme hastigheten til imøtekommende kjøretøy og økt fare for å bli blendet av imøtekommende fartøy. I slike tilfeller må man bruke nærlys til man har passert bilen, noe som fører til redusert sikt når det er mørkt ute. - Sirkelkurve: Geometrisk kurve med konstant krumming. En veg som består av kurver med liten variasjon i kurveradius og kurvelengde, innbyr til sikker kjøring og gir en estetisk god veglinje dersom den for øvrig passer inn i landskapet. - V120 - Klotoide: Fungerer som overgang mellom krumminger, rettlinjer og sirkler, sirkler med ulik krumming, og mellom sirkelkurver med motsatt krumming. (En klotoide er en kurve der krummingen endrer seg lineært med lengden.) - Wikipedia Side 5 av 16

utskrift: 26.09.2015 - Eksempel på veistrekning med sirkler, klotoide og rett linjer. - Romkurvatur: Når kurvepunktene i horisontal- og vertikalplanet samsvarer, finner vi en optimal linjeføring med tanke på trafikksikkerhet, optisk føring, drenering og estetikk. Dårlig planlegging kan resultere i et skjemmende utseende og ubehagelig føre for trafikanter. - Optisk føring: En annen relevant faktor for samspill mellom vertikal- og horisontalkurvaturen. Minstekravene til kurvaturene er gitt i håndbok V100, Veg- og gateutforming. Her er det også viktig å planlegge skiltbruk, belysning og sikt for å optimalisere optisk føring. - Tverrfall: Tverrfallet er kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse. Brukes hovedsakelig for å bevare vannavrenning, god kjørekomfort og for å motvirke sidekrefter i kurver. Takfallet på asfalterte veger skal ha 3% helning. 1-feltsveier har oftest ensidig fall. - Jevn romkurvatur - Sirkelkurve: Sirkelkurver bruker også vanligvis ensidig fall, og er et element for å ivareta vannavrenning og motvirkning av sidekrefter på kjøretøy. Resten av kreftene tas opp ved sidefriksjon. - Overhøydeoppbygging i kurvekombinasjoner: Generelt skal maksimal høyde i klotoider etableres idet sirkelen begynner, og klotoiden skal ha en jevn stigning. Terreng kan forhindre dette, men god planlegging og prosjektering vil kunne bidra til å ivareta kravene. Det fins egne krav og anbefalinger til forskjellige kurvekombinasjoner. Alle disse fins i håndbok V120. Her fins også formel for å beregne høydeoppbygging i utvalgte kurvekombinasjoner. - Overhøydeoppbygging, eksempel Forhold til plan- og bygningsloven og andre lover: I håndbok R700: Tegningsgrunnlag finner man informasjon om formelle krav, vegnormaler og håndbøker samt retningslinjer for fravik av krav. Kort oppsummert oppfordres det til å legge ressurser i planlegging og detaljer rundt veiens geometri. Slik får man et presist kostnadsgrunnlag og få uforutsette problemstillinger som kan byggesaksbehandling. Dette er både kostands- og tidkrevende. I håndboken refereres det til følgende verb: - Skal: Krav til arbeidstaker, kan fravikes i særstilte tilfeller. - Bør: Anbefaling, retningslinjer og anbefalte krav til veiprosjektering. - Kan: Alternativ/Eksempel, retningslinjer arbeidstaker kan velge å benytte eller ta inspirasjon av. Side 6 av 16

Vegunderbygging (uke 44/2015) utskrift: 26.09.2015 Start tema: 30.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne: C For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funksjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord Generelt Omhandler vegnormaler og kvalitetssikring av veien, samt diverse krav og myndigheten til å fravike kravene som er satt til HMS, gjenbruk og hensyn til ytre miljø. Det omhandler også forhold til lover, standarder og forskrifter, samt forhold til håndbøker og teknisk godkjenning. Funksjonsrelaterte krav Funksjonsrelaterte krav kan deles opp i to forskjellige prinsipper. Disse er tilstandskrav og egenskapskrav. Det som menes med tilstandskrav er vegobjektets tilstand og tilstandsutvikling ut fra forholdene som ventes å påvirke tilstanden. Egenskapskravet vil si kravet til egenskapene veiobjektet har. Det blir ikke knyttet til veiobjektet alene, men til veiobjektet til en del av veien. Det står ofte mellom flere tekniske løsninger. Da må man velge den løsningen som vil være mest økonomisk på sikt for samfunnet. Men samtidig holde seg innenfor andre krav som er satt. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det er satt et mål at etaten skal unngå skader på mennesker, materiell og miljø under all virksomhet. Energiressurser og råstoff skal brukes effektivt, og mest mulig av avfallet som oppstår skal gjenvinnes. Kvalitetssikring: Kvalitetssikring er en nødvendig del av prosjektet i alle planfarer. Under prosjektering og byggings-fasen skal vegen kontrolleres og verifisere at de arbeidene som utføres (samt materialer) tilfredsstille planlagte arbeidskrav. Side 7 av 16

utskrift: 26.09.2015 Skråninger og skjæringer i berg Bergskråninger - Skråninger og fjellsider dannet ut fra geologiske prosesser. - Skråninger skapt ved direkte fysiske inngrep i skråningen for framføring av for eksempel en veg. - Skredfaren bør kartlegges og klassifiseres ved forundersøkelsene --> når det er tvil om bergskråningene er stabile skal det foretas geologisk undersøkelser -Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i berg Krav til Trafikksikkerhetsnivå / Grunnlag for prosjektering Sikkerhetsnivå i driftsfasen Sikkerhetsnivå skjæringstopp/ Skråning Stabilitet, sikkerhet mot utfall og skred Krav Sikkerhetsnivået i skråninger/skjæringer bør være ensartet for hele vegstrekningen som bygges ut. Funksjonskravene videreføres på samme nivå i forbindelse med drift og vedlikehold Inngjerding bør vurderes hvis fall av dyr eller mennesker fra skjærings-/skråningstopp kan medføre trafikkfare og/eller skader En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp. Skråninger og sikring i jord: Skjæringsmasser i jord skal planlegges tidlig, slik at trasé og skjæringsprofil kan utformes med fokus på å utnytte eksisterende masser samt tilpasse terrenget så optimalt som mulig. - Skråninger skal planlegges slik at de skal holde en vedlikeholdsfri periode på 20 år. Erosjoner og liknende er vanskelig å forutse, og inngår ikke i disse 20 årene. - Skråninger i jord avhenger av stabilitetsgraden til jorden og erosjonsforhold. - Det skal gjøres geotekniske undersøkelser i forkant for å sikre korrekt informasjon. Profilet skal også vurderes i sammenheng med sikringstiltak. Side 8 av 16

Vegoverbygning (uke 45/2015) utskrift: 26.09.2015 Start tema: 6.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 510. Generelt 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen) Dimensjoneringsgrunnlag: Overbygningen skal fordele laster fra trafikken til undergrunnen slik at veien ikke skades eller deformeres. Overbygningen skal bestå av vegdekke, bærelag og forsterkning, eventuelt også isolasjon og friksjonslag, filterduk og fiberduk. Det skal tilses at veien har tilstrekkelig bæreevne gjennom hele året. Her er det viktig å tenke på telehiv og frostskader som kan deformere veier til ubehagelige nivå. Normalt skal hoved- samle- og adkomstveier dimensjoneres for 10 tonns aksellast og en 20 års dimensjoneringsperiode. Trafikk: Ved valg av konstruksjonstype og materiale er det viktig å ta hensyn til hvilke fartøy som ferdes på veien. Tungekjøretøy og tungtransportens sammenheng kommer i første rekke, mens valg av slitelag vil også avhenge av lette kjøretøy. Undergrunn: Ved inndeling av parseller i veien skal man ikke bruke så fin inndeling at rasjonell arbeidsdrift forhindres. Ved inndeling må det tas hensyn til variasjoner i grunnens fasthet, styrke og telefarlighet, samt veiens geometri i forhold til terrenget rundt. Grunnundersøkelse: Innenfor områder med behov for grunnundersøkelser skal minimum omfang være likt tabellen ved siden. Det er et krav til minst 1 prøvetakingsprofil per homogen seksjon av veiområdet. Kartlegging av behov for frostsikring skal inngå i undersøkelsen og må inneholde en vurdering av telefarlighetsgrad av jordartene. -Normalverdier for beregning av trafikkbelastning - N Materialer til veioverbygning: Valg av bærelag, forsterkning og veidekke avhenger av hvilken trafikkgruppe som ferdes mest på veien. Oversikt over trafikkgrupper finnes på side 213 i Vegvesenets håndbok N200. Til bærelag bør det benyttes stabiliserte materialer eller åpne pukkbærelag. Bruk av knust grus skal helst begrenses. Dersom man på et senere stadium velger å benytte andre bindemidler, må dimensjoneringen kontrolleres og eventuelt justeres. Andre dimensjoneringsmessige vurderinger: På særskilt svak grunn er det aktuelt å for eksempel øke tykkelsen av frostsikringslaget eller forsterkningslaget. Man kan også vurdere å forsterke undergrunnen. Valg av tiltak vil avhenge av lokale forhold, vurderinger og tilgang på utstyr. I veglinja er det ofte ønsket å bruke lokale materialer som ikke tilfredsstiller krav til overbygningsmaterialer. Slike materialer er ypperlig til grunnforsterkning. Dette vil i praksis bety at de lokale materialene legges på eksisterende grunn, og at veioverbygningen dimensjoneres for grunnforhold som tilsvarer bæreevnen på det brukte lokale materialet. Dimensjonering av grøfter og drenering forutsetter at vegen har gode drenerings- og avrenningsforhold. Side 9 av 16

utskrift: 26.09.2015 Bæreevnemessig dimensjonering, veg med bituminøst dekke: Valg av dekke gjøres ut fra ÅDT, mens bærelag og forsterkningslag bestemmes ut fra trafikkgruppe. Dimensjonering for å sikre tilstrekkelig bæreevne er basert på indeksmetoden. Indeksverdiene er lik summen av produktet av de enkelte lags tykkelse (cm) og lastfordelingskoeffisienten til materialet i laget: ai*hi Hvor ai er lastfordelingskoeffisienten og hi er tykkelsen av lag. Materialene i overbygningen er tillagt lastfordelingskoeffisienter etter deres relative lastfordelende evne. Lastfordelingskoeffisient beskriver kun lastfordelende evne. Dekke (slitelag og bindlag) velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Tabellen under viser anbefalte materialer og korresponderende lagtykkelser for bærelag. ÅDT-grenser gjelder både for spredt, middels og tett bebyggelse. Med hensyn til valg av dekketyper. Øvre bærelag bør utgjøre minimum 50 % av bærelagets indeksverdi. DEKKE (SLITELAG OG BINDLAG) AV BITUMINØSE MASSER (lagtykkelser i cm) Dekketype ÅDT (i åpningsåret) 0-1500 1500-3000 3000-5000 >5000 Myke dekktyper 4,0 4,0 Stive dekktyper 3,0 over 3,0 3,5 over 3,0 4,0 over 3,0 4,5 over 3,5 Forsterkningslag: Forsterkningslaget velges utfra grunnens bæreevne og trafikkgruppe. Vi bruker tabellen for hoved- samle- og adkomstveier, dividert med lastfordelingskoeffisient for å velge tykkelsen på forsterkningslaget. Forsterkningslagtykkelsen kan reduseres med 10 cm for fylkesveier. Hvis man skal benytte lett fylling (EPS) ekspandert polystyren, må det være bæreevnegruppe 6 ved dimensjonering av overbygningen. Ved bruk av skumplast eller lettklinker i et isolasjonslag, skal forsterkningslagets tykkelse minimum tilsvare bæreevnegruppe 4. Dimensjonering med lab.-bestemte lastfordelingskoeffisienter: Dette er mest aktuelt der man ønsker å utnytte materialets lastfordelende evne og styrke i større grad enn ved standardiserte lastfordelings-koeffisienter. Denne metoden kan brukes ved forskningsarbeider og ved nyanlegg. Når laboratoriebestemte lastefordelingskoeffisienter skal brukes må man ta en separat vurdering av overbygningstykkelsen i forhold til dimensjonering basert på standardiserte lastefordelingskoeffisienter. Ved indirekte strekkforsøk bestemmer man lastekoeffisienten for bituminøse materialer. Enaksial- eller treaksialforsøk kan også benyttes. Utkiling: Ved frostsikret veg er det ikke behov for utkilinger. For ikke frostsikret veg skal det bygges en utkiling med ikke telefarlige materialer eller med isolasjonsmaterialer for å unngå ujevn telehiv ved overgang mellom fjell og telefarlig jord. Isolasjonsmaterialene skal ligge drenert. Krav som stilles til helningen av utkilingen vises i tabellen under. Skiltet hastighet, km/t Helning på utkilingen, maks 50 og g/s veger 1:10 60 1:15 80 1:25 100 1:30 Side 10 av 16

Forvaltning DVVG (uke 46/2015) utskrift: 26.09.2015 Start tema: 13.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne: A-F For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold - innledning 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 8.2 Drenering av vegkonstrusjonen 21.1 Innledning - 21.3 Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Side 11 av 16

utskrift: 26.09.2015 Side 12 av 16

Drift og vedlikehold (uke 47/2015) utskrift: 26.09.2015 Start tema: 20.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov. 2015 Egenvurdering karakter for dette delemne: A-F Egenvurdering karakter for hele rapporten: A-F For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging 1 Langsgående sprekker 3 Krakelering Side 13 av 16

utskrift: 26.09.2015 Side 14 av 16

Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: 26.09.2015 Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov.2015. Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar. Side 15 av 16

Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: 26.09.2015 Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten (www.hin.no/egenvurdering): - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) Side 16 av 16