RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)"

Transkript

1 RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med samme opplegg: eksemple1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her Side 1 av 16

2 Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Vegunderbygging og vegoverbygging - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater Side 2 av 16

3 Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) Start tema: 2.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt Egenvurdering karakter for dette delemne : B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37) For å gi god trafikksikkerhet, må planlegging og bygging av veger bygge på den beste tilgjengelige kunnskap om sammenhengen mellom veg utforming og trafikksikkerhet. Vegplanlegging omfatter alle typer planer som utarbeides for bygging av nye veger og utbedring og oppgradering av eksisterende veger. Planlegging av rutinemessige vedlikeholdstiltak inngår ikke i begrepet vegplanlegging. Veg- og transportplanlegging skjer på flere nivåer. Oversiktsplannivået er de første stadier i denne planleggingen, som legger grunnlaget for videre valg av transportløsninger og vegtiltak. Vi skal nå ta for oss i korte ordelag, arbeidstrinnene i oversiktsplanlegging, veg og gateutforming, og til slutt skademekanismer på veg. 1.Oversiktsplanlegging HB V sammenfatning av planprosess 1.Situasjonsvurdering: er den første fasen der man trenger å klarlegge utgangspunktet for, eller begrunnelsen for et ønske om å sette i gang et planarbeid. Sentrale arbeidsoppgaver er å finne fram tilgjengelig faktakunnskap både internt og hos andre offentlige etater og sammenstille dette på en enkel og lettfattelig måte. Man trenger ikke sette i gang større registreringer og analyser i denne fasen, primært benyttes det som er tilgjengelig. Samtidig er det et viktig poeng å få oversikt over manglende kunnskap. 2. Problemer, visjoner og mål: Denne fasen inkluderer å finne fram til felles problemforståelse med andre offentlige etater og brukere/berørte, samt å få oversikt over visjoner og tanker om fremtiden hos aktuelle aktører. En annen viktig hensikt er å belyse hvilke mulige prinsipper, eller type virkemidler, som kan være aktuelle for å finne løsninger på problemstillingene. 3. Planprogram: hensikten med fasen er å bli enige om organisering av arbeidet, utredningsoppgaver og behandlingsprosessen fram til ferdig behandlet plan. Dette nedfelles i et planprogram, som er en plan for planleggingen av den enkelte planoppgave. Planprogrammet skal fungere som et styringsverktøy for planprosessen. Programmet må derfor synliggjøre hvordan samarbeidsplikt, samråd og annen medvirkning samt informasjon ivaretas. 4. Registrering, analyse: I denne fasen kan man hente inn nødvendig kunnskap og analysere situasjonen før arbeidet med å finne konkrete løsninger starter. Kunnskap om og forståelse for planområdet har stor betydning for hvor gode løsninger som finnes på de aktuelle problemstillingene. 5. Ideer og alternativer: hensikten med denne fasen er å finne ideer og mulige løsninger på problemstillingene å finne de beste løsningene for samfunnet. Det utvikles alternativer som oppfyller målene for planen. De beste alternativene velges ut for videre bearbeiding i neste fase (siling). Faglig sett er dette en viktig kreativ fase i planarbeidet. 6. Planutkast: I denne fasen bearbeider man de beste alternativer fram til plandokument med tilhørende fremstilling av konsekvenser. Sentrale arbeidsoppgaver vil være å forbedre og detaljere de utvalgte alternativene fra fase 5, løse delproblem og til slutt beskrive og presentere alternativene og konsekvensene av dem. Side 3 av 16

4 7. Sluttbehandling: Når planforslaget er utarbeidet, kan den formelle prosedyren fram mot godkjenning av planen starte. Behandlingen skjer i tre trinn. Høring og offentlig ettersyn, vedtak i fylkesutvalg og kunngjøring. 8. Eventuell oppfølging: Samfunnet endrer seg raskt, og planer har begrenset levetid. Tiden fra arbeidet med en oversiktsplan starter til den ender opp i konkrete resultater i marken er lang. Det er derfor viktig at planforutsetningene, problemoppfattelse og målene for hva som skal oppnås med planen, følger med fra overordnet nivå til ferdig anlegg eller gjennomført tiltak. 1.2 Arbeid i praksis I en planprosess er det mange aktører, det er derfor viktig at en gjør et godt forarbeid. Planen må være oversiktlig og forutsigbar, slik at en har tatt forbehold om at uforutsette ting kan oppstå. Videre er det viktig at en holder alle involverte parter informert om progresjonen, samt at viktige beslutninger og fremgang dokumenteres. Ved større planarbeid er det viktig at det gjennomføres en offentlig debatt eller høring, slik at berørte og andre offentlige etater kan få innsyn og komme med innspill. 2. Veg og gateutforming HBN Overordnet del Temaer som må tas i betraktning under overordnet planlegging inkluderer følgende Transportfunksjon Transportkapasitet Dimensjonerende trafikkmengde Framkommelighet Universell utforming Trafikksikkerhet Miljø Klimatiske forhold Fartsgrense Dimensjoneringsklasse/Gatetverrsnitt Byggegrense/Byggelinje Krysstyper og kryssplassering Avkjørsler og avkjørselsregulering Lokalt veg- og gatenett gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Belysning Sideanlegg 2.2 Dimensjoneringsklasser Det er hva vegen skal brukes til, årsdøgnstrafikk, type veg og fartsgrense som avgjør hvilken dimensjoneringsklasse som benyttes. Det er forskjellige dimensjoneringsklasser i håndboka, disse brukes til å vise hvilke krav som er satt til dimensjonering av veg. 2.3 Utformingskrav Det er en rekke krav for den geometrisk utforming av veger, som må tas hensyn når man skal bygge en veg. Ulike dimensjoneringsklasser har ulike utformingskrav. Fartsgrense og ÅDT er de viktige parameterne som brukes som utgangspunkt for de ulike kravene. Drenering av overvann er også en viktig krav som tas i betraktning, Det vil si drenering metode må velges som passer den valgte dimensjoneringsklassen, for eksempel det kan være fordrøyningsbassenger, terrenggrøfter osv. 3. Skademekanismer på veg Vegen har mange fiender som fører til at tilstanden forverrer seg og at vegen over tid vil trenge vedlikehold og rehabilitering. Det er mulig å bygge veger som har veldig langsom skadeutvikling og som dermed vil kunne vare lenge med minimalt vedlikehold. Dessverre er slike løsninger veldig kostbare og brukes i dag bare ved ekstremt høye trafikkmengder. De vanlige skademekanisme inkluderer - deformasjoner i asfalten, - Slitasje på veg - Deformasjoner i bære- og forsterkningslag - Krakeleringer, oppsprekking, ujevnheter, slaghull, overflateskader - teleskader -Dårlig drenering fører til utvasking av bære- og forsterkningsla Side 4 av 16

5 Vegplanlegging (uke 42/2015) Start tema: 16.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) 4. Premisser for geometrisk utforming av veigeometri HB V120 Den geometriske utforming av veier er en viktig del av vei bygging prosess og den tar hensyn til plasseringen av de fysiske elementene av veier i henhold til standarder og begrensninger. De grunnleggende målene i geometrisk utforming er å optimalisere effektivitet og sikkerhet samtidig minimere kostnader og miljøskader. Veiens Geometrisk utforming må være slik at den gir tilgang til sysselsetting, skoler, bedrifter og boliger, huse en rekke reisemåter som sykling, kollektivtrafikk og biler, og minimere drivstoff bruk, utslipp og miljøskade 4.1 Elementer i horisontalkurven Horisontale og vertikal kurver er viktige overgangs elementer i geometrisk utforming for veier. En horisontal kurve gir en overgang mellom to tangent veier, slik at et kjøretøy kjøres frem en sving på en gradvis hastighet i stedet for en skarp sving. Disse kurvene er halvsirkler som gir føreren en konstant svinghastighet med radier bestemt av fysikkens lover rundt sentripetal kraft. Som vi kan se fra formelen, utformingen av horisontalkurven eller nødvendig radius av kurven er avhengig av dimensjonerende hastighet ( V), maksimal overhøyde(emaks) og dimensjonerende sidefriksjonsfaktor(fk) De viktige elementene som må tas i betraktning ved konstruksjon av horisontalkurve er rettlinjer, sirkelkurve og klotoide. Rettlinjer: Rettlinjer gir god sikt, men det anbefales derimot svakt krummede kurver. Dette siden det er vanskeligere å vurdere hastighet og avstand til motgående trafikk på en rettlinjet veg. En annen grunn til at det anbefales svakt krummede kurver er for å unngå blending ved kjøring i mørket. Sirkelkurven: Dette er en kurve med konstant krumning. Fra sikkerhet og estetisk perspektiv er det anbefalt å bruke kurver med liten variasjon i kurveradius og kurvelengde. Klotoide: Klotoider er elementer som brukes for å få en jevn overgang mellom rettlinjer og sirkler, mellom sirkler med ulike radius og sirkelkurver med motsatt krumning (vendeklotoider) Side 5 av 16

6 4.2 Linjeføring Estetikk og optisk føring Fra sikkerhet og framkommelighet perspektiv er det svært viktig at veielinjeføring har en jevn og rytmisk form. Med jevnt rytmisk form menes at alle elementene (rettlinjer, horisontal kurver, vertikal kurver og klotoider) må utformes slik at de har god overgang mellom dem. I tillegg må det være en god optisk informasjon om vegens geometri og videre forløp. Veier med dårlig optisk informasjon og uregelmessige linjeføringer kan føre til uheldige trafikkulykker.. Figuren illustrer en typisk uregelmessig linjeføring, En kort vertikal kurv i en lang horisontal kurv. Slike linjeføringer bør unngås. 4.3 Tverrfall Dette er kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse (i tverrprofilet). Det er en svært viktig sikkerhetsfaktor. Tverfall brukes for å gi en drenering gradient slik at vann vil renne av overflaten til et dreneringssystem som for eksempel en grøft. Utilstrekkelig tverfall vil bidra til vannplaning som er veldig farlig for trafikanter og for veien selv. I horisontale kurver defineres tverfallet som overhøyde. Overhøyde(superelevation) eller tverfall i horisontal kurve Tverfall i rettlinje 5. Tegningsgrunnlag HB R700 Tegning er en grafisk språk som brukes av ingeniører og annet teknisk personell i forbindelse med prosjektering. Formålet med tegning er å formidle grafisk ideer og informasjon som er nødvendig for bygging eller analyse. Teknisk tegninger og illustrasjoner er en viktig del av veibygging prosess. Det må brukes for å gjøre det lettere å forstå hvordan forholdene vil bli ved ferdigstillelse. I tillegg til tekniske tegninger og illustrasjoner, er det aktuelt å utarbeide tredimensjonale modeller. Slike modeller gir et svært godt bilde av hvordan forholdene vil bli ved ferdigstillelse. 5.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover Veganlegget behandles ihht til plan- og bygningsloven i reguleringsplanprosessen. Veibygging skal utføres ihht vedtatt plan, avvik fra reguleringsplanen skal konsulteres med kommunen. 5.2 Vegnormaler og håndbøker For den tekniske planleggingen har Statens vegvesen bearbeidet og laget en del normaler og handbøker. Noen av de viktige håndbøkene er listet på tabell. 5.3 Myndighet til å fravike krav Vei planlegging og prosjektering må utføres ifølge vegvesens håndbøker. Når det gjelder fravik, må det gjelder fravik må det Må begrunnes og godkjennes. Side 6 av 16

7 Vegunderbygging (uke 44/2015) Start tema: 30.okt. kl Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funksjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 03. Kvalitetssikring 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord 6. Vegbygging HB N200 Det er mange faktorer som må tas i betraktning i vegbygging prosess. Det første trinnet i vegplanlegging eller veg prosjektering er å definere funksjonen og følge standarder og vegnormaler slik at vegen skal brukes som planlagt. Vegnormaler som er utarbeidet av statensvegvesen er svært viktige og må brukes i hele vegbygging prosesser. Vegnormalene er beregnet på hele det faglige miljø i Norge, men fokuserer mest på Statens vegvesen sitt arbeid. Formålet med Vegnormalene er å sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. Adkomstvegg i småhus område 6.1 Generelt Ut fra en vurdering av trafikkens karakter og veiens formål skilles det mellom fem veityper: Hovedveger (H) Stamveger (S) Samleveger (Sa) Adkomstveg (A) Gang- og sykkelveg (GS) Adkomstvegg i rekkehus område 6.2 Funksjonsrelaterte krav Her beskrives kravene til tilstand, egenskaper og levedtidskostnader til vegobjektet. Tilstandskrav: tar utgangspunkt i de forhold som forventes å påvirke tilstandsutviklingen. Egenskapskrav: kravene til vegens egenskaper Levetidskostnader: når kravene utformes tas det utgangspunkt i livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser. 6.3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS har som mål at arbeidet utføres uten at mennesker, miljø og materiell skades. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Det er et krav at byggherren utarbeider en plan for hele arbeidet i forhold til disse felt. Fra tidlig planlegging til framtidig vedlikehold. Alle tiltak skal også dokumenteres. Til alle prosjekt skal det være en HMSkoordinator fra Statens vegvesen. Ytre miljø: stiller krav om tiltak for å redusere mest mulig av miljøpåvirkning. Blant annet påvirker dette valg av produkter og tjenester. Det skal også velges materiale og utstyr som utgir lite forurensning, støv og støy, for å skjerme naboer rundt arbeidsområdet. Avfallshåndtering og gjenbruk: Her er målet å redusere mengden avfall, og å få til mest mulig gjenbruk og gjenvinning. Side 7 av 16

8 6.4 Kvalitetssikring Kvalitetssikring er en av de viktigeste delene av veibygging prosjekt, både av hensyn til teknisk kvalitet, HMS, ytre miljø og økonomi. Kvalitetssikring av byggeplaner og kostnadsoverslag skal bidra til at optimale tekniske løsninger velges. Entreprenøren skal utføre fortløpende kontroll av egne arbeider, toleranser og materialer fra eksterne leverandører. Denne kontrollens omfang skal være i henhold til kontraktens spesifikasjoner og skal dokumenteres. Kontroll som skal gjøres av entreprenør inkluderer Oppstartkontroll Regulær kontroll Utvidet kontroll Produkt kontroll Kontroll som skal utføres av byggherren inkluderer Stikkprøvekontroll Etterkontroll 6.5 Skråninger og skjæringer i berg Utvikling, drift og vedlikehold av infrastruktur i områder med bratt topografi kan være forbundet med utfordringer knyttet til stabilitet av bergskråninger og skjæringer. Utrasninger i fast fjell vil avhengig av volum kunne ha ulike konsekvenser for samfunnet. Steinskred og steinsprang er to typer skred i fast fjell som i kraft av sin hyppighet og romlige utstrekning har relativt stor innvirkning på samfunnet Når det er tvil om bergskråningene er stabile skal det foretas geologiske undersøkelser. Det bør spesielt legges vekt på kartlegging av oppsprekning, type bergart (forvitringsmotstand), hydrogeologiske forhold samt ugunstige sprekke- eller sleppeplan. Aktuelle sikringsmetoder skal avgjøres ut fra stabilitet, sikkerhet, vedlikehold økonomi. Sikringsmetoder inkluderer rensk, nedsprengning, stabilisering av skråninger med bolting, sikringsnett, sprøytebetong, støttemurer og drenering. 6.6 Skråninger og skjæringer i jord Skråninger i jord skal utformes og opparbeides med en vedlikeholdsfri periode på 20 år med hensyn på sig og utglidninger. Det er spesielt viktig å beskytte veiskråninger mot utvasking og erosjon. Sikring kan skje ved grøfting/skråningsdren, utskifting av masser, etablering av vegetasjon og ved bruk av nettsikring i vanskelige tilfeller. Helningene på slike skråninger. Side 8 av 16

9 Vegoverbygning (uke 45/2015) Start tema: 6.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 510. Generelt 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen) 7. Vegoverbygning 7.1 Generelt Som vi kan se på figuren til høyre, er det ekstremt irriterende og utrygt å kjøre på en veg uten overbygning og uten tilstrekkelig bæreevne. Det kan medføre store ulykker og unødvendige kostnader. Veg overbygning er en viktig del av vegbygging prosess og derfor er det veldig viktig å bruke resurs for overbygg dimensjonering og geologisk undersøkelse av den underliggende lag for å bestemme om det er viktig med frostsikring eller spesielle behøve for drenering tiltak. Hoved funksjonen av overbygg er å fordele laster fra trafikken til undergrunnen slik at det ikke oppstår skadelige eller uakseptable deformasjoner. 7.2 Dimensjoneringsgrunnlag Overbygningen skal ha tilstrekkelig bæreevne hele året. Viktige veger skal i tillegg frostsikres, det vil si at vegoverbygningens frostmotstand er tilstrekkelig til å hindre frosten i å skape problemer med ujevne telehiv når vegen bygges på telefarlig grunn. Overbygningen vil bestå av vegdekke, bærelag forsterkningslag, Eventuelle isolasjonslag frostsikringslag, samt filterlag eller fiberduk. Krav til overbygningen Skal fordele laster fra trafikken til undergrunnen slik at det ikke oppstår skadelige eller uakseptable deformasjoner. Skal ha tilstrekkelig bæreevne hele året. Materialvalg og dimensjoner avhenger bl.a. av trafikk, grunnforhold og klimatiske påkjenninger. Materialkrav skal ivareta følgende egenskaper Evne til å fordele lasten (bæreevne, lastfordelende evne) Minst mulig permanente deformasjoner som følge av belastning Ikke gi sprekker (asfalt) Ikke deformeres på varme dager (asfalt) Ikke knuses ned Ikke slites/males ned Påvirkes i minst mulig grad av klima; dvs. reduksjon av lastfordelende evne og deformasjonsmotstand Ikke føre til dannelse av islinser/telehiv ved frysing Side 9 av 16

10 Vegdekke Skal gi trafikantene en jevn overflate å kjøre på Skal gi god friksjon Mest brukt materiale er asfalt Tykkelse 4-8 cm Består av bindlag og slitelag Bærelag Skal fordele trafikklastene best mulig Består ofte av bituminøse materialer På lavtrafikkerte veger tillates knust fjell Består ofte av to lag, total tykkelse cm Forsterkningslag Må ha tykkelse tilstrekkelig til å unngå overbelastning av undergrunnen Består vanligvis av sprengt stein, kult eller pukk Grus ble mye brukt før, mer sjelden nå Tykkelse cm Filterlag Vanlig brukt tidligere som skille mellom undergrunn og vegoverbygning Nå brukes som regel fiberduk Krav til bruksklasse for fiberduk: 7.3 Dimensjonering av vegg med bituminøs dekker Valg av dekke gjøres ut fra ÅDT, dominerende påkjenning og bruksområde Bærelag bestemmes ut fra trafikkgruppe Forsterkningslag bestemmes ut fra trafikkgruppe og grunnforhold (bæreevnegruppe) 20 års dimensjoneringsperiode 7.3 Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi (LA), mølleverdi (AN) og micro-devalkoeffisient (MDE) for tilslag til dekker, bærelag og forsterkningslag Det er veldig viktig at man har en oppfatning av hvilke nedbrytningsprosesser som tilslagsmaterialer som benyttes til vegformål utsettes for, og som må kunne relateres til de deformasjoner de materialtekniske testmetodene faktisk gir uttrykk for. Kunnskap og forståelse om metodenes deformasjonsprosesser er derfor nødvendig. Los Angeles-metoden: forteller om tilslagsmaterialets evne til å motstå knusing Micro-Deval metoden sier noe om tilslagsmaterialets evne til å motstå slitasje i vegfundamentet Kulemøllemetoden forteller om tilslagsmaterialets evne til å motstå piggdekkslitasje Flisighetsindeks sier noe om kornform til tilslagsmaterialet Side 10 av 16

11 Drift og vedlikehold (uke 47/2015) Start tema: 20.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging 1 Langsgående sprekker 3 Krakelering 8. HB R610 Standard for drift og vedlikehold I Norge har vi forskjellige krav og standarder til hvordan utførelsen av driften og vedlikeholdet av veidekket og skiltene skal gjøres. De generelle kravene tar blant annet for seg målene og strategien for drift og vedlikehold. Det beskrives hva som regnes som avvik og hvor lang tiltakstid en har ut ifra alvorlighetsgrad på avviket. Utførelse av driftsog vedlikeholdsarbeid i henhold til standarden, bidrar til bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. 8.1 Generelle krav Drift og vedlikehold skal sikre at veinettet og objekter både er egnet til bruk for trafikanter og opprettholder sin funksjon, samt at målene for den tilhørende infrastrukturen blir ivaretatt. Dette skal gjøres i henhold til Standarder og krav for drift og vedlikehold. Når objekter driftes og vedlikeholdes, kreves det at opprinnelig utseende blir gjeldende og dersom noe må byttes ut, skal det erstattes med materialer og deler av samme type. Standarder og krav for drift og vedlikehold tar hensyn til Framkommelighet, Trafikksikkerhet, Miljø, Universell utforming, Service, vegkapital. 8.2 Vegdekke/fast dekke på vegbane Vegdekke/fast dekke omfatter fast dekke av asfalt/betong på kjørefelt, sykkelfelt, sperreområde, lommer, skulder (inkludert grusskulder) og kantsteinsklaring. Vegdekke/fast dekke skal: Sikre trafikantene god framkommelighet kombinert med sikker og komfortabel ferdsel. Redusere nedbryting av vegkroppen forårsaket av trafikk og klima/værforhold. Ikke medføre forringelse av miljøet på vegen og i vegens omgivelser. Ha jevn overflate, god friksjon, god slitasjemotstand, god lastfordelende evne, god vanntetningsevne og være frostsikker. Slitelag/bindelag på bru skal beskytte underliggende fuktisolering og bruplate mot mekanisk påkjenning. 8.3 Skilt Skilt omfatter skilt i henhold til skiltforskriften med skiltplate (inkludert refleksfolie og lakk), nødvendige klammer/festeanordninger, skiltstolpe/- mast og fundament, Skilt skal bidra til effektiv, forutsigbart, trafikksikker og miljøvennlig avvikling av trafikken ved å informere, varsle, lede og styre trafikantene i veg- og trafikksystemet. Det er satt opp tabeller som sier at det skal være fri sikt mot skilt ved gitte fartsgrenser, samt hvilken type skilt dette omhandler. Det er også satt opp en tabell som angir lesbarhetsavstand ved gitt fartsgrense, f.eks. ved en fartsgrense på 30 km/t skal lesbarhetsavstanden til skiltet være 40 meter. Hvis skilt ikke er lesbart skal det gjøres lesbart innen 1 døgn. Er skilt blitt skjeve gjennom vinteren skal disse rettes opp innen 1. juni eller etter spesiell beskrivelse. Variable skilt skal det foreligge instruks for drift og vedlikehold, det samme gjelder for belyste skilt. Skilt som er gyldige i avgrensede perioder skal dekkes til eller tas ned utenom disse periodene. Side 11 av 16

12 8.4 Generelt Her beskrives det hva som regnes som Brøyte/rydde- areal og strøareal for veg og ferdselsareal for gående og syklende. Det er også satt opp en standard for vinterdrift for objekter som ikke dekkes av vinterberedskapen, dette er f.eks. avvannings- og drenerignssystem, tunellvegger/tak, leskur med venteareal mm. Her finnes også en standard for flerfeltsveger som beskriver hvordan vinterdriften skal sikres. 8.5 Driftsperioder Vinterdriftsstandarden beskrives for driftsperioder som er relatert til tiden før, under og etter en værhendelse/værforhold. Det er satt opp en tabell for hvordan føreforholdene skal være før, under og etter en værhendelse. Det skal være godkjente føreforhold under stabil periode og når det er varslet en værhendelse. Under en værhendelse skal det søkes å opprettholde godkjente føreforhold og gjør avvikene så små som mulig. Etter værhendelsen skal det være en kontinuerlig innsats for å komme tilbake til godkjente føreforhold innen gitt tidskrav. 8.6 Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende Vinterdriften skal gjennomføres etter valgt vinterdriftsklasse. Når det velges vinterdriftsklasse tas det utgangspunkt i gan/sykkelrutens funksjon. Vinterklasse GsA Vinterklasse GsB Bymessig strøk med gang- og sykkeltrafikk Hovednett for sykkeltrafikk Ferdselsareal hvor store deler av arealet eller strekningen har indikatorer Øvrige ferdselsareal for gående og syklende Det er også oppgitt tabell for vinterdriftsklassene som gir informasjon om metode for friksjonsforbedring, krav til godkjent føreforhold og krav til innsats ved værhendelser. 8.7 HB V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Skadekatalogens formål og oppbygning Et av hovedmålene med skadekatalogen er å få en mest mulig ensartet skadevurdering. For registrering av oppståtte skader vil skadekatalogen vær et hjelpemiddel ved denne registreringen. Skadekatalogen inkluderer de mest vanlige skadeårsaker. Det gis korte og generelle forslag til aktuelle utbedringstiltak. Som oppsummering, her blir det tatt opp registreringens formål, ensartet skadevurdering, skadeårsaker og utbedringstiltak Langsgående sprekker og krakelering Ved å angi skadens begynnelse og slutt registrerer en skadens utbredelse i lengderetningen. For langsgående sprekker og krakelering er det også foreslått å uttrykke skadens utbredelse i forhold til vegens eller kjørefeltets bredde. Langsgående sprekker: Årsaken til langsgående sprekker er ofte telehiv. Ved telehiv er det ikke gjort god nok frotsikring/ godt valg av masser og dårlig drenering. Det kan også være kantene som er for svake eller veiskulderen som er for smal for å avlaste kreftene som dekket belastes med. Dårlige dekkeskjøter og dårlig gjennomført breddeutvidelse er også en årsak til langsgående sprekker Krakelering: Krakelering fremstår som sprekker i flere retninger, som danner et slags rutemønster i dekket. Slike skader oppstår gjerne som følge av manglende bæreevne i forhold til belastningen, og kan skyldes for tynt eller for stivt vegdekke, eller svekket bæreevne som følge av vann i konstruksjonen. Alvorlighetsgraden bestemmes av sprekkenes bredde og eventuell avskalling i kantene. Side 12 av 16

13 Forvaltning DVVG (uke 46/2015) Start tema: 13.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A Egenvurdering karakter for hele rapporten: A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold - innledning 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 8.2 Drenering av vegkonstrusjonen 21.1 Innledning Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Veger og gater representerer en stor verdi, både for vegeier og for samfunnet, og det ligger store utfordringer i å ta vare på og forvalte vegnettet på en best mulig måte. Gjennom god forvaltning sikres framtidig utnyttelse av vegnettet. Med optimal drift og vedlikehold forlenges levetiden på investeringene. Forvaltning av infrastruktur veg innebærer mange utfordringer, og stiller store krav til kompetanse og kunnskap om et fagfelt som spenner over mange ulike fag. For å sikre en helhetlig forvaltning, en god drift og godt vedlikehold, er det viktig å beherske alle fagområdene 9.1 Drift og vedlikehold innledning Driftsoppgavenes kjennetegn er at de har en gjentagende syklus. En kan ikke fastsette et tidspunkt for når en fullstendig kan avslutte arbeidet. For eksempel må en ved vedlikehold av vegdekke, beregne at en må tilbake i løpet av 5-15år. Under drift forstår vi alle tiltak som er nødvendig for at trafikken skal komme frem på en trygg måte. Dette skjer på daglig basis og døgnkontinuerlig. Eksempler for driftsoppgaver er snøbrøyting, vask og rengjøring, oppretting av skilt og skjødsel av grøntareal. Vedlikehold omfatter alle aktiviteter som har et lengre tidsperspektiv, for eksempel reasfaltering. Skillet mellom drift og vedlikehold kan defineres ut i fra lengden på intervallet mellom hver utførelse. 9.2 Skader på vegen som forventet eller mot normalt? Det dimensjoneres for et visst skadenivå på vegen i løpet av en beregnet levetid. En mulighet er jo å bygge veger med langsom skadeutvikling, men disse er dessverre svært kostbare. En slik veg brukes i dag bare der det er ekstremt store trafikkmengder. Hvis det oppstår uventede skader på vegen, kan dette komme av feildimensjonering, feil i materialproduksjonen og/eller utførelsen. Vedlikehold er med på å stagnere skadeomfanget og forlenge levetiden til vegen. L NORMERTE DEKKELEVETIDER 1) FOR ULIKE DEKKETYPER Dekketype >20000 Ska Ab Agb Ma, Egt Eo ) Normale utslag i dekkelevetiden vil være ± 2 år, avhengig av klima og andre lokale forhold 9.3 Overordnet dekkeplanlegging En går ut ifra HB R610 når en skal vurdere behovet for nytt dekke. Ved å måle tilstanden til asfalten over et antall år etter asfalteringen, kan en se en tendens som kan vise til det punktet hvor vedlikeholdsstandarden tilsier at det er behov for nytt dekke. Spordybde (jevnhet på tvers av vegen) er i praksis det eneste som kan forutsees på denne måten, og da kun på de høyest trafikkerte vegene. I prinsippet kan man illustrere hva årskostnadene blir ved å gjøre som følger: å = Årskostnad (kr/år) Side 13 av 16

14 Kostnadsnivået er ganske godt kjent, det som kan være vanskelig er å forutse dekkelevetiden. I 2007 publiserte Statens vegvesen Region øst (Statens vegvesen, Region øst: Rapport TR2491 Dekkestrategi 2007) en sammenstilling som viser en rangering av alle dekketyper som har vært i bruk de senere år sammen med forarbeider av forskjellig type. Alle som driver med dekkeplanlegging kan bruke denne, med litt tilpasning mot lokale forhold. Det ikke er praktisk mulig å få gjort et godt dekkevedlikehold i Norge i vinterhalvåret. Dette siden asfaltens bindemidler raskt blir stive, vanskelig å få pakket massen tilstrekkelig ved valsing, når det er mye vann vil det være vanskelig å få asfaltdekket til å feste seg til underlaget. Disse forholdene fører til at aktivitetene i dekkevedlikeholdet i Norge følger en årssyklus: 1. Utlysning av årets asfaltkontrakter Ca. 1. februar 2. Oppstart av årets asfaltarbeider Ca. 15. mai avhengig av landsdel/klima 3. Slutt på årets asfaltarbeider Ca. 1.oktober avhengig av landsdel/klima 4. avslutning av årets, og klargjøring av neste Oktober-november-desember-januar års kontrakter 9.4 Drenering av vegkonstruksjonen Strukturelle problemer og redusert dekkelevetid, samt telehiv vil forekomme ved manglende eller utilfredsstillende drenering av vegoverbygningen. De viktigste råstoffene som brukes i vegbygging er sand, grus og pukk. Deres gode bære- og lastfordelingsevne er grunnen til at disse råstoffene brukes. En vil kunne få redusert bæreevne ved bruk av finstoff i materialet, dette når vanninnholdet øker. HB N200 Vegbygging har satt krav til maksimal mengde finstoff (prosentandel mindre enn 0,063 mm) for vegbyggingsmaterialer ut fra vannfølsomhet og telefarlighet. Vanninnholdet i et materiale vil være avhengig av mange forhold, blant annet: Mengden finstoff Type finstoff Tilførsel av vann fra overflaten (nedbør, sol, tørke osv.) Tilførsel av vann fra strømninger i grunnen Kapillært porevann over grunnvannsnivå Hystereseeffekter i forbindelse med tørking og oppfukting Det vil være en ulempe ved trafikkbelastninger, hvis et materiale inneholder mye finstoff blir tett og får lav permeabilitet. Kort sagt bør en unngå finstoffer i materialet De granulære materialenes vanninnhold vil reduseres hvis grunnvannstanden under vegkonstruksjonen senkes, dette vil forbedre vegens bæreevne. Dermed vil det å utbedre grøftene på en veg gi en svært god effekt. For å forhindre at overflatevann trenger ned gjennom vegskulderen og gjennom sprekker i vegen, er det viktig at snøen blir fjernet fra grøftene slik at vannet kan dreneres bort. 9.5 Mål for vinterdriften, samt vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften Vinterdriften skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikkavvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Synlighet, lesbarhet og øvrig funksjon for objekter, spesielt med hensyn til trafikkavvikling og trafikksikkerhet Sikt for alle trafikanter Tilgjengelighet til vegutstyr for de som utfører drift og vedlikehold Det kreves god organisering og beredskap ved drift av veg om vinteren. Oppgavene kan deles i: - snøbrøyting, snø- og isrydding, sandstrøing, salting og andre vinteroppgaver. I driftsbudsjettet er vinterdrift en av de tyngre utgiftspostene. På fjelloverganger innføres kolonnekjøring når forholdene tilsier det, dette for å kunne holde vegene åpne lengst mulig. Men av og til må de mest utsatte strekningene stenges midlertidig. R160 standard for drift og vedlikehold av riksveger, sier at alle veger skal klassifiseres i vinterdriftsklasser Dka - Dke. Det er satt spesifikke krav til hva som er godkjente føreforhold og tidsfrister knyttet til gjennomføring av tiltak ved ulike vinterforhold, dette gjelder for de ulike vinterdriftsklassene. Det tas utgangspunkt i ÅDT når det skal velges vinterdriftsklasse for en sammenhengende vegrute. I vinterdrift er det også veldig viktig å ta hensyn til vegkategori (nasjonal/regional transportrute, eller annen transportrute) trafikksammensetning (lette/tunge, kjøretøy/syklende/ fotgjengere) kollektivtrafikk, geometrisk standard (vegbredde, horisontal- og vertikalkurvatur), topografi Klima og værforhold, ulykkesnivå, rushtidsproblematikk, næringstrafikk, turisttrafikk, miljøforhold, mm. Side 14 av 16

15 Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar. Side 15 av 16

16 Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten ( - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse - karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x-antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) Side 16 av 16

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 Student: Karoline Lindgaard Kompetanseveileder: Erling Reinslett Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200

Detaljer

Tilstandsregistrering

Tilstandsregistrering Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Student: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,

Detaljer

Frostsikring - Dimensjonering

Frostsikring - Dimensjonering Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Håndbok N200 Vegbygging

Håndbok N200 Vegbygging Håndbok N200 Vegbygging Bruk av gjenbruksmaterialer nye krav? Dagskonferanse Byggeråstoffer på Østlandet, 31. januar 2018 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 01.02.2018 Bruk av gjenbruksmaterialer

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor

Detaljer

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger Leif Bakløkk og Nils Uthus Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger 2. Resultater 3. Nytteverdi 4. Implementering 5. Videre

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere

Detaljer

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

FROST Tekna-kurs Vegteknologi FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

Vedlikehold. Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden

Vedlikehold. Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, SVV Region øst Vedlikehold Om en skal vedlikeholde et hus eller en veg er det viktig

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, SVV Region øst Vedlikehold Om en skal vedlikeholde et hus eller en veg

Detaljer

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link: Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 14.11.2018 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: John Alvin Mardal, Roar Andersen, Katrine Selnes Haugarne Per Otto Aursand Saksbehandler/telefon: Per Otto Aursand / 99251307 Vår dato: 11.09.2018 Vår referanse:

Detaljer

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Bilde; NRK, Brøyt i vei Utfordringer før og nå; krav til vinterstandard Hvilke utfordringer har vi hatt? Overgang fra produksjon til entreprisedrift

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

Resultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN.

Resultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN. Side 1 av 10 Resultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN. Karakterfordeling eksamen i DVVG2010 10 9 8 Antall kandidater 7 6 5 4 3 2

Detaljer

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Erfaring viser at veger som bygges iht vegnormalstandard under god kontroll oppnår

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med

Detaljer

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Utfordringer sett fra utfører siden

Utfordringer sett fra utfører siden Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger

Detaljer

SVEIN SKONES, PROSJEKTLEDER. Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene 21. 24. oktober 2013

SVEIN SKONES, PROSJEKTLEDER. Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene 21. 24. oktober 2013 SVEIN SKONES, PROSJEKTLEDER Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene 21. 24. oktober 2013 Tema Statens vegvesens rutiner/prosesser for verifisering av teknisk kvalitet Avvikshåndtering Kompetanse / kommunikasjon

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Magnus Weydahl Teknologidagene Trondheim, 12.10.2011 Teknisk ukeblad, 09.07.2009: Aftenposten, 19.05.2011: Aftenposten, 14.07.2007:

Detaljer

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01 Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse

Detaljer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig

Detaljer

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne

Detaljer

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: John Njarga, Anne Knutssøn, Einar Breines Gunnar Aamodt Andersen Per Otto Aursand, Greger Lyngedal Wian, Ida Bohlin, Finn Sverre Karlsen, Trond Dreiem, Ulf-Håkon

Detaljer

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Katja Rekilä, Vegdirektoratet Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Universell utforming Vegkapital Attraktivt Trygt Tilgjengelig Hvorfor planlegge for

Detaljer

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no

20.01.16 Presentasjon Tjervåg AS. www.tjervag.no 1 www.tjervag.no Bruk av Håndbok N200 Krav til steinmaterialer til ubunden bruk 2 Tjervåg AS Laboratorie og konsulentfirma Dannet i 2013 Heistad i Porsgrunn kommune 5 ansatte i 100% stilling Sertifisert

Detaljer

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Håndbøker fra Statens vegvesen Nytt nummersystem Fra 1. juni 2014 fikk alle håndbøker fra Statens vegvesen nytt nummer. For de fleste

Detaljer

Oppdatering av Prosesskoden

Oppdatering av Prosesskoden Oppdatering av Prosesskoden Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Rolf Johansen Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Formål med Prosesskoden Prosesskoden «gjør virkelighet av» Statens

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse Veirehabilitering Slottsberget, Dikemark Asker kommune Beskrivelse Innledning Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) ønsker å rehabilitere Slottsberget veien som ligger i Dikemark, Asker

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag

Detaljer

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Vann og drenering 12. 03.2019 Kurs i drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115

Detaljer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem?

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100

Detaljer

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787

Detaljer

Vedlikehold av asfaltdekker (II)

Vedlikehold av asfaltdekker (II) Vedlikehold av asfaltdekker (II) EVU Drift og vedlikehold av veger og gater HiN oktober 2014 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Grunnleggende prinsipper for dekkevedlikehold 1 2 3 4 Tilstandsregistrering

Detaljer

tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300

tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300 EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRB30005 Vegplanlegging (10stp) Lærer: Tor Jørgensen tlf: 95912559 Grupper: A3A Dato: 12.12.07 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 2 Antall vedleggsider: 4 Hjelpemidler: Alle hjelpemidler

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter april 2018 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og

Detaljer

Studentevaluering av ITE1853 Innføring Byggfag 2015H VEGTEKNIKK 47 av 113 studenter har evaluert kurset

Studentevaluering av ITE1853 Innføring Byggfag 2015H VEGTEKNIKK 47 av 113 studenter har evaluert kurset Studentevaluering av ITE1853 Innføring Byggfag 2015H VEGTEKNIKK 47 av 113 studenter har evaluert kurset Kurset er gjennomført etter modell: livslang læring. Modellen blir dere å benytte når dere kommer

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Hvilke verktøy har vi når vi planlegger?

Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Lovverk og håndbøker Sykkelkurs, 6. og 7. juni 2016 Bjarte Skogheim Seksjon for planlegging og grunnerverv Vegdirektoratet Forskrift om krav til sykkel: «Sykkel:

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. FORSTERKNING AV 6 VEGER I SØR-TRØNDELAG IVAR FAKSDAL INNLEDNING Ansatt i Statens vegvesen 1988-2004 Rapport ble utarbeidet i 2005 (ansatt i ViaNova) 6 fylkesvegstrekninger

Detaljer