TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den videre lønnsutvikling i arbeidsforholdet avhenger bl.a. av arbeidsgivers vurdering av din verdi. Dersom du ønsker en god lønnsutvikling må du vite hva du er verdt og få formidlet dette til arbeidsgiver. Visste du at lønnen du forhandler frem ved ansettelse vil være utgangspunktet for den videre lønnsutviklingen din. lønnssamtalen er ditt viktigste redskap for å bedre lønnsutviklingen din mens du er i stillingen. NITOs lønnsstatistikk vil kunne gi deg en pekepinn på hvordan du ligger an lønnsmessig.
Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Side 2 God lønnsutvikling begynner med å gjennomføre lønnsforhandlinger ved ansettelse og jevnlige lønnsamtaler under ansettelsesforholdet. Dersom bedriften ikke inviterer til forhandlinger eller lønnssamtaler må du ta initiativ selv. Vi vil her gi tips om argumenter, forberedelser og gjennomføring. Lønnssamtaler og lønnsforhandlinger; hva er hva? Forhandlinger foregår vanligvis mellom to likeverdige parter, der begge parter har interesse av, og tjener på å oppnå enighet om et resultat. Begge partene har myndighet til å beslutte det resultatet man skulle bli enige om. Når du får tilbud om en stilling, er du vanligvis i en posisjon til gjennomføre en individuell lønnsforhandling. Når du er i et ansettelsesforhold er det ikke gitt at arbeidsgiver (motparten) ser seg tjent med å gi deg høyere lønn og det er heller ikke gitt at den du forhandler med, har myndighet til å beslutte en konkret lønnsøkning. I slike tilfeller bruker vi derfor heller begrepet lønnssamtale, som er en formell samtale om din lønn og lønnsutvikling. Mange av NITOs medlemmer har en rett til årlige lønnssamtaler gjennom tariffavtale, men mange har ikke denne retten. I det videre vil vi først ta for oss lønnssamtalen. Det som står om denne, vil også være relevant for lønnsforhandling ved ansettelse. Til slutt tar vi for oss punkter som er særlig relevante i forbindelse med ansettelse. Forberedelser: Først må du finne ut om du har en rett til lønnssamtale gjennom tariffavtalen eller personalhåndboken. I så fall kan dette kreves, dersom lederen selv ikke tar initiativ til dette. Har du ikke en rett til lønnssamtale, kan du likevel be om å få en (det verste som kan skje, er at du får nei). I så fall bør du forberede gode argumenter for å overbevise din leder om at lønnssamtaler også er positivt for bedriften. Noen gode argumenter er at lønnsamtaler motiverer og gir virksomheten en mulighet til å danne seg et bedre inntykk av lønnsforventninger og lønnsnivået der ute. Det gir også mulighet for konstruktive tilbakemeldinger begge veier, man får avklart forventninger og kan slik sett bidra til å øke motivasjon og skape bedre forståelse mellom arbeidsgiver og deg om mål og utvikling. Finn ut om lederen har myndighet til direkte å innvilge lønnsøkning. I så fall vil du kunne legge større press på å få til en konkret beslutning som avslutning av samtalen. En vellykket lønnssamtale krever gode forberedelser. Stiller du godt forberedt til møtet, vil også selve gjennomføringen av samtalen bli lettere. Tre områder du må bruke tid på å forberede: 1) Din verdi for bedriften. 2) Hva tjener andre med tilsvarende kompetanse og ansvar? 3) Bedriftens lønnsomhet. 1) Din verdi for bedriften Det er en rekke momenter som bør tas med i den konkrete vurderingen av hva du er verdt for din arbeidsgiver. Alle dine bidrag som påvirker bedriftens inntjening eller utvikling positivt vil være saklige argumenter du bør kunne underbygge. Følgende er eksempler på relevante momenter: Har du tidligere erfaring som kan nyttiggjøres i stillingen? Hva har du oppnådd den siste tiden? Legg fram en liste over de prosjekter som har gitt inntekt eller bidratt til framgang for bedriften på annen måte. Hvilke seminarer og kurs du har deltatt på i den senere tid. Du vil da vise at du har høynet kompetanse- og ferdighetsnivået ditt. Har du bidratt til å kutte utgifter for bedriften? Har du en nøkkelposisjon i bedriften? Er du alene om å ha kunnskap bedriften er helt avhengig av? Har du et kontaktnett bedriften tjener stort på? Hvis du er vanskelig å erstatte vil dette naturligvis gjøre verdien din høyere. Har du bidratt med mer enn hva som forventes av deg/stillingen din? 2) Hva tjener andre med tilsvarende kompetanse? NITOs lønnsstatistikk kan hjelpe deg med dette. Du kan også kontakte tidligere kolleger som har flyttet på seg, gamle studievenner eller NITO-medlemmer
Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Side 3 på andre bedrifter for å høre hvordan de ligger an lønnsmessig. Selv om lønnen noen steder er hemmelig kan du også høre med dine kollegaer om hva de tjener. Her viser erfaringen at de yngre generasjoner er langt flinkere enn de eldre til å prate om sine lønninger, lengde på ferie, pensjonsordninger og andre arbeidsvilkår. Åpenhet på dette punktet gjør en mer orientert om hva man er verdt i markedet, og man blir bedre til å kreve markedsverdi fra starten av. Hva er rett lønn for meg? Et vanlig spørsmål NITO får er Hva er rett lønn for meg, hva skal jeg kreve?. Det er et meget forståelig spørsmål, ettersom en følelse av å få en rimelig lønn mest sannsynlig vil virke meget motiverende og føre til at du gjør en bra jobb, hvilket igjen bidrar til bedriftens utvikling. Derfor er det viktig for begge parter å komme fram til en mest mulig riktig lønn. Hva som er riktig lønn akkurat for deg er vanskelig å finne et eksakt svar på. Det vil blant annet avhenge av din kompetanse, dine arbeidsoppgaver og prestasjoner, samt bedriftens lønnsomhet, bransje og region. NITOs statistikk vil kunne gi en pekepinn på hvordan du ligger an lønnsmessig. Statistikken er i hovedsak basert på to variabler antall år teknisk praksis og stillingsgruppe. Hvilken stillingsgruppe du tilhører avhenger av hvor selvstendig stilling du har, hvor avansert saksbehandling som inngår i stillingen, hvorvidt du har en lederfunksjon og lignende. Statistikken inneholder også oversikt over geografiske, bransjemessige og arbeidsfunksjonsmessige variasjoner. Likevel er det viktig å huske på at statistikk ikke er det samme som tarifflønn. Statistikk virker slik at jo større likheten er mellom deg selv og den statistiske gruppen du sammenlikner deg med, desto større relevans vil statistikken ha. Dersom du har en unik kompetanse som er spesielt ettertraktet, vil det antakelig være misvisende for deg å se til statistikken for hva du kan kreve i lønn. Og omvendt er det ikke alle bedrifter som har evne eller vilje til å betale lønninger opp mot snittet av statistikken. Likevel kan dette være attraktive arbeidsgivere grunnet spennende arbeidsoppgaver, beliggenhet, stimulerende arbeidsmiljø eller liknende. 3) Bedriftens lønnsomhet Bedriftens lønnsomhet er avgjørende for dens lønnsevne, det vil si hvilken lønn den har mulighet til å betale. Akkurat som det er forskjell på kompetanse og innsats hos ulike arbeidstakere er det også store forskjeller mellom inntjeningen hos arbeidsgivere. Bedriftens lønnsomhet vil avhenge av dens geografiske plassering, bransjetilhørighet, hvordan markedet er, ledelsens kompetanse, arbeidsstokken, politiske beslutninger osv. Dersom du ikke har en god oversikt over bedriftens utvikling de siste årene (omsetting, overskudd, antall ansatte), kan du spørre kollegaer eller andre som jobber med økonomien. En del kan også leses av årsrapporten. Flere momenter å ta med i forhandlingene Under forberedelsene til lønnsforhandlingene er det viktig å finne etterprøvbar dokumentasjon for dine argumenter. Hold deg til fakta. Når lønnsforhandlingene finner sted vil du antakelig være mer orientert enn sjefen om du har gjort gode forberedelser på de tre ovennevnte punktene. Du har gjort arbeidsgivers argumenter til dine egne, og du får dermed et overtak. Men også andre momenter vil være hensiktsmessig å ta med i betraktningen om din nåværende og framtidige lønn. Samme stilling og utdannelse lik lønn? NITOs lønnspolitikk fremmer individuell lønnsfastsettelse, hvilket innebærer at det er bedriften som fastsetter hva den enkelte skal tjene ut fra en individuell vurdering. Rimeligvis vil lønnsforskjellene noen ganger oppleves som urimelige dersom man ikke vet hvilke vurderinger som er lagt til grunn fra ledelsens side. Eksempelvis er lønnsdiskriminering på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet m.m. er forbudt. Men, det kan tenkes at det er andre årsaker til lønnsforskjellene. Har du og din kollega helt lik utdanning og arbeidserfaring? Utfører dere nøyaktig de samme arbeidsoppgaver på samme nivå? Kanskje har din kollega mer erfaring enn deg og forventes å arbeide mer selvstendig enn deg gjennom å få færre direktiver fra lederen? Kan kollegaens tidligere lønn på forrige arbeidsplass ha spilt inn i forhandlingene om hans eller hennes nåværende lønn?
Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Side 4 Tidspunktet din kollega ble ansatt på vil også kunne påvirke dennes lønnsnivå. Begynte vedkommende i bedriften på et tidspunkt det var vanskelig å få ingeniører vil dette naturligvis påvirke lønnen. Vi anbefaler at du ikke stiller spørsmålstegn ved kollegers lønn overfor ledelsen. Dersom du gjør det vil du få en leder i forsvarsposisjon som vil være nødt til å forsvare en tidligere beslutning. Du må også være forberedt på å få høre at kollegaen faktisk jobber bedre enn deg, og det vil ofte ikke virke særlig motiverende for deg. I noen tilfeller kan du også avsløre et løftebrudd mellom din leder og din kollega dersom du gjør det tydelig at du kjenner din kollegas lønn. Bruk heller din kollegas lønn som et mål for dine lønnssamtaler der du tar utgangspunkt i dine egne resultater. Generelt vil lønnsforskjeller virke positivt for alle over tid, ved at de som har mest vil trekke de andre med seg. Arbeidsvilkår mer enn bare lønn Det er flere faktorer som kan veie opp for en lavere lønn. Ferie, pensjonsordning, bonus, bilgodtgjørelse, fri mobil/bredbånd, avis, fleksitid, billige lån og liknende kan være verdt mye. Det er viktig å se på totalbildet når du vurderer dine arbeidsvilkår. Sett opp en liste over hva bedriften har av goder. Kanskje er det mulig å få avtalt tilleggsgoder, dersom bedriften ikke tilbyr lønnen du ønsker. Under lønnssamtalen 1. Bruk et klart språk. Bruk argumentene du har forberedt, og vær tydelig på hva du synes om din nåværende lønn. Si hvor høy lønn du ønsker. Har du noen utsettelser fra tidligere lønnsforhandlinger ( Det ble ikke så mye i år, men vi får kompensere det til neste år! ), i så fall må du minne ledelsen på det. 2. Kontroller at dere er enige. Dersom du ikke forstår hva lederen mener spør. Oppsummer gjerne diskusjonen og kontroller at dere er enige om hva dere har kommet fram til (Da er vi enige om at... ). Skriv ned det dere er enige om. 3. Forsøk å komme til en avgjørelse, dersom det er mulig. Det beste dere kan komme fram til er hva din nye lønn skal bli. Hvis sjefen sier at han/ hun vil tenke over din lønnsforventning eller formidle dette videre til den som har beslutningsmyndighet, sørg for at dere bestemmer ny tid for når du skal få tilbakemelding. Hvis du ikke er fornøyd si det. Men husk å holde samtalen på et saklig nivå det lønner seg alltid i lengden. Dette bør du unngå i lønnssamtaler: Det er aldri en fordel å bli personlig i forhandlinger. Å kreve økt lønn grunnet svak privatøkonomi er vanligvis et lite motiverende argument for bedriften. Personangrep på lederen (eller andre kolleger) er også ødeleggende. Husk at dere skal jobbe sammen videre framover. Legg fram argumenter med underbygging så profesjonelt som mulig. Still aldri ultimatum dersom du ikke er fullt beredt på å gjennomføre det. Dersom du truer med å si opp dersom du ikke får den lønnsøkning du krever, vil du ha liten respekt i bedriften dersom lønnsøkningen ikke kommer og du likevel velger å bli. Usannheter vil erfaringsmessig bli avslørt før eller siden, og din troverdighet vil da være svekket i enhver forhandlingssammenheng senere. Hold deg til fakta, det holder lenge! Avvik ikke fra temaet. Er det lønnssamtaler dere holder på med, så ikke benytt sjansen til å ta opp temaer som ligger på siden av dette. Det vil virke ustrukturert, og flytter fokus fra møtets formål å øke lønnen din. Hva hvis jeg får nei? Hvis din arbeidsgiver ikke kan gi deg høyere lønn eksempelvis på grunn av en akutt lønnsstopp, kan du forsøke å avtale en lønnssamtale lengre fram. For å få lederen til å se utenom en tilsynelatende umulig situasjon i forhold til å gi deg økt lønn, så spør Hva kan du tenke deg at kunne gitt meg økt lønn i den nærmeste framtid? (f.eks andre arbeidsoppgaver, mer ansvar, ). Dette vil ofte medvirke til at lederen tenker alternativt. Du bør også kanskje tenke over hvor bra du trives, hvis du mener at du ikke blir betalt godt nok for den jobben du gjør. Hvordan vil innsatsen din være hvis du virkelig føler deg underbetalt, og vil du få den lønnsøkning du mener at du fortjener hvis innsatsen
Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Side 5 ikke er på topp? Da kan det være bedre å se seg om etter en ny jobb. NITO råder deg ikke til å si opp din stilling før du eventuelt har en ny for hånden. Dersom du ikke selger deg selv overfor din arbeidsgiver er det store muligheter for at du ikke får den lønnsutvikling du har muligheter til. Du må våge å spørre. Det verste som kan skje er at du får et nei, og da er det alltids muligheter senere. Lønnsforhandling ved ansettelse Som tidligere nevnt, vil du være i en forhandlingsposisjon når du får tilbud om ny stilling. Av alle søkere på stillingen, er deg virksomheten ønsker, og virksomheten vil være interessert i å tilby en lønn som du vil takke ja til. arbeidsgiver på noe tidspunkt. Dersom du får et tilbud du ikke er helt fornøyd med er det ingen grunn til å akseptere første tilbud. Kom heller med et nytt motkrav der du har senket kravet ditt noe. I enkelte lønnstilbud arbeidsgiver kommer med, er det forutsatt at overtid er inkludert i fastlønnen. Vær klar over fallgruvene knyttet til et slikt tilbud. Mer informasjon om dette finner du i NITOs temaskriv om overtid. Det lurt å kreve at det i arbeidsavtalen skal stå et spesifikt tidspunkt for når årlige lønnssamtaler skal avholdes. Da vet du at du får flere muligheter til å ha en formell samtale om din lønnsutvikling, og slipper å mase på arbeidsgiver senere. Lønnen du forhandler deg frem til når du begynner i ny stilling, vil være utgangspunktet for alle senere lønnsreguleringer. Derfor blir det ekstra viktig å komme opp på et godt nivå med en gang. Sjekk, om mulig, hvor lønnsnivået i virksomheten ligger. I de virksomheter NITO har en bedriftsgruppe, vil NITO være behjelpelig med å sette deg i kontakt med tillitsvalgt der. Dersom ikke arbeidsgiver tar opp lønnsspørsmålet på første intervju bør heller ikke du gjøre det. Det skal ikke være et kriterium for hvem bedriften skal velge av søkerne. Men når spørsmålet blir reist bør du være nærmere orientert om de momenter som kan være avgjørende for hvilken lønn du skal ha. Hva slags oppgaver og ansvar inngår i denne stillingen? Hva vil være et selvstendig ansvar? Hvem vil være min nærmeste overordnede, og hvilke oppgaver har denne? Finn din posisjon i bedriften. Hvilken kompetanseutvikling får jeg, og hvordan er mulighetene for lønnsutvikling? Dersom du er veldig usikker på hva du kan kreve i lønn vil det ofte være hensiktsmessig å be arbeidsgiver om å komme med et tilbud eller anslag først, selv om de i utgangspunktet spør deg om hva du forventer deg. Du lar de spille ut det første kortet, og kan posisjonere deg etter dette. Du kan med fordel gå ut med 5-10% mer i årslønn enn du har som minimum for hva du kan tenke deg ta jobben for. Dette minimumet bør du ha klart for deg selv på forhånd, men ikke avslør det for