Oslo kommune Oslo Havn KF

Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Hotel Kämp møterom «Paavo Nurmi» Møtetid: 18.09.2013 kl. 09.00 Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf. 908 91 258. E-post: anne.kjersti.steffensen@ohv.oslo.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer. Med vennlig hilsen Anne Kjersti Steffensen Anne Kjersti Steffensen utvalgssekretær

Havnestyresaker Innhold Lukket FS 53/13 Protokoll fra havnestyrets møte 20. juni 2013 X FS 54/13 FS 55/13 FS 56/13 FS 57/13 Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter Arbeidsutvalgets aktivitet Saker til behandling i havnestyrets møte: ST 49/13 Fremtidige drifsmodeller - Sjursøya containerterminal X ST 50/13 ST 51/13 ST 52/13 ST 53/13 ST 54/13 ST 55/13 ST 56/13 ST 57/13 Sjursøya Containerterminal - vilkår for terminering av kontrakt Kontraktsvilkår - Fremtidens Containeroperatør i Sydhavna Orientering om status krananskaffelser Sammenligning av havnevederlag i Oslo med enkelte andre Oslofjordhavner Fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF samt «operativt mannskap» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere) Høring av losutvalget NOU Søknad om dispensasjon fra fartsbestemelsene i Oslo havn Støystrategi i Oslo Havn - vedlegg til Handlingsplan mot støy i Oslo kommune ST 58/13 Overføring av eiendommer til HAV Eiendom AS X ST 59/13 Gebyr reguleringsplan Sydhavna X ST 60/13 Aker Brygge - forslag om makeskifte X FS 58/13 FS 59/13 FS 60/13 FS 61/13 Referatsaker Eventuelt Avgradering av saker Informasjon X X X X

FS54/13Habilitet FS55/13Rapportvedr.brukavfullmakter FS56/13Arbeidsutvalgetsaktivitet

FS57/13Sakertilbehandlingihavnestyretsmøte:

Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 52/13 Havnestyre 18.09.2013 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Teknisk drift og vedlikehold Svein Olav Lunde Dato: 03.09.2013 Saksnummer: 2005/114 Arkivref: 2382/2013 Sak: Orientering om status krananskaffelser Saken gjelder: Anskaffelse av 8 stk. Stablekraner (RTG), 51HAV12 og 3 stk. Containerkraner (STS), 57HAV11. hvorav 1 stk. som opsjon Krananskaffelsen er delt i 2 separate anskaffelser og følger gjeldende forskrifter og retningslinjer for innkjøp. Anskaffelsene er basert på prekvalifisering og tilbudsprosess med forhandlinger. Ekstern kommunal anskaffelseskomité er rådgivere i prosessen, og har gitt god støtte. Evalueringskriterier er fastsatt med følgende fordeling: 40%, Pris 40%, Teknisk løsning i forhold til spesifikasjon 15%, Miljø 5%, Leveringstid Kontrakter er basert på NLM10 som er godkjent spesielt for oss av kommuneadvokaten. Kontraktspris i Euro. Tilbudspriser før avsluttet forhandling er innenfor budsjett for begge anskaffelser med dagens - kurs på 8. Kurssikring er ikke diskutert i prosjektet så langt! Prekvalifisering: RTG: 3 leverandører pre-kvalifiserte, tilbud mottatt fra 2. STS: 3 leverandører pre-kvalifiserte, tilbud mottatt fra 3. Leveringstider: 11mnd. for RTG og 18 mnd. for STS regnet fra signert kontrakt.

Oslo Havn KF Side: 2 Betalingsterminer i henhold til NLM10, mot bankgarantier. Kontraktsinngåelse: Forventet kontrakts signering for RTG: primo oktober 2013 Forventet kontrakts signering for STS: desember 2013 Krananskaffelser er i henhold til konseptvalg som er behandlinger i havnestyret tidligere, sist den 1. mars 2012, og er i tråd med revidert budsjett 2013 og Økonomiplan 2014-2015. Utforming av terminalen er for øvrig som lagt til grunn i reguleringsplaner henholdsvis Sjursøya containerterminal av 13.10.2004 og Sydhavna vedtatt 26.08.2009. Tegningen viser hovedprinsipp ved fullt utbygget terminal. Saken behandles i havnestyret iflg.: Orienteringssak. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Gjennomføring av vedtatt investeringsprogram for kraner 8 RTG kraner, 112 mill. NOK. 3 STS kraner, 210 mill. NOK. (2 + 1 i opsjon i forespørsel) Budsjettmessige forhold: Innenfor oppsatt investeringsbudsjett. Havnedirektørens vurderinger: Krananskaffelsen gjennomføres som forutsatt.

Oslo Havn KF Side: 3 Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering. Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Svein Olav Lunde direktør teknisk drift og vedlikehold

Radikal endring av Skur S 38 22. februar 2013

1 MANDAT... 3 2 ARBEIDSGRUPPE... 3 3 BEFARINGER... 3 4 FØRENDE PRINSIPPER FOR ARBEIDSGRUPPEN... 4 5 FORSLAG TIL ALTERNATIVE LØSNINGER I SKUR 38... 5 6 NÆRMERE BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE... 5 7 KONSEKVENS AV OPPUSSING... 6 8 DET EFFEKTIVE HOVEDSAKELIG CELLEKONTORER... 7 9 DET ÅPNE LANDSKAP KONTORLANDSKAP FOR ALLE... 12 22. februar 2013

Oslo Havn KF Side: 3 1 Mandat I forkant av ledermøtet innkalte Anne Sigrid Hamran Johan Hoddevik og Anne-Marie Bakkerud til et møte (21.08.12) hvor det ble uttrykt følgende ønsker: Havnedirektøren skal være plassert mer sentralt i organisasjonen Arbeidsgruppen skal «leke med» ulike alternativer Møbler og materialvalg skal eventuelt vurderes senere Havnestyresalen bør i utgangspunktet ikke flyttes Ansatte som arbeider deltid bør i utgangspunktet kunne dele arbeidsplass Utforming av forslag skal være en øvelse og ikke nødvendigvis iverksettes Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe I ledermøtet 28.08.12 ble følgende mandat gitt: «Oppgaven er å se på muligheten for en radikal endring i forhold til dagens situasjon, å se på kontorplasseringen med helt nye øyne uten henblikk til hvordan det er i dag». 2 Arbeidsgruppe Ledergruppen har oppnevnt følgende deltakere til arbeidsgruppen: Anne-Marie A. Bakkerud Administrasjonsavdelingen Ole Thomas Berge Administrasjonsavdelingen Anne Trine Hoel- Teknisk avdeling Jens Petter Christiansen Maritim avdeling Vidar Fiskum Terminalavdelingen 3 Befaringer For å få inspirasjon til kreative tanker har arbeidsgruppen funnet det riktig å se på ulike lokaler. Det er derfor foretatt følgende befaringer: Rom Eiendom AS: Det er 70 ansatte i Rom Eiendom AS. Pr i dag er det både kontorlandskap og cellekontorer. De skal flytte til nytt bygg og har beregnet 17,5 m² pr. ansatt (75% åpnet landskap og 25% cellekontorer) Forsvarsbygg: Befaringen viste to bygg med samme utgangspunkt, men med ulik inndeling. Renovasjonen av det ene bygget framsto som mer helhetlig og gjennomtenkt enn det andre, det ene var smakfullt og funksjonelt innredet, mens det andre virket mer tilfeldig innredet. Befaringen synliggjorde dermed hvor viktig det er med en grundig gjennomgang før igangsetting av renovasjon. Inndelingen i byggene var hovedsakelig basert på cellekontorer Antall m² pr. ansatt er ikke tilbakemeldt (de hadde ikke anledning til å gå oss svar på dette) Stockholm Hamnar: Det er 70 ansatte som jobber i administrasjonen. Med unntak av trafikksentralen, var det åpent landskap for hele virksomheten, dvs ingen hadde eget kontor og det var i gjennomsnitt 27 m² pr. ansatt. Tilbakemeldingen var at det var for 3

Oslo Havn KF Side: 4 lite stillerom og at det er viktig med gode hjemmekontorløsninger for å løse oppgaver som krever konsentrasjon. Under befaringen virket kontoret tomt da svært mange medarbeidere ikke var til stede. Arbeidsgruppen fikk inntrykk av at dette var vanlig. 4 Førende prinsipper for arbeidsgruppen Følgende prinsipper har vært førende for arbeidsgruppen og er i stor grad innarbeidet i tegningene som har blitt utarbeidet: Medarbeidere skal trives på arbeidsplassen og glede seg til å gå på jobb Skur 38 skal fremstå som en moderne arbeidsplass med åpne, lyse og luftige løsninger Lokalene skal være av en slik art at HAV klarer å beholde og rekruttere ønsket arbeidskraft Innredning og materialvalg skal ivareta Oslo Havn KFs identitet. Dette innebærer at løsninger skal ha et tidsmessig maritimt preg og ikke fremstå som pompøse, noe som vi foreslår at det arbeides videre med Besøkende skal i liten grad komme inn i byggets arbeidssoner. Dette for å ivareta arbeidsro og sikkerhet. Dessuten vil organisasjonen fremstå som mer profesjonell fordi vi ikke tar med besøkende inn i arbeidslokalene. Møterommene i arbeidssonene bør derfor være forbeholdt interne møter Skur 38 fremstår i dag som uorganisert med lagerplass i korridorer, diverse utklipp som henger på dører/glassvegger, mange rotete kontorer og ulik møblering. Dette bør endres og lokalene bør i fremtiden gi et helhetlig og ryddig preg. Informasjonsflyt mellom avdelinger og seksjoner bør forbedres ved at den fysiske avstanden mellom arbeidstakere blir mindre. Av den grunn bør det være en målsetting å samle alle medarbeidere på 2 etasjer. For mange etasjeskiller skaper grobunn for ulike interne kulturer og tette skott mellom avdelinger/seksjoner. På samme måte bør informasjonsflyt og dialog mellom HAV og datterselskap(ene) forbedres ved at datterselskapenes administrasjon er lokalisert i nærheten av HAVs administrasjon. Dette er dessuten en bedre løsning enn å leie ut overskuddslokaler i Skur 38 til utenforstående. Det bør etableres hyggelige mingleplasser i hver etasje for bl.a. å forbedre kommunikasjon mellom medarbeidere Besøkende til Skur 38 bør ikke bli møtt av personer som står på trappen og røyker. Dette er ikke noen hyggelig «velkommen til oss» mottakelse. Det foreslås at askebegrene flyttes litt lenger bort fra inngangspartiet, for eksempel til en av gavlene på huset. Resepsjonsområdet bør gi besøkende følelsen av å ha kommet til Norges største havn. Dessuten bør området innredes mer praktisk i forhold til innsjekking og mottakelse. Møterommene skal kunne benyttes til både store og små møter med ved å ha skyvedører som gjør det mulig å lage møterommene større. 4

Oslo Havn KF Side: 5 5 Forslag til alternative løsninger i Skur 38 Arbeidsgruppen har utarbeidet alternative forslag til endringer av Skur 38. Flere har blitt forkastet og gruppen har landet på 2 forslag som presenteres nærmere nedenfor. For å visualisere de 2 forslagene, ble sivilarkitekt Sindre Hakstad engasjert til å tegne ut alternativene. Hakstad har solid kompetanse med utforming av kontoreiendommer og benyttes i stor grad av Akershus Eiendom AS. På grunn av sin kompetanse har Hakstad til dels kvalitetssikret arbeidsgruppens forslag, og de 2 alternativene som det er konkludert med, vil i følge Hakstad gi en god løsning. Alternativene har fått følgende navn: Det effektive hovedsakelig cellekontorer Det åpne landskap kontorlandskap for alle 6 Nærmere beskrivelse av alternativene Det er ovenfor gitt en ovenfor gitt en oversikt over hvilke førende prinsipper som har blitt lagt til grunn. I tillegg har arbeidsgruppen arbeidet innenfor disse rammene: Det er behov for 70 arbeidsplasser til HAV og 20 arbeidsplasser til to datterselskap, hvor datterselskapene kan sitte adskilt. Dette gir ca 40 m² pr. ansatt Ansatte som skal flytte til Sjursøya er ikke tatt med i oversikten på 70 ansatte Trafikksentralen må være et eget atskilt rom på grunn av støy Server i 2 etasje skal ikke flyttes Det er ikke tatt stilling til hvor de ulike avdelingene skal være plassert eller hvem som skal disponere lagerfasiliteter Da kantinen benyttes av mange eksterne, bør denne fortsatt være i 1. etasje slik at utenforstående ikke lett kommer inn i arbeidssoner. Kantinen er like stor som dagens kantine, og kan bli større ved å benytte tilstøtende møterom Kort beskrivelse av alternativene: Forslag som er fremkommet i prosjekt «Resepsjon Skur 38» er ivaretatt i begge alternativene Begge alternativene legger opp til at eksterne møter holdes i 1. etasje. Øvrige møterom er forbeholdt interne møter HAVs arbeidsplasser skal være i 2. og 3. etasje. Et av forslagene innebærer hovedsakelig cellekontorer, mens det andre forslaget har åpent landskap Et alternativ beholder havnestyresalen i 4. etasje Begge datterselskapene skal enten få hver sin del av 4. etasje, eventuelt kan 1 datterselskap være i 1. etasje og det andre i 4. etasje Forslagene kan iverksettes i sin helhet, eller deler av forslagene kan iverksettes 5

Oslo Havn KF Side: 6 7 Konsekvens av oppussing Ansatte må i oppussingsperioden sitte trangt og kontor må deles Etasje 1 og 2 benyttes til arbeidsplasser samtidig som etasje 3 og 4 pusse opp Etasje 3 og 4 benyttes til arbeidsplasser samtidig som etasje 1 og pusse opp Oppussingen for to etasjer tar ca. 3 måneder, dvs. totalt 6 måneder for hele oppussingen For begge alternativene kan vi pusse opp uten at vi behøver å flytte ut av huset ISPS gjerdene på vestsiden av Skur 38 må flyttes dersom det blir uteservering utenfor UV rommet. Ihht opplysninger fra Maritim avdeling, er det ikke noe til hinder å flytte disse slik at vi opprettholder antall parkeringsplasser. Kostnadene for å gjennomføre oppgraderingen antas å være i størrelsesorden kr 15 25 mill 6

Oslo Havn KF Side: 7 8 Det effektive hovedsakelig cellekontorer I dette alternativet er følgende lagt til grunn: 1.etasje 10 arbeidsplasser i team, 1 stillerom, 2 store møterom og 3 mindre møterom Ved å sette inn dør med utgang fra UV-møterom kan dette rommet utenom arbeidstid benyttes som cafe, hvor de som driver kantinen også kan drive cafe på kveldstid og i helgene. Cafegjester har ikke tilgang innover i lokalene, toalett i tilstøtende gang benyttes til cafegjester. Kantinen er fortsatt i 1 etasje med utvidelse mot nord og mulighet for å åpen dør til tilstøtende møterom Det settes inn en glassdør som stenger av for videre inngang i til trappen og heisen Bord settes opp til høyre når man kommer inn for innregistrering Det er to store møterom i inngangssone uten tilgang til resten av bygget Det er to store garderober til ansatt med dusj og toaletter Det ene datterselskap holder til mot syd 2.etasje 14 arbeidsplasser i team, 23 kontorer, totalt 37 arbeidsplasser, 2 stillerom og 2 møterom 2 sosiale møteplasser rett innenfor trappeoppgangen Møterom i tilknytning til trappeoppgangen Serverrom i midtsonen Havnedirektør har sitt kontor i tilknytning til det ene møterommet Cellekontorer mot sør og nord Åpent landskap mot øst og vest Stillerom i tilknytning til begge åpne landskapene 3.etasje 19 arbeidsplasser i team, 22 kontorer, totalt 41 arbeidsplasser, 1 stillerom og 2 møterom 2 sosiale møteplasser rett innenfor trappeoppgangen Møterom i tilknytning til trappeoppgangen Trafikksentralen slik som den er i dag Åpent landskap i ene hjørnet mot vest Kun cellekontorer mot nord To kontorer med flere arbeidsplasser mot sør 4.etasje 12 arbeidsplasser i team, 3 kontorer, totalt 15 arbeidsplasser, 2 stillerom og 2 møterom 1 sosial møteplass rett innenfor trappeoppgangen og 1 møteplass mot nord Havnestyresalen som i dag Åpent landskap mot øst med 12 arbeidsplasser - plass til datterselskap To stillerom i tilknytning det åpne landskapet 7

Oslo Havn KF Side: 8 8

Oslo Havn KF Side: 9 9

Oslo Havn KF Side: 10 10

Oslo Havn KF Side: 11 11

Oslo Havn KF Side: 12 9 Det åpne landskap kontorlandskap for alle 1.etasje 0 arbeidsplasser, 2 store møterom og 3 mindre møterom Havnestyresalen mot øst, kan utvides med tilstøtende møterom Ved å sette inn dør med utgang fra UV-møterom kan dette rommet utenom arbeidstid benyttes som cafe, hvor de som driver kantinen også kan drive cafe på kveldstid og i helgene. Cafegjester har ikke tilgang innover i lokalene, toalett i tilstøtende gang benyttes til cafegjester. Kantinen er fortsatt i 1 etasje med utvidelse mot nord og mulighet for å åpen dør til tilstøtende møterom Det settes inn en glassdør som stenger av for videre inngang i til trappen og heisen Bord settes opp til høyre når man kommer inn for innregistrering Det er to store møterom i inngangssone uten tilgang til resten av bygget Det er to store garderober til ansatt med dusj og toaletter 2.etasje 36 arbeidsplasser i team, 8 stillerom og 2 møterom 2 sosiale møteplasser rett innenfor trappeoppgangen Møterom i tilknytning til trappeoppgangen Serverrom i midtsonen 3.etasje 36 arbeidsplasser i team 8 stillerom og 2 møterom 2 sosiale møteplasser rett innenfor trappeoppgangen Møterom i tilknytning til trappeoppgangen Trafikksentralen adskilt med eget rom 4.etasje 2 teamsoner, med henholdsvis 12 arbeidsplasser og 8 arbeidsplasser, 1 kontor, totalt 20 arbeidsplasser, 2 stillerom mot sør og 1 stillerom mot vest og 2 møterom 1 sosial møteplass rett innenfor trappeoppgangen og 1 møteplass mot nord 12

Oslo Havn KF Side: 13 13

Oslo Havn KF Side: 14 14

Oslo Havn KF Side: 15 15

Oslo Havn KF Side: 16 16

Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 55/13 Havnestyre 18.09.2013 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Maritim avdeling Jens Petter Christensen Dato: 27.08.2013 Saksnummer: 2013/138 Arkivref: 2313/2013 Sak: Høring av losutvalget NOU Saken gjelder: Losordningens omfang, organisering og regelverk. Saken behandles i havnestyret iflg.: Saken er til høring fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Saken har prinsipielle sider som kan ha betydning for Oslo Havn KF og følgelig skal behandles i havnestyret. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Framtidig innretning av lostjenesten kan ha positiv virkning for Oslo Havn KF ved at befraktere over Oslo havn får reduserte utgifter. Budsjettmessige forhold: Ingen Havnedirektørens vurderinger: Høringsuttalelsen i forbindelse med NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet, representerer Oslo Havn KF sitt syn ved at vi, gitt utredningens forslag, kan bedre konkurransevilkårene for sjøtransporten over Oslo havn. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret slutter seg til høringsuttalelsen i forbindelse med NOU 2013:8. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Øystein Nomerstad fung. direktør maritim avdeling Vedlegg:

Oslo Havn KF Side: 2 1 Med los på sjøsikkerhet

Med los på sjøsikkerhet Innhold Bakgrunn... 2 Når er bruk av los nødvendig for å opprettholde dagens sjøsikkerhetsnivå?... 2 Når kan vi, særlig i lys av den teknologiske utviklingen, men også på grunn av andre hjelpemidler, oppnå et tilfredsstillende sjøsikkerhetsnivå gjennom rimeligere virkemidler enn los?... 2 Hvordan kan lostjenesten bli mer brukervennlig/rimelig?... 2 Hvordan bør lostjenesten organiseres?... 3 Hvordan kan kostnadene for losordningen reduseres?... 3 Forenkling av farledsbevisordningen... 4 Endring av losplikten for passasjerfartøy fra 24 meter til 50 meter... 4 Nedleggelse av losstasjoner... 4 Behov for færre loser... 4 Reduksjon av losgebyrer... 4 Sjøtrafikksentraler... 4 Konklusjon:... 5 1

Bakgrunn Oslo Havn KF arbeider systematisk for å realisere politiske målsetninger om mer transport sjøveien. Oslo Havn KF har som en av landets fem nasjonalt utpekte havner ambisjon om å få trafikken over havna frem mot 2030 med en økning på hhv. 50 % på godssiden og 40 % på passasjersiden (jmfr. Havneplan 2013-2030). For å være konkurransedyktig mot alternative transportformer er kostnadseffektivitet et sentralt punkt. Kostnadene forbundet med los representerer eksempelvis for cruiseskip ca. 70 % av de totale kostnadene for å gå inn til Oslo havn. Endringer i dagens lossystem som innebærer lavere kostnader for skipsfarten vil dermed virke positivt for sjøtransportens konkurransekraft. Forskrift av 23. desember 1994 nr. 1129 om plikt til å bruke los i norske farvann (lospliktforskriften), som regulerer hvilke fartøy som er lospliktige, gjennomgikk en omfattende revisjon i 2010. I denne forbindelse ble også losavgiftsystemet noe justert. Dette er bakgrunn for at losordningen gjennomgås i NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet. Når er bruk av los nødvendig for å opprettholde dagens sjøsikkerhetsnivå? Det vil alltid være en viss fare for at ulykker skjer, men det er sider ved disse farene som kan fokuseres spesielt. Dagens teknologi er god nok til at losplikten kan reduseres og NOU en peker i den retningen, ved at den skiller mellom drift og forvaltning. I dag kan losordningen være preget av personlige oppfatninger, noe som svekker tilliten til hele ordningen. En samlet forvaltning av losordningen for hele Norge vil føre til at ordningen praktiseres mer ensartet langs hele kysten, og gjøre det enklere for sjøtransportnæringen å forholde seg til losregelverk. Vi nærmer oss en grense hvor teknologi i større grad kan overta for losing, men har samtidig respekt for at den risikoreduserende effekten av teknologiske tiltak, ikke bidrar til en reduksjon av sjøsikkerhet i en slik grad at det ene og alene bare kan ha teknologi. Når kan vi, særlig i lys av den teknologiske utviklingen, men også på grunn av andre hjelpemidler, oppnå et tilfredsstillende sjøsikkerhetsnivå gjennom rimeligere virkemidler enn los? På sikt vil vi anta at teknologi og utbedring av ledene kan føre til endringer av dagens losordning. Et samspill mellom trafikksentraler og økt bruk av ECDIC kombinert med AIS vil innebære at sjøsikkerheten kan i fremtiden bringe frem losendringer. Utdanningen av navigatørene til sjøs er i dag så god at de fleste kan håndtere et større skip i de fleste farleder og legge til kai. I Oslo ser vi dette ved at ferjeselskapene har navigatører som fortløpende har tatt farledsbevis, og som kan håndtere skip inn og ut av Oslofjorden uten problemer eller uhell. Dette styrker også behovet for å forenkle og utvide farledsbevisordningen. Oslo Havn KF stiller seg positiv til den farledbevisordningen som NOU en presenterer. Hvordan kan lostjenesten bli mer brukervennlig/rimelig? For Oslo Havn`s kunder vil kostnadene ved bruk av los være et betydelig moment og kanskje avgjørende for om Oslo havn blir valgt som anløpssted. 2

For Oslo havn vil det bety at losingstiden vil gå ned og det vil ha betydning: Losbordingsfelt Nautiske mil tid Færder 59 4 timer Bastøy 33 2,5 timer m/nedslakking Ved flytting av losbordingsfeltet fra Færder til Bastøy, vil det kunne oppnås en mere effektiv tjeneste, behov for færre loser og dermed reduserte utgifter for Kystverket. Hvis bording til Slagen opprettholdes på Færder, bør det vurderes å sette ut tilbringertjenesten på konkurranse i markedet. For øvrig støtter Oslo Havn KF utvalgets anbefaling om og i mye større grad anbudsutsette tilbringertjenesten. Videre støtter Oslo Havn KF at grensen for losplikten for passasjerskip heves fra 24 meter til 50 meter. Oslo Havn KF mener det er helt urimelig at mindre båter som driver chartervirksomhet i Oslofjorden skal omfattes av losplikt. 50 meters grensen vil spare Kystverket for mye arbeid med utstedelse av farledsbevis og vil således gi kostnadsbesparelse for skipstrafikken. For alle mindre fartøyer som i dag driver charter i Oslofjorden, er farledsordningen utsatt til 1.1.2014. Det er derfor viktig at en iverksetting av 50 meters grensen avklares raskt slik at krav om farledsbevis ikke innføres for denne båtkategorien. Oslo Havn KF støtter videre utvalgets forslag om at korte og sikkerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn unntas fra losplikt. En slik endring vil l bidra til å redusere det totale behovet for los og dermed redusere kostnader forbundet med losordningen. Hvordan bør lostjenesten organiseres? Oslo Havn KF mener at de forslagene som flertallet i losutvalget når det gjelder tydelig skille mellom forvaltningsoppgaver (medregnet myndighetsutøvelse, tilsyn, og kontroll) og operativ drift. En slik organisering vil bidra til å gjøre næringen mere kostnadseffektiv og dermed konkurransedyktig i tråd med politiske målsetninger. Vi ser at losstasjoner ikke er omtalt i utredningen. For Oslofjordens vedkommende er det to losstasjoner hvor det ikke foregår bording av los med båt, henholdsvis Oslo og Drammen. Disse stasjonene mener vi kan legges ned pga. organiseringen av losressursene. De foreslåtte ordninger vil gi en økning i returlosinger. Dette fører til at antall loser vil måtte reduseres som en konsekvens av de foreslåtte tiltak. Hvordan kan kostnadene for losordningen reduseres? I dag er kostnadene forbundet med los estimert til å være ca. kr 750 mill. i Norge. Forslagenes verdi er vanskelig å estimere, men Oslo Havn KF støtter utvalgets antagelser om at forslagene i utredningen vil medføre reduksjon av kostnadene på mange felt og dermed bidra til å redusere næringens utgifter betydelig. Hvor mye gjenstår å se og effekten kan først måles når tiltakene er gjennomført og har fått satt seg. 3

Utredningen har en mangel ved at den ikke relaterer de norske kostnadene i forhold til våre naboland og handelspartnere. Forenkling av farledsbevisordningen En forenkling i farledsbevisordningen kan være positivt for Oslo havn. Forenklingen kan føre til at flere velger å ta farledsbevis, slik at det totale losingsbehovet av den grunn vil reduseres. Endring av losplikten for passasjerfartøy fra 24 meter til 50 meter Både administrative besparelser og besparelser for det enkelte fartøy er positivt, at fartøyet er underlagt, men viktig at denne ordningen blir raskt avklart. Nedleggelse av losstasjoner Vil bety at utgiftene for disse lokasjonene reduseres. Dette må imidlertid ses i sammenheng med ny administrativ organisering av lostjenesten jmfr. kap 14.2.3. at de tre losformidlingskontorene foreslås slått sammen, er også positivt totalt sett. Behov for færre loser Tiltakene som skisseres vil helt klart gi en reduksjon i antall loser og dermed kostnadsbesparelser. Korte og uproblematiske forflytninger i havn uten los er også en riktig anbefaling fra utvalget. Utvalget kunne synliggjort kostnadene forbundet med en los, slik at senere estimater om hvilken besparelse færre loser vil utgjøre, lettere kunne ha blitt synliggjort. Et grunnleggende premiss er imidlertid at sikkerheten er ivaretatt tilstrekkelig ved bortfall av losing. Oslo Havn KF mener det er viktig at det kontinuerlig vurderes om farledsutbedringer eller teknologisk utvikling bør få konsekvenser for omfanget av losplikt. Reduksjon av losgebyrer I utvalgets mandat var det lagt opp til at utvalget skulle forholde seg til at tjenesten skulle være 100 % brukerfinansiert. Oslo Havn KF mener at det bør vurderes om staten skal ta en andel av kostnadene for lostjenesten for å bidra til sjøtransporten konkurransevilkår, men registrerer at det ligger utenfor utredningens ramme. Oslo Havn KF mener at kostnadene må knyttes til faktisk bruk av los. Omleggingen av lospliktforskriften som hadde ikrafttredelse 1.1.2011 har hatt betydning for de største fartøyene som anløper Oslo havn, men vi er usikker på om omleggingen av provenyfordelingen totalt sett har ført til en reduksjon i losutgifter for fartøyer som anløper Oslo havn. Omleggingen av losgebyrene den reviderte lospliktforskriften som ble implementert med virkning fra 1. januar 2011, har vakt en del reaksjoner. Et felles avgiftssystem for hele landet er et absolutt krav fra Oslo Havn KF, da regelverket rundt lostjenesten er lovpålagt og staten må kunne tilby samme tjeneste uansett hvor i landet denne skal utføres. Dagens praktisering av losplikt og losavgiftsystemet innebærer en kryssubsidiering mellom ulike landsdeler. Oslo Havn KF støtter utvalgets prinsipielle vurdering at kryssubsidiering som er en konsekvens av distriktshensyn bør dekkes av staten. Sjøtrafikksentraler En samlokalisering av sjøtrafikksentralene vil redusere kostnaden ved dette tilbudet, men tjenesten må innrettes for ytterligere å styrke sjøsikkerheten. 4

Konklusjon: En gjennomføring av forslagene i utredningen vil gi et klart skille mellom drift og forvaltning. Videre vil en smidig praktisering av losordningen og en kostnadsreduksjon for næringen fra dagens nivå på 750 mill. i årlige kostnader, til et beløp som kan ligge langt under denne summen virke positivt for sjøtransporten. Hva den endelige sluttsummen vil være, er vanskelig å estimere, da tallgrunnlag for de tiltakene som foreslås ikke er beregnet. Oslo Havn KF legger til grunn at det vil bli gjennomført en grundigere utredning av kostnadsbesparelser knyttet til de foreslåtte tiltakene. Vi mener også at den norske losordningen må vurderes i forhold til andre lands praktisering og finansiering. Det er også sentralt at en effektivisering av lostjenesten sees opp mot sjøtransportens konkurransekraft, og mot konkurrerende transportformer. Gitt at det er en ambisjon at mer gods fraktes på sjøen, så er reduksjon av losutgifter et middel for å nå dette målet. Oslo Havn KF imøteser de tiltak som er foreslått i utredningen, og ser at en forenkling både for staten(kystverket) og skipsfartsnæringen er positiv. Vi vil sterkt poengtere at de utredninger som foreslås igangsatt også blir iverksatt, da alle fakta rundt dages losordning må være styrende for hvordan losordningen skal innrettes i fremtiden. 5

Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 56/13 Havnestyre 18.09.2013 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Maritim avdeling Jens Petter Christensen Dato: 26.08.2013 Saksnummer: 2012/42 Arkivref: 2185/2013 Sak: Søknad om dispensasjon fra fartsbestemmelsene i Oslo havn Saken gjelder: Søknad fra Oslofergene AS, på vegne av et ønske fra Ruter AS, om dispensasjon fra fartsbegrensning i Oslo kommunes sjøområde for øyfergene. Dette kommer i forbindelse med endring av terminalområde fra Vippetangen til Rådhusbrygge 4. Det søkes om å kunne seile med inntil 8 knop i 5 knops sjøområde. Saken behandles i havnestyret iflg.: Forskrift om fartsbegrensning på sjøen innen Oslo havn 4. Forskriften sier følgende om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommunes sjøområde: «For rutegående fartøyer kan havnestyret, etter skriftlig søknad dispensere fra fartsbegrensning fastsatt i medhold av denne forskriften». Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Ingen Budsjettmessige forhold: Ingen Havnedirektørens vurderinger: Det er vanskelig å gi dispensasjon fra 5 knops grensen for disse fartøyene på Oslo havn på grunn av bølger/skadesjø som oppstår. Øyfergene har en skrogform som gjør at disse vil lage større sjø med en økning av farten fra 5 til 8 knop. Dette forårsaker bølger/skadesjø i et mer trafikkert sjøområde. En økning av antall fartøyer i Oslo havn som seiler med inntil 8 knop, vil også påvirke sikkerheten i sjøområdet. I sjøområdet hvor ny øyfergeterminal vil komme, vil også anløpsfrekvensen av fergetrafikk øke betraktelig i forhold til i dag. Det vil derfor ikke være forsvarlig å gi fartøyer som lager nevneverdig bølger/skadesjø, dispensasjon ut over forskriften.

Oslo Havn KF Side: 2 Havnestyret har tidligere gitt dispensasjoner til andre fartøyer som ikke lager nevneverdig sjø ved fart inntil 8 knop. Havnedirektørens forslag til vedtak: Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommunes sjøområde kan gi åpning for dispensasjon, når et fartøy går i rutetrafikk, til å seile med inntil 8 knops fart innenfor 5 knops sjøområdet. Etter en faglig vurdering i forhold til dagens øyfergeflåte og sikkerheten i aktuelt sjøområde, gis det ikke dispensasjon for dagens øyferger. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Øystein Nomerstad fung. maritim direktør Vedlegg: 1 Søknad