Arkivkode: Saksnummer: 2006/235 Dato:

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-62/2006 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Johan Hoddevik Arkivkode: Saksnummer: 2006/235 Dato: SAK: REVISJON AV FORSKRIFT FOR HAVNEAVGIFTER TIL OSLO HAVN KF PR. 1. JANUAR TILLEGGSINNSTILLING Saken gjelder: Havnestyret behandlet i møte forslag til høringsutkast vedrørende ovennevnte (jfr. havnestyresak nr. 56/2006 som følger vedlagt). Styret vedtok at forslaget skulle legges ut til offentlig høring. Høringsutkastet er sendt berørte organisasjoner mv. og kunngjort i pressen. Høringsfristen for eventuelle uttalelser om havneavgiftsregulativet ble satt til Det er kommet inn uttalelser (vedlagt) fra organisasjoner og firmaer som følger: 1. Dampskibsexpeditørernes Forening, brev datert Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, brev datert 6. november Norsk Transportrevisjon, brev datert 7. november Havnedirektøren viser til uttalelsene og kommenterer dem nedenfor. Dampskibsexpeditørernes Forening synes det er gledelig at det ikke foreslås generelle økninger i tariffene og spesielt at avgiftsfri liggetid for eksportgods forlenges med to dager. DEF er også positive til de tekniske endringene av kranregulativet, med endret innslagstidspunkt for overtid høy sats til kl og små satsjusteringer i tilknytning til dette. Deres eneste innvending gjelder enhetsprisen for fulle containere lo/lo (gjelder vareavgift), hvor de mener et mer korrekt utgangspunkt burde være ca. kr. 140,00. Logistikk- og Transportindustriens Landsforening gir sin tilslutning til forslaget om å utvide friperioden før lasting fra tre til fem dager. For øvrig forutsetter LTL at vedtak om å legge havnene inn under MVA-loven på et tidligst mulig tidspunkt i 2007 fører til reduksjoner av avgifter og vederlag. For å forebygge at speditører og andre tjenesteytere i transportkjeden tar urimelig betalt fra varemottaker/-avsender - herunder at de på sine fakturaer oppgir for høye beløp som avgifter og vederlag til HAV -, foreslår Norsk Transportrevisjon at Tollvesenet kan overta innkrevingen av vareavgift. Saken behandles i havnestyret iflg.: Ifølge vedtektene fastsetter styret kommunale forskrifter etter Havne- og farvannsloven, herunder avgifter.

2 Oslo Havn KF Side: 2 Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Fremgår av høringsutkastet. Budsjettmessige forhold: Fremgår av saken Havnedirektørens vurdering og forslag til vedtak: I havnestyrets forslag til 2007-budsjett heter det: Det forutsettes i gjennomsnitt uendrede avgifts- og vederlagssatser fra 2006 til Det tas forbehold når det gjelder gebyrer for avfallsordning for skip, som i henhold til retningslinjer fra Kystdirektoratet skal settes til kostnadene ved ordningen. Det har de senere årene vært gjennomført relativt radikale endringer i avgiftsregulativet, både endring av enheter og satser. Det kan nevnes (jfr. h.st.sak 56/06): - Sterk økning av rabatter for store skip i rutegående trafikk. - Omlegging av hovedsats for vareavgift fra pr. tonn til pr. container og pr. enhet for veigående ro/ro-enheter. - Fra 2005 til 2006 ble containere som transporteres som ro/ro-enheter gitt vareavgift som lo/lo-containere (satsen på kr. 155,- pr. container ble beholdt uendret). - Fra 2004 til 2005 ble det gjennomført en reduksjon i de fartøys- og godsrettede avgiftsog vederlagssatsene med i gjennomsnitt 3 %. - Fra 2005 til 2006 ble det gjennomført avgiftsreduksjoner og omlegginger som tilsvarer et inntektsbortfall på ca. 2,3 mill. i forhold til om satsene var beholdt uendret. Herav ca. 1,3 innenfor havneavgiftsområdet (ca. 1,0 mill. knyttet til økt rabatt for store rutegående skip). Når det gjelder ønsket fra Dampskibsexpeditørernes Forening om å sette ned hovedsatsen i vareavgiftsregulativet fra kr. 155,00 til kr. 140,00 pr. container, vil havnedirektøren vise til rapport lagt fram på havnestyrets møte (vedlegg til havnestyresak 10/06 om årsberetning 2005). Vareavgiftssatsene ble satt ned med i gjennomsnitt 3 % fra 2004 til Hovedsatsen for veigående ro-/ro-enheter (som transporteres med utenlandsferjene), ble satt ned med hele 8 %. Dette skjedde samtidig med omlegging av enhet fra pr. tonn til h.h.vis pr. container og pr. veigående enhet. Beregningen av satsnedsettelsen baserte seg på volumtall fra siste kjente år (2003), hvor enhet var tonn. Med uendret fyllingsgrad (tonn pr. enhet for enheter som inneholder gods) og varesammensetning fra 2004 til 2005, lik fyllingsgrad og varesammensetning i 2003, ville faktisk satsnedsettelse fra 2004 til 2005 ha blitt akkurat h.hvis 3% og 8%. Som det framgår av ovennevnte vedlegg førte endring i fyllingsgrad og varesammensetning til at satsnedsettelsen fra 2004 til 2005 ble -3,9% for lo/lo-containere og -8,4% for veigående ro/ro. Se tabeller nedenfor. Containere lo/lo totalt Endr Antall enheter ,4 % Antall tonn gods ,0 % Fakturert vareavgift ,0 % Gj.sn. avgift pr. enhet 157,31 158,22 152,08-3,9 % Gj.sn. avgift pr. tonn 10,25 10,35 10,35 0,0 % Gj.sn. gods pr. enh. 15,3 15,3 14,7-3,9 %

3 Oslo Havn KF Side: 3 Veigående ro/ro totalt Endr Antall enheter ,4 % Antall tonn gods ,5 % Fakturert vareavgift ,4 % Gj.sn. avgift pr. enhet 131,98 132,61 121,45-8,4 % Gj.sn. avgift pr. tonn 9,04 9,08 7,92-12,8 % Gj.sn. gods pr. enh. 14,6 14,6 15,3 5,1 % Beløpene i ovenstående tabeller viser faktisk fakturerte beløp. Dette vil av forskjellige grunner avvike noe fra sats i regulativ, hovedsakelig på grunn av rabattordninger. Når det i tabell for containere lo/lo for 2005 framgår at avgift pr. enhet var kr 152,80 mens sats i regulativ er kr 155,00, skyldes avviket hovedsakelig den 2% rabatt som ytes ved rettidig rapportering. Kundenes faktiske kostnad avviker videre fra regulativ på grunn av den 10% oppkrevingsgodtgjørelse som ytes til ekspeditører som oppkrever vareavgiften av vareavsender/-mottaker på HAV s vegne. De aller fleste kunder som HAV fakturerer mottar slik oppkrevingsgodtgjørelse. Den faktiske sats som ekspeditørene innen conaienere lo/lo betaler til HAV blir således kr 136,71 pr. container. DEF viser i sitt brev til reaksjon fra medlemmer hvor det hevdes at omleggingen av hovedsats fra pr. tonn til pr. container innebar en økning på 7-8%, uten at det går klart fram hva som sammenlignes. Når det ble besluttet å legge om hovedenheten i vareavgiftsregulativet fra pr. tonn til h.h.vis pr. container og pr. veigående ro/enhet, sier det seg selv at kostnad pr. tonn for ulike segmenter ville utvikle seg ulikt avhengig av enhetenes fyllingsgrad og egenvekt for gods som sendes i slike enheter. Som det er redegjort for i ovennevnte vedlegg, har ulik utvikling av fyllingsgrad for lo/lo-containere (gått ned) og for veigående ro/ro-enheter (gått opp), ført til at pris pr. tonn har utviklet seg noe annerledes enn den ville gjort om man hadde beholdt tonn som enhet og redusert tonn-satsene med h.h.vis 3% og 8% fra 2004 til At registrert fyllingsgrad for lo/lo-containere totalt har gått ned, skyldes dels at fyllingsgrad for inngående containere har gått ned og dels at retningsubalansen har gått ytterligere i retning av redusert eksportandel og hvor eksport-containerne typisk inneholder mer gods (tyngre) enn import-containerne. Den sterke nedgangen regnet pr. tonn for veigående ro/ro, skyldes at fyllingsgraden her har gått opp. Som det framgår av tabellen, viser prisutviklingen når man regner pr. tonn at fra 2003 er pris for lo/lo-containere så godt som konstant, mens den for veigående ro/ro-enheter er gått ned fra kr 9,04 til kr 7,92 - d.v.s, hele - 12,4%. På grunn av høyere fyllingsgrad i eksport- enn i importcontainere/veigående enheter, fordeler dette seg ulikt mellom inn- og utgående. Innenfor disse totaltallene vil det ligge variasjoner som kan innebære at enkelte kunder for enkelte godsslag har erfart at vareavgift omregnet til pr. tonn har blitt noe høyere fra Omlegging av hovedsats i vareavgiftsregulativet fra pr. tonn til pr. enhet var ønsket av bl. a. Dampskibsexpeditørernes Forening. Det var også motivert ut fra forenklingshensyn. I tillegg

4 Oslo Havn KF Side: 4 innebar omleggingen to effekter: - P.g.a. høyere fyllingsgrad for eksport- enn for importcontainere, innebar omleggingen en begunstigelse av eksport. - I og med at mer gods i containeren ikke ville føre til høyere kostnad, innebar omleggingen et incentiv til økt godmengde i hver container. For ordens skyld vil havnedirektøren gjøre oppmerksom på at særskilte og ulike regulativ for inngående og utgående ikke er tillatt. DEF s oppstilling bekrefter for øvrig at eksport - som tilsiktet - begunstiges. DEF s brev henviser til at tonn-satsene for spesifiserte varer ligger lavere enn pris blir pr. tonn for varer som fraktes i lo/lo-containere. Den oppgitte sats på kr 10,90 er i brevet knyttet til stykkgods. Dette er formodentlig å oppfatte som å omfatte langt på veg samme godskategorier som går i containere og veigående ro/ro-enheter. Det er ikke tilfelle: Satsen kr. 10,90 gjelder for alt uspesifisert gods som ikke er transportert i containere eller veigående ro/ro-enheter. Som det framgår ovenfor, vil etter omleggingen pris som omregnes til pris pr. tonn for gods som fraktes i container eller veigående ro/ro-enhet variere. Det kan her ikke utelukkes at det finnes eksempel på gods som faktureres etter den uspesifiserte satsen kr 10,90 som også kan fraktes i container eller veigående ro/ro-enhet, som vil komme billigere ut med den uspesifiserte satsen. Et eksempel på det motsatte er avispapir, som er en vare som både forekommer løs og i containere. Som det framgår av tabellen, lå gjennomsnittsprisen i 2005 på kr 10,35 pr. tonn for containergods. Papircontainernes fyllingsgrad og vekt innebærer en pris pr. tonn på ca. kr 7,05. Som det korrekt framgår av DEF s brev, er spesifisert pris pr. tonn for avispapir kr 7,80. Her er altså tonn-pris i container lavere enn i løs vekt. Etter omleggingen til hovedsats pr. containere f.o.m. 2005, har for øvrig gods som faktureres etter den uspesifiserte satsen kr 10,90 falt til et svært lite volum. Havnedirektøren er av den oppfatning at omleggingen til hovedsats i vareavgiftsregulativet til pr. container og pr. enhet for veigående ro/ro-enheter var riktig og framtidsrettet. Ressursbruken for havna er knyttet til bokser, ikke til tonn. For kundene vil det i dette ligge at bedre fylling av boksene ikke fører til høyere avgiftsbeløp. Det vil da måtte bli slik at utregninger av pris utregnet i andre enheter og i enkeltsegmenter - pr. tonn, eksport og import hver for seg o.s.v. - kan utvikle seg i ulike retninger. Norsk Transportrevisjon s forslag om at Tollvesenet kan overta innkrevingen av vareavgift, anser havnedirektøren som uaktuelt. Før dagens forskrifter til Havne- og farvannsloven ble implementert på begynnelsen av 1990-tallet, foresto Tollvesenet oppkreving av en del avgifter. Dette hang sammen med de tidligere regler for beregning av havneavgifter, hvor det bl. a. var innslag av verdibaserte avgifter basert på tolltillegg. Med de omleggingene de nye avgiftene innebar, ønsket ikke Tollvesenet lenger å utføre dette. Etter omleggingen av avgiftene, hadde ikke lenger Tollvesenet de spesifikasjonene som trengtes. Dette henger bl. a. sammen med at Tollvesenets registreringer er knyttet til tollsted og ikke til hvilken havn eller kai en vare passerer. Videre har Tollvesenet ikke opplysninger om eksport-gods og om innenriks gods. Tollvesenet har heller ikke opplysninger om antall containere, slik at vareavgift pr. container vanskelig ville kunne opprettholdes. Det er bare kommunen som kan oppkreve havneavgifter. Hvordan operatører i havna fakturerer sine bakenforliggende kunder, er som hovedregel HAV uvedkommende. Det vil også

5 Oslo Havn KF Side: 5 knapt være mulig å kontrollere. Som redegjort for i h.st.sak 56/06, har imidlertid HAV et ansvar for at Oslo havn som en offentlig havn er åpen for alle og med like vilkår for alle som vil anløpe havna. Mange av operatørenes bakenforliggende kunder er også direkte kunder av HAV og mottar dermed fakturaer både fra HAV og fra operatør. Det er behov for å forebygge dobbeltbetaling av vareavgiften. D.v.s. at den retten til fri lagring varemottaker/-avsender etter betalt vareavgift til HAV har i henhold til forskrift presiseres. Det foreslås derfor inntatt i vederlagsregulativet (se egen sak) en formulering som tydeliggjør dette, ved at hva det kan tas leie for avgrenses mot hva det blir betalt vareavgift for De innkomne uttalelser gir etter Havnedirektørens oppfatning ikke grunnlag for å gjøre endringer i det framlagte høringsutkast vedlagt sak 56/2006, som vedlegges. Når det gjelder forslaget i statsbudsjettet om å legge havnenes virksomhet inn under MVAloven, vil administrasjonen etter at statsbudsjettet er vedtatt og konsekvensene for HAV s budsjett er utredet så snart som praktisk mulig komme tilbake til saken. Havnedirektøren anbefaler havnestyret å fatte følgende vedtak: Havnestyret vedtar vedlagte forslag til forskrift for havneavgifter for perioden til Anne Sigrid Hamran havnedirektør Johan Hoddevik administrasjonssjef Vedlegg: 1 Havneavgifter Havnestyresak nr. 56/ Høringsuttalelse fra Logistikk og Transportindustriens Landsforening 4 Høringsuttalelse fra Dampskibsexpeditørernes Forening 5 Høringsuttalelse fra Norsk Transportrevisjon