Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold



Like dokumenter
Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

Naturforvaltning i kystvann

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Villaksen - vårt arvesølv

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Regionale planer for villreinfjellene

Naturmangfoldloven kapittel II

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturforvaltning i sjø

Naturmangfoldlovens grunnmur

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Vanndirektivet og kystvannet

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver

Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Naturmangfoldloven -et nyttig verktøy.

Naturmangfoldloven 10 år Lovens betydning for forvaltning av sektorlovverket

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

BRUK AV NML DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

vannforskriften og naturmangfoldloven

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

' 1 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 180/13 m.fl. Saksnummer: 17/5267 Karel Grootjans, biolog og senior miljørådgiver i Sweco Norge AS

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Endring av 3 i Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 57 58/12 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Epost Dato: Tidspunkt: politisk sekretær

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar!

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Fagdag om nydyrking Eksempel frå kommunane. 14. September 2017 Monica Dahlmo og Erik Steen Larsen

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Transkript:

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård

Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for arealplanlegging og konsekvensutredninger Utfordringer i kystsonen Miljøinteresser i kystsonen Naturmangfoldloven - vannforskriften Tilgjengelige miljødata Kompetansemiljø for kunnskap Eksempler på KU

Viktige rammer for kystsoneplanarbeidet Nasjonale miljømål Nasjonale retningslinjer og bestemmelser for planarbeid Regionale målsetninger Nasjonale planer og regionale planer Kommunens egne planer og politiske føringer

Regjeringens mål for villaksforvaltningen Bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnyttelse dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Føre-var-tilnærming skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere.

Hovedpunkter i føringer fra Miljødirektoratet (Brev fra DN 07.07.09) Nasjonale laksefjorder - egne forskrifter Endringer i oppdrettsaktivitet skal ikke medføre økt påvirkning av vill laksefisk, men snarere redusert påvirkning Særlig oppmerksomhet på områder som er særlig viktige for anadrome laksefisk, herunder nærområder til nasjonale laksefjorder og de tidligere sikringssoner Nyetableringer/endringer nærmere enn 30 km fra vassdrag med anadrome laksefisk - vurderes nøye Regioner med jevnlig forekomst av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene og områder med forhøyet påslag av lakselus på utvandrende fisk vurderes nøye

Arealplanlegging i kystsonen Arena for å vurdere og avveie ulike brukerinteresser i kystsonen. Skape økt forutsigbarhet mht arealbruk i kystsonen

Utfordringer Mange brukerinteresser i kystsonen Kunnskapsgrunnlaget Kommunegrensen - optimal planavgrensning? Ny kunnskap ny teknologi Veiledningsmateriell

Konsekvensutredninger Virkninger av planen for miljø og samfunn Kunnskapsgrunnlaget hva er tilstrekkelig? For overordnete planer - ofte tilstrekkelig med KU basert på eksisterende kunnskap Ny kunnskapsinnhenting vil kunne være nødvendig der en mangler data om viktige forhold

Sjekkpunkter KU naturmangfold Hvilke arter, naturtyper, økosystemer og landskap berøres? Hvilken effekt vil planen ha på arter, naturtyper, økosystem og landskap? Foreligger det naturfaglige utredninger for planområdet? Foreligger det erfaringsbasert kunnskap om området? Vil planen berøre trua eller nær trua arter eller naturtyper på Norsk rødliste? Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Vil planen påvirke verneområder eller verna vassdrag? Vil planen påvirke tilstanden i vannforekomsten? Er kunnskapsgrunnlaget godt nok?

Naturmangfoldloven Omfatter all natur og alle instanser som forvalter natur Ikke en overordnet lov, men en lov som utfyller planog bygningsloven og særlovgivningen En tverrgående lov (jfr forvaltningsloven) Erstatter tidligere lover (Naturvernlov og deler av viltlov og laks- og innlandsfiskelov)

Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr 7 Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Samlet belastning 11 Kostnader bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker

Naturmangfoldloven tydeliggjør kravene til KU Behovet for, og plikt til å bruke, kunnskap og relevante utredningstemaer (vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap) ( 8 kunnskapsgrunnlaget) KU skal synliggjøre manglende kunnskap og hvilken betydning det bør få for beslutning. ( 9. føre-var-prinsippet) KU skal vurdere virkningene av planen i sammenheng med andre planlagte og gjennomførte planer og tiltak i influensområdet ( 10. økosystemtilnærming og samlet belastning) KU skal vurdere avbøtende tiltak og undersøkelser ( 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) KU skal vurdere alternativ lokalisering og avbøtende tiltak ( 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)

Vannforskriften - EU s vannrammedirektiv Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann grunnvann kystvann Legger til rette for bedre samhandling mellom ulike aktører innen norsk vannforvaltning

Kunnskapsgrunnlaget Sentralt i vurderingene som skal gjøres Hva er kunnskapen om området? Vitenskaplig Erfaringsbasert Hvor finnes kunnskap?

Databaser med informasjon om naturmangfold Naturbase Artskart Villaksregisteret Vannmiljø Vann-nett Elvedeltabasen Elvefangst Sjøfangst

Hvor finnes mer kunnskap om kystsonen konsekvenser av akvakultur? Norsk institutt for naturforskning Havforskningsinstituttet Norsk institutt for vannforskning Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen Universitetsmiljøene

Naturbase

Marine naturtyper

Vann-nett - (Vannportalen)

Lakseregisteret

Lakseregisteret

Lakseregisteret

Artsdatabanken

Føre var tilnærming? Modellering av %-vis andel villaks i gytebestand Fra NINA rapport 622

Risikovurdering oppdrett Havforskningsinstituttet

Handbok 140 om KU - Statens vegvesen Vurdering av området Vurdering av omfang for naturmiljø

Handbok 140 om KU - Statens vegvesen

Handbok 140 om KU - Statens vegvesen

Konsekvensvurdering akvakulturanlegg Solbergfjorden Formål: Belyse fare for, og mulig omfang av negativ påvirkning av lokale bestander av anadrome laksefisk Troms fylke er blant de fylker som kommer dårligst ut i vurderingen av rømt oppdrettsfisk på villaks Eksisterende bestands- og risikovurderinger tyder på at totalbelastningen på ville laksebestander i denne delen av Troms er for stor. Anbefaler reduksjon i totalbelastningen av akvakultur på ville bestander av laksefisk i dette området

Kommuneplan Karlsøy