Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Like dokumenter
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Grovfôrmøte 6. juli 2018 Ruste Bygdahus, Vinstra

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus

Fôring med lite grovfôr til geit

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Kløver i fôrproduksjonen

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Fôring med lite grovfôr

Tine Produksjonsplan - ØRT

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Erstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon. Ringsaker Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Hvordan skal økokua fôres

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Fôr til storfe i vekst

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Erstatning for klimabetinget avlingssvikt. Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Klimasmart storfeproduksjon

Erstatning ved klimabetingede avlingsskader. Fagdag kommuner 20 og 21. sept.

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

FORMEL for suksess i fjøset!

Drøvtyggere og klimagasser

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Klimasmart storfeproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Økologisk grovfôrproduksjon

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr)

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Klimabetinget avlingsskade. Kommunesamling august 2018

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Bærekraftig storfeproduksjon

Klimasmart matproduksjon

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Transkript:

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Hodet tankegang Tanker rundt dagens situasjon Vant med å ha rikelig med grovfôr Fôrplaner med lite grovfôr Endre produksjonsmål og økonomisk utbytte Det finnes muligheter!

Avlingssvikt - Hva gjør vi nå? Mål for tiltak - begrense det økonomiske tapet så mye som mulig på kort og lang sikt!

Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere slaktealder (ungdyr) - Redusere innkalvingsalder (langsiktig) Reduksjon av antall dyr? - Kyr - Ungdyr Mer kraftfôr- høyere ytelse, kortere framfôringstid Kvotefylling må alltid være hovedmålet

Ikke bare tell dem, finn ut hvor mye fôr de inneholder? Denne rundballen inneholder 6,19 MJ pr kg TS * 0,561 kg TS/kg * 700 kg = 2.430 MJ

Hvilke fôrslag har vi å spille på? Surfôr Grønnfôr / Helgrøde Halm NH3 Halm, Dyppelute halm Kraftfôrindustrien Kraftfôr, Grovfôrmangel, Grovfôrdrøyer Ureabehandle korn Drank / Potetsuppe Mask Potetrasp Gulrot Poteter

Helsæd, halm og korn på en gang!

Ureabehandling av korn, alkalisk korn Urea Maxammon Home n Dry

Dyppeluting av halm

Dyppeluta halm, undervurdert fôrmiddel? 75% av grovfôrtørrstoffet!!!

Husk vann! Både inne og på beite.

Kjøpe fôr (kraftfôr, halm, biprodukter)? Grovfôr er nødvendig for å opprettholde et godt vommiljø Fiberrikt kraftfôr kan kompensere for en god del grovfôr, (grovfôrerstattere) Minimum av grovfôr krever tildeling mer enn to ganger pr dag I ekstremsituasjoner kreves det mulighet til å skille kyr etter behov

Avlingssvikt økonomisk prioritering Produksjonstilpasning: 1) Kvotefylling 2) Mindre bruk av kalvemelk - 2 måneder = 300 liter, bruk melkeerstatning 3) Raskere framfôring av slaktedyr - redusert fôrforbruk 4) Slaktevekt okser over 250 kg (270-280kg)?

Høgst mulig kvotefylling gir det beste resultatet! Bruk om nødvendig kalvemelk-erstatning TINE Mjølkeprognose kan hjelpe deg å få oversikt over hvordan du mest effektivt skal kunne fylle mjølkekvota. Ved hjelp av TINE Fôrdisponering får du vurdering av volum og FEm for å velge optimalt fôringsopplegg og hvor mye grovfor du treng.

Redusere antall dyr? Kostbart. Brukes kun ved langvarig grovfôrmangel (mer enn en sesong) For noen kan det være lønnsomt å redusere antall melkekyr og øke ytelsen

Riktig dyretall i forhold til kvote 1 ku for mye i 180 fôrdager = 10 rundballer á 170 FEm

TINE Fôrdisponering Opplysninger hentes fra KK og bonde (dyrestatus, fôrlager, forventa slaktealder, innkalvingsalder, ytelse osv). Fordeling av grovfôr mellom dyregruppene. Beregning av grovfôrbeholdning i forhold til behov Beregning av mulig kjøp/ (salg) av grovfôr Forutsetninger kan endres for å se hvordan dette påvirker grovfôrstatusen. Følg opp planen underveis for å sjekke at forutsetninger stemmer med virkeligheten

Grovfôrbehov - minimumsgrenser FEm med surfôr eller høy pr dag Tørre kyr: 2 FEm Under 20 kg dagsmelk: 2 FEm 20-30 kg dagsmelk: 3 FEm Over 30 kg dagsmelk: 4 FEm Forutsetter middels høsta grassurfôr og at det er mulig å rasjonere ut grovfôret etter ytelse Mengden må økes ved tidlig høsta grassurfôr eller surfôr av hå

TINE OptiFôr, Normalsituasjon, grovfôr:kraftfôr 60:40 60:40

TINE OptiFôr, Grovfôrmangel I 50:50 50:50

TINE OptiFôr, grovfôrmangel II 40:60 40:60

Mye å velge i..?

Viktige faktorer for å lykkes ved lite grovfôr - En eteplass per dyr (løsdrift) - Få eteplasser Prognose Færre kyr med høyere ytelse - Mulighet for å skille sinkyr fra lakterende dyr - Mer enn to tildelinger av grovfôr per dag og litt grovfôr før kraftfôrtildeling. - MINST 4 tildelinger av kraftfôr per dag - Maks 2-3 kg kraftfôr per tildeling - Fôrprøve for riktig valg av kraftfôr og vinterfôrplan, - Jevnlig oppdatering av fôrplan el. månedlig fôringsliste - Fôrkontroll (inn og utveiing av fôr for å kontrollere faktisk forbruk) - Jevnlig oppfølging av hold

Info fra Debio (Kari Marte Søvik) 06.07 Tørkerammede økobønder kan søke om bruk av konvensjonelt fôr Mange bønder opplever i år en ekstrem tørke og må finne alternative løsninger for å løse dyras fôrbehov både i beitesesongen og for kommende innefôringsperiode. For bønder med økologisk dyrehold blir utfordringene ekstra store fordi det er færre fôrprodusenter med overskuddsfôr. Det er mulig å søke om å kjøpe inn konvensjonelt for når fôrproduksjonen er gått tapt eller det pålegges restriksjoner som følge av ekstraordinære værforhold. Alle som rammes av den ekstreme tørken og som ikke får tak i tilstrekkelig mengde økologisk fôr, kan søke Debio om tillatelse til å kjøpe inn konvensjonelt fôr. Kriseparagrafen muliggjør at det kan gis tillatelse til opptil 100% konvensjonelt fôr, men vær oppmerksom på at det kun er konvensjonelt grovfôr det gis tillatelse til å bruke så lenge det er mulig å kjøpe økologisk kraftfôr.

Bruk verktøykassen! Det er bedre å fôre med 3 kg ekstra kraftfôr i 9 måneder, enn 9 kg ekstra kraftfôr i 3 måneder!!!!!! Husk at ballene i år jevnt over inneholder langt mer både tørrstoff og energi/protein enn i fjor (3x) I tillegg er det mye sukker og god gjæringskvalitet/smakelighet Vi MÅ begrense bruken av 1. slåtten og fordele den tynt ut over året «gullet» Bytt til grovfôrerstatter NÅ, det er ingen tid å miste! Det kan være risikabelt å øke med «vanlig» kornbasert kraftfôr Sank alt av halm og frøhalm, eventuell ammoniakkbehandling/dyppeluting? Så fangvekster til beite etter åker (tilskudd), muligheter for gjødsling ved beiting utover høsten? Ta i bruk uutnytta arealer om ikke annet så til beite, raigras vokser til snøen kommer Økologisk grovfôrproduksjon, disp. for konvensjonell halm/grovfôr eventuelt betfiber som ensileringsmiddel (plansilo)? Mye å lære av Vestlendinger og Nordlendinger som er langt mer erfarne med uår, kompetansen finnes! Få oksene igjennom, de tåler i de fleste tilfeller langt mer kraftfôr, appetittfôring! Lave kornavlinger vil sannsynligvis åpne for nye importkvoter for karbohydratråvarer (BETFIBER)

Erfaringer / ettertanke fra de siste 14 dager; 1.sl surfôr 2018 «gullet» - få oversikt over hvor mye «gull» du har Beite gir fortsatt mye mjølk, pr 16.07 Gradvis tilvenning til grovfôrerstattere Grovfôropptaket blir redusert mjølkmengden holder seg Fine i møkk-kons Fett % litt lav? Fordel å ha mulighet til 2 slag kraftfôr Fordel å kunne blande fôr Er det denne sesongen vi kan unngå feite kviger? Mellomkalv?