AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER 1. TERTIAL Side 1 av 53
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Målekort 1 tertial... 4 2 Avvik fra måltall / budsjett og tiltak... 6 2.1 Fristbrudd... 6 2.2 Polikliniske konsultasjoner psykisk helsevern for voksne... 6 2.3 Liggedøgn og konsultasjoner psykisk helsevern for barn og unge... 7 2.4 Antall polikliniske konsultasjoner rus... 7 2.5 Sykefravær... 8 2.6 Korridorpasienter og utskrivingsklare pasienter... 8 3 Aktivitet... 9 3.1 Bruk av sykehustjenester... 9 3.1.1 Somatikk... 9 3.1.2 Psykisk helsevern for barn og unge... 10 3.1.3 Psykisk helsevern for voksne... 11 3.1.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling... 13 3.2 Tilgjengelighet til helsetjenester... 14 3.2.1 Somatiske fagområder... 14 3.2.2 Psykisk helsevern for barn og unge... 16 3.2.3 Psykisk helsevern for voksne... 18 3.3 Likeverdighet... 20 4 Kvalitet... 22 4.1 Faglig rammeverk... 22 4.1.1 Helhetlige og sammenhengende tjenester... 22 4.1.2 Tjenestene skal være trygge og sikre... 25 4.1.3 Tjenestene skal virke... 26 4.1.4 Tjenestene skal involvere brukerne... 27 4.1.5 Utnytte ressursene på en god måte... 28 4.1.6 Medisinske kvalitetsregistre... 29 4.2 Nøkkeldata... 29 5 Områder med særskilt fokus... 30 5.1 Plan for styrking av spesialisthelsetjenesten til eldre... 30 5.2 Tilbud til spesielt krevende pasienter innen psykisk helsevern... 30 5.3 Rehabilitering... 31 5.4 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige... 31 5.5 Smittevern og beredskap... 32 6 Pasientopplæring... 33 7 Forskning... 34 8 Økonomi... 36 8.1 Resultat per 1. tertial jfr økonomisk krav fra HOD... 36 8.1.1 Generell vurdering av den økonomiske situasjonen... 36 8.1.2 Forklaringer på avvik fra budsjett per 1. tertial... 37 8.1.3 Omstilling... 38 8.2 Kostnader fordelt på tjenesteområder... 39 8.3 Bemanning... 39 9 Rapport per helseforetak 1. tertial... 41 9.1 Akershus universitetssykehus HF... 41 9.1.1 Aktivitet... 41 9.1.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 41 9.2 Aker universitetssykehus HF... 42 9.2.1 Aktivitet... 42 Side 2 av 53
9.2.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 43 9.3 Sykehuset Innlandet HF... 44 9.3.1 Aktivitet... 44 9.3.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 44 9.4 Sykehuset Asker og Bærum HF... 45 9.4.1 Aktivitet... 45 9.4.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 46 9.5 Sykehuset Østfold HF... 47 9.5.1 Aktivitet... 47 9.5.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 47 9.6 Sunnaas sykehus... 48 9.6.1 Aktivitet... 48 9.6.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 48 9.7 Ullevål universitetssykehus HF... 49 9.7.1 Aktivitet... 49 9.7.2 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 50 9.8 Helse Øst RHF... 51 9.8.1 Økonomi - Resultat i henhold til økonomisk krav fra eier... 51 10 Likviditetsprognose Helse Øst RHF per april... 51 Side 3 av 53
1 Målekort 1 tertial Pasientbehandling Status Trend Faktisk 1. tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål Ventende over 1 år, antall (tall fra 3. tertial 2006) 610 0-610 32 Ventetid, gj.snitt ventetid totalt, dager (tall fra 3. tertial 2006) 74 1 Endring ifht 2006 Fristbrudd iht. Lov om pasientrettigheter, antall meldt til RTV 150 0-150 60 Aktivitet Somatikk DRG poeng, egne helseforetak + 4 med driftsavtale 114 597 114 336 0,2 3,9 DRG poeng, sum Helse Øst pasienter uavhengig av behandlingssted Sørge for ansvar 133 319 132 848 0,4 0,6 Antall polikliniske konsultasjoner, egne HF + 4 med driftsavtale 428 566 427 452 0,3 2,1 Aktivitet Psykisk helsevern for voksne Samlet antall liggedøgn døgnbeh/ oppholdsdager dagbeh 219 027 221 252-1,0-5,4 Antall polikliniske konsultasjoner 110 432 119 820-7,8 5,3 Aktivitet Psykisk helsevern for barn og unge Samlet antall liggedøgn døgnbeh/ oppholdsdager dagbeh 18 470 19 211-3,9-1,9 Antall polikliniske konsultasjoner 71 013 73 073-2,8 13,5 Aktivitet Russektoren Samlet antall liggedøgn døgnbeh/ oppholdsdager dagbeh 85 824 85 840-0,4-2,1 Antall polikliniske konsultasjoner 32 349 33 710-4,0 1,3 Kvalitet Nasjonale kvalitetsindikatorer Status Trend Faktisk 1 tert. Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål %poeng Endring Ifht 2006 %poeng Faglig kvalitet Preoperativ ventetid ved lårhalsbrudd, innen 48 timer (3. tert 2006) 93 % 100 % - 7-2 Hyppighet av keisersnitt elektiv/akutt 17 % < 9 % - 8 0 Diagnostisk vurdert BUP, andel 1) Tvungen innskrivning på psykiatrisk institusjon, VOP 20 % - 1 Service kvalitet Epikrisetid, somatikk, andel sendt innen 7 dager 64 % 80 % - 16-4 Strykninger fra operasjonsprogrammet 9 % < 5 % 4 3 Individuell plan; habilitering andel pasienter med plan 2) Epikrisetid, psykisk helsevern BUP, andel innen 7 dager (tall fra 3. tertial 2006) 80 % 100 % - 20-2 Individuell plan, pasienter med ADHD, BUP (tall fra 3. tertial 2006) 15 % 100 % - 85 1 Ventetid til klinisk vurdering, antall dager (median), BUP rett til nødvendig helsehjelp (3. tertial 2006) 30 1) Beregningsmåte endret, slik at andel diagnostisk vurdert fremstår som andeler av 4 ulike akser og ikke som et samlet tall. 2) Foreligger ikke tallgrunnlag, på grunn av mangelfull innrapportering fra helseforetakene Side 4 av 53
Ressurser Økonomi Status Trend Faktisk 1 tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål Endring ifht 2006 Resultat jfr økonomisk krav fra HOD (1000-kroner) -214 138-130 875-83 263-22 280 Resultat sykehusapotekene - Helse Østs 50 % andel 558-4 134 4 692 587 *) For å få sammenlignbare tallstørrelser er resultatet for 2006 korrigert for økte pensjonskostnader. Organisasjon og ledelse Medarbeidere Status Trend Faktisk Mars Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål %poeng Endring ifht 2006 %poeng Sykefravær, totalt 8,8 % 7,4 % 1,4 0,1 Organisering / samhandling Status Trend Faktisk 1. tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål %poeng Endring ifht 2006 %poeng Korridorpasienter, antall gj.snitt pr dag med.avd 61 0 61 5 Antall utskrivningsklare pasienter, gj.snitt per dag med.avd 31 0 31 3 Korridorpasienter, gj.snitt antall per dag, psykisk helsevern VOP 10 0 10-8 Beleggsprosent, medisinsk avdeling 98 % 85 % 13-3 Beleggsprosent, akuttavdeling VOP 97 % 85 % 12-2 Beleggsprosent, akuttavdeling BUP 81 % 85 % - 4 5 Trendpilene viser historisk utviklingen i 2-4 måneders perspektiv. Side 5 av 53
2 Avvik fra måltall / budsjett og tiltak 2.1 Fristbrudd Fristbrudd iht. Lov om pasientrettigheter, antall meldt til NAV Status Trend Faktisk 1. tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål Endring ifht 2006 150 0-150 60 Avvik Omfanget av fristbrudd er noe høyere i 1. tertial sammenlignet med 2006. Det var i alt 150 fristbrudd i denne perioden. Tiltak Adm. direktør følger opp utviklingen i dialog med helseforetakene. Akershus universitetssykehus og Sykehuset Innlandet har flest fristbrudd i 1. tertial, med henholdsvis 51 og 45 brudd. Frisbruddene fordeler seg på både somatikk, psykisk helsevern og rus. 2.2 Polikliniske konsultasjoner psykisk helsevern for voksne Aktivitet Psykisk helsevern for voksne Status Trend Faktisk 1 tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål Antall polikliniske konsultasjoner 110 432 119 820-7,8 5,3 Avvik Når det gjelder aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne er omfanget av liggedøgn/dager i henhold til budsjettert aktivitet, mens poliklinisk aktivitet er 7,8 prosent under budsjett. Noen få helseforetak har en lavere aktivitet per 1. tertial sammenholdt med budsjettert aktivitet. Til tross for at den polikliniske aktiviteten øker ved Sykehuset Østfold HF og Akershus universitetssykehus HF fra 1. tertial 2006 til, er det her avviket fra budsjettert aktivitet er størst i negativ retning. For Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF er avviket per 1. tertial henholdsvis 16,7 og 24,3 prosent. Endring ifht 2006 Tiltak Akershus universitetssykehus HF oppgir vakanser samt mulig midlertidig effekt av større omorganiseringer av feltet, som årsaker til avviket. Helseforetaket ser pr dato en viss økning i antallet konsultasjoner. Sykehuset Østfold har tilskrevet Helse Sør-Øst og bedt om en nedjustering av plantallene, da man har budsjettert ut fra en rekke forutsetninger om produktivitet, frammøte med mer og i mindre grad ift fjorårets resultat. Helseforetaket vurderer det som lite realistisk å øke aktiviteten slik at man oppnår de budsjetterte måltallene spesielt innen rus og psykisk helsevern for voksne. Adm. dir. vil gå i dialog med Sykehuset Østfold HF med sikte på å avklare hva som er et realistisk mål for antallet polikliniske konsultasjoner, og følge opp aktivitetsutviklingen til Akershus universitetssykehus HF i oppfølgingsmøter med helseforetaket. Side 6 av 53
2.3 Liggedøgn og konsultasjoner psykisk helsevern for barn og unge Aktivitet Psykisk helsevern for barn og unge Status Trend Faktisk 2006 Budsjett/ Måltall 2006 Avvik ifht mål 2006 Samlet antall liggedøgn døgnbeh/ oppholdsdager dagbeh 18 470 19 211-3,9-1,9 Antall polikliniske konsultasjoner 71 013 73 073-2,8 13,5 Endring ifht 2005 Avvik Antall liggedøgn/dager er 3,9 prosent bak budsjettert aktivitet per 1.tertial, hvilket er 1,9 prosent lavere enn samme periode i 2006. Antallet polikliniske konsultasjoner er 13,5 prosent høyere enn i 1. tertial 2006, men er 2,8 prosent under budsjettert aktivitet. Til tross for at den polikliniske aktiviteten øker ved Sykehuset Østfold HF og Ullevål universitetssykehus HF fra 1.tertial 2006 til, er det her avviket fra budsjettert aktivitet er størst i negativ retning. For Ullevål universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF er avviket per 1. tertial henholdsvis 18 og 8 prosent. Tiltak Ullevål universitetssykehus HF anfører at nedgangen i antallet døgnopphold skyldes lavere innsøkning til døgnbehandling både på barn- og ungdomssiden. Gitt at helseforetaket ikke har ventelister eller fristbrudd så vil en slik midlertidig svingning i etterspørselen etter døgnbehandling være akseptabel da det ikke er en målsetting å ha flest mulig innleggelser av barn/ungdom. Adm. dir. vil gjennom oppfølgingsmøter ha fokus på tilgjengelighet og ventetider til barn og unge ved helseforetakene, som avviker i henhold til budsjettert aktivitet. 2.4 Antall polikliniske konsultasjoner rus Aktivitet Russektoren Status Trend Faktisk 1 tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål Antall polikliniske konsultasjoner 32 349 33 710-4,0 1,3 Endring ifht 2006 Avvik Når det gjelder aktiviteten innen rus er omfanget av liggedøgn/dager i henhold til budsjettert aktivitet, mens poliklinisk aktivitet er 4 prosent under budsjett. Til tross for at den polikliniske aktiviteten øker ved Sykehuset Østfold HF og Ullevål universitetssykehus HF fra 1. tertial 2006 til, er det her avviket fra budsjettert aktivitet er størst, i negativ retning. For Ullevål universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF er avviket per 1. tertial henholdsvis 28 og 19 prosent. Videre er omfanget av liggedøgn/dager ved Aker universitetssykehus HF om lag 15 prosent under budsjettert aktivitet per 1. tertial. Tiltak Aker universitetssykehus HF sitt negative avvik på døgnbehandling rus skyldes bevisst mindre kjøp av ekstraplasser samt sju prosent lavere utnyttelse av egne offentlige plasser. Helseforetaket oppgir å ha iverksatt tiltak. Når det gjelder avviket til Sykehuset Østfold HF vises det til det som står under psykisk helsevern for voksne om budsjetteringsprinsippet til helseforetaket for. Ullevål universitetssykehus HF har en liten nyoppstartet ruspoliklinikk hvor prosenttallet er stort, men det faktiske antallet lite. Helseforetaket oppgir ikke årsakene til lavere produksjon i sine kommentarer. Adm. dir. vil gå i dialog med Sykehuset Østfold HF med sikte på å avklare hva som er et realistisk mål for antallet polikliniske konsultasjoner, og følge opp aktivitetsutviklingen til helseforetakene i oppfølgingsmøter. Side 7 av 53
2.5 Sykefravær Medarbeidere Status Trend Faktisk Mars Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål %poeng Endring ifht 2006 %poeng Sykefravær, totalt 8,8 % 7,4 % 1,4 0,1 Avvik Sykefraværet per mars var på 8,8 prosent, noe som er i samsvar med samme periode i 2006 (0,1 prosentpoeng høyere). I januar og februar var imidlertid sykefraværet høyere enn i samme periode i 2006, henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng høyere. Andelen sykefravær varierer mellom helseforetakene fra 7,3 til 9,8 prosent per mars. Tiltak Adm.direktør vurderer sykefraværet for høyt. Dette berører ikke bare den enkelte ansattes livssituasjon, men innvirker også negativt på og effektivitet i driften. Utfordringene med å få til et redusert sykefravær ligger først og fremst i helseforetakene, men det vil også fasiliteres understøttende regionale tiltak i. Tiltakene vil ta utgangspunkt i de mål og rammer for arbeidet som ligger i oppfølgingen av Strategisk fokus -10 (delmål ) og foretaksmøteprotokollen av 12.2.. Det er avholdt en stor regional konferanse vedrørende sykefravær 30. mai. 2.6 Korridorpasienter og utskrivingsklare pasienter Organisering / samhandling Status Trend Faktisk 1 tert Budsjett/ Måltall Avvik ifht mål % poeng Endring ifht 2006 % poeng Korridorpasienter, antall gj.snitt pr dag med.avd 61 0 61 5 Antall utskrivningsklare pasienter, gj.snitt per dag med.avd 31 0 31 3 Avvik I 1. tertial var det i gjennomsnitt 61 korridorpasienter på medisinske avdelinger på sykehusene hver dag. Dette er en økning på 5 pasienter fra samme periode i 2006. I henhold til oppdragsdokumentet tilstreber Helse Øst å ikke ha korridorpasienter. Det er flere grunner til at målsetningen ikke nåes. En av grunnene er omfanget av utskrivningsklare pasienter. I 1. tertial var det i gjennomsnitt 31 utskrivingsklare pasienter på medisinske avdelinger, hvilket er en økning fra 2006. Tiltak I Strategisk Fokus -2010 er et av satsningsområdene å unngå korridorpasienter. Det er gjennomført erfaringskonferanse sammen med HF-ene og de private sykehusene. Deltakerne kom frem til helt konkrete anbefalinger for god praksis for å unngå korridorpasienter. Utkastet til rapporten med anbefalingene om god praksis er under bearbeiding av deltakere på erfaringskonferansen. Om kort tid vil rapporten kunne sluttføres og anbefalingene iverksettes i alle HF. Side 8 av 53
3 Aktivitet 3.1 Bruk av sykehustjenester Budsjettet legger til rette for at aktiviteten som omfattes av aktivitetsbaserte tilskudd kan videreføres på om lag samme nivå som i 2005 Omfang av avtaler mellom regionale helseforetak og private kommersielle sykehus må ikke være høyere enn dagens nivå 3.1.1 Somatikk Det er en aktivitetsøkning innen somatiske fagområder fra 1. tertial 2006 til på om lag 0,6 prosent for pasienter fra Helse Øst, uavhengig av behandlingssted. Nivået på aktiviteten er i samsvar med oppdragsdokumentet for inneværende år. Det er en aktivitetsøkning på egne helseforetak og avtaleinstitusjoner (3,9 prosent), mens det er en nedgang i bruk av sykehus utenfor regionen (6,8 prosent) og private sykehus (25 prosent) fra 1. tertial 2006 til. Nedgangen i bruk av private kommersielle aktører er i henhold til oppdragsdokumentet for. Det er imidlertid variasjoner i forhold til hvor sterk aktivitetsvekst det er mellom helseforetakene. I figuren nedenfor vises prosentvis endring i aktivitet (DRG-poeng) fra 1. tertial 2006 til, og aktiviteten per 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Figur 1 Prosentvis endring i aktivitet (DRG-poeng) fra 1. tertial 2006- og aktivitet i 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Helseforetak og avtaleinstitusjoner i Helse Øst. Somatiske fagområder. 14 12 10 8 6 4 Akt.endring 1. tert 2006-07 2 Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet 0-2 -4-6 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Sunnaas Ullevål Diakonhjemmet Lovisenberg Revmatismesykehuset Martina Hansens hospital Helse Øst RHF -8 Side 9 av 53
Aktivitetsendring 1. tertial 2006- Figuren viser den prosentvise endringen i aktivitet fra 1 tertial 2006 til på egne helseforetak og avtaleinstitusjoner. Det er store variasjoner mellom helseforetakene/avtaleinstitusjonene. Sykehuset Asker og Bærum HF, Ullevål universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF har sterkest økning, med henholdsvis 7, 6,5 og 6 prosent. Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Østfold HF har om lag samme aktivitetsnivå i som i 2006. Det er en sterk økning i aktiviteten på alle avtaleinstitusjoner fra 1. tertial 2006 til, fra 4,7 til 7,2 prosent. I forhold til budsjettert aktivitet per 1. tertial For flere helseforetak og avtaleinstitusjoner er det lite samsvar mellom aktivitetsnivå i 1. tertial og budsjettert aktivitet. Et eksempel på dette er Aker universitetssykehus HF, hvor aktiviteten i 1. tertial er 6 prosent under budsjettert aktivitet. Aktiviteten i 1. tertial er likevel 5 prosent høyere enn samme periode i 2006. Martina Hansens hospital og Lovisenberg diakonale sykehus er de som skiller seg ut mest, når det gjelder aktivitetsnivået per 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Her er aktiviteten henholdsvis 11 og 9 prosent over budsjettert aktivitet. Veksten i aktivitet er på enkelte avtaleinstitusjoner langt sterkere enn hva budsjettet legger opp til. Hvis aktiviteten på disse institusjonene skal være i henhold til budsjett ved årets slutt vil dette påvirke aktivitetsnivået i de to siste tertialene. Samtidig er det flere helseforetak som har en lavere aktivitet enn budsjettert, og som en må forvente kommer til å øke aktiviteten i de to siste tertialene. 3.1.2 Psykisk helsevern for barn og unge Det er en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern for barn og unge fra 1. tertial 2006 til. Økningen i polikliniske konsultasjoner er på 13,5 prosent i denne perioden. Antall oppholdsdøgn er imidlertid 1,9 prosent lavere i sammenlignet med 2006, noe som er planlagt. I 2005 ble det vedtatt at telefonkonsultasjoner gis RTV-finansiering. Telefonkonsultasjoner har funnet sted også før denne aktiviteten ble gitt en egen særskilt finansiering. Egen finansiering av telefonkonsultasjoner har medført en sterk vekst i antall registreringer, noe som vil fremstå som store endringer i aktiviteten mellom år. Store deler av aktivitetsveksten kan være registreringstekniske endringer. Totalt omfang av telefonkonsultasjoner er imidlertid likt i 1. tertial 2006 og. Det medfører at det ikke er registreringstekniske endringer som forklarer aktivitetsøkningen i denne perioden på aggregert nivå. Omfanget av telefonkonsultasjoner bør være relativt likt mellom hvert helseforetak. Dette var ikke tilfelle i 2006 og variasjonene er like store også i. Det er viktig å følge opp dette, da det indikerer at registreringen av konsultasjoner ikke er komplett, hvilket har stor betydning i for eksempel produktivitetsfremstillinger. I figuren nedenfor vises prosentvis endring i aktivitet fra 1. tertial 2006 til, og omfanget av polikliniske konsultasjoner i 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Polikliniske konsultasjoner utgjør 80 prosent av aktiviteten innen psykisk helsevern for barn og unge. Side 10 av 53
Figur 2 Prosentvis endring i aktivitet (polikliniske konsultasjoner) fra 1. tertial 2006 til og aktivitet per 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Helseforetak og avtaleinstitusjoner. Psykisk helsevern for barn og unge. 70 60 50 40 30 20 10 Akt.endring 1. tert 2006-07 Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet 0-10 -20-30 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Ullevål Diakonhjemmet Lovisenberg Helse Øst RHF Aktivitetsendring 1. tertial 2006- For alle helseforetak og avtaleinstitusjoner er omfanget av polikliniske konsultasjoner høyere i 1. tertial sammenlignet med samme periode i 2006. På noen helseforetak og avtaleinstitusjoner er det en særlig sterk økning i aktiviteten. Veksten er størst for Diakonhjemmet sykehus med over 60 prosent flere polikliniske konsultasjoner. Men også på Sykehuset Østfold HF, Ullevål universitetssykehus HF og Sykehuset Aker og Bærum HF er økningen henholdsvis 18, 25 og 28 prosent. I forhold til budsjettert aktivitet per 1. tertial Noen få helseforetak har en lavere aktivitet per 1. tertial sammenholdt med budsjettert aktivitet. Til tross for at aktiviteten øker ved Sykehuset Østfold HF og Ullevål universitetssykehus HF fra 1. tertial 2006 til, er det her avviket fra budsjettert aktivitet er størst i negativ retning. For Ullevål universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF er avviket per 1. tertial henholdsvis 18 og 8 prosent. 3.1.3 Psykisk helsevern for voksne Det er om lag 5 prosent færre liggedager, og 5 prosent økning i polikliniske konsultasjoner fra 1. tertial 2006 til. Innen psykisk helsevern for voksne er det en dreining av behandlingstilbudet i retning av poliklinisk og ambulant virksomhet. Reduksjonen i liggedøgn/dager følger derfor utviklingen fra tidligere år. Fra 2005 ble det vedtatt at telefonkonsultasjoner gis RTV-finansiering. I rapporten for 3. tertial 2006 ble det vist til at det er store forskjeller i omfanget av registrerte telefonkonsultasjoner. Egen finansiering av telefonkonsultasjoner har medført en sterk vekst i antall registreringer, noe som vil fremstå som store endringer i aktiviteten mellom år. Store deler av denne aktivitetsveksten vil imidlertid være registreringstekniske endringer. Veksten på 5 prosent i antall konsultasjoner fra 1. tertial 2006 til kan på aggregert nivå forklares med en økning i omfanget av telefonkonsultasjoner. Hvorvidt dette er Side 11 av 53
reell aktivitets- eller registreringsendringer eller begge deler er ukjent. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike helseforetakene i aktivitetsvekst. I figuren nedenfor vises prosentvis endring i aktivitet både for liggedager og polikliniske konsultasjoner fra 1. tertial 2006 til, og aktiviteten i 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Figur 3 Prosentvis endring i aktivitet (liggedager og polikliniske konsultasjoner) fra 1. tertial 2006 til og fra budsjettert aktivitet per 1. tertial. Helseforetak og avtaleinstitusjoner. Psykisk helsevern for voksne. Liggedøgn/dager Polikliniske konsultasjoner 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Ullevål Helse Øst RHF Diakonhjemmet Lovisenberg Totalt Akt.endring 1. tert 2006-07 Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 -30 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Akt.endring 1. tert 2006-07 Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Ullevål Diakonhjemmet Lovisenberg Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet Totalt Aktivitetsendring 1. tertial 2006- For de fleste helseforetak og avtaleinstitusjoner er omfanget av liggedøgn/dager lavere i 1. tertial sammenlignet med 2006. Størst nedgang i liggedøgn/dager er det på Lovisenberg diakonale sykehus og Aker universitetssykehus HF med henholdsvis 23 og 12 prosent. Den polikliniske aktiviteten øker for tilnærmet alle helseforetak og avtaleinstitusjoner. Størst vekst er det for Akershus universitetssykehus HF og Ullevål universitetssykehus HF med om lag 13 prosent. I forhold til budsjettert aktivitet per 1. tertial Noen få helseforetak har en betydelig lavere aktivitet per 1. tertial sammenholdt med budsjettert aktivitet, først og fremst poliklinisk aktivitet. Til tross for at aktiviteten øker ved Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF fra 1. tertial 2006 til, er det her avviket fra budsjettert aktivitet er størst i negativ retning. For Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF er avviket per 1. tertial henholdsvis 24, 17 og 12 prosent. Det er store variasjoner i forhold til hvor stor andel telefonkonsultasjoner utgjør av det samlede antall konsultasjoner. På Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Østfold HF utgjør telefonkonsultasjoner henholdsvis 4 og 5 prosent av totalt antall konsultasjoner, mens på flere helseforetak og avtaleinstitusjoner er tilsvarende mellom 20 og 30 prosent. Dette indikerer store forskjeller mellom institusjonene i registreringspraksis. Dette illustrerer variasjon i behandlings- og/eller registreringspraksis mellom helseforetakene. Akershus universitetssykehus HF oppgir vakanser samt mulig midlertidig effekt av større omorganiseringer av feltet som årsaker til avviket. Helseforetaket ser pr dato en viss økning i antallet konsultasjoner. Sykehuset Østfold HF har tilskrevet Helse Sør- Side 12 av 53
Øst og bedt om en nedjustering av plantallene, da man har budsjettert ut fra en rekke forutsetninger om produktivitet, frammøte med mer og i mindre grad ift fjorårets resultat. Helseforetaket vurderer det som lite realistisk å øke aktiviteten slik at man oppnår de budsjetterte måltallene spesielt innen rus og psykisk helsevern for voksne. 3.1.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det er en nedgang i antall liggedøgn/ dager i 1. tertial sammenlignet med 2006. Denne nedgangen er i henhold til budsjettert aktivitet. Samtidig er det en økning på 1,3 prosent i antall polikliniske konsultasjoner fra 1. tertial 2006 til. Aktivitetsøkningen er imidlertid 4 prosent lavere enn budsjettert aktivitet. I figuren nedenfor vises prosentvis endring i aktivitet både for liggedager og polikliniske konsultasjoner fra 1. tertial 2006 til, og aktiviteten i 1. tertial sammenlignet med budsjettert aktivitet. Figur 4 Prosentvis endring i aktivitet (liggedager og polikliniske konsultasjoner) fra 1. tertial 2006 til og fra budsjettert aktivitet per 1. tertial. Helseforetak og avtaleinstitusjoner. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Polikliniske konsultasjoner Liggedøgn/dager 80 40 60 30 40 20 20 10 0-10 -20 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Helse Øst RHF Totalt 0-20 -40-60 Akershus Aker Sykehuset Innlandet Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Ullevål Helse Øst RHF Diakonhjemmet Lovisenberg Totalt Akt.endring 1. tert 2006-07 Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet Akt.endring 1. tert 2006-07 Aktivitet per 1. tertial sml med budsjettert aktivitet Selv om omfanget av liggedøgn/dager er i henhold til budsjettert aktivitet, er det store variasjoner i forholdet mellom aktivitet og budsjettert aktivitet per helseforetak. Dette gjelder spesielt for Akershus universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF. Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF har budsjettert med lavere aktivitet per 1. tertial sammenlignet med 2006. Antall liggedøgn/dager er imidlertid betydelig høyere i 1. tertial sammenlignet med 2006, og dermed også sammenlignet med budsjett. Aker universitetssykehus HF har imidlertid betydelig lavere aktivitet sammenlignet med både aktiviteten i 2006 og budsjettert aktivitet. Dette skyldes bevisst mindre kjøp av ekstraplasser, samt lavere utnyttelse av egne offentlige plasser. Helseforetaket oppgir å ha iverksatt tiltak for å bedre dette. For Sykehuset Østfold HF og Ullevål universitetssykehus HF er den polikliniske aktiviteten betydelig lavere enn budsjettert aktivitet, henholdsvis 28 og 18 prosent. Sykehuset Østfold HF har tilskrevet Helse Sør-Øst og bedt om en nedjustering av plantallene, da man har budsjettert ut fra en rekke forutsetninger om produktivitet, frammøte med mer og i mindre grad ift fjorårets resultat. Helseforetaket vurderer det som lite realistisk å øke aktiviteten slik at man oppnår de budsjetterte måltallene spesielt innen rus og psykisk helsevern for voksne. Side 13 av 53
3.2 Tilgjengelighet til helsetjenester Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet på rettighetspasienter innen somatikk skal ikke øke, mens den skal reduseres innen BUP, VOP og TSB Markerte reduserte ventetider for behandling av barn og unge Ventetid til vurdering innen BUP skal være mindre enn 10 dager Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet på planlagt avrusing skal reduseres Ventelistedata for 1. tertial foreligger på nåværende tidspunkt ikke fra Norsk pasientregister. Nedenfor er det derfor lagt tall fra 3. tertial 2006 til grunn, for å vise omfanget av ventende og ventetider fordelt på fagområder. 3.2.1 Somatiske fagområder Økning i antall ventende pasienter Det er en økning i antall ventende pasienter innen somatiske fagområder fra 2005 til 2006. Økningen er på 6,8 prosent eller 3 500 pasienter. Antall ventende er også høyere i 2006 enn i årene 2003 og 2004. Økningen i antall ventende pasienter kan ikke forklares med endring i antall nyhenviste pasienter, da det er en nedgang i antall nyhenviste på 0,8 prosent fra 2005 til 2006. De fagområder hvor det er størst endring i antall ventende pasienter er innen ortopedisk kirurgi og urologi. Pasienter som venter på behandling til disse fagområdene utgjør 73 prosent av økningen i antall ventende. Omfanget av ortopedisk kirurgi har vært stabil i perioden 2004-2006. Økningen i ventende pasienter innen ortopedi omfatter flere helseforetak, men er spesielt stor ved Sykehuset Innlandet. Svak økning i ventetiden til behandling pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere ventetid Det er en målsetning at ventetiden til behandling skal ligge om lag på samme nivå i som i 2005 og 2006. Per 3. tertial 2006 er gjennomsnittlig ventetid til behandling innen somatiske fagområder 68 dager, hvilket er 2 dager mer enn samme periode i 2005. Gjennomsnittlig ventetid til behandling er ved utgangen av 2006 kortere for pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp enn de som ikke har en slik rett. Ventetiden til behandling er henholdsvis 64 og 71 dager for pasienter med og uten rett til behandling. Det er først og fremst ventetiden til pasienter med rett til nødvendig helsehjelp som har økt i perioden 2005 til 2006, fra 62 til 64 dager. Dette fremgår av figuren nedenfor. Side 14 av 53
Figur 5 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2002-2006. Somatiske fagområder. Pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. 100 90 80 70 60 Uten rett 50 40 30 20 10 0 Med rett Totalt 3. tertial 2002 3. tertial 2003 3. tertial 2004 3 tertial 2005 3 tertial 2006 Det er store variasjoner i ventetid til behandling avhengig av fagområde. I figuren nedenfor fremgår det hvilke fagområder hvor ventetiden er kortere/lengre enn gjennomsnittet. Figur 6 Antall dager kortere/lengre ventetid sammenlignet med gjennomsnittet for Helse Øst per 3. tertial 2006. Plastikkirurgi Urologi Karkirurgi Ortopedisk kir ØNH Endokrinologi Nevrologi Revmatiske sykd Barnesykd Gjennomsnitt Gen kirurgi Barnekir Hjertesykd Øye Kjevekirurgi og munnhulesykd Gast roent.kirurgi Hud og veneriske sykd Fordøyelsessykd Generell indremedisin Klinisk nevrofys Fysikalsk med og rehab Lungesykd Kvinnesykd og fødselshjelp Infeksjonssykd -40-20 0 20 40 60 Noen fagområder hvor ventetiden til behandling er lengre enn gjennomsnittlig ventetid er: plastikkirurgi, ortopedisk kirurgi, urologi, karkirurgi og øre, nese og hals. For flere av disse områdene er ventetiden økende. Som eksempel er ventetiden til ortopedi og urologi 13 dager lengre i 2006 sammenlignet med 2005. Side 15 av 53
Mindre variasjoner i ventetid mellom helseforetakene I figuren nedenfor fremkommer gjennomsnittlig ventetid til behandling per helseforetak for perioden 2004 til 2006. Figuren viser at for de fleste helseforetak og avtaleinstitusjoner er det små forskjeller i ventetid, og at variasjonen har blitt mindre for hvert år. Figur 7 90 80 70 60 50 40 30 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2002-2006. Somatiske fagområder per helseforetak Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Aker universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Asker og Bærum sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF M artina Hansens Hosp Revmatismesykehuset 20 3. tertial 2004 3 tert 2005 3 tert 2006 Diakonhjemmets sh Lovisenberg diak sh De helseforetak som skiller seg ut er Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. Ullevål universitetssykehus HF har markert kortere ventetid enn de andre helseforetak. På den annen side ser enn at Aker universitetssykehus HF har markert lengre ventetid, og den er sterkt økende. Det er også flere andre helseforetak som har en markert økning i ventetid til behandling fra 3. tertial 2005 til 2006, se Sykehuset Asker og Bærum HF og Sunnaas sykehus HF. 3.2.2 Psykisk helsevern for barn og unge Flere ventende pasienter Ved utgangen av 2006 er det flere ventende pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge sammenlignet med samme periode i 2004 og 2005. Endringen er på 15 prosent (166 pasienter). Økningen i antall ventende pasienter kan ikke forklares med endring i nyhenviste pasienter. Antallet nyhenviste er uendret fra 2005 til 2006, og om lag 2 prosent høyere sammenlignet med 2004. Ventetiden er redusert i forhold til 2005 Det er i henhold til bestillerdokumentet ønskelig med en markert redusert ventetid for behandling av barn og unge. Ventetiden til behandling var i 3. tertial 2006 på 75 dager. Dette er en nedgang på 5 dager fra 2005, og på samme nivå som i 2004. Tilgjengeligheten til psykisk helsevern for barn og unge er derfor bedre enn i 2005, men ikke endret siden 2004. Målsetningen for 2006 har vært at barn og unge med rett til nødvendig helsehjelp ikke skal vente mer enn 60 dager på behandling. Per 3. tertial 2006 er gjennomsnittlig ventetid 76 dager for pasienter med rett, hvilket er 7 dager kortere enn samme periode Side 16 av 53
i 2005. De aller fleste pasienter innen psykisk helsevern er tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Figur 8 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2004-2006. Psykisk helsevern for barn og unge fordelt på pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp 1). 140 120 100 80 60 40 Uten rett Med rett Feil/ ugyldig Totalt 20 0 3. tertial 2004 3 tert 2005 3 tert 2006 1) Feil/ugyldig betegner pasienter hvor det er ukjent hvorvidt de har rett eller ikke rett til nødvendig helsehjelp. Det fremkommer av figuren at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere ventetid enn pasienter uten slik rett. Den reelle ventetiden for pasienter med rett er sannsynligvis noe kortere enn figuren viser, hvilket skyldes at en andel pasienter ikke er kategorisert med rett eller ikke rett til nødvendig helsehjelp (feil/ugyldig). Figur 8 viser at ventetiden i denne gruppen er kun 42 dager. Det er grunn til å anta at dette er pasienter som har rett til helsehjelp. I og med at disse pasientene har kortere ventetid enn rettighetspasienter, vil de bidra til å trekke ned ventetiden. I tilknytning til at institusjonene skifter til nyere versjoner av sine pasientadministrative systemer vil omfanget av feil/ugyldige verdier reduseres. Innen psykisk helsevern for barn og unge øker antall ventende fra 2005 til 2006. Dette til tross for at aktiviteten i 2006 er høyere enn i 2005, ventetiden reduseres og at det ikke er flere nyhenviste pasienter. Dette kan innebære at mye av den aktivitetsøkning som observeres ikke kommer flere pasienter til gode, men at antall tiltak per behandler øker. Tiltak per behandler er en indikator som helseforetakene vil rapportere på i. Store variasjoner i ventetid mellom helseforetakene Det er store variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling mellom helseforetakene. Dette fremgår av figuren nedenfor. Side 17 av 53
Figur 9 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2004-2006. Psykisk helsevern for barn og unge fordelt per helseforetak. Det er store variasjoner i ventetid til behandling mellom helseforetakene/ avtaleinstitusjonene i regionen. Hvis en sammenligner ytterpunktene, er ventetiden ved Diakonhjemmet sykehus om lag 40 dager, mens den er 117 dager på Sykehuset Østfold HF per 3. tertial 2006. Variasjonene er stabile, da de samme helseforetakene var blant de med kortest og lengst ventetid også i 2005. Ventetid til vurdering I oppdragsdokumentet heter det at ventetid til vurdering ikke bør overstige 10 dager. Med dette forstås at det ikke bør gå mer enn 10 dager fra institusjonen mottar henvisningen til den er vurdert. I Helse Øst følges ventetid til første konsultasjon (klinisk vurdering) opp, hvilket også er en nasjonal kvalitetsindikator. Med ventetid til første konsultasjon forstås antall dager fra institusjonen mottar henvisning i postmottak til primærbehandling/klinisk vurdering finner sted. Med klinisk vurdering menes den første personlige kontakt mellom pasient og den aktuelle psykiatriske institusjonen. I Helse Øst er median ventetid til første konsultasjon for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp 30 dager per 3. tertial 2006, hvilket er lavere enn tidligere rapporteringer i 2006. 3.2.3 Psykisk helsevern for voksne Reduksjon i antall ventende pasienter Antall ventende pasienter til psykisk helsevern for voksne er redusert fra 3. tertial 2005 til 2006 med om lag 10 prosent. Det er samtidig en økning på 8 prosent i antall henvisninger fra 2005 til 2006. Ventetiden er redusert fra 2005 men uendret fra 2004 til 2006 Målsetningen er at voksne med rett til nødvendig helsehjelp ikke skal vente mer enn 50 dager. Andelen pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp øker innen psykisk Side 18 av 53
helsevern for voksne. I 2003 var det 59 prosent som fikk tildelt en slik rett, hvilket er økt til 82 prosent i 2006. Samtidig er det en variasjon fra 60 til 95 prosent mellom helseforetak/avtaleinst i Helse Øst i 2006. Ventetiden til behandling innen psykisk helsevern er 47 dager per 3. tertial 2006, hvilket er 5 dager mindre enn i 2005. Det er imidlertid lengre ventetid enn i 2004. Dette fremgår av figuren nedenfor, hvor det også er skilt mellom pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Figur 10 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2004-2006. Psykisk helsevern for voksne - fordelt på pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. 70 60 50 40 30 20 Uten rett Med rett Totalt 10 0 3. tertial 2003 3. tertial 2004 3 tert 2005 3 tert 2006 Liten variasjon mellom pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp Det er ved utgangen av 2006 liten forskjell i ventetid for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp, henholdsvis 45 og 49 dager. Det er først og fremst ventetiden til pasienter uten rett som er redusert fra 2005. Variasjon mellom helseforetak Det er store variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling mellom helseforetakene. Figur 11 Gjennomsnittlig ventetid til behandling (ordinært avviklede). 3. tertial 2004-2006. Psykisk helsevern for voksne - fordelt per helseforetak. Totalt (venstre) og pasienter med rett til nødvendig helsehjelp (høyre). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 3. tertial 2003 3. tertial 2004 3 tertial 2005 3 tertial 2006 Avtale med Helse Øst RHF Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Aker universitetssykehus HF Asker og Bærum sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Helse Øst RHF 70 60 50 40 30 20 10 0 3. tertial 2003 3. tertial 2004 3 tertial 2005 3 tertial 2006 Avtale med Helse Øst RHF Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Aker universitetssykehus HF Asker og Bærum sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Helse Øst RHF 1) Aker universitetssykehus HF leverte ikke ventelistedata for 3. tertial 2005 Det er mindre variasjon i ventetid mellom helseforetakene i 2006 enn i 2005. Ventetiden til behandling er kortest på avtaleinstitusjonene i 2006, om lag 30 dager, Side 19 av 53
mens den er lengst på Akershus universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF, hvor ventetiden er i overkant av 50 dager. 3.3 Likeverdighet Helsetjenesten skal tilby kvalitativt gode behandlingstilbud. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av diagnose, kjønn, etnisk bakgrunn, bosted, personlig økonomi og tilpasset den enkeltes livssituasjon Den enkelte pasient skal vurderes i henhold til prioriteringsforskrift (Bruken av rett til nødvendig helsehjelp) / andel rettighetspasienter Det er et mål at praktisering av prioriteringsforskriften blir mer enhetlig Ventelistedata for 1. tertial foreligger på nåværende tidspunkt ikke fra Norsk pasientregister. Det er derfor i presentasjon nedenfor lagt til grunn tall fra 3. tertial 2006. Ingen endring i andelen som får rett til nødvendig helsehjelp Det er 61 prosent av pasientene i Helse Øst som er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp per 3. tertial 2006, hvilket er i samsvar med samme periode i 2005. Det er like store forskjeller i praktisering av vurdering av rett til nødvendig helsehjelp mellom helseforetakene og avtaleinstitusjonene i 2006 som det var i 2005. Dette fremkommer i figuren nedenfor. Figur 12 Andel pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp i 2005 og 2006 per helseforetak/avtaleinstitusjon. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2006 Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sunnaas sykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Revmatismesykehuset Lovisenberg diak sh Sykehuset Østfold HF Aker universitetssykehus HF Asker og Bærum sykehus HF Martina Hansens Hosp Diakonhjemmets sh Helse Øst RHF Tall innsamlet i forbindelse med rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet indikerer at andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp er redusert til om lag 55 prosent per 1. tertial. Side 20 av 53
Variasjoner i andelen som får rett til nødvendig helsehjelp Det er usikkert hvor stor andel av pasientene som skal rett til nødvendig helsehjelp. Dette framkommer i figuren nedenfor for de største somatiske fagområdene. Figur 13 Andel pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp i 2006 per helseforetak og somatiske fagområder. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Generell kirurgi Gastroent.kirurgi Ortopedisk kirurgi Urologi Fordøyelsessykd Hjertesykd Lungesykd ØNH Øye Avtaleinst Akershus univ sh Sykehuset Østfold Sykehuset Innlandet Aker univ sh Sykehuset Asker og Bærum Ullevål univ sh Som eksempel varierer andelen pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen ortopedisk kirurgi fra 12 til 67 prosent mellom helseforetakene. Innen psykisk helsevern for barn og unge er andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp 77 prosent. Variasjonen i helseforetakene er fra 61 prosent på Sykehuset Innlandet HF (lavest andel) til 92 prosent på Akershus universitetssykehus HF (høyest andel). For psykisk helsevern for voksne er andelen med rett til nødvendig helsehjelp 82 prosent og varierer fra 63 prosent på Ullevål universitetssykehus HF til 93 prosent på Akershus universitetssykehus HF. Sosial- og helsedirektoratet har igangsatt et prosjekt hvor det i løpet av våren utvikles forslag til veiledere til spesialisthelsetjenesten som hjelp ved fastsetting av rettighetstildeling innen følgende fagområder; gastromedisin, hjertemedisin, kvinnesykdommer, lungesykdommer, nevrologi, ortopedi, pediatri, psykiatri, øre-, nese, halssykdommer og øyesykdommer. Når disse veilederne er utviklet vil de regionale helseforetakene måtte engasjeres i forhold til å bidra til at disse implementere i fagmiljøene. I tillegg er de regionale helseforetakene involvert i forhold til å utvikle et monitoreringssystem som kan anvendes i tilknytning til bruken av rett til nødvendig helsehjelp innenfor fagområdene og mellom helseforetakene. Side 21 av 53
4 Kvalitet 4.1 Faglig rammeverk 4.1.1 Helhetlige og sammenhengende tjenester Minst 80 prosent av epikriser skal sendes ut innen syv dager Det skal normalt ikke være korridorpasienter Pasienter tildelt individuell plan Andel ikke planlagte reinnleggelser i psykisk helsevern innen 30 dager Epikrisetid Det er en overordnet regional målsetning at kommunikasjonen mellom nivåene i helsetjenesten skal være så god som mulig. Epikrisetid angir hvor lang tid det tar fra pasientene er utskrevet fra sykehuset til epikrisen er sendt til den instans som skal følge opp pasienten i etterkant. Det er et nasjonalt kvalitetsmål at minst 80 prosent av epikrisene skal være sendt innen 7 dager innen somatikk. Figur 14 Andel epikriser som er sendt innen 7 dager per helseforetak og avtaleinstitusjon. Somatiske fagområder. 2005 og 2006. Somatiske fagområder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 1. tert 2005 2. tert 2005 3. tert 2005 1. tert 2006 2. tert 2006 3. tert 2006 Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Aker universitetssykehus HF Sykehuset Østfold HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Revmatismesykehuset Sykehuset Asker og Bærum HF Ullevål universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Martina Hansens hospital Diakonhjemmets Sykehus Helse Øst RHF Innenfor somatiske fagområder ble 66 prosent av epikrisene sendt innen sju dager i 3. tertial 2006. Dette samsvarer med andelen i de to første tertialene av 2006. Tall for er ikke tilgjengelig på nåværende tidspunkt. Per 3. tertial 2006 varierer andelen epikriser som sendes innen sju dager fra 47 til 93 prosent mellom helseforetakene/avtaleinstitusjonene. Variasjonen er ikke mindre enn ved tidligere rapporteringer i 2006. Tall innsamlet i forbindelse med rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet indikerer at andelen pasienter som har fått epikrise er om lag 64 prosent per 1. tertial. Side 22 av 53
Figur 15 Andel epikriser som er sendt innen 7 dager per helseforetak og avtaleinstitusjon. Psykisk helsevern for barn og unge. 2005 og 2006. Psykisk helsevern for barn og unge 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 1. tert 2005 2. tert 2005 3. tert 2005 1. tert 2006 2. tert 2006 3. tert 2006 Akershus Universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Innlandet Ullevål universitetssykehus Aker universitetssykehus Sunnaas sykehus Sykehuset Østfold Martina Hansens hospital Lovisenberg Diakonale Sykehus Diakonhjemmet sykehus Revmatismesykehuset Helse Øst RHF Andelen epikriser som er sendt innen sju dager er 80 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge i 3. tertial 2006. Andelen var høyere i 2. tertial 2006 (87 prosent). Måltallet er 100 prosent. Andelen varierer fra 55 til 96 prosent mellom helseforetakene / avtaleinstitusjonene per 3. tertial 2006. Variasjonen er ikke mindre enn tidligere rapporteringer i 2006. Epikrisetid inngår i målområde 2 i arbeidet med Strategisk fokus -2010, og er et av de viktige satsningsområdene for i Helse Øst. Hovedmålet er å oppnå kortest mulig epikrisetid og at pasientene får epikrisen i hånda ved utskrivelsen dersom de ønsker det. Dette skal sikre at pasientene får god informasjon og blir mer involvert i medisinsk behandling og oppfølging. Epikrisen til pasienter er sterkt ønsket av brukerrådet og pasientene. Arbeidet er godt i gang og Helse Øst RHF bistår helseforetakene og de private sykehusene med råd og veiledning. Oppfølgingsmøtet 11.mai viste stort engasjement og motivasjon for å lykkes. Enkelte foretak har allerede oppnådd meget gode resultater. Korridorpasienter Helse Øst tilstreber at det ikke skal være korridorpasienter, og at dette skal være hovedregelen. Side 23 av 53
Figur 16 Andel korridorpasienter totalt per helseforetak og avtaleinstitusjoner i Helse Øst fra 1. tertial 2004 til 1. tertial. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Aker universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Avtale med Helse Øst RHF 1,0 % 0,0 % 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert 2004 2005 2006 Aker universitetssykehus HF 3,2 % 0,8 % 0,6 % 1,7 % 1,0 % 0,9 % 2,4 % 1,4 % 1,4 % Akershus universitetssykehus HF 3,9 % 3,3 % 3,2 % 3,3 % 2,9 % 3,2 % 4,3 % 3,2 % 3,7 % Ullevål universitetssykehus HF 1,4 % 1,5 % 0,9 % 1,0 % 1,7 % 2,3 % 2,7 % 2,2 % 3,5 % Sykehuset Asker og Bærum HF 0,3 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % 1,6 % 1,2 % 0,9 % 0,8 % 1,1 % Sykehuset Innlandet HF 2,1 % 3,4 % 0,9 % 0,8 % 1,2 % 0,7 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % Sykehuset Østfold HF 3,1 % 2,7 % 3,9 % 4,9 % 3,7 % 3,2 % 3,6 % 3,1 % 3,5 % Avtale med Helse Øst RHF 3,8 % 2,4 % 2,6 % 2,5 % 0,9 % 1,4 % 4,4 % 3,3 % 3,0 % Figuren viser at omfanget av korridorpasienter er høyere for alle helseforetak, med unntak av Sykehuset Asker og Bærum HF, i 3. tertial 2006 sammenlignet med samme periode i 2005. Den relative økningen i omfanget av korridorpasienter er størst for avtaleinstitusjonene fra 3. tertial 2005 til 2006. I Strategisk Fokus -2010 er et av satsningsområdene å unngå korridorpasienter. Det er gjennomført erfaringskonferanse sammen med HF-ene og de private sykehusene. Deltakerne kom frem til helt konkrete anbefalinger for god praksis for å unngå korridorpasienter. Utkastet til rapporten med anbefalingene om god praksis er under bearbeiding av deltakere på erfaringskonferansen. Om kort tid vil rapporten kunne sluttføres og anbefalingene iverksettes i alle HF. Individuell plan De nasjonale indikatorene omfatter barnehabilitering og pasienter innen BUP med diagnosen ADHD. Indikatoren utrykker andel pasienter som har fått utarbeidet individuell plan av de som har rett til individuell plan i henhold til pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Med individuell plan forstås plan som fyller kravene i forskrift om individuell plan og omfatter pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester. Data er registrert i de pasientadministrative systemene eller manuelle systemer ved institusjonene. I figuren nedenfor fremkommer kun andelen pasienter med diagnosen ADHD som har fått utarbeidet individuell plan. Andelen pasienter innen barnehabilitering som har fått utarbeidet individuell plan fremgår ikke, på grunn av at flere helseforetak ikke har levert data for dette i 3. tertial 2006. Side 24 av 53
Figur 17 Andel pasienter med diagnosen ADHD som har fått utarbeidet individuell plan i 2005 og 2006. Helseforetak og avtaleinstitusjoner. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1. halvår 2005 2. halvår 2005 1. tertial 2006 2. tertial 2006 3. tertial 2006 Akershus univ sykehus Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Østfold Private sykehus Aker univ sykehus Sykehuset Innlandet Ullevål univ sykehus Helse Øst RHF Andelen pasienter med ADHD som får utarbeidet individuell plan er om lag 15 prosent, og nivået er stabilt i hele 2005 og 2006. Som vi ser av figuren er det store variasjoner mellom helseforetakene i forhold til hvor stor andel av pasientene med ADHD som får utarbeidet individuell plan. Variasjonen i 3. tertial 2006 er fra 1 til 40 prosent mellom helseforetakene. Individuell plan (IP) er et av de viktige satsningsområdene for Helse Øst, og arbeidet med IP er organisert som en kampanje i. Det er utarbeidet materiell som angir god praksis. Kick-off-konferanse er gjennomført og samlet 460 deltakere fra kommuner, brukere, NAV, KS, Helsetilsynet og andre instanser. Helse Øst RHF støtter opp om arbeidet med å øke bruken av IP i helseforetakene, og har også etablert en arbeidsgruppe med KS/kommunene og NAV for felles innsats. Arbeidet går etter planen og enkelte helseforetak gjør et forbilledlig arbeid med IP. Antall IP innen BUP, barnehabilitering, rus, VOP og somatikk skal rapporteres første gang 31.august. Ikke planlagte reinnleggelser innen psykisk helsevern I oppdragsdokumentet fra HoD er det ønskelig at en følger opp omfanget av ikke planlagte reinnleggelser innen psykisk helsevern i. Status på dette per 1. tertial er at kun to av helseforetakene har klart å levere tall som viser omfanget av reinnleggelser. Det er en målsetning at i løpet av har kvalitetssikrede gode tallgrunnlag som viser omfanget av reinnleggelser på alle helseforetak. 4.1.2 Tjenestene skal være trygge og sikre Tjenestene skal være trygge og sikre Sykehusinfeksjoner Tvangsinnlagte i psykisk helsevern Sykehusinfeksjoner I oppdragsdokumentet er det ønskelig at en følger opp omfanget av sykehusinfeksjoner. Side 25 av 53