Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen



Like dokumenter
PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Kommunikasjon Språk Tekst

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

Progresjonsplan for de syv fagområdene

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Progresjonsplan fagområder

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

1) Kommunikasjon, språk og tekst

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Satsningsområdet i Kilden

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

INNLEDNING. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen reguleres av:

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Kropp, bevegelse og helse

Hvorfor en progresjonsplan?

Progresjonstabell for barnehagens fagområder

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Hvordan jobber vi på avdelingen:

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

Plan for Vestavind høsten/vår

PERIODE: Januar-Mai MÅL: Sosial kompetanse

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA I MÅKEN BARNEHAGE

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

GROVPLAN FOR HEGGELUND 2011/2012. Fagområdet 1 og 2 år 2 og 3 år

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Plan for Sønnavind

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage

Transkript:

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen Hvert fagområde i rammeplanen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig både i temaopplegg, hverdagsaktiviteter, sosialt samspill og lek. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå (Rammeplan s. 39 ). Rammeplanen sier også at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen viser hvordan barna stadig møter nye utfordringer og opplevelser for hvert år de går i barnehagen. Det skal skje en progresjon i forhold til opplevelser og aktiviteter. Mye av det som står i tabellen er ting vi øver på og gjør i hverdagen. Planen gjør det mer oversiktlig hva hver aldersgruppe vil ha nytte av og være moden for. Arbeidet med fagområdene er delt inn i aldersgrupper for å synliggjøre progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe eller slutter å arbeide med disse områdene etter hvert som barnet blir eldre. Felles for arbeidet med alle fagområdene er at vi tar utgangspunkt i barnets utviklingsnivå tilpasse arbeidet til det enkelte barn.

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Billedbøker og pekebøker. Enkle rim, regler og sanger. Oppleve at deres kommunikasjon og uttrykk blir oppfattet. Høytlesning fra bøker og eventyr. Rim, regler og sanger. Gjøre seg forstått og kunne føre en dialog. Ytre ønsker og meninger ved mer verbalspråk. Kjenne igjen navnet sitt. Førstehåndserfaring med digitale verktøy(data, ipad og kamera). Skrive med sekretær; lage tekst til bilder og tegninger. Høytlesning. Rim, regler og sanger. Øve på å løse konflikter og problemløsning ved hjelp av språket. Enkle fortsettelsesfortellinger. Lekelesing og lekeskriving. Rim, regler og sanger, leke med språket. Kunne fortelle en historie med en viss sammenheng. Holde oppmerksomheten sin på å lese en bok eller en aktivitet som tar litt tid. Bøker med mer tekst enn bilder. Utvikle kunnskapen med digitale verktøy. Skoleforberedelser. Øve på å skrive navnet sitt, og kjenne igjen noen bokstaver. Mestre hverdagsspråk med rett setningsstruktur, småord og bøyninger. Lese lengre fortsettelsesfortellinger. Bruke rimord. Utvidet bruk av digitale verktøy. Mål: Utvikle et godt muntlig språk

3.2 Kropp, bevegelse og helse Lek og bevegelse både ute og inne. Bevegelsessanger, danse til musikk. Lek foran speil, studere seg selv og andre. Bevegelse på ulike underlag, ulikt terreng. Stell, måltid og sovetid er gode opplevelser. Vaske hender før måltider. egen kropp, herunder også behovet for hvile. Begreper for kroppsdeler og klær. Prøve å spise og drikke selv, holde koppen selv. Smøre brød med hjelp av voksen. Smake på ulike typer mat. Putte former i innpasningsbrett. Øve på grunnleggende bevegelser, hoppe, rulle, klatre og løpe. Legge enkle puslespill. Gå i ulendt terreng. Førstehåndserfaring med ski og sykkel. Finmotoriske aktiviteter, som perling. Øve på påkledning. Vaske hender selv. Potte- dotrening. Prøve å smøre brød selv. Turer i nærområdet. Øve på finmotoriske aktiviteter som klipping. Sykle på trehjulssykkel, gå på ski. Beherske av- og påkledning med mindre voksenhjelp enn før. Nye utfordringer ved å gå på lengre turer. Få gode rutiner i forhold til håndvask og hygiene. Ved hjelp av voksen prøve å finne ut hva man bør ha på seg i forhold vær og årstider. Mer selvstendig i av- og påkledning. Kunnskap om kroppen. Klatre, balansere og hinke. Tegne og farge med riktig blyantgrep. Klippe etter strek. Beherske av- og påkledning og holde orden i egne klær. Selv vurdere hva man må ha på seg i fht. vær og årstider. Selvstendig ved dobesøk, tørke seg selv. Kjenne til elementer ved sunt kosthold. Ha et forhold til personlig hygiene. Selvstendig ved måltid. Mål: Tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, god hygiene og respekt for egen og andres kropp.

3.3 Kunst, kultur og kreativitet Lytte til musikk og sang. ulike materialer og verktøy, som f.eks malepensel, fargeblyanter osv. Forme i sand og snø. Førstehåndserfaring med instrumenter/lek med instrumenter. enkle sanger, herunder bevegelsessanger. Førstehåndserfaring med tredimensjonale materialer, som plastelina. bibliotekbussen. Bidra til barnas kulturkveld. Fargenavn. Bruke tredimensjonalt materiale som plastelina, lekedeig og trolldeig som et verktøy for å skape uttrykk. ulike maleteknikker. museet. Lytte til musikk og prøve ulike instrumenter. Se på barnekunstutstillingen på museet. Blande primærfarger. Mer aktiv bruk av museet. Se på kunstutstillinger på museet. Dramatisering og lek med utkledning. Klippe og lime. materiell som ull og garn. Mer utfordrende bevegelsessanger. Sanglek. Bruk av digitalt verktøy. Sammensatt tekst, tekst til bilde. Kunne planlegge i forkant av en aktivitet. Mål: Utvikle fantasi og skaperglede.

3.4 Natur, miljø og teknikk Kjenne på ulike værtyper. Utforske barnehagens uteområde. Være med når man tar i bruk ulike tekniske hjelpemidler. Få kjennskap til ulike husdyr. Bruke sansene i naturen. årstidene, endringer i naturen. Undre seg over småkryp, planter, værfenomener etc. Miljøvern, kaste søppel i søpla. Delta i bruk av tekniske hjelpemidler. Få kjennskap til lokale råvarer. Bruke faktabøker. Gjøre seg kjent med ulike dyr, fisker, fugler, insekter og planter. Næringskjeden. Samtale om hvor maten kommer fra. Mer selvstendig bruk av data og digitalkamera. Være med på tenning av bål og vedsaging. Vite hvordan man ferdes i naturen. Søpla tas med hjem, slukke bålet før man går, la være å ødelegge, la dyr være i fred. Bruke internett som oppslagsverk. Få innsikt i produksjon av matvarer. Kunne navn på noen planter, dyr og fisk. Vite litt om dem. Kunne kle seg etter været. Være delaktig i å pakke sekk når man skal på tur, hva må man ha med? Bruke naturmaterialer til formingsaktiviteter. Korte turer i nærområdet. Mål: Gi barna gode opplevelser og begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling.

3.5 Etikk, religion og filosofi. egne følelser, glad, redd, lei seg, sint. Lære omsorg for hverandre. Trøste og oppmuntre. Oppleve å bli sett, hørt og forstått. Markere høytider. Øve på turtaking. Undre seg over det som skjer i nærmiljøet. Kjenne igjen og respektere egne og andres følelser. Dele med andre. Hvordan er vi mot andre, og hvordan ønsker vi at andre skal være mot oss? juleevangeliet. Sanger om jul og påske. Dele, forhandle, øve seg på å løse konflikt. Hvordan få venner? Høre om tradisjoner fra andre land og kulturer. Undre seg over livet: fødsel, vekst, aldring og død. Jul og påske, påske med vekt på oppstandelsen. Barn i andre land, FN. Respektere andre og deres følelsesutrykk. Utvikle evne til å løse konflikter selv. Hjelpe hverandre. Utvikle evne til å stille spørsmål, resonere og undre seg. Kjenne til tradisjoner omkring jul og påske. Kjenne til at vi alle er forskjellige og har ulike forutsetninger, og vise respekt for det. Oppleve, undre seg og kunne bruke samtaler til ettertanke. Mål: Utvikle respekt for mangfoldet i samfunnet, og bli kjent med kristen tro og tradisjon.

3.6 Nærmiljø og samfunn barnehagens lokaler og uteområdet. Lære navn på barn og voksne i barnehagen. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Delta på ulike markeringer. Delta på samlingsstund. Hjelpe til med enkle daglige gjøremål, som borddekking, rydding og lignende. Korte turer i nærområdet rundt oppvekstsenteret. Utvikle samhold og gruppefølelse gjennom å delta på samlingsstunder og andre aktiviteter. Besøke museet. Være med på bibliotekbuss. Være med på butikken. Snakke om hvordan vi opptrer i trafikken. navn på lokale steder, bedrifter og lignende. Kunnskap om seg selv og familie(navn o.l). Erfare at de selv og andre er med på å påvirke. Snakke om hvorfor vi feirer 6.februar og 17.mai. Erfare at alle er viktige for fellesskapet. Utvidet kunnskap om seg selv og familie(etternavn, arbeidssted osv.) Samtale om ulike årstider. Undre seg over naturopplevelser. Lengre turer. Opplevelser i forhold til det å begynne på skolen. Samtaler om dager og måneder, navn på disse. Få kjennskap til landet vårt, fylket og kommunen vår. Snakke om gamle dager, hvor bodde man, hva jobbet man med osv. Mål: Erfare at alle er en del av samfunnet og fellesskapet.

3.7 Antall, rom og form noen grunnleggende begreper, stor liten. Bruke innpasningsbrett/putteboks riktig form til riktig hull. Lek med klosser med ulike farger, størrelser og former. begreper som over - under. Konstruksjonslek; bygge med duplo, lego og jovo. Sortere leker. primærfargenavn. Snakke om ulikheter, større enn mindre enn. Mer avansert konstruksjonslek. matematiske begreper som trekant, firkant, sirkel osv. Sortere i kategorier. Erfare bruk av måleenheter i hverdagen. Ta i bruk antallsbegrep i hverdagssituasjoner, som f.eks hvor mange skal vi dekke på til i dag. Kjenne til klokka, og tid. Kjenne til motsatte begrep, som størst minst, yngst eldst. Ha kjennskap til tallrekka. Høyre og venstre. Gjøres oppmerksom på forskjeller, som f.eks høyde, størrelse. Kjenne igjen fargenavn. Lottospill sekundærfarger(blande farger). Terningspill Måle og veie. Vanskeligere terningspill, som f.eks yatzy. Mål: Utvikle matematisk kompetanse.