Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet

side 1 Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet NVE Pilotprosjektnr. 1999/9. Juni 2001

side 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 Innledning 7 Kapittel 1. Organisering 8 Kapittel 2. Nåsituasjon: energiforbruk og klimagasser i Fredrikstad kommune 9 Energiforbruk i Fredrikstad bakgrunn for beregninger 9 Trend, tilført energi 9 Kilder til utslipp av klimagasser 12 Kapittel 3. Hovedmål og delmål. 16 Nasjonalt mål 16 Kommunens handlingsplan 16 Hovedmål for Fredrikstad kommune 16 Delmål 16 Delmål Feil! Bokmerke er ikke definert. Strategi for gjennomføring 18 Kapittel 4. Bærekraft- nøkkeltall for energi og klimagasser 19 Kapittel 5. Tiltak som reduserer energi- og klimagasser 22 Tiltak 22 Fjernvarme i Fredrikstad 25 Energiledelse i kommunale bygg 26 Energiledelse i industri/næringsbedrifter 29 Industriell økologi Øra Industriområde 29 Kapittel 6. Energiplan- klimaplan LA 21 aktiviteter 32 Kapittel 7. Bærekraftig energi- og klimaplanlegging. 33 Hvorfor planlegge? 33 Dagens energiplanlegging 33 Klimaplanlegging i Fredrikstad 34 Planmodell for bærekraftig energi- og klima 35 Bakgrunn 35 Modellbeskrivelse 35 Forutsetninger/virkemidler 40 Referanser 41 Bilag I. Ordliste, vanskelige ord i denne rapport: 43 Bilag II. Informasjonshefte 44 Invitasjon til en vinn -vinn situasjon! 44 Økende utslipp av klimagasser 46 Tilbud til næringslivet: GRATIS GJENNOMGANG? 47 Fredrikstad EnergiTjenester AS v. Tonby, telefon: 69362356, fax 69399012 47 Bilag III Forutsetninger. 49 Brennverdier 49 Virkningsgrader: 50 Bilag IV Rapportforside. 51

side 3 Bilag V, Oversikt over bygg og energibruk i Fredrikstad kommune. 52 Bilag VI. LA-21 og bærkraftig energi 56 Utkast til LOKAL AGENDA 21- fremtidsdokument og handlingsdokument 56 Det hjertelige bomiljø 56 Vi bidrar til miljøvennlig transport 56 Vi bidrar til en mer rettferdig fordeling 56 Den gode arbeidsplassen 56 Vi tar miljøhensyn hjemme 57 Vi handler miljøriktig 57 Vi har en miljøvennlig industri 57 Naturopplevelser og friluftsliv er populært 57

side 4 Forord Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet er en delrapport til klima-og energirapport for Fredrikstad kommune. Energibruk medfører utslipp av klimagasser og er derfor viktig i forhold til drivhuseffekten og lokal agenda 21 arbeid. Rapporten er gjennomført som et prosjekt med tilskuddsmidler fra Norges Vassdrags- og energiverk (NVE). Jan-Erik Tonby i Fredrikstad EnergiTjenester har vært prosjektleder og rapporten er ført i pennen av Audun Amundsen (Stiftelsen Østfoldforskning (STØ)). Jan Erik Tonby Steinar Haugsten Audun Amundsen Prosjektleder Medlem prosjektledergruppe Medlem prosjektledergruppe Fredrikstad Fredrikstad kommune Stiftelsen EnergiTjenester AS Østfoldforskning

side 5 Sammendrag Energi og klimaproblematikk er en viktig del av LA 21 arbeid. Energibruk er nært knyttet sammen med utslipp av klimagasser fordi det dannes klimagasser ved forbrenning av olje og kull. En energiplan er derfor nært knyttet sammen med utslipp av klimagasser i Fredrikstad. I energiprosjektet har en tatt utgangspunkt i utkastet til klimahandlingsplanen og spisset energirapporten mot konkrete tiltak. Under arbeidet med rapporten, har det vært aktiv medvirkning fra næringslivet og andre relevante avdelinger/institusjoner/fora i Fredrikstadsamfunnet. Rapporten beskriver: A. Status for energiforbruk og tilhørende klimabelastninger som følge av kommunens, privates og næringslivets aktiviteter innenfor kommunen er kartlagt. En slik status er nødvendig for å vite hvor fokus skal rettes. B. Nøkkeltall for bærekraftig energi- og klima i Fredrikstad er fastlagt. Disse er nyttige for å se om Fredrikstad beveger seg i en bærekraftig retning med hensyn til energibruk. C. En modell for innføring av energiledelse i industri- og handelsbedrifter i samarbeid med industriforeningen. D. Et forslag til ny planmodell for kontinuerlig energi- og klimaplanlegging i kommunen. E. En modell for energiledelse og energioptimalisering av kommunes bygg. F. Innspill til planlovutvalget og Olje- og energidepartementet som etterspør en lovhjemmel i Plan og bygningsloven om pålegg om vannbåren varme også utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Dette er et nødvendig virkemiddel for å bygge opp et potensiale for framtidig utnyttelse av spillvarme og alternative energikilder. Her trengs et nytt virkemiddel: lovendring av Plan og bygningsloven. G. Under utviklingen av prosjektet har man samhandlet med tilknyttede prosjekter som er under gjennomføring: utbygging av fjernvarme i Fredrikstad industriell økologi på Øra industriområde er gjennomført i fase 1. Dette har utviklet bedriftenes samarbeid om ressurseffektivisering og energiøkonomisering. Konkrete tiltak er under gjennomføring i flere bedrifter.

side 6 Et bærekraftig Fredrikstad med hensyn på bruk av energi og klimagasser er ikke skapt i bare en plan. Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet konkluderer med et forslag til felles energi- og klimagassplan som et viktig hjelpemiddel for å bevege Fredrikstad i ønsket retning. Et plansystem er utviklet og beskrevet.

side 7 Innledning Bakgrunnen for planen Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet er knyttet til at lokal industri og Fredrikstadsamfunnet avgir store mengder klimagasser og forurensninger. Energiplanlegging er svært viktig i en miljøkommune. Energi og klimaproblematikk er en selvfølgelig del av LA 21 arbeid. Resultatmålene for prosjektet har vært: A. Aktiv medvirkning fra relevante avdelinger/institusjoner/fora i Fredrikstad Kommune ved deltakelse på møter i prosjektgruppa og bistand i prosjektarbeidet mellom prosjektgruppemøter. B. Delrapport som beskriver energiforbruk og tilhørende klimabelastninger som følge av kommunen s egne aktiviteter og andre viktige aktiviteter innenfor kommunen. C. Notat som beskriver nøkkeltall for bærekraftig energibruk i Fredrikstad. D. Delrapport med mulige tiltak, prioriterte tiltak, beskrivelse av aktiviteter for gjennomføring av tiltak, og status for gjennomføring av tiltak. E. Etablere rutiner for kontinuerlig oppdatering av bærekraftig energi- og klimaplaner og ansvarsfordeling i Fredrikstad.

side 8 Kapittel 1. Organisering Resultatmålet for organisering av prosjektet har vært: Aktiv medvirkning fra relevante avdelinger/institusjoner/fora i Fredrikstad kommune ved deltakelse på møter i prosjektgruppa og bistand i prosjektarbeidet mellom prosjektgruppemøter. Resultat: Utviklingen av rapporten har vært organisert som prosjekt med en prosjektleder-gruppe og en prosjekt-gruppe. Deltakerne har vært meget engasjerte og det har vært avholdt ca. 15 møter av typen arbeidsmøter/idédugnader. Mellom prosjektgruppemøtene har prosjektdeltakerne bearbeidet innspill fra møtene og fremlagt disse for ledergruppen i prosjektet før endelig behandling/prioritering er gjort felles i prosjektgruppen. Prosjektgruppa har bestått av: Fredrikstad kommune, Plan og miljøseksjonen v. Bente Hovde FREVAR: Fredrikstad vann, avløp og renovasjonsselskap v. Kristin K. Pettersen Miljøheimevernet v. Siri Thoner Eriksen Statens Vegvesen Østfold v/elisabeth Bechmann Miljøvernrådgiver i Fredrikstad kommune, Rolf Petter Heidenstrøm, Fylkesmannen v/ Fylkesmannens miljøvernavdeling, Bjørn Ketil Gudevold Naturvernforbundet Fredrikstad v. Jens Petter Koren Østfold Fylkeskommune v. Terje Pettersen Fredrikstad kommune, Teknisk drift, v. Mathis Haraldsen Fredrikstad kommune, v informasjonsavdelingen Ingjerd Haneset Industriforeningen i Fredrikstad v/kronos Titan AS, Kjell-Håvard Liane Fredrikstad Kommune, Økonomiseksjonen v. Pål Strand Mie Vold, Stiftelsen Østfoldforskning og prosjektledergruppa med: Jan Erik Tonby, Fredrikstad EnergiTjenester AS (prosjektleder) Steinar Haugsten, Plan- og miljøseksjonen Fredrikstad kommune Audun Amundsen, Stiftelsen Østfoldforskning

side 9 Kapittel 2. Nåsituasjon: energiforbruk og klimagasser i Fredrikstad kommune Energiforbruk i Fredrikstad bakgrunn for beregninger Statistikk for energiforbruk oppgir de ulike energikildene i tonn, mens elektrisitet oppgis i kwh. For omregning av energiforbruk til kwh er forbruk i tonn omregnet med hensyn på teoretisk brennverdi for de ulike energikildene. De brennverdiene som ligger til grunn for beregningene er hentet fra Naturressurser og Miljø, 1998 og er vist i tabell I.1 i bilag III. Når det gjelder forbruk av elektrisk energi, er disse hentet fra årsberetninger fra Fredrikstad Energiverk AS og Fredrikstad EnergiNett AS. Elektrisk forbruk i kommunedel Onsøy er beregnet/anslått. Trend, tilført energi Figur 1 viser utviklingen i bruk av energi i Fredrikstad i perioden 1991 til 1997. Figuren viser forbruk av energi fordelt på stasjonært forbruk, mobile forbrukskilder og forbruk av elektrisitet. Data for stasjonært og mobilt forbruk er basert på data fra SSB. Byrået har endret sine rutiner for beregning av energiforbruk i løpet av siste året. De har bare foretatt endring og kvalitetskontroll på tallene fra 1991 og 1997. Tallene fra årene i mellom er hentet fra en annen SSBkilde ( Statistics across boarders ) og er usikre. De er likevel tatt med for å synliggjøre mulige variasjoner. Tallene for elektrisitetsforbruk er oppgitt av Østfold Energi AS (Kommunedel Onsøy) og Fredrikstad Energitjenester (resten av Fredrikstad). Figur 1 viser utvikling i energiforbruk for årene 1990-1997 på basis av ovennevte forutsetninger. 1200 1000 GWh, tilført 800 600 400 Stasjonær forbrenning 200 Mobile kilder Elektrisitet 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Figur 1 Tilført energi, Fredrikstad Figur 1 viser at energibruk til stasjonær forbrenning og fra mobile kilder har vært stigende i perioden 1991-1997. Kurvene er trukket ut i fra statistikk fra fire år (1991, 1994, 1996 og 1997, men en skal merke seg at det i ifølge SSB, bare er 1991 og 1997 som er tall av god kvalitet. Det er en større stigning i bruk knyttet til stasjonær forbrenning enn bruk knyttet til mobile

side 10 kilder. Forbruk av elektrisitet er mer stabilisert. Figur 2 viser størrelsesforholdet mellom de tre kildene. 2500 2000 Elektrisitet Mobile kilder Stasjonær forbrenning GWh, Tilført 1500 1000 500 0 1991 1994 1996 1997 Figur 2 Tilført energi, fordelt på hovedkilder, Fredrikstad Av figur 2 sees at det mobile forbruket er i størrelsesorden 1/2 av det forbruk som er registrert for stasjonært forbruk. Elektrisitet er litt mindre enn forbruk til stasjonær forbrenning. I figurene nedenfor (Figur 3 og Figur 4) er forbruk av energi til stasjonær forbrenning og mobile kilder splittet opp på kildekategorier. For alle figurene ligger SSB-tall for 1997 til grunn. 1991 20 % 0 % 1994 24 % 0 % 1997 24 % 0 % Industri Offentlig tjenesteyting 3 % 5 % 2 % 70 % 1 % 4 % 2 % 69 % 1 % 4 % 2 % 69 % Privat tjenesteyting Primærnæringer Private husholdninger Forbrenning avfall og deponigass Figur 3 Stasjonær forbrenning fordelt på kilder (1991, -94 og -97), tilført energi, Fredrikstad

side 11 1991 0 % 0 % 0 % 9 % 1 % 3 % 1994 7 % 0 % 1 % 6 % 0 % 0 % 1997 7 % 0 % 6 % 1 % 0 % 1 % Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Moped og MC 15 % 19 % 22 % 54 % 50 % Snøscooter Motorredskap 60 % Jernbane 12 % Skip og båter 13 % 13 % Utenriks sjøfart Figur 4 Mobil forbrenning fordelt på kilder (1991, -94 og -97), tilført energi, Fredrikstad For å synliggjøre hvilken type energibærer energiforbruket består av, er totalt energiforbruk (eksklusive elektrisitet) i kommunen splittet opp på energibærere i figur 5. 1400 1200 GWh, tilført energi (ex. El) 1000 800 600 400 200 Marine brennstoff Spesialavfall/spesialdestillat Tungolje Lett fyringsolje Diesel Parafin Bensin Gass Kull/koks Treavfall 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Figur 5 Energiforbruk (eksklusive el) fordelt på energibærere, Fredrikstad Kommune.

side 12 Kilder til utslipp av klimagasser Dersom man antar at Fredrikstads bidrag til reduserte utslipp av klimagasser skal følge den norske målsetningen (1% over 1990-nivå), kan man synliggjøre hvilken reduksjon i klimagasser Fredrikstad må forestå for at Norge skal kunne opprettholde sine forpliktelser. En slik antagelse er vist i figur 6. 500 450 1000 tonn CO2-ekv. 400 350 300 250 200 150 15% CO2 ekv Målsetning 17% 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Figur 6 Utvikling i utslipp av klimagasser i Fredrikstad i perioden 1990-1997, trendfremskrevet til 2000. For å illustrere en reduksjon i klimagassutslipp i Fredrikstad som i % er like stor som det Stortinget har vedtatt for Norge, er den horisontale streken for 1% over 1990-nivå lagt inn i figur 6. Figuren illustrerer at det i Fredrikstad bør skje en reduksjon i utslipp av klimagasser i størrelsesorden 15% av 1997-nivå dersom det norske Kyoto målet skal nås. Data for årene 1998 og 1999 er ikke tilgjengelig på kartleggingstidspunktet. Det er antatt en generell økning på 1% i utslipp i perioden 1997-2000. Utkast til klimarapport for Fredrikstad, konkluderer med at gapet mellom faktiske utslipp av klimagasser og mål i henhold til Norges Kyotoforpliktelser, er større for Fredrikstad enn for Norge som helhet. Sammenligningen er vist i Figur 7.

side 13 25 20 15 Norge Fredrikstad % økning 10 5 0-5 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 7. Økning i utslipp av klimagasser i Norge og Fredrikstad i perioden 1990 til 1997. Økningen i utslipp i Fredrikstad er vist med en rett linje mellom 1991 og 1997. Figur 7 viser er langt større økning i utslippene i Fredrikstad enn i Norge som helhet.. Disse tallene er basert på industriens egen rapportering. Rapporterte tall på energiforbruk fra industrien har ikke vært tilgjengelig. Utslipp av klimagasser fra stasjonær forbrenning og mobil forbrenning vil i stor grad beskrive dette forbruket av fossilt brensel. Tall for rapporterte klimagassutslipp er vist sammen med SSB-tall for totalutslipp av klimagasser i Fredrikstad i figur 8 og sammenlignet med SSBtall for utslipp fra industrien totalt i figur 9.

side 14 Konsesjonsbelagt industri 1000 tonn CO 2 -ekv. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Totalt 11 8 9 2 4 6 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Figur 8 Totalt utslipp og rapporterte utslipp av klimagasser i Fredrikstad. Antall bedrifter som har rapportert er markert med tall over den nederste kurven. (Kilde: SSB 1999, og SFT 2000) Konsesjonsbelagt industri 1000 tonn CO 2 -ekv. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Fra forbrenning i bygg/ industri totalt 6 3 4 8 11 11 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 9 Figur 9. Totale klimagassutslipp fra industri og rapporterte utslipp av klimagasser i Fredrikstad. Antall bedrifter som har rapportert er markert med tall ved den nederste kurven.( Kilde: SSB 1999, og SFT 2000) Av figurene 8 og 9 ser en at de tallene som er rapportert til SFT ligger lavere enn de tallene som er oppgitt som utslipp fra Fredrikstads industri i SSBs statistikker. Utslipp fra konsesjonsbelagt industri utgjør ca 82% av totalutslippet fra industrien i Fredrikstad. Det medfører at annen industri enn

side 15 konsesjonsbelagt industri har mulighet for påvirkning på ca 18 % av klimagassutslippet fra industrien i Fredrikstad. En ser også at økningen har vært større for konsesjonsbelagt industri. Dette kan skyldes antall bedrifter som har rapportert har økt sterkt i perioden. For å se om annen industri kan ha en større påvirkning på forbruket av elektrisitet er det gjort forsøk på å gjøre den samme oppslittingen på elektrisitetsforbruket 1. I figur 10 er derfor elektrisitetsforbruk i næring totalt sammenlignet med mengden som benyttes i større næring og til uprioritert kraft (el-kjeler). 600 Næring totalt Større næring Uprioritert kraft 500 400 GWh 300 200 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 10 Eks. Hafslundkunder Elforbruk i Fredrikstad fordelt på næring totalt og spesifisert forbruk for større næring og uprioritert kraft. Større næring korresponderer ikke med konsesjonsbelagt industri. Kundegruppene fordeles ut i fra størrelsen på inntakssikring. Hafslunds kunder er ikke tatt med i datagrunnlaget. Dette medfører at figuren ikke er sammenlignbar med figurene for forbruk av brensel. En kan imidlertid lese av figur 10 at det er en relativt liten andel av elektrisiteten som går til el-kjeler i Fredrikstad. 1 Oppdelingen i forhold til brukergrupper er gjort annerledes i statistikkene for elektrisitetsforbruket.

side 16 Kapittel 3. Hovedmål og delmål. Nasjonalt mål Målene for omlegging av energiforbruk og -produksjon er i henhold til St meld nr 29, (1998-99) Om energipolitikken: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010 å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. Omleggingen forutsetter en energipakke med en opptrapping av elavgiften kombinert med tilskudd til investeringer innenfor en ramme på inntil 5 milliarder kroner over en 10 års periode. Kommunens handlingsplan I Fredrikstad kommunes handlingsplan har kommunestyret vedtatt at det skal utarbeides en klimarapport for Fredrikstad kommune i den hensikt å utrede tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Utkast til klimahandlingsplan ble utarbeidet i 1999. Denne rapporten Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet må sees i sammenheng med klimarapporten fordi utslipp av klimagasser er nært knyttet til energibruk. Hovedmål for Fredrikstad kommune Prosjektgruppa for bærekraftig energi i Fredrikstad foreslår denne visjonen: I tråd med Stortingets vedtak om oppfølging av Kyotoprotokollen og LA 21 arbeid, skal Fredrikstads tilgang, bruk og overføring av stasjonær energi utvikles i bærekraftig retning. Klimaeffekter og lokale forurensninger skal minimeres. Fornybar energi og energieffektivitet skal tilstrebes. Delmål 1. Energiforbruket målt pr. innbygger (eksklusive industriens forbruk) skal stabiliseres før 2012 2. Andel fornybar energi skal økes med 10% før 2012 3. CO 2 utslippet per innbygger eksklusive industri, skal reduseres 20% i en 10 årsperiode.

side 17 4. Antall bedrifter med miljøsertifisering (ISO 14001 eller EMAS) skal økes med 3 % per år. 5. Antall miljøfyrtårn skal økes med 3 % per år. 6. Alle nye bygg og rehabiliterte bygg over 500 m 2 utstyres med vannbåren varme fom. 2003 (både kommunale og private) 7. Alle bygg utenfor konsesjonsområde for fjernvarme innstallerer alternative energikilder (for eksempel solenergi, varmepumper etc.) fom 2003. Alle større bygg (både kommunale og private etablerer enøktiltak og energiledelse for å redusere og følge opp og energiforbruket fom. 2003. Det etableres et Enøk-fond for å finansiere merkostnadene byggeiere har i etablering av miljøvennlige energiløsninger. 8. Energi og klimaplanarbeidet gjennomføres som kontinuerlig planoppgave og i samarbeid med fylkeskommunen og staten. Rullering av klimaplanleggingen samordnes tidsmessig med kommunens handlinsplan. 9. Energiforbruksutviklingen knyttes sterkt opp mot utslipp av klimagasser. Klimagassutslippet skal følge utviklingstrend start i figur 11. 700 600 Utvikling 1, "DAGENS TREND" 1000 tonn CO2-ekv 500 400 300 200 100 0 1990 1991 Utvikling 2, "START" Utvikling 3, "KYOTO" 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 11 Figuren beskriver tre ulike utviklingstrender i Fredrikstad avhengig av hvilke klimagasstiltakspakker som blir gjennomført. De tre alternative utviklingstrendene er DAGENS TREND, START og KYOTO 2010

side 18 Strategi for gjennomføring Partnerskapmodell I gjennomføring av Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet må det satses aktivt på partneskapsmodellen i gjennomføring av energi- og klimatiltak Partnerskapsmodellen bygger på frivillige forpliktende avtaler mellom ulike parter og er et viktig verktøy for å oppnå resultater. Kommunen må arbeide aktivt som pådriver i partenerskapsmodellen. Arbeidet med bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet skal koordineres med LA 21 arbeidet. Eksempler på energirelaterte LA 21 tiltak som er utviklet i og av Fredrikstadsamsfunnet er gjengitt i bilag VI.

side 19 Kapittel 4. Bærekraft- nøkkeltall for energi og klimagasser For å måle utviklingstrender som viser hvilken vei Fredrikstad utvikler seg med hensyn til bærekraftig energibruk trenger vi nøkkeltall. Nøkkeltallene skal fortelle 1) hvilken vei Fredrikstad beveger seg over tid og 2) hvordan Fredrikstad ligger an i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Myndighetene v. SFT eller NVE gir ingen klare råd eller forslag til nøkkeltall, men oppfordrer til å bestemme dette lokalt. Fredrikstad er tidlig ute med nøkkeltall og det er foreløpig vanskelig å finne referansetall fra andre kommuner til sammenlikning. Målgrupper: Målgruppa kan deles i flere deler hvor hver gruppe må ha sine nøkkeltall. Gruppe 1: Innbyggere Gruppe 2: Kommunen Gruppe 3: Næringsliv. I valg av nøkkeltall er det lagt vekt på å finne tall som kan beregnes ut fra tallmateriale eller statistikk som finnes fra før. Dette er viktig fordi nøkkeltallene blir enkle å oppdatere. Valgte indikatorer framgår av tabell 0.

side 20 Tabell 0. Bærekraft-nøkkeltall for Fredrikstad Nøkkeltallene skal vise hvordan Fredrikstadsamfunnet beveger seg i bærekraftig retning Oppdatert: 01-02-01/AA/STØ Nivå Benevning 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Forklaringer 1 Bærekraft nøkkeltall Fredrikstadsamfunnet 2 Innbyggere Beskriver bærekraft hos innbuggerne 3 1. Energiforbruk pr. innbygger kwh/person 33 359 33 831 34 438 33 895 3 2. Energiforbruk pr. innbygger eks industri kwh/person 23 372 23 902 24 584 24 088 Sum stasjonært og mobilt forbruk delt på antall innbyggere Sum stasjonært og mobilt forbruk minus stasjonær industri delt på antall innbyggere 3 3. Husholdavfall pr. innbygger kg/innbygger 264 262 262 258 Kg innsamlet avfall pr innbygger 4. Klimagassutslipp utslipp per innbygger tonn CO2ekv Utslipp av klimagasser totalt minus utslipp fra 3 ekskl. industri /person 3,9 4,1 4,2 4,4 industri fordelt per innbygger Fjernvarmeproduksjon totalt målt i millioner kwh 3 5. Fjernvarme levert forbruker GWh 188 189 171 167 (kilwatttimer) 2 Industri Beskriver bærekraft i industrien 6. Antall bedrifter med miljøsertifisering ISO 3 14001/EMASD Antall 6 3 7. Bedrifter med Miljøfyrtårn Antall 4 Miljøstyring sikrer at bedriften driver komtinuerlig miljøforbedringer i hht ISO 14001 eller EMAS. En miljøfyrtårnbedrift har innført spesifiserte miljøhensyn. 2 Hele Fredrikstadsamfunnet Beskriver bærekraft i Fredrikstad som helhet 8. Klimagassutslipp utslipp per innbygger inkl. tonn CO2ekv Utslipp av klimagasser totalt fordelt per 3 industri /person 5,1 6,2 6,3 6,9 innbygger 9. Andel avfall som blir deponert/totalt generert 3 avfall % 22 23 20 18 Avfall som blir deponert pr. totalt generert avfa Forbruk av el og bienergidelt på totalt 3 10. Andel fornybar energi % 49 48 50 energiforbruk 3 11. Antall km veier pr tettstadsareal km/km2 3 12. Antall innbyggere pr tettstedsareal antall/km2 3 13. Antall boligareal pr tettstedsareal m2/km2 2 Fredrikstad kommune som bedrift Beskriver energiforbruk per arealenhet i 3 14. Energiforbruk i kommuens bygg kwh/m2 kommunens bygg Beskriver % elbiler evt biodieselbiler i 3 15. Miljøvennlig transport i kommunen % 0 0 0 0 0 0 0 kommunen Bilkjøring på tjenestereiser i forhold til bruk av 3 16. Miljøvennlige tjenestereiser % kollektivreiser for kommunens ansatte Etterfølgende figurer 12., 13. og 14 viser utvalgte indikatorer fremstilt i strekdiagrammer. 100 80 60 40 Ikke fornybar Fornybar 20 0 % 1991 1994 1996 1997 Figur12. % fornybar energi (inkl. stasjonær og mobil forbrenning), Fredrikstad

side 21 CO2-ekvivalenter pr innbygger, Fredrikstad 9 8 Inkl.industri Eks. Industri tonn CO2-ekv / innbygger 7 6 5 4 3 2 1 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Figur 13 CO2 ekvivalenter pr innbygger i Fredrikstad. Nedre kurve er eksklusive industri. 40 35 30 Energiforbruk pr innbygger, Fredrikstad MWh/innbygger 25 20 15 10 5 0 Inkl.industri Eks. Industri 1994 1995 1996 1997 Figur 14. Energiforbruk pr innbygger i Fredrikstad

side 22 Kapittel 5. Tiltak som reduserer energi- og klimagasser De fleste tiltakene i utkast til klimarapport er knyttet til energibruk. Prosjektgruppa fant det derfor naturlig å bruke herfra, bygge videre på disse og bidra til realisering av disse tiltakene. Tiltak Utkast til klimarapport inneholder konkrete tiltak for å redusere utslipp av klimagasser ned til Kyoto målet for Fredrikstad.. Forslag til aktuelle tiltakspakker i to faser er vist i tabell D.1. og tabell D.2. Fjernvarme, enøk i industrien, bioenergi, enøk i offentlige bygg, økt vedfyring, elektriske biler i hjemmesykepleien er noen av tiltakene på lista. Klimagassutslippet reduseres tilsvarende 230 000 tonn CO 2 enheter dersom alle tiltakene på begge tabellene gjennomføres. Jfr. figur 11.

side 23 Tabell D.1. Mulige klimatiltak i Fredrikstad, del A Klimatiltak Fredrikstad Kommune Fase A, 2000-2004 Utviklingstrend, "START" Ansvar: Prosjekt Prosjektnavn Type Energi Invest- Samfunns- CO2 ekv. Lønnsomhet for gjenn- nummer prosjekt potensial ering gevinst 3) gevinst 5) Kr pr omføring tiltak GWh/år mill.kr mill. kr/år 1000tonn/år tonn CO2 1 Kuldemøbelordning tappe freon fra kasserte møbler 0 0,5 0,0 0,1 472 2 Fjernvarme, Fredrikstad fjernvarme, spillvarme 1) 40 81 1,6 13,0 588 3 Bioenergi, Øra, Bio-el bioenergi/multibrensel 210 175 8,0 64,3 257 4 Enøk, kommunale bygg enøk 10 30 0,1 0,9 3277 5 Enøk, undervisning skole 6 + 9. Klasse 5 10 0,2 1,4 655 6 Enøk kampanje/agenda 21 målgruppe:alle 10 25 0,4 2,9 819 7 CO2 fri bussdrift metan som drivstoff 2) 6 10 0,3 2,2 437 8 Tilskudd for sykling i jobb kr 3,50 pr km syklet, 250000km 0,3 0,1 0,01 0,1 189 9 Elektriske biler i jobb elektriske biler til jobbbruk 4) 1,0 0,5 0,03 0,2 236 10 Tilskudd for sykling: hjem- jobb kr 3,50 pr km syklet, 250000km 0,3 44 0,01 0,1 82591 11 Kompiskjøring til jobb bompenge: gratis ved full bil. 31 1 0,9 7,0 13 12 Hyppigere/billigere buss hyppigere avganger og billigere 30 50 1,0 8,0 590 13 Fyllestasjon for biodiesel biodiesel på kommunens biler 0 1 0,1 1,0 94 Kommunen Private Delsum 344 427 13 101 399 0 20 Vedfyring (10% økning) tilrettelegge infrastruktur/tilskud 5 10 0,1 1,0 944 21 Enøk, private næringsbygg 100 enøkanalyser pr år 20 40 0,2 1,7 2185 22 Industriell Økologi, Øra industriell økologi 42 42 1,5 12,1 328 23 Industriell Økologi, Øra 2 investeringstunge tiltak 42 84 1,5 12,1 655 24 Enøk, fylkesk.bygg enøk 5 10 0,1 0,4 2185 25 Enøk boliger & Agenda 21 holdningsendring, 5% reduksjon 90 45 0,6 5,2 819 26 Industri, energiledelse optimal energiforvaltning/enøk 10,8 16,2 0,1 0,9 1639 Delsum 215 247 4 33 697 Potensial inklusive fratrekk for samvirkende tiltak 558 675 17 130 488 1) 2) 3) Utredning:1997. Energiproduksjon basert på røkgasskondensering, ny hetvannskjele/varmepumper inngår inkluderer flere delprosjekter, herunder biogass til busser, energigjenvinning av biogass fra deponiceller og beregnet ut fra 125 kr /tonn som er anbefalt fra finansdepartementet når det gjelder CO2 gevinst ved gjennomføring av prosjekter. 4) 5) Erstatter tjenestereiser med bil: a) 500.000 km med private biler og b) 1.000.000 km med kommunens biler. Lønnsomheten er griovt beregnet med 20 års levetid og 7%rente; annuitetsfaktor: 0,09429

side 24 Tabell D.2. Mulige klimatiltak, del B i Fredrikstad Klimatiltak Fredrikstad Kommune, Utviklingstrend 3, "KYOTO" Fase B, 2006-2011 Versjon: 08/05-00 AA/STØ Ansvar: Prosjekt Prosjektnavn Type Klimagasskonsekvens for gjenn- nummer prosjekt potensial omføring tiltak 1000 tonn CO2 ekvivalenter Kommunen Private 30 Varmepumpe 2 Varmepumpe på alle nye bygg som ikke er i fjenvarmeområder 1 31 Kompiskjøring 2 Kompiskjøring utvikles fra 2,6 til 3,9 personer i hver bil 2,3 32 Restriksjon på olje til oppvarming Begrensninger/forbud mot bruk av olje til oppvarming i bygg 74 33 Solenergi, nye hus Solenergi til varmeproduksjon på alle nye tak, påbud 0,5 34 Solenergi, rehabilitering Solenergi til varme på tak/bygg som rehabiliteres, påbud 0,5 35 Gratis buss Gratis buss 10 Delsum 88,3 36 Organisk jordbruk Økt bruk av vekselbruk/ organisk gjødsel i stedet for kunstgjødse 2 37 Gjødsel/organisk materiale Råtnetanker og energiutnytting fra gjødsel fra husdyrhold 0,1 38 Ytterligere enøktiltak i næringsbygsolenergi, varmepumper, bedre isolering, gulvvarme 5 39 Ytterligere tiltak i industri Varmepumper, nytt prosessutstyr, nye produksjonsmetoder 5 Delsum 12,1 Potensial 100

side 25 Dersom tiltakene angitt i tabell D1 og tabell D2. blir gjennomført, kan reduksjonen i utslipp av klimagasser beskrives med utviklingstrend 3 KYOTO. Figur 11. peker på mulige utviklingstrender. Kommunestyret har i dag virkemidler til å gjennomføre tiltak knyttet til kommunens egen drift og framtidig planlegging. Kommunestyret har imidlertid ikke virkemidler til å vedta at alle tiltak skal gjennomføres. Kommunen kan være en pådriver for å bidra til at de enkelte aktører gjennomfører tiltak på sitt område. Fjernvarme i Fredrikstad Selskapet Fredrikstad Fjernvarme AS (FFAS), ble stiftet i februar i 2000 etter at konsesjon for fjernvarme ble gitt i samme måned. Eiere pr. idag er Fredrikstad Energi AS (FEAS, Sydkraft AB ) og FREVAR med henholdsvis 32,5%, 32,5%, og 35%. Fjernvarmeprosjektet i Fredrikstad har fått 15 mill. i tilskudd fra NVE og Sydkraft AB tilfører 20 mill kr. som en del av avtalen med kommunen om kjøp av aksjer i FEAS. Total investering ca. 85-90 mill. kr. Produksjon av fjernvarme etableres på FREVAR sitt område eller som en egen varmesentral i tilknytning til eksisterende fjernvarmeanlegg. De mest aktuelle produksjonskilder i dag er direkte gjenvinning av varme i FREVAR sin prosess, biogass fra FREVAR, bedre utnyttelse av anlegget for sykehusavfall (skal også benyttes til forbrenning av sortert trevirke), damp fra FREVAR samt spisslast-dekking fra olje-/gasskjeler. I tillegg er det mulig med varmepumpe i røykgassene på FREVAR og utnyttelse av flere andre spillvarmekilder på Øra-området. Kjøp av varme fra BioEL er også aktuelt.. Avtaler med de største/viktigste kundene må være inngått før endelig formell beslutning om oppstart av prosjektet. Dette er i ferd med å fullføres. Prosjektering av hele anlegget kommer er igangsatt. Endelig beslutning om utbygging forventes tatt i begynnelsen av juni 2001. Mulig oppstart av arbeider i august/september 2001. Fjernvarme skal være konkurransedyktig med andre energibærere i markedet. I henhold til plan- og bygningslovens 66.A, har Fredrikstad kommune vedtatt følgende endring av kommunens vedtekter:

side 26 Nybygg samt alle bygninger som foretar hovedombygging innenfor arealer av Øra Industriområde, Østsiden, Sentrum og det tidligere FMV-området, og som omfattes av konsesjon gitt etter lov om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. I spesielle tilfeller hvor bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme og hvor det ikke er behov for å få tilført fjernvarme for å dekke oppvarmingsbehovet, og ved hovedombygging hvor tilknytning vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen, kan kommunen etter å ha innehentet uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten. I Fredrikstad kommunes handlingsplan for 2001 5, er følgende nedfelt: Der det er økonomisk forsvarlig utfra en en årskostnadsberegning, skal alle kommunale nybygg bygges med vannbåren varmesystem og varmepumpe. Energiledelse i kommunale bygg Innledning Fokus på energibruk øker innenfor byggforvaltning. Energi forventes å bli en langt mer vesentlig parameter for byggeiere i fremtiden, både i forbindelse med kostnader, miljøvurderinger og forholdet til politiske intensjoner. l dag mangler svært mange byggeiere et verktøy for å behandle energispørsmål systematisk og rutinemessig. Energi er en parameter som bør vurderes i alle nivåer i organisasjonen, fra brukere og driftspersonell, til administrativ ledelse og politisk nivå. For å oppnå optimal energiforvaltning må systemet ha en ledelse - energiledelse. Hva er energiledelse? Energiledelse er en ledelsesdisiplin på linje med personalledelse og økonomiledelse. Energiledelse skal sikre at energi blir vurdert i riktig omfang, til riktig tid og på riktig nivå i organisasjonen slik at energien utnyttes effektivt. Energiledelse-konseptet bygger på den samme systematikken som kvalitetsledelse, miljøledelse og forebyggende HMSarbeid (internkontroll). Erfaringer viser at besparelser på energibudsjettet kan komme opp i mot 10-15% allerede første driftsår etter at energiledelse er etablert, og på sikt vil potensialet være langt større.

side 27 Hovedmomenter Hovedmomentene som foreslås gjennomført av Fredrikstad kommune: Hvorfor energiledelse? Igangsetting: Gjennomføring av energiledelse i Fredrikstad kommune blir foreslått som et av de viktige tiltakene i prosjektet Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet. Systematisert og kontinuerlig energiledelse vil være en forutsetning for kommunen for å måle resultater og vite hvor veien går i forhold til tiltak som iverksettes.. I tillegg vil innføring og gjennomføring av energiledelse være et energieffektiviserende tiltak i seg selv. Energiledelse har både betydning for kommunens energibruk, kostnader og ikke minst miljø. Arbeidet videreutvikles i tråd med eksisterende etablerte energioppfølgingsrutiner, etablert i 1994 via avtalen med Fredrikstad Energiverk AS og nå Fredrikstad EnergiSalg AS. Kartlegging og energigjennomgang: En grov oversikt over energibruk og potensial for forbedring i kommunens største virksomheter er utarbeidet som en del av planen, og finnes vedlagt i siste bilag. Oversikten skal danne grunnlag for fastsetting av politikk, mål og strategi. Energipolitikk, mål og strategi: Politikken skal gjenspeile kommunen/ virksomhetens intensjoner og prinsipper. Kvantifiserbare og etterprøvbare mål kan beskrives ut fra energigjennomgangen, og strategien setter en ramme for handling basert på politikk og mål. Enøkplan: Enøkplanen omfatter et handlingsprogram og en eller flere handlingsplaner. Handlingsprogrammet er langsiktig og skal inneholde virkemidlene og tidsrammene for å oppfylle mål og delmål. Handlingsplanen er kortsiktig og er rettet mot direkte tiltak i løpet av en avgrenset periode. Ovennevnte er relatert til tiltak som krever større investeringer. Tiltak karakterisert som strakstiltak foreslås gjennomført som en del av kommunens Prosjekt 2003. Styringssystem: Styringssystemet er de verktøyer og rutiner som styrer og legger rammer for organisasjonsstruktur, planleggingsaktiviteter,

side 28 ansvarsforhold, praksis, prosesser og ressurser for å utforme, iverksette, oppnå, gjennomgå og holde ved like energipolitikken. Energirevisjon og rapportering: Energirevisjon og rapportering er en systematisk og dokumentert 1. SE. Kartlegging/revisjon prosess for å fremskaffe og bedømme bevis på om organisasjonens energistyringssystem 4. HANDLE. Energieffektivisering/ energistyring 2. TENKE. Politikk/sparemuligheter stemmer overens med kriteriene som er fastsatt for revisjon av energistyringssystemet. 3. BESLUTTE. Energimål/handlingsplan Resultater skal kommuniseres til ledelsen. Energiledelsessystemet er etablert når de over nevnte aktivitetene i sirkelen er gjennomført én gang. Systemet må vedlikeholdes og forbedres kontinuerlig, men grunnlaget for effektiv energiforvaltning og fremtidige besparelser er på plass. Godt grunnlag for etablering i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune er noe bedre stilt enn mange andre byggeiere for å sette energiledelse på dagsordenen. Dette da de gjennom sitt energisamarbeid med Fredrikstad Energiverk AS (i dag Fredrikstad EnergiSalg AS og Fredrikstad EnergiTjenester AS) har hatt etablert energioppfølging i sine største bygg i de siste 6-7 år. I bilag V er oversikter gjengitt. Dette gjør at det finnes gode oversikter over energiforbruket i kommunens virksomheter. I tillegg er det gjennomført en rekke enøk-tiltak i sammenheng med nevnte energisamarbeid. Dette til sammen gjør at Fredrikstad kommune og Fredrikstad EnergiSalg AS/Fredrikstad EnergiTjenester AS vet mye om hvor og hva som kan gjøres.

side 29 Forslag til rutiner for rapportering av energi- og Som nevnt er det allerede i gang energioppfølging i de fleste av kommunens største virksomheter. I forbindelse med denne avtalen skal vaktmesterne/ driftsansvarlige ukentlig registrere sin virksomhet sitt energiforbruk, og sammenstille dette med middeltemperaturen utendørs for denne uken. På denne måten får virksomhetene en meget god oversikt over sin virksomhets normalforbruk av energi. Hver måned rapporterer vaktmesteren inn sine verdier. Fredrikstad EnergiSalg AS har en støttefunksjon og er administrator for å følge opp resultater for å sikre at energioppfølgingen blir gjort. Det er i dag ikke noe system på hvordan vaktmesteren rapporterer videre i organisasjonen i virksomheten/kommunen. Hvem det skal rapporteres til og hvordan, må avgjøres som en del av prosessen med innføring av energiledelsessystemet. På lengre sikt bør kommunen vurdere ytterligere organisasjonsendringer for å få en enda mer effektiv byggforvaltning med energi- og miljøfokus som en del av dette. Energiledelse i industri/næringsbedrifter Industribedrifter nytte en ordning staten har for innføring av energiledelse. Her ytes det blant annet tilskudd innenfor kr 27500 for å komme igang. I samarbeid med Industriforeningen er det utarbeidet et enkelt informasjonshefte om energiledelse i industri og håndverksbedrifter. Heftet skal spres til alle medlemmer og det skal informeres om opplegget på medlemsmøter i foreningen. De subsidierte og gratistilbudene til industrien og næringsbedriftene er under omorgansiering i 2001. Nye ordninger vil fremkomme og gjelde fra og med 01.01.2002. Erfaringer viser at energiforbruket kan senkes 5-30% ved innføring av energiledelse. Dette medfører at investeringer er tilbakebetalt på 3 år eller mindre. Industriell økologi Øra Industriområde Økopark nettverket på Øra i Fredrikstad er startet opp i et eget prosjekt, ( J.Thoresen, STØ). Status er beskrevet i det følgende: Et Industriell Økologi-nettverk ble opprettet på Øra i Fredrikstad i løpet av siste kvartal 1999. Nettverksbedriftene representerer ulike bransjer og størrelsen på bedriftene varierer fra omkring 300 ansatte ned til 10-15 ansatte. Samlokalisering er fellesnevneren for bedriftene, i tillegg til at de også ønsker å utvikle sine bedrifter i en bærekraftig retning.

side 30 Følgende bedrifter deltar: Kronos Titan titandioksid Denofa fiske-/vegetabilske oljer Frevar avfallsbehandling og energiproduksjon Kemira rensekjemikalier Borg Havn havnevirksomhet Gyproc gipsplater Reichhold polymerer Unger kjemikalier Mills margarin og fruktjuice Jotun maling Masse Gjenbrukssenteret - foredling av industriavfall Ødegaard Gjenvinning - foredling av industriavfall Utviklingsarbeidet innen Øra Økopark har vært organisert som et delprosjekt under hovedprosjektet Industriøkologiske nettverk i Østfold. Så vel industri, kommuner, fylkeskommune og arbeidslivsorgansiasjoner har vært representer i prosjektets styringsgruppe, som også fungerer som en LA 21- arena for industriell økologi innen fylket. Stiftelsen Østfoldforskning har sammen med Fredrikstad Kommune vært initiativtaker til Øra-prosjektet. Et vel fungerende, dynamisk økopark-nettverk er avhengig av teorigrunnlag og metoder for nettverkslæring og for kartlegging/analyse av potensielle interaksjoner mellom bedriftene. Metodegrunnlaget har vært utviklet av Stiftelsen Østfoldforskning løpende gjennom prosjektperioden. Denne delen av arbeidet har vært finansiert gjennom P 2005-programmet. Etter innledende analyser tidlig i prosjektperioden ble det besluttet å fokusere innsatsen for å oppnå bedriftsinterne forbedringer og interaksjoner mellom bedriftene på følgende fire områder: Energieffektivisering/klimagassreduksjon Vanneffektivisering Transporter Avfall til råvare perspektivet

side 31 Å skape en kultur for læring mellom nettverksbedriftene har vært en utfordring. Viktige deler av metodegrunnlaget har vært basert på å skape samarbeidsforhold som utvikler denne læringskulturen både mellom bedriftene og innen den enkelte bedrift. Drivkrefter for og motkrefter mot Økopark-samarbeid har løpende blitt identifisert gjennom nettverkssamarbeidet. Betydelige potensialer for energieffektivisering, klimagassreduksjon, utveksling av spillvarme-/kjølevannsstrømmer og utveksling av spillmaterialer har blitt avdekket. Den store utfordringen videre i prosjektet er å skape grunnlag for løpende kontakt mellom bedriftene, der ulike personer og organisasjonsnivåer kan bli aktivt trukket med, avhengig av hvilket tema som en for øyeblikket har valgt å legge et felles fokus på. Og ikke minst der aktiv deltakelse i nettverket må være såpass interessant for bedriftenes lønnsomhet, miljøforhold eller kompetanseutvikling at deltakelsen kan konkurrere med deltakernes stadig mer krevende, daglige gjøremål. Forskningsarbeidet rundt Øra-nettverket vil bli videreført gjennom 2001.

side 32 Kapittel 6. Energiplan- klimaplan LA 21 aktiviteter Både klimaplanlegging og bærekraftig energiplanlegging er viktige deler av LA 21 arbeid og inngår som en naturlig integrert del av dette. I Fredrikstad satses det på partnerskapsmodellen for gjennomføring av tiltak. Partnerskap mellom næringslivet, befolkningen og kommunen må samarbeide om tiltakene for å få disse gjennomført. Fredrikstad miljøforum er et organ for næringsliv, kommunen og innbyggere er representert ved sine organisasjoner. Dette forum er engasjert i arbeidet med klima og energiplaner. Lokal agenda arbeidet i Fredrikstad er illustrert på figur 15. BÆREKRAFTIG UTVIKLING LA21-BEGREPET Målet: Bærekraftig utvikling Middelet: LA21 Grunnleggende erkjennelser: Alle må bidra og delta! Beslutningsarena: Styrer etc. NÆRINGSLIV (industri, handel, service) KOMMUNE (som myndighet) Beslutningsarena: utvalg, styrer, etc. FMF = Fredrikstad Miljøforum Fellesarenaen for næringslivet, kommunen og befolkningen. Har laget LA21-dokument i fellesskap, med div. LA21-hefter. FMF er fellesarenaen, men hver aktør kan kan/bør i tillegg ta initiativ til egne Bærekraftige prosjekter og fremme disse i de respektive beslutningsarenaer. BEFOLKNINGEN Beslutningsarena: Styrer/individvalg Kommunen Mange roller:! Tjenesteyter! Planlegger! Driftsorganisasjon! Myndighet! Kompetansebygger! Internasjonal partner! Demokratisk system med ansvar for helhet Figur 15. Figuren illustrerer LA 21 arbeid i Fredrikstad basert på partnerskap. Blått/merket felt er fellearenaen der det er åpenbare fellesinteresser for næringsliv, kommune og befolkning

side 33 Kapittel 7. Bærekraftig energi- og klimaplanlegging. Hvorfor planlegge? En bærekraftig energisituasjon i Fredrikstad er ikke gjennomført ved et prosjekt, men fordrer klar fordeling av ansvar og myndighet som sikrer en kontinuerlig aktivitet. Forutsetninger og rammebetingelser i samfunnet Fredrikstad og samfunnet Norge endres over tid. I et slikt perspektiv må det arbeides kontinuerlig med bærekraftig energi. For å utnytte tilgjengelig ressurser best mulig trengs et planverktøy. Dagens energiplanlegging Bortsett fra denne planen (Bærekraftig energi i Fredrikstadsamfunnet), er nåtidas energiplanlegging basert på den nye energiloven av 1991 som legger opp til at energimarkedet i en konkurransesituasjon tilpasses etterspørsel etter energi, spesielt medførte dette store endringer i det elektriske kraftmarkedet. Før denne loven kom, hadde energiverkene en oppdekkings-/leveringsplikt for sitt område. De drev da med energiplanlegging ofte i samarbeid med kommunen. I Fredrikstad hadde Østfold Kraftforsyning oppdekkingsansvar og Fredrikstad Elverk leveringsplikt. Det er fortsatt slik at Fredrikstad EnergiNett AS (og Østfold Energi Nett AS i Onsøy) har leveringsplikt for elektrisk energi. Tilgang på energi i det norske kraftmarkedet er imidlertid slik at konkurransesituasjonen i markedet skal tilpasse produksjon/tilgang på energi i forhold til etterspørsel. I de situasjoner det er underskudd på elektrisk energi kjøpes dette fra utlandet. Energiplanlegging er fortsatt områdekonsesjonærens (Fredrikstad EnergiNett AS) sitt ansvarsområde i den nye energiloven. Dette er bl.a. regulert i 3-6 i forskriftene til energiloven. Slik lyder det: 3-6. Lokal energiplanlegging (jfr. lovens 2-2 og 3-4) Konsesjonæren plikter etter pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å delta i energiplanleggingsprosjekter i konsesjonsområdet NVE har ikke benyttet dette middelet i Fredrikstad-området siden energiloven kom i 1991. Virkemiddelet bør fremover benyttes der det finnes potensialer som ellers ikke hentes ut.

side 34 En økt interesse for miljøvennlig (bærekraftig) samfunnsutvikling lokalt introduserer igjen energiplanlegging som et verktøy for å påvirke utviklingen i ønsket retning. NVEs virkemiddel som nevnt kan benyttes. Klimaplanlegging i Fredrikstad Klimaplaner er et nytt fenomen i det norske samfunn, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad et av de få kommuner som har klimaplaner. Klimaplanene er iverksatt på lokalt initiativ og er ikke hjemlet i lov. Statens Forurensningstilsyn finansierer et titalls kommuner i 200/2001 for å utvikle flere kommunale klimaplaner. Fredrikstad Kommune var først i Østfold med utarbeiding av klimahandlingsplan i 1999. Klimaplaner en nært knyttet til energibruk, siden forbrenning av fossil energi (i oljekjeler og bilmotorer) genererer det meste av klimagassene. Klimaplanen i Fredrikstad er gjennomført på initiativ fra kommunestyret som en oppfølging av Stortingets vedtak knyttet til Kyotoprotokollen. Under avsnittet Veien videre, heter det i klimahandlingsplan for Fredrikstad: En klimaplan er en dynamisk plan som bør rulleres hvert 4. år, og årlig oppdatering med endrede forutsetninger og gjennomførte tiltak. Klimaplanen skisserer mulige tiltak og viser alternative utviklinger i Fredrikstad avhengig av hvilke valg som foretas. Mange av tiltakene er utenfor kommunestyrets beslutningsområde, men tiltakene kan gjennomføres ved en aktiv pådriverrolle fra kommunens side. En klimaplan er også avhengig av forutsetninger som bestemmes utenfor kommunen. På veien videre er det nødvendig med et aktivt samarbeid med fylkeskommunen og staten for å utnytte og påvirke endringer i rammebetingelsene. Dette gjør det naturlig å foreslå en felles planmodell for energi og klimagasser.

side 35 Planmodell for bærekraftig energi- og klima Sentrale elementer i arbeid med klima- og energiplanlegging er: Politikk/visjon Lokale mål både for kommunen som bedrift og kommunen for øvrig Ansvar/organisering Planarbeid Egen drift (egne bygg/egen transport) Virkemidler i kommunen som bedrift Virkemidler i kommunen for øvrig (Aktuelle virkemidler: Plan- og bygningslov m/forskrifter etc., lover og regler for øvrig, avgifter med mye mer. Bakgrunn Hensikten er å utvikle en kontinuerlig prosess for bærekraftig energi og klimaplaner i Fredrikstad. Figur 16 viser et forslag til hovedkomponentene i en modell som kan sikre en kontinuerlig planprosess som del av kommuneplanen. Modellen er beskrevet i det etterfølgende. Fleksibilitet er viktig i planarbeid og modellen er ment som hjelp og ingen tvangstrøye. I energi- og klimaplanleggingen må stor frihet og kreativitet benyttes i anvendelse av modellen. Resultatet av planprosessen skal bli en temaplan eller kommunedelsplan. Kommunen har riktignok det formelle ansvaret for slik planlegging, men det er vesentlig å trekke med andre offentlige og private aktører. Modellbeskrivelse Figur 16: Bærekraftig energi- og klimaplanlegging. Planmodell som kan sikre kontinuerlig bærekraftig energi- og klimaplanlegging i Fredrikstad kommune. Revisjon Energi / klima visjon Energi/klima analyse Energi/klima mål Årsrapport; nøkkeltall Fastlegge ansvar og myndighet Energi/klima program

side 36 Planmodell forutsettes å gi kontinuerlig forbedringer. Den består av sju faser som er beskrevet i det følgende. Hver fase er beskrevet med følgende oppdeling: Mål: Her beskrives mål som ønskes oppnådd. Forventet resultat: Hvilket resultat som forventes oppnådd. Aktivitet: Beskriver, på et overordnet nivå, de aktiviteter som skal gjennomføres Tidsplan: Beskriver når aktiviteten skal igangsettes. Ansvarlig: Hvilken etat som er ansvarlig for at mål og forventet resultat blir nådd. Oppgavene kan gjennomføres helt eller delvis av innleid fagekspertise. Fase 1: Bærekraftig energi- og klimavisjon Mål: Utarbeide en visjon om bærekraftig energi og klimagasser i kommunen.. Visjonen kan evt. utarbeides i samhandling med aktørene i energimarkedet. Forventet resultat: En visjon som er behandlet politisk i kommunen. Aktivitet: Utarbeide en visjon for bærekraftig energi og klimagasser evt. i samhandling med aktører i energimarkedet. Tidsplan: Aktiviteten skal igangsettes i januar og avsluttes en måned senere hvert annet år når årstallet er et ulike tall. Ansvarlig: I kommunen: plan-og miljøavdelingen Fase 2: Bærekraftig energi- og klimaanalyse av Fredrikstad Mål: 1) Beskrive status når det gjelder energibruk, klimagassutslipp og tilhørende miljøkonsekvenser, 2) beskrive aktuelle bærekraftige energiprosjekter 3) beskrive alternative utviklinger for energiforbruket, en som forutsetter at ingen spesielle tiltak gjøres for å styre utviklingen og en som forutsetter en bærekraftig utvikling og 4) utarbeide en aktøranalyse i lokalt energimarked samt 5) summere opp resultatet av kommunale energirelevante planer som f.eks areal- og transportplan. Analysen fremlegges for politiske organer. Forventet resultat: En energi-og klimaanalyse som er lagt fram for politisk behandling som er behandlet politisk i kommunen.

side 37 Aktivitet: Følgende aktiviteter kan inngå i en statusanalyse: Dagens tilgang og forbruk kartlegges og beskrives (tilført energi og nyttiggjort energi) Identifisere aktører i energimarkedet i kommunen (aktøranalyse) Identifisere mulige bærekraftige prosjekter og eller tiltak. - Utrede aktuelle scenario; trender for utvikling av energiforbruk og tilhørende miljøkonsekvenser av framtidige utvikling av produksjon, overføring og bruk av energi. Fastsette nøkkeltall som beskriver hvor bærekraftig kommunen er når det gjelder energi og klimagasser. Virkemiddelanalyse. Oversikt over virkemidler som energiaktørene rår over og som er relevante for bærekraftig energi og klimagasser. Tidsplan: Aktiviteten skal igangsettes i februar hvert annet år når årstallet er et ulike tall og avsluttes etter 6 måneder. Ansvarlig: Plan og miljøavdelingen Fase 3. Energi- og klimagassmål Mål: Fastsette relevante mål for produksjon, overføring og bruk av energi og reduksjon av klimagasser. Forventet resultat: Mål skal være behandlet i politiske organer. Aktivitet: Basert på en lokal oppdatert energianalyse og nasjonale mål foreslå mål for ønsket utvikling og tilhørende aktuelle virkemidler. Tidsplan: Aktiviteten skal igangsettes i mars hvert annet år når årstallet er et ulike tall og avsluttes etter tre måneder. Ansvarlig for revidering: Plan og miljøavdelingen Fase 4. Energi- og klimaprogram Mål: Utarbeide et energiprogram som inneholder: 1) konkrete prosjekter som så langt mulig er basert på kommunale energiog klimaplaner 2) prosjektene skal være kvantifisert med hensyn til bærekraftelementer som for eksempel utslipp av klimagasser 3) identifisering av eventuelle manglende virkemidler for å gjennomføre prosjektene Forventet resultat: Et energi- og klimaprogram eller handlingsprogram som er behandlet politisk