Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv

Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv

Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv TemaNord 2003:554

Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv TemaNord 2003:554 Nordisk Ministerråd, København 2003 ISBN 92-893-0950-4 ISSN 0908-6692 Tryk: Ekspressen Tryk & Kopicenter Oplag: 1000 Papir: Miljøvenligt papir som opfylder kravene i den nordiske miljøsvanemærkeordning. Sælges gennem Nordisk Ministerråds agenter, se listen på sidste side. Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefax (+45) 3396 0202 Telefax (+45) 3311 1870 Hjemmeside: www.norden.org Nordisk Ministerråd blev oprettet i 1971 som samarbejdsorgan mellem de nordiske landes regeringer. Ministerrådet fremlægger forslag til Nordisk Råds sessioner, viderefører rådets rekommandationer, rapporterer til Nordisk Råd om samarbejdets resultater og leder arbejdet inden for de forskellige emneområder. Samarbejdet koordineres af samarbejdsministrene, der er udpeget af det enkelte lands regering. Ministerrådet træder sammen i forskellige sammensætninger - afhængigt af hvilke spørgsmål, der skal behandles. Nordisk Råd blev oprettet i 1952 som et samarbejdsorgan mellem de folkevalgte forsamlinger og regeringer i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland indtrådte i 1955. Færøernes, Grønlands og Ålands delegationer indgår i henholdsvis Danmarks Riges og Finlands delegationer. Rådet består af 87 medlemmer. Nordisk Råd er initiativtagende og rådgivende og har kontrollerende opgaver i det nordiske samarbejde. Nordisk Råds organer er plenarforsamlingen, præsidiet og udvalgene.

Tittel: Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv Teleplans prosjektnr: Teleplans prosjektnavn: Kontraktsnummer: 03004 Betalingsløsninger i Norden P02011 Versjonsnr: Utgivelsesdato: Vår referanse: 1.1 30.04.2003 TMT-95049-2911-kb Eventuelle endringer fra forrige versjon: Dokumentansvarlig : Gjennomgått av: Godkjent av: Navn: Dato: Initialer: Karin Gade-Lundlie 30.04.2003 Navn: Dato: Initialer: Øyvind Sørgjerd 30.04.2003 Navn: Dato: Initialer: Dag Fredrik Bjørnland 30.04.2003 Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 2 av 67

Teleplan har ved utarbeidelse av rapporten gått ut fra at all klient informasjon og offentlig informasjon er riktig og komplett, og har ikke etterprøvd slik informasjon. Teleplan kan ikke garantere for riktigheten av klient informasjon og/eller offentlig informasjon. Teleplan tar ikke på seg ansvaret for eventuelle direkte tap eller følgetap som et resultat av feil i rapporten som bygger på feil i klient informasjon og/eller offentlig informasjon, verken overfor klienten eller eventuell tredjepart. Teleplan har utført analysen samvittighetsfullt basert på realiteten av situasjonen slik den fortoner seg for Teleplan basert på klient informasjon og tilgjengelig offentlig informasjon på rapporttidspunktet, og har så langt det er mulig bestrebet å sikre at rapporten tydeliggjør de relevante emner under omfang av arbeidet. Alle estimater, antagelser og meninger om fremtidig utvikling eller liknende utsagn som reflekterer annet enn historiske fakta (heretter kalt fremtidsrettede utsagn ) i rapporten vil reflektere Teleplans syn ved rapporttidspunktet. Etter rapporttidspunktet vil slike syn kunne endres uten forutgående varsel. Klienten er herved informert om at alle fremtidsrettede utsagn i rapporten vil involvere et antall usikkerheter og risikoer angående faktorer som av natur er usikre, og at fremtidig utvikling vil kunne divergere fra forutsigelsene i rapporten. Teleplan kan ikke garantere riktigheten av fremtidsrettede utsagn. Teleplan tar ikke på seg ansvaret for eventuelle direkte tap eller følgetap som et resultat av feil i rapporten som bygger på fremtidsrettede utsagn, verken overfor klienten eller eventuell tredjepart. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 3 av 67

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 6 SUMMARY... 8 YHTEENVETO... 10 1 INNLEDNING... 12 1.1 BAKGRUNN... 12 1.2 MÅLSETTING, MANDAT OG AVGRENSNING... 12 1.3 OPPBYGGINGEN AV RAPPORTEN... 13 1.4 METODIKK... 14 1.5 DATAGRUNNLAG... 14 2 DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER... 15 2.1 ELEKTRONISK HANDEL... 15 2.2 ELEKTRONISKE MARKEDSPLASSER... 15 2.3 ELEKTRONISKE BETALINGSLØSNINGER... 16 2.4 DIGITALE SIGNATURER... 16 2.5 MIKROBETALINGER... 16 3 ELEKTRONISKE BETALINGSLØSNINGER... 17 3.1 SITUASJONSBESKRIVELSE... 17 3.2 BESKRIVELSE AV ELEKTRONISKE BETALINGSSYSTEMER... 18 3.3 ROLLEBESKRIVELSE VED ELEKTRONISK BETALING... 20 4 ANVENDELSE AV ELEKTRONISKE BETALINGSLØSNINGER... 22 4.1 KVALIFISERING AV STATISTISK GRUNNLAG... 22 4.2 BETALINGSFORMER VED E-HANDEL... 23 5 MARKEDSSTATUS FOR ELEKTRONISKE BETALINGSLØSNINGER... 25 5.1 GENERELLE TREKK... 25 5.2 INTERNETT BETALINGSLØSNINGER... 26 5.2.1 Internett betaling fra bankkonto... 26 5.2.2 Kundekontobaserte tjenester... 27 5.2.3 Internett betaling via e-penger... 27 5.2.4 Internett betaling via kreditt- og debetkort... 28 5.3 MOBILE BETALINGSLØSNINGER... 29 5.3.1 Mobiltelefon som betalingsterminal... 30 5.3.2 Tjenester basert på kundekonto... 30 5.3.3 Kjøp over telefonregningen... 31 5.3.4 Utvikling av mobile håndsett... 31 5.4 BETALINGSLØSNINGER SÆRSKILT FOR B2B... 31 5.4.1 EDIFACT... 32 5.4.2 Kredittkort... 32 Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 4 av 67

6 FORUTSETNINGER FOR UTBREDELSE OG FREMTIDSUTSIKTER... 34 6.1 FORUTSETNINGER FOR UTBREDELSE... 34 6.2 FREMTIDSUTSIKTER... 34 7 HINDRINGER OG TILTAK... 36 7.1 OVERORDNET MODELL FOR STRUKTURERING AV HINDRINGER... 36 7.2 EKSTERNE BARRIERER, TILTAK OG KOMMENTARER... 37 7.2.1 Øvrige eksterne barrierer identifisert... 39 7.3 INDRE HINDRINGER, TILTAK OG KOMMENTARER... 39 7.3.1 Utfyllende kommentarer og øvrige punkter... 40 7.4 RELASJONSBARRIERER, TILTAK OG KOMMENTARER... 41 7.4.1 Utfyllende kommentarer... 42 7.5 BARRIERER HOS SLUTTBRUKER... 42 7.5.1 Utfyllende kommentarer og øvrige punkter... 44 7.6 RANGERING AV HINDRINGER... 44 7.7 OPPSUMMERING AV HINDRINGER...45 8 STATENS ROLLE... 47 8.1 INNLEDNING... 47 8.2 STATEN SOM STORKUNDE... 47 8.3 LEVERANDØR AV VARER OG TJENESTER (TJENESTETILBYDER)... 47 8.4 STATEN SOM REGULATØR... 48 8.4.1 Moms og toll og avgifter... 48 8.4.2 Fast internett: Bredbånd og prissetting... 48 8.4.3 Mobilt internett (m-handel)... 48 8.5 INTERNASJONALT GRENSESNITT, SAMARBEID OG INTERNASJONAL KOORDINERING... 49 8.5.1 Europeisk versus nordisk versus nasjonal dimensjon... 49 8.5.2 Felles valuta... 49 8.5.3 Nasjonale betalingsregimer... 49 8.5.4 EU reglene om hvitvasking... 49 8.5.5 Nordisk samarbeid innen forbrukerspørsmål... 50 8.6 PÅDRIVER FOR NÆRINGSUTVIKLING... 50 8.6.1 Ketchup-effekten... 50 8.6.2 For lite fokus på handelsløsninger... 50 8.6.3 Manglende koordinering... 50 9 KONKLUSJONER... 51 9.1 TILLEGGSKOMMENTAR... 51 9.2 FORSLAG TIL STATLIGE ROLLER OG AKTIVITETER... 51 9.3 ANBEFALING FOR VIDERE ARBEID... 52 VEDLEGG A STATISTIKK VEDLEGG B BEGREPSAVKLARING VEDLEGG C INTERVJUGUIDE Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 5 av 67

Sammendrag Det erkjennes at forventningene til elektronisk handel har vært høyere enn hva den faktiske utviklingen har vært. Oppdragsgiver Nærings- og konsumentsektorens ad hoc arbeidsgruppe for elektronisk handel og IT spørsmål antar at en av årsakene til at e-handel ikke har fått større utbredelse, kan være at elektroniske betalinger ennå ikke har tatt av. Derfor ønsker de å få undersøkt bruken og hindringene mot elektroniske betalinger, samt motta anbefalinger til tiltak. Rapporten skal bistå N og K IT gruppens arbeid med å gi innspill og anbefalinger overfor Det Nordiske Ministerråd. Rapporten har fokus på å etablere en forståelse av hvordan betalingsløsninger ved e-handel fungerer, gi en analyse av situasjonen samt anbefale tiltak for å øke bruken. Prosjektets målsetting har vært todelt: - Kartlegge status for elektroniske betalingsløsninger ved e-handel, både for B2B og B2C, fast og mobilt internett, og vurdere fremtidstendenser. - Identifisere hindringer for utbredelse av elektroniske betalingsløsninger og anbefale tiltak inkludert statens rolle. Begrepene digitale signaturer og mikrobetaling er relaterte begrep som vil bli behandlet i rapporten. Arbeidet er gjennomført på basis av primærdata via ekspertintervju samt sekundærdata fra offentlig tilgjengelig statistikk. Prosjektet har tatt et nordisk makro perspektiv. Teleplan benytter EUs definisjon på e-handel: E-handel omfatter kjøps- og salgstransaksjoner på internett, og det sentrale i denne handelen er samhandlingsprosessene. Et sentralt poeng fra utviklingen av elektronisk handel over internett og mobil, er sammenhengen mellom kontroll med betalingsløsningen og andel av verdiskapningen. Mobil handel preges av å være i tidlig utviklingsfase, med begrenset tjenestetilbud og omfang. Telekomoperatørene har vært tidlig ute med å åpne sin infrastruktur for viderefakturering. Lave marginer til innholdsleverandørene kan bremse videre utbredelse av fakturerbart innhold via mobil handel. EDI og purchasing card er mest benyttet ved e-handelsbetaling i Norden når det gjelder bedriftsmarkedet. Det nordiske konsumentmarkedet er på ingen måte så ensartet, når det gjelder elektroniske betalingsløsninger: I Danmark dominerer debetkortet Dankort, mens kredittkort og mikrobetalinger brukes i liten grad. I Finland er nettbankløsninger mest utbredt, mens debet- og kredittkort brukes bare i moderat grad. På Island er kredittkort det mest utbredte betalingsmiddel og mer enn 85 % av innkjøp over internett ble betalt med kredittkort. Faktura og postoppkrav sammen med debet kort utgjør den viktigste betalingsmåten ved e- handel i Norge. I Sverige er kredittkort som på Island mest utbredt, samtidig som nettbankløsninger er i ferd med å vokse frem. Norden ligger langt fremme når det gjelder fokus på sikkerhet. Bank- og telekomaktører har både hver for seg og i samarbeid arbeidet for at elektroniske betalingsløsninger skal oppleves som sikre. Det at adopsjonen av eksempelvis nettbank er høyest i verden i Norden, kan forstås som et resultat av at nordiske brukere opplever løsningene som sikre. På både bank- og telesiden arbeides det intenst med å ta neste skritt i forhold til sikkerhet: digitale signaturer. De sentrale driverne i utviklingen av elektronisk handel har vært tilbudet og etterspørselen etter spill/gambling, voksenunderholdning og banktjenester. I tillegg har kjøp og salg av musikk, Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 6 av 67

reiser, datautstyr og bøker vært med å drive markedsutviklingen. Aktørene forventer at disse områdene også vil være de sentrale driverne fremover. For utbredelse av elektroniske betalingsløsninger er drivere først og fremst tillit til nettbankløsningene. På leverandørsiden fremheves det at terminal- og systemsiden er sentral som driver, mens på telekom og innholdssiden er betalingsløsninger tilknyttet mobiltelefonen viktige drivere. Hovedkonklusjon i rapporten er at staten som markedsaktør ikke utnytter sin posisjon for påvirkning og endring av etablerte samhandlingsmåter innen elektroniske betalingsløsninger. Så følger kommentarer på at selve handelsløsningene ikke er gode nok. Med dette menes både at det eksisterer tekniske og sikkerhetsmessige hindringer og at effektivitet og brukervennlighet i løsningene ikke er gode nok. Videre er barrierer hos sluttkunder sentral, som mangler kompetanse og incitament for å anvende elektroniske betalingsløsninger ved e-handel. Forslag til tiltak er hovedsakelig delt inn etter statens ulike roller og fokuserer på at staten må gripe alle disse mulighetene for å stimulere, styre og bearbeide adferd i både konsument og bedriftsmarkedet. Anbefalinger for videre arbeid for N og K IT gruppen, er å gjennomføre kvantitativ undersøkelse spesifikt til de prioriterte hindringene med fokus på effekt. For å bringe klarhet i utbredelsen av betalingsmåter ved e-handel bør det også utarbeides offentlig tilgjengelig statistikk som belyser detaljer om anvendelsen og utvikling. I tillegg foreslås strategisk undersøkelse overfor EU/EØS på hvordan de nordiske land best mulig kan posisjonerer seg i forhold til EUs arbeid innen elektroniske betalingsløsninger. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 7 av 67

Summary It is recognised that the expectations for electronic commerce have been greater than what actual development has delivered. The Business and Consumer Sector s Ad Hoc Working Group for Electronic Commerce and IT Questions, assumes that one of the reasons for e-commerce not gaining more ground may be that electronic payments have not yet taken off. That is why it wishes to have the use of and obstacles to electronic payments investigated, and to receive recommendations for action. The report is intended to assist the B&C IT Group in its work to provide the Nordic Council of Ministers with ideas and recommendations. The report focuses on creating an understanding of how payment solutions for e-commerce function, providing an analysis of the situation and recommending measures to increase use. The project objective is twofold: - To survey the status of electronic payment solutions in e-commerce for B2B and B2C plus fixed and mobile Internet, and to assess future trends. - To identify obstacles to the spread of electronic payment solutions and recommend measures, including the role of the state. The terms digital signatures and micropayments refer to related concepts that will be dealt with in the report. The work was based on primary data from expert interviews and secondary data from publicly available statistics. The project had a Nordic macro perspective. Teleplan uses the EU s definition of e-commerce: E-commerce consists of buying and selling transactions on the Internet, and the key elements in such commerce are the trading processes. A central point in the development of electronic commerce over the Internet and mobile systems is the link between control of payment solutions and share of value creation. Mobile commerce bears the mark of being at an early stage of development with a limited range of services and scope. The telecom operators were quick to open up their infrastructure for rebilling. Low margins for content suppliers may put a further brake on the spread of billable content via mobile commerce. EDI and purchasing cards are most widely used for e-commerce payments in the Nordic region when it comes to the business market. The Nordic consumer market is by no means as uniform as far as electronic payment solutions are concerned: in Denmark the Dankort debit card predominates, while credit cards and micropayments are only used to a small extent. In Finland Internet banking solutions are most common, while debit and credit cards are used to only a moderate extent. In Iceland credit cards are the most common means of payment, with more than 85% of Internet purchases being paid for by credit card. Invoices and C.O.D. plus debit cards are the most important means of payment for e-commerce in Norway. In Sweden, as in Iceland, credit cards are most popular, while Internet banking solutions are growing. The Nordic region is well out in front when it comes to focusing on security. Banking and telecom players have been working separately and together to ensure that electronic payment solutions are perceived as secure. The fact that Internet banking has been adopted more widely in the Nordic region than anywhere else in the world can be seen as a result of Nordic users perceiving the solutions as secure. Intensive work is being done in both banking and telecoms on taking the next step with regard to security: digital signatures. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 8 av 67

The key driving forces in the development of electronic commerce have been the supply of and demand for games/gambling, adult entertainment and banking services. The buying and selling of music, travel, computer equipment and books have also helped to drive market development. The market players expect these areas to remain the key driving forces in future too. As far as the spread of electronic payment solutions is concerned, the principal driving force is confidence in Internet banking solutions. From the supplier point of view the terminal and system side is a key driving force, while from the telecom and content point of view payment solutions linked to the mobile phone are important driving forces. The main conclusion of the report that, in its capacity as a market player, the state is not exploiting its position to influence and change established trading methods within electronic payment solutions. This is followed by comments to the effect that the trading solutions themselves are not good enough, meaning that there are technical and security-related obstacles and that the solutions are not efficient and user-friendly enough. The barriers hampering endcustomers are also important, with them lacking the skill and incentive to use electronic payment solutions for e-commerce. The proposed measures are largely divided according to the various roles of the state and focus on the state having to seize all these opportunities to stimulate, guide and influence behaviour in both the consumer and business markets. Recommendations for further work by the B&C IT Group include carrying out a quantitative study specific to the prioritised obstacles with the emphasis on effect. In order to bring clarity to the spread of means of payment in e-commerce, publicly available statistics that throw light on the details of use and development should also be prepared. The report also proposes a strategic study vis-à-vis the EU/EEA regarding how the Nordic countries can best position themselves in relation to the EU s work on electronic payment solutions. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 9 av 67

Yhteenveto Tutkimusten perusteella on tunnustettava, että odotukset sähköisestä kaupankäynnistä ovat olleet korkeammat kuin toteutunut kehitys. Toimeksiantaja, Nærings- og konsumentsektorens ad hoc arbeidsgruppe for elektronisk handel og IT spørsmål (Elinkeino- ja kuluttajasektorin sähköisen kaupankäynnin ja ITkysymysten ad hoc -työryhmä) olettaa, että yksi syistä siihen, ettei verkkokauppa ole yleistynyt enemmän, voi olla, että sähköiset maksuratkaisut eivät ole ottaneet tuulta purjeisiin. Siksi työryhmä haluaa tutkia sähköisen kaupankäynnin käyttöä ja sen esteitä ja odottaa suosituksia toimenpiteiksi. Raportin tarkoituksena on auttaa N- ja K IT-ryhmien työtä, kun nämä tekevät suosituksensa Pohjoismaiselle ministerineuvostolle. Raportin tavoitteena on kartoittaa, kuinka verkkokaupan maksuratkaisut toimivat, analysoida nykytilanne ja antaa suosituksia toimenpiteiksi käytön lisäämiseksi. Projektin tavoite oli kaksitahoinen: - Kartoittaa verkkokaupan sähköiset maksuratkaisut, sekä B2B:tä että B2C:tä ajatellen, kiinteä ja langaton Internet, sekä arvioida tulevaisuuden trendejä. - Identifioida sähköisten maksuratkaisujen laajentumisen esteitä ja suosittaa toimenpiteitä mukaan lukien valtion rooli. Käsitteet digitaalinen allekirjoitus ja mikromaksut ovat tähän liittyviä käsitteitä, joita käsitellään tässä raportissa. Työ on suoritettu ensisijaisesti haastattelemalla alan asiantuntijoita ja toissijaisesti tukeutumalla julkisiin tilastoihin. Projektilla on ollut pohjoismainen makroperspektiivi. Teleplan käyttää EU:n verkkokaupan määrittelyä: Sähköinen kaupankäynti eli verkkokauppa tarkoittaa Internetin välityksellä tapahtuvaa sähköistä asiointia (myynti/ostot), ja tässä kaupankäynnissä keskeisellä sijalla ovat yhteistoimintaprosessit. Keskeinen tekijä Internetin ja langattoman sähköisen kaupankäynnin kehityksessä on maksuratkaisujen valvonnan ja arvonluonnin osuuden yhteys. Langaton sähköinen kaupankäynti on vielä alkuvaiheessa, mikä merkitsee rajoitettua palveluvalikoimaa ja - laajuutta. Tietoliikenneoperaattorit ovat jo hyvissä ajoin avanneet infrastruktuurin mahdollistaakseen edelleenlaskutuksen. Sisällöntuottajien pienet voittomarginaalit voivat jarruttaa langattoman sähköisen kaupankäynnin laskutettavan sisällön laajenemista nykyiseltä tasoltaan. EDI ja purchasing card ovat yleisimmin käytetyt maksutavat Pohjoismaiden sähköisessä kaupankäynnissä yritysmarkkinoilla. Pohjoismaiden kuluttajamarkkinat eivät missään suhteessa ole yhtenäiset mitä tulee sähköisiin maksuratkaisuiltaan: Tanskassa dominoi veloituskortti Dankort, kun taas luottokorttia ja mikromaksuja käytetään vain vähän. Suomessa verkkopankkiratkaisut ovat levinneet laajimmalle, mutta veloitus- ja luottokortteja käytetään vain rajoitetussa määrin. Islannissa luottokortti on yleisin maksuväline, ja yli 85 % Internetostoista maksettiin luottokortilla. Norjassa taas lasku ja postiennakko yhdessä veloitus- ja luottokortin kanssa ovat tärkein maksutapa sähköisessä kaupankäynnissä. Ruotsissa luottokortti on kuten Islannissa yleisin maksutapa samalla kun verkkopankkiratkaisut ovat yleistymään päin. Pohjoismaissa kehitys on jo pitkällä mitä tulee tietoturvallisuuteen. Pankit ja teleliikenneoperaattorit ovat kukin erikseen ja yhdessä työskennelleet turvalliseksi koettujen sähköisten maksuratkaisujen kehittämiseksi. Se, että esimerkiksi verkkopankkien käyttö on levinnyt laajimmalle juuri Pohjoismaissa, voidaan ymmärtää tulokseksi siitä, että pohjoismaiset Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 10 av 67

käyttäjät kokevat ratkaisut turvallisiksi. Sekä pankit että teleliikenneoperaattorit työskentelevät nyt intensiivisesti voidakseen ottaa seuraavan askeleen tietoturvallisuuden alalla: digitaalisen allekirjoituksen. Sähköisen kaupankäynnin kehittämisen keskeisiä tekijöitä ovat olleet peli/uhkapelin, aikuisten viihdetarjonnan ja pankkipalvelujen tarjonta ja kysyntä. Lisäksi musiikin, matkojen, tietokoneiden ja niiden varusteiden sekä kirjojen myynti on vauhdittanut markkinoiden kehitystä. Alan yritykset odottavat näiden tuotteiden/palveluiden pysyvän keskeisellä sijalla myös tulevaisuudessa. Sähköisten maksuratkaisujen yleistyminen tulevaisuudessa riippuu ennen kaikkea luottamuksesta verkkopankkiratkaisuihin. Tavaroiden ja palvelujen toimittajien taholta korostetaan edelleen, että keskeinen tekijä on terminaali- ja järjestelmäpuoli, kun taas teleliikenneoperaattorit ja sisällöntuottajat pitävät matkaviestimiin liittyviä maksuratkaisuja tärkeänä. Raportin pääyhteenveto on, että valtio markkinoiden yhtenä tekijänä ei hyödynnä asemaansa vaikuttaakseen ja muuttaakseen olemassa olevaa yhteistyötä sähköisten maksuratkaisujen alalla. Lisäksi raportissa kommentoidaan sitä, että itse kaupankäyntiratkaisut eivät ole riittävän hyviä. Tällä tarkoitetaan, että teknisiä ja tietoturvallisuusesteitä ei vielä ole poistettu ja että ratkaisujen tehokkuus ja käyttäjäystävällisyys eivät ole riittävän hyviä. Lisäksi loppuasiakkaan esteet ovat keskeisellä sijalla, sillä kuluttajilla ei ole sähköisen kaupankäynnin maksuratkaisujen asiantuntemusta eikä riittävästi kannusteita niiden käyttämiseksi. Ehdotukset toimenpiteiksi jakautuvat pääasiassa valtion eri roolien mukaan ja niissä kohdistetaan huomio siihen, että valtion on käytettävä hyväksi kaikkia näitä mahdollisuuksia stimuloidakseen, ohjatakseen ja muuttaakseen käyttäytymistä sekä kuluttaja- että yritysmarkkinoilla. Raportissa suositetaan, että N- ja K IT-ryhmän tulevaisuudessa suorittaisi kvantitatiivisen tutkimuksen priorisoiduista esteistä keskittyen niiden vaikutukseen. Sähköisen kaupankäynnin maksutapojen laajuuden selvittämiseksi olisi myös laadittava tilastoja, jotka valaisevat käytön ja kehityksen yksityiskohtia. Lisäksi ehdotetaan strategista tutkimusta EU:ssa/ETA:ssa siitä, miten Pohjoismaat voivat parhaiten ottaa kantaa EU:n sähköisiä maksuratkaisuja koskevaan työhön. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 11 av 67

Analyse av betalingsløsninger ved elektronisk handel sett i et nordisk perspektiv 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det erkjennes at forventningene til elektronisk handel (e-handel) har vært høyere enn hva den faktiske utviklingen har vært, og det kan være at mulighetene ikke utnyttes fullt ut ennå. E- handel mellom bedrifter (B2B) har blitt mer vanlig enn innen konsumentmarkedet ( B2C) og det kan virke som mindre bedrifter ikke klarer å følge med. Videre er mobil handel (m-handel) i sin spede ungdom med begrenset tjenestetilbud og omfang. Det faktum at B2B e-handel har kommet lengre enn B2C er ikke overraskende tatt i betraktning av at bedriftsmarkedet gjennom mange år har benyttet seg av EDI-systemer for å optimalisere driften. Oppdragsgiver Nærings- og konsumentsektorens ad hoc arbeidsgruppe for elektronisk handel og IT spørsmål (N og K IT gruppen) antar at en av årsakene til at e-handel ikke har fått større utbredelse, kan være at elektroniske betalinger ennå ikke har tatt helt av. Ut fra denne erkjennelsen finner N og K IT gruppen det interessant å få undersøkt bruken og hindringene mot elektroniske betalinger. Rapporten skal bistå N og K IT gruppen i deres arbeid med å gi innspill og anbefalinger overfor Det Nordiske Ministerråd. 1.2 Målsetting, mandat og avgrensning Rapporten vil ha fokus på å etablere en forståelse av hvordan betalingsløsninger ved e-handel fungerer, som et fundament for å gi en analyse av situasjonen og komme frem til anbefalinger for utvikling av effektive betalingsløsninger. Prosjektets målsetting har vært todelt: 1. Kartlegge status for elektroniske betalingsløsninger ved e-handel, både for B2B og B2C, fast og mobilt internett, og vurdere fremtidstendenser. 2. Identifisere hindringer for utbredelse av elektroniske betalingsløsninger og anbefale tiltak inkludert hvilke roller som staten kan spille. Digitale signaturer og mikrobetaling er relaterte begrep som vil bli behandlet i rapporten. Etter avtale med oppdragsgiver 1 har vi valgt å ha størst fokus på del to av målsettingen. Arbeidet har vært utført med henblikk på å redegjøre særlig for statens rolle, for hva som skal til for å øke utbredelsen av elektroniske betalingsløsninger ved e-handel. Dette fordi N og K gruppen har som hypotese at elektroniske betalinger ikke ennå anvendes i noen stor utstrekning, og derved kan dette medføre at effektiviseringsgevinster ved e-handel ikke oppnås. Teleplan har sett på utbredelse, hindringer og tiltak for elektroniske betalingsløsninger hvor det sentrale er at kunden betaler via mobilt eller fast internett for et produkt eller tjeneste som er et resultat av en elektronisk samhandlingsprosess. 1 Delrapportering Stockholm 11.02.03 Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 12 av 67

Vi har dermed valgt å behandle elektroniske betalinger i forbindelse med e-handel slik som illustrert i figur 1-1 nedenfor. Som vist i figuren er ikke alle elektroniske betalinger relatert til e-handel (for eksempel betaling med debetkort i matvarebutikken eller betaling via nettbank for kommunale avgifter). Likeledes er ikke alle betalinger ved e-handel elektroniske (for eksempel betaling for varer via postoppkrav eller giro) Vi har også noen betalingsformer som benyttes både ved e-handel og handel i den fysiske verden, eksempelvis elektronisk faktura og kredittkort. I denne rapporten er elektronisk faktura ikke drøftet spesielt, men behandlet som del av en helhet. Figur 1-1: Fokusområde for analysen E-handel* E-betaling P2C/B B2B B2C C2C *E-handel: Fast og mobil 1.3 Oppbyggingen av rapporten Rapporten er bygd opp med en kort innledning med bakgrunn og hensikt med oppdraget. Så følger beskrivelse av omfang og fokusområder, og metodikk for prosjektgjennomføringen i kapittel 1. Definisjoner av elektronisk handel og noen tilhørende begreper inngår i kapittel 2, med påfølgende nærmere vurdering og analyse av elektroniske betalingsløsninger i kapittel 3. I kapittel 4 redegjøres for kvalifisering av statistisk materiale og utbredelse av betalingsformer ved e-handel. Markedsstatus er behandlet i kapittel 5 før beskrivelse av hindringer og tiltak behandles i kapittel 6. Deretter kommer en gjennomgang av statens ulike roller og hva staten kan foreta seg i forhold til elektroniske betalingsløsninger, digitale signaturer og mikrobetalinger. Rapporten avsluttes i kapittel 9 med konklusjon og anbefalinger for videre arbeid. Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 13 av 67

1.4 Metodikk Undersøkelsesmetoden har vært eksplorativ og kvalitativ med iterative prosesser med respondentene. Dette har sin bakgrunn i at problemstillingen er åpent definert (for eksempel Identifisere hindringer ) og at det er et umodent marked som adresseres. Aktørene har i varierende grad kunnskaper og klare standpunktet relatert til problemstillingen. Arbeidsmetode har vært telefonintervju, møter og utfyllende kommentarer via email. Da denne undersøkelsen ikke er en bred konsumentbasert kvantitativ undersøkelse, følger det av metodevalget at dybden av konsumentrelaterte spørsmål ikke fanges. Denne begrensningen er gjort etter avtale med oppdragsgiver 1. Fagområdene spenner vidt for dette prosjektet, og vi erfarte det var nødvendig å foreta tilpasning av spørsmålene våre i forhold til kompetanse og erfaring hos respondentene. Prosjektet har tatt et nordisk makroperspektiv, som har medført at respondentene har blitt utfordret til å se videre enn eget land, fagområde og bransje. De tilgjengelige ressursene og tid har vært med på å forsterke behovet for å holde seg til den valgte metodikken. 1.5 Datagrunnlag Teleplan har tatt utgangspunkt i sekundærdata, det vil si eksisterende undersøkelser og andre litterære kilder 2 samt primærdata fra ekspertintervju. Primærkildene representerer ulike bransjer med ulike ansvarsområder, men fellesnevneren er innsikt i egen bedrifts, eget lands og til dels innsikt i nordiske forhold når det gjelder betalingsløsninger for e-handel, avregningssystemer, digitale signaturer og mikrobetalinger. Informantene tilhører internasjonale kredittkortselskap, bank og finansieringsinstitusjoner, Payment Service Providers (PSP), teleoperatører, mobiltelefon- og infrastrukturleverandører, betalingssentraler, offentlig forvaltning, kommuneforbund og interesseorganisasjoner for e-handel. Det har vært gjennomført 30 intervju med tilhørende e-mail og oppfølgingssamtaler for utvalgte deltakere. Vi har aggregert til en totalkonklusjon, men der hvor det er naturlig har vi tatt frem spesifikk informasjon fra enkelte land. 1 Delrapportering Stockholm 11.02.03 2 Jamfør tilbudsforespørsel datert 19.11.02 Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 14 av 67

2 Definisjoner og avgrensninger Nedenfor følger beskrivelse av sentrale begreper som er behandlet i rapporten. For øvrig vises til begrepsavklaringer i vedlegg B. 2.1 Elektronisk handel Det finnes en rekke definisjoner på hva e-handel er. Noen er svært generelt utformet for å favne alt som kan tenkes i et slikt begrep. Andre er utviklet for å tjene spesifikke formål, for eksempel statistiske arbeider eller for å gi muligheter for å måle e-handel. Teleplan har funnet det hensiktsmessig i denne sammenheng å benytte EUs definisjon: E-handel omfatter kjøp og salgstransaksjoner på internett. EU presiserer at det sentrale i denne handelen er selve samhandlingsprosessen, og det er dette som skiller e-handel fra alminnelig bruk av internett hvor det ikke er snakk om noen handelstransaksjon 1. Med elektronisk handel menes derfor alle former for kommersielle transaksjoner over elektroniske nett. Disse transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester. 2.2 Elektroniske markedsplasser 2 Årsaken til at Teleplan har valg å ta med begrepet elektroniske markedsplasser er at dette begrepet benyttes senere i rapporten (for eksempel i kapittel 7.2 Eksterne barrierer, tiltak og kommentarer). Den elektroniske versjonen av den fysiske markedsplass, som består av hovedkomponentene produkter, aktører og samhandlingsprosesser. Dette er virtuelle steder hvor kjøpere og selgere kobles sammen gjennom forskjellige prosesser som fører til kjøp og salg av produkter og tjenester. Vertikalt fokuserte markedsplasser konsentrerer seg om behovene for en gitt industri (eksempel Statoils markedsplass SOIL og bransjeforretninger). Dersom produkt/tjenester som tilbys går på tvers av ulike bransjer, eller er rettet inn mot et geografisk område/region, kalles markedsplassen en horisontal markedsplass (for eksempel IBX for offentlige innkjøp og ATENTO 3 for Posten, Telenor og Accenture) Markedsplasser kan også kategoriseres etter om de er selskapsorienterte (private Exchanges slik som GE), bransjekonsortier (Mega Exchanges slik som Marine Provider, Covisint, Trade- Ranger og lignende) eller markedsplasser satt opp av tredjepart (VerticalNet, Global Trading Web fra CommerceOne, og lignende) (merk: flere av de nevnte har slitt økonomisk og Marine Provider har nettopp gått konkurs) 1 Elektronisk handel (A.Hellebust red 1999) 2 Kun tatt med som begrenset bakgrunnsinformasjon, ikke uttømmende definert 3 www.atento.no Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 15 av 67

2.3 Elektroniske betalingsløsninger De generiske bestanddeler som en betalingsløsning består av er autorisasjon, bestilling og/eller oppgjør. En fullstendig elektronisk betalingsløsning er der hvor alle tre bestanddeler skjer elektronisk. Innen e-handel ser vi mest typisk de to første bestanddelene (autorisasjon og bestilling) skjer elektronisk, mens oppgjøret foregår utenom elektroniske samhandlingsprosesser, for eksempel foregår oppgjøret manuelt med girering. I kapittel 3 er elektroniske betalingsløsninger behandlet mer inngående. 2.4 Digitale signaturer Teleplan har ikke som formål å utrede fullstendig hva digitale signaturer innbefatter. For vårt arbeid har det vært hensiktsmessig å benyttet en overordnet forklaring som blir anvendt i en norsk offentlig utredning. 1 Digitale signaturer er teknikk for å signere digital informasjon som bygger på avanserte krypteringsteknikker. En vanlig løsning er at brukere av digital signatur får tildelt to elektroniske krypteringsnøkler, en privat og en offentlig. Når avsender ønsker å sende et elektronisk dokument, sendes den sammen med dennes private nøkkel. Når mottakeren får en slik signert melding, vil han i utgangspunktet kunne lese selve meldingen. For å verifisere at det er en ekte melding fra avsender, vil mottaker verifisere den mot avsenders offentlige nøkkel. Resultatet av denne prosessen vil være et godkjent/ikke-godkjent utfall. Ved godkjent utfall vil mottaker være sikret meldingens integritet, autentisitet og ikkebenekting. 2 2.5 Mikrobetalinger Med mikrobetalinger mener vi elektronisk finansiell transaksjon av et lite beløp, helt nede i 1/10 eurocent. 3 Mikrobetalinger kan betales for eksempel via smartkort, virtuell konto eller nettsentrisk via PC. Det er vanlig ved e-handel at beløp i lokal valuta tilsvarende mindre enn 25 Euro regnes som mikrobeløp. I neste kapittel blir elektroniske betalingsløsninger videre drøftet og vurdert med situasjonsbeskrivelse, klassifisering og rollebeskrivelse. 1 Definisjon jmf Norsk St.meld. 41 (1998-99). 2 ikke-benekting: en mekanisme som kan knyttes til elektronisk samhandling, og som er slik at de deltakende partene ikke kan benekte å ha deltatt i deler eller hele samhandlingen 3 www.e-norge.org Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 16 av 67

3 Elektroniske betalingsløsninger 3.1 Situasjonsbeskrivelse Erfaringstall fra markedsovervåkere som MMI 1 viser at over halvparten av befolkningen i Norden bruker internett jevnlig. Av disse har de fleste også handlet på internett i løpet av et år. Veksten i jevnlig bruk av internett fra 2001 til 2002 var på 40 %. Ifølge VISA har omfanget av handel med kort over internett i Norden seksdoblet seg i de første syv månedene i 2002 sammenlignet med samme periode året før. Én sentral erfaring fra elektronisk handel er at meget få innholds- og tjenesteleverandører har lyktes med å ta betalt for innholdstjenester på internett. Unntakene har vært underholdning som spill og pornografi. Inntektene til de tradisjonelle innholdsleverandørene har primært kommet fra annonsering. Etter at internettboblen sprakk for ca to år siden, har også annonsemarkedet på internett svekket seg. I samme tidsrom kom et nytt marked i fokus: kjøp av innhold og tjenester via tekstmeldinger til og fra mobiltelefon (SMS). Erfaringen fra markedet er at ungdom har vært den største kundegruppen og at betalingsviljen er høy. I tillegg til tekstmeldinger mellom personer, har innhold som nedlasting av ringelyder og logoer blitt populært. På tilbydersiden har både tradisjonelle medieaktører og internettportaler posisjonert seg. Utfordringen for internettbransjen er å ta med seg erfaringene fra SMS-bransjen, og se hvordan man kan videreføre den betalingsviljen man har oppnådd der, og videreføre dette på internettjenester og innhold. En hypotese er at betalingsviljen alltid har vært der, men man har ikke hatt effektive måter å ta betalt av sluttbruker på. Suksessen med SMS-tjenester har nettopp bakgrunn i enkelheten. Du sender en melding og mottar en melding, mens betalingen skjer automatisk hos mobiloperatøren uten ekstra bryderi for sluttbruker. Et sentralt poeng fra utviklingen av elektronisk handel over internett og mobil, er sammenhengen mellom kontroll med betalingsløsningen og andel av verdiskapningen. Innholdsleverandørene som står for verdiskapingen, sitter igjen med en beskjeden del av omsatt beløp. Teleoperatørene har styring på hvilke tjenester man kan benytte dette til og hvilke priser man kan ta. Noen få teleaktører sitter med monopol på den tekniske infrastrukturen og kan følgelig melke markedet, mens etterspørselen fortsatt er høy. Inntektene som blir generert, investeres i nye teknologier og markeder som forventes å bli morgendagens melkeku. For å forstå dagens situasjon for betalingsløsninger ved elektronisk handel, er det naturlig å ta utgangspunkt i de allerede etablerte elektronisk betalingsløsningene slik de eksisterer ved tradisjonell handel. Her har bankkort (debet-/kredittkort) en sentral plass. Markedet for kortbaserte elektroniske betalingssystemer har siden introduksjon på midten av 80-tallet oppnådd en meget høy penetrasjon. Mye av denne veksten har skjedd på bekostning av bruken av kontanter. Poenget kan illustreres ved et eksempel fra Norge: 1 www.mmi.no Elektroniske betalingsløsninger i Norden Side 17 av 67