Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

2

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten en veileder 3

INNHOLD 1 Forord 6 2 Innledning 7 3 Slik brukes veilederen 8 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet 9 5 Brukerens hjem en arbeidsplass 12 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) 13 6.1 Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess 13 6.2 HMS-avvik og uønskede hendelser 16 6.3 Handlingsplan for arbeidsmiljøet 16 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) 18 7.1 Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering 19 7.2 Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen 20 7.3 Hjemmetjenesten utførerfunksjonen 20 7.4 Alle trenger kompetanse 21 8 HMS-saksgang i hjemmetjenesten 22 8.1 Organisasjon 22 8.2 Kommunens ansvar for HMS når flere arbeidsgivere utfører arbeid i brukerens hjem 23 8.3 Saksgang 23 8.4 HMS-grupper 24 8.5 Bedriftshelsetjenesten i kommunen 25 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene 26 9.1 Fysiske forhold 27 9.2 Psykososialt arbeidsmiljø 29 9.3 Tvang bruk, forebygging og begrensning 32 9.4 Tidspress 34 9.5 Møteplasser 36 9.6 Biologiske og kjemiske forhold 36 9.7 Renhold 37 9.8 Klimatiske forhold 38 9.9 Transport i jobben 39 9.10 Nattarbeid 40 9.11 Graviditet 40 9.12 Informasjon til brukeren 41 4

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 10 Vernetjenesten 42 11 Verne- og sikkerhetsutstyr 44 12 Skader og ulykker 44 13 Regler og signaler fra myndighetene 46 13.1 Direktoratet for arbeidstilsynet 46 13.2 Fylkesmannen 46 13.3 Regelverk av betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø 47 13.3.1 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). Forskrift av 06.12.1996 nr 1127 48 13.3.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV-2005-06-17-62 49 13.3.3 Lov om vern mot tobakksskader (røykeloven). LOV-1973-03-09-14 50 13.4 Lovverk relatert til brukeres rettigheter 50 13.4.1 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. FOR-2002-12-20-1731 50 13.4.2 Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). LOV-1982-11-19-66 51 13.4.3 Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV 1991-12-13 nr. 81 51 13.4.4 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV 1999-07-02 nr 63 51 13.4.5 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV 1999-07-02 nr 64 51 14 Noen begrepsavklaringer 52 15 Viktige adresser 53 16 Anbefalt litteratur 54 17 Vedlegg 58 1 Metodebeskrivelse Vurdering av arbeidsmiljøet vårt 59 2 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen 60 3 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet 65 4 Kartlegging av problemer og forbedringsområder 66 5 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan 67 6 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet 68 7 Arbeidsplassvurdering i brukers hjem 69 8 Veileder til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem 71 STIKKORDSREGISTER 77 5

1 Forord I 2004 bevilget Sosial- og helsedirektoratet midler til prosjektet «Arbeidsmiljø i hjemmebaserte tjenester». Prosjektet er forankret i «Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003 2006» og representerer et av flere tiltak som er iverksatt for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten. Det overordnede målet med prosjektet er: «Å gi virksomhetene verktøy til utviklingsarbeid hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap kan utvikle trygge og gode arbeidsplasser, samtidig som tjenestekvaliteten sikres.» Erfaringene fra et partssammensatt arbeidsmiljøprosjekt om «Vold og trusler i arbeidslivet» på slutten av 1990-årene var svært positive. Partene ønsket derfor å samarbeide om et nytt felles prosjekt med søkelys på andre viktige utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Arbeidstilsynets kampanje «Rett hjem» avdekket store arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenestene. Resultater fra kampanjen ble presentert i en erfaringskonferanse hvor partene deltok, og det ble besluttet å bygge videre på et initiativ fra Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) om å søke prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. FO har vært formelt ansvarlig for prosjektet. Prosjektarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe som har utviklet et materiale alle kunne stå samlet bak, både arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og tilsynsmyndighetene. En stor takk til alle! Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: FO, Siv Karin Kjøllmoen og Tove Rydning (sekretær) Fagforbundet, John Egeli og Helge Sporsheim (vara) Norsk Sykepleierforbund, Anne-Marie Flovik og Anne Lystad (vara) KS, Marit Femmen og Liv Overaae (vara) Oslo kommune, Eli Filseth og Grete Nossum (vara) Direktoratet for arbeidstilsynet, Edle Utaaker og Astri Camilla Madshus (vara) Manuskriptet til veilederen, og verktøyene er utarbeidet av prosjektleder Hanna Vesterager. Manuskriptet er ferdigstilt av prosjektleder og Edle Utaaker. Veilederen presenterer fremgangsmåter og verktøy som er inspirert av materiell utarbeidet av danske og nederlandske myndigheter og kommuner. Erfaringer og resultater fra Arbeidstilsynets «Rett hjem»-kampanje (2002 2006) er inkludert i veilederen. Veilederen inneholder ideer, materiale og fremgangsmåter som kan bidra i arbeidet med å systematisere og forenkle arbeidsmiljøinnsatsen i hjemmetjenesten. Samtidig ønsker styringsgruppen å understreke at kommunene må fortsette med de HMS- og arbeidsmiljøaktiviteter som allerede er kjent og fungerer bra i virksomhetene. Veilederen skal være et nyttig redskap og supplement i arbeidet for å få et godt arbeidsmiljø for alle i hjemmetjenesten, og skal bidra til å heve kvaliteten i tjenesten. Styringsgruppen ønsker å takke Sosial- og helsedirektoratet for den økonomiske støtten som er gitt. Oslo, den 14.03.06 Siv Karin Kjøllmoen, leder av styringsgruppen. 6

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 2 Innledning Når visjonen om et godt arbeidsmiljø i hjemmetjenesten skal realiseres, må alle parter målrette det forebyggende og systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Partene har utarbeidet denne veilederen for hjemmetjenesten fordi det er en tjeneste med spesielle utfordringer og hvor arbeidsmiljøutfordringene er mange. Referansegrupper og referansepersoner har bidratt med innspill, men innholdet står for den partssammensatte styringsgruppens regning. Målet med veilederen er å bidra til et godt arbeidsmiljø ved å gi hjemmetjenesten arbeidsredskaper når den skal planlegge, kartlegge og prioritere problemer og tiltak i forbindelse med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Veilederen skal bidra til et bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten, noe som samtidig vil gi større forutsigbarhet og bedre tjenester for brukerne. Målet med veilederen Målgruppene for veilederen er først og fremst ledere med personalansvar, verneombud og tillitsvalgte i hjemmetjenesten. I tillegg kan arbeidstakere, bedriftshelsetjenester, HMSkoordinatorer, arbeidsmiljøutvalg, toppledere i kommunene, arbeidstilsynet og fylkesmennene ha nytte av den. Målgruppene for veilederen Veilederen peker på arbeidsmiljøutfordringer, men inneholder ikke alle løsningene på konkrete utfordringer og problemer. Den er derimot tenkt som «hjelp til selvhjelp» og en generell innføring i hvordan hjemmetjenesten bør ta tak i og gjennomføre et systematisk arbeid med å ivareta og utvikle arbeidsmiljøet. Viktige arbeidsmiljøutfordringer Veilederen er ikke en fremstilling av gjeldende lov med forskrifter, men er basert på de krav myndighetene stiller til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) for alle arbeidsplasser i Norge. Den er videre spesielt tilrettelagt for hjemmetjenesten. Kommunen skal etterleve kravene i arbeidsmiljøloven, lov om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester. Brukeren kan ikke påberope seg retten til å bestemme hvor eller hvordan hjelpen skal gis. Kommunen avgjør hvilke tjenester søkeren skal tilbys, og har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige. De aktuelle lovene er likestilte, og det gir spesielle utfordringer å etterleve lovverkene på en måte som ivaretar hensynet både til bruker og til arbeidstaker. Å arbeide i brukerens hjem kan skape spesielle utfordringer for både ledere og arbeidstakere. Arbeidstakerne kan være usikre når det gjelder å avveie mellom hensynet til deres eget arbeidsmiljø og hensynet til brukerens ønsker og behov. Arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten er preget av at ledere og arbeidstakere ofte befinner seg i dette dilemmaet. Arbeidstakerne skal ivareta brukernes behov for praktisk hjelp, omsorg, trening, støtte og pleie som regel i brukerens eget hjem. Samtidig skal det tas hensyn til det organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Dette kan være en vanskelig balansegang, og innebærer at et velfungerende kvalitetssikringssystem for tjenestene også må være på plass. Her fokuserer vi imidlertid på helse, miljø og sikkerhet knyttet til arbeidsmiljøet. Det forventes at hjemmetjenesten selv går inn i en utviklingsprosess og eventuelt henter inn bistand fra bedriftshelsetjenesten eller andre fagkyndige i det omfang det er behov for. Selv om godt verktøy er halve jobben, bør verktøyene ikke benyttes isolert. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. Når en virksomhet har orden i eget hus, øker sikkerheten for både arbeidstakerne og brukerne av de kommunale tjenestene! 7

3 Slik brukes veilederen Veilederen er utarbeidet for at ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte selv skal utvikle sitt arbeidsmiljø. Den skal bidra til å sette i fokus, kartlegge, diskutere, prioritere og iverksette tiltak relatert til de arbeidsmiljøutfordringene og dilemmaene som kan oppstå i hjemmetjenesten. Veilederen beskriver ulike utfordringer og presenterer mulige løsninger og konkrete anbefalinger for håndtering av systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet innen hjemmetjenesten, med fokus på de spesielle hensyn som må ivaretas i sektoren. Her ute i margen vil det gjennomgående fokuseres på enkelte stikkord og spesielt viktige saker. Vi bruker våre grønne og røde «hus» som markører for å angi hhv. gode anbefalinger og god praksis samt uheldige risikoforhold. I kapittel 4 beskrives ledelsens ansvar for HMS, herunder arbeidsmiljøet. I kapittel 5 ser vi på brukerens hjem som arbeidsplass. I kapittel 6 presenteres skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-perspektivet, det vi har kalt «det store perspektivet». Her finner leseren anbefalinger om fremgangsmåter ved arbeidsmiljøvurderinger i tillegg til verktøy tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. I kapittel 7 presenteres arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem. Den konkrete anbefalingen for arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem har vi kalt «det lille perspektivet». I kapittel 8 beskrives forslag til saksgang for arbeidsmiljøarbeidet. I kapittel 9 beskrives de viktigste arbeidsmiljøutfordringene og forslag til retningslinjer ved videreutvikling av HMS-arbeidet i sektoren. Kapittel 10 og 11 gir informasjon om verneorganisasjonen og beskriver forhold rundt verne- og sikkerhetsutstyr i hjemmetjenesten. Kapittel 12 innholder informasjon om registrering og arbeid med skader og ulykker. Til slutt, i kapittel 13, presenteres viktige signaler fra myndighetene og regelverk som har betydning for arbeidet og arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten. Her gjennomgås blant annet utvalgte paragrafer fra lovverket av spesiell interesse for hjemmetjenesten, herunder også lovverket relatert til brukeres rettigheter. I denne veilederen anvendes begrepet «bruker» om funksjonshemmede, eldre, personer med psykiske lidelser, med rusproblemer, med psykisk utviklingshemning og om syke som mottar hjemmetjenester. Partene som står bak veilederen, mener det er nødvendig at både ledere og arbeidstakere er oppmerksomme på dilemmaene mellom hensynet til brukerne og hensynet til arbeidstakernes arbeidsmiljø. I tillegg ønsker partene at ledere og arbeidstakere øker innsatsen for å finne klare og systematiske fremgangsmåter for å håndtere HMS-utfordringene, og da spesielt arbeidsmiljøet. 8

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven gjelder for alle som arbeider i hjemmetjenesten, uavhengig av om kommunene eller private virksomheter er arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften gjelder for alle arbeidstakere som utfører arbeid i brukers hjem i henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I denne veilederen har partene rettet oppmerksomheten mot arbeidsoppgaver blant annet knyttet til hjemmehjelp, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, vernepleie og vaktmestertjenester. Brukerstyrt personlig assistanse der assistentene er arbeidstaker i kommunen, er også tatt med. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke dersom arbeidstakerne er ansatt direkte av den enkelte bruker (tjenestemottaker). Da gjelder forskrift om arbeid i privat arbeidsgivers hjem. (Arbeidstilsynets best.nr. 572.) Størstedelen av arbeidsoppgavene til arbeidstakerne i hjemmetjenesten utføres i brukers hjem. I tillegg har arbeidstakerne tradisjonelle arbeidsmiljøarenaer, slik som kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse. En tredje arbeidsmiljøarena har vi når den enkelte arbeidstaker transporterer seg fra kontoret til bruker og fra bruker til bruker. En fjerde arena oppstår når arbeidstakerne transporterer brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil. En femte arbeidsmiljøarena kan for enkelte helse- og sosialansatte være på brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass. Arbeidsgiver har ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø er derfor en lederoppgave for rådmannen/administrasjonssjefen og alle andre som har et lederansvar i hjemmetjenesten. Arbeidsmiljøpolitikken og aktuelle fremgangsmåter for håndtering av arbeidsmiljøutfordringene skal forankres i toppledelsen, slik at øvrige ledere og arbeidstakere har toppledelsen i ryggen når de utfører den daglige jobben og foretar prioriteringer. Det er viktig med kontinuerlig oppmerksomhet på arbeidsmiljøet, det vil si at utvikling av tjenestekvalitet og arbeidsmiljø skjer parallelt. Ledere som erkjenner at disse forholdene påvirker hverandre, og som sørger for at arbeidstakerne har reell innflytelse på egen arbeidssituasjon, vil ha et godt grunnlag for å finne gode løsninger. En leders hovedoppgave er å legge til rette for at arbeidstakerne kan utføre en best mulig jobb. En av forutsetningene for å lykkes med dette er å få til et arbeidsmiljø som preges av samarbeid, åpenhet og tillit. En annen forutsetning er å avklare ansvar og rammer og å stille tydelige krav og forventninger til sine ansatte. Arbeidsmiljøarenaer i hjemmetjenesten: Brukers hjem Kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse Transport fra kontor til bruker og fra bruker til bruker Transport av brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil Brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass Det er av stor betydning at ledelsen jobber ut fra et verdigrunnlag basert på trygg, tydelig og tilretteleggende ledelse, med et ønske om å fremme en kultur og en struktur som støtter arbeidstakernes læringsmiljø. Kompetanseutvikling og kontinuerlig læring innebærer at arbeidstakere har tradisjon og rutine for å ta opp og diskutere faglige spørsmål og temaer knyttet til tjenesten og arbeidet. Der arbeidstakerne får tid og møteplasser til å fokusere på fag, etikk, faglig utvikling, veiledning og opplæring, vil også tjenesten bli god. 9

Kapittel 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsgiver skal i tillegg sørge for: å ta hovedansvaret for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, samtidig som det hviler en plikt på arbeidstakerne til å medvirke i dette arbeidet (arbeidsmiljøloven 2-3) at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes at det drives en organisert og aktiv vernetjeneste at arbeidstakerne får tilstrekkelig opplæring og øvelse i å håndtere konkrete risikosituasjoner knyttet til arbeidsoppgaver å tilrettelegge for overordnede avklaringer og retningslinjer som bidrar til at arbeidstakerne kan jobbe under trygge, sikre og forutsigbare forhold å tilrettelegge spesielt for at gravide, personer med redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere skal kunne fortsette i arbeid Arbeidstakernes medvirkningsplikt Kvalitetsarbeid og internkontroll En kultur som fremmer registrering av avvik og feil, og som inviterer til læring av de feilene som gjøres, gir trygghet og kvalitetsforbedring. Ledelsen har ansvar for å legge til rette slik at arbeidstakere kan medvirke. Arbeidstakere som opplever å bli hørt og tatt på alvor, vil kunne yte gode tjenester, fordi deres faglige vurderinger blir viktige i utviklingen av arbeidsplassen. I arbeidsmiljøloven 2-3 beskrives arbeidstakers medvirkningsplikt: «Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.» I tillegg beskrives arbeidstakernes medvirkningsplikt på følgende måte i folketrygdloven 8-8: «Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.» Hjemmetjenesten er pålagt å gjennomføre kvalitetsutvikling og internkontroll både når det gjelder tjenesteutøvelsen og HMS. Kontinuerlig fagutvikling og forbedringsarbeid er nødvendig for å sikre arbeidstakernes faglige og personlige integritet. Slik sikres også mottakernes tilbud optimalt. Arbeidstakerne må ha trygg forvissning om at arbeidsplassen har rutiner som sikrer aktiv forebygging av belastende arbeidsmiljøfaktorer. Aktuelle lover i HMS-forskriften som er relevante i hjemmetjenesten: lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.m. (arbeidsmiljøloven) (lov 17.juni 2005 nr 62) lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4) produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79) forurensningsloven; dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker (lov 13. mars 1981 nr. 6) brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20). 10

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at aktivitetene i virksomheten er: 1 planlagt organisert utført vedlikeholdt i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og i samarbeid med arbeidstakerne. Når brukere av hjemmetjenesten mottar hjelp, blir hjemmet automatisk den ansattes arbeidsplass. Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker og forsvarlig måte. Det betyr at hjemmet som arbeidsplass i utgangspunktet skal tilrettelegges slik at hjelp kan ytes uten at arbeidet medfører uheldige belastninger og/eller skader på arbeidstakerne. 2 Arbeidsgiveransvaret for arbeid i brukers hjem I hjemmetjenesten er det en utfordring at arbeidsplassene er spredt, og at det er mye alenearbeid. Det er nødvendig med god dialog og samarbeid mellom kommunen som tjenesteyter og brukerne. For hver ny bruker som tildeles vedtak om tjenesteyting, skal det gjennomføres en egen arbeidsmiljøvurdering og en eventuell tilrettelegging. Nærmeste leder med personal- og HMS-ansvar velger vi her å omtale som «enhetsleder». Enhetsleder har ansvaret for tilsyn, planlegging, veiledning og overholdelse av gjeldende regler, blant annet gjennom nødvendig tilrettelegging og kompetanseutvikling. Enhetsleder kan ikke til enhver tid være tilgjengelig for de ansattes spørsmål og konkrete vurderinger. Selv om arbeidstakerne i konkrete situasjoner oftest står alene, skal arbeidsgiver forberede dem på å håndtere det de erfaringsvis kan komme opp i. Det å tilrettelegge for møteplasser hvor arbeidstakerne kan ta opp alle forhold i arbeidet, er en viktig del av dette. På denne måten tar kommunen som arbeidsgiver et ansvar på systemnivå for å redusere presset på enhetsleder i de daglige arbeidsmiljøvurderingene. Enhetsleder Tenk etter: Har hjemmetjenesten utarbeidet egne mål for arbeidsmiljøarbeidet? Er du kjent med disse? Hvordan medvirker arbeidstakerne i HMS-arbeidet hos dere? 1 Kilde: 5 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). 2 Arbeidsmiljøloven 4-1, 4-2, 4-3, 4-5, 4-6 og 3-2. 11

5 Brukerens hjem en arbeidsplass Hjemmetjenesten yter blant annet helsetjenester, pleie og omsorg overfor brukere som bor i eget hjem. Boligen kan være en privat bolig, en gruppebolig for funksjonshemmede, en trygdebolig eller en omsorgsbolig tildelt av kommunen, eller en midlertidig bolig for eksempel i asylmottak. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten kan ha kommunen eller en privat aktør som arbeidsgiver. I tillegg kan arbeidstakeren være en brukerstyrt personlig assistent der bruker fungerer som arbeidsleder, og der for eksempel kommunen er formell arbeidsgiver. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent er som regel finansiert av kommunen. Å arbeide i andres hjem innebærer at arbeidstakerne ivaretar brukernes behov for praktisk hjelp, pleie, omsorg, veiledning og støtte, samtidig som de skal ivareta sitt eget organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. Det er viktig å kunne balansere mellom disse kravene når man kommer inn i andres hjem og skal yte hjelp og omsorg. I hjemmetjenesten oppleves arbeidet som meningsfylt, stimulerende og faglig utfordrende, men samtidig krevende både psykisk og fysisk. Grupper av arbeidstakere slik som hjemmehjelpere og hjelpepleiere har et svært høyt sykefravær, og en stor andel blir uføre. Arbeidstakerne arbeider i et arbeidsmiljø med store krav til oppmerksomhet og med stort eneansvar. Brukernes behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø Det kan oppstå motstridende hensyn mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dette er ikke noen enkel situasjon med entydige svar. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsninger som det finnes brukere. Ansvarsforholdene, både når det gjelder arbeidsmiljø og tjenestekvalitet, er det viktig å få avklart og gjort kjent. Kommunen har ulike roller både som arbeidsgiver, tjenesteyter og oppdragsgiver, og må avklare de ansvarsforhold og oppgaver som følger av disse rollene. Både arbeidstakere, brukere og pårørende skal gjøres kjent med ansvar og forventninger. Psykiske belastninger, som tidspress, uavklarte roller, arbeidsfordeling, trakassering og vold og trusler om vold i arbeidssituasjonen, er arbeidsmiljøproblemer som gir belastninger. Arbeidstakerne utsettes også for ergonomiske risikofaktorer som tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Enhetslederen må sikre åpenhet omkring forhold som er belastende, for å sikre at arbeidsmiljøforholdene ikke blir et individuelt ansvar for den enkelte arbeidstaker. Det er viktig med kunnskaper om hvordan slike forhold skal meldes og følges opp. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten finner seg i mye som kan anses som belastende, før de sier fra til arbeidsgiver. Dette skyldes blant annet at det hersker usikkerhet om hva som kan regnes som avvik fra et godt arbeidsmiljø, hvordan de skal gå frem for å melde fra om slike forhold og hvordan slike saker skal følges opp. 3 12 3 H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget.

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) Når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-fokuset, forholder kommunen seg til HMS-forskriften. Allikevel kan det være nyttig å anvende materiale og hjelperedskaper som er spesielt tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. Ivaretakelse av HMS for det overordnede perspektivet i hjemmetjenesten har vi kalt «det store perspektivet». I dette kapitlet presenterer vi skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt. Her finner dere fremgangsmåter som kan benyttes i vurderingen av arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten ut fra et overordnet perspektiv. Denne fremgangsmåten tar hensyn til HMS-forskriften ved å gi verktøy til: forberedelse til en HMS-runde sjekkskjemaet: «Hva jeg skal tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale» kartlegging av de positive tingene i arbeidsmiljøet kartlegging av problemer i arbeidsmiljøet systematisk sortering og årsaksanalyse prioritering av de vesentligste arbeidsmiljøproblemene utarbeidelse av HMS-handlingsplan Sjekkskjemaet for gjennomgangen av de generelle arbeidsmiljøforholdene tar opp følgende områder: forflytnings- og arbeidsteknikk transport i jobben biologiske og kjemiske forhold renhold og hudbelastninger psykososiale forhold klimatiske forhold verneutstyr skader og ulykker kompetanse- og opplæringsbehov tidspress bemanning og turnus sykefravær annet «Sammen med min skepsis ser jeg behov for å ha systemer som sørger for at arbeidsgiver følger lover og andre forordninger på en forsvarlig måte. I tillegg trengs det gode strukturer som ordner hverdagen og gjør den mer oversiktlig. I en så sammensatt verden som arbeidsplasser er, har jeg tro på at fornuftige systemer kan gi en velegnet struktur med gode rutiner og verktøy. Dermed kan de skape ryddige rammer for det som faktisk gjøres og bør gjøres. Hvis systemene er gode, danner de et hensiktsmessig bakteppe for refleksjon og handlekraft.» 4 6.1 Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess Hjemmetjenesten har sine HMS-utfordringer der det er behov for en spesiell tilrettelegging ut fra de arbeidsoppgavene som utføres. HMS-systemet må tilpasses de lokale forhold med egne interne beskrivelser, rutiner, regler, retningslinjer og lignende som tilhører den enkelte virksomhet. Det må skilles mellom HMS og andre beskrivelser som vedrører virksomhetens tjenester som utføres i henhold til helse- og sosiallovgivningen. 4 G. Slaato (2004): «Til å le og gråte av» HMS-leder, Sykehuset Buskerud. 13

Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Helse, miljø og sikkerhet betyr: HELSE Helse kan defineres som vår evne til å mestre påkjenninger av fysisk, psykisk og sosial art uten at det medfører sykdom. Fysisk og kjemisk: ulykker, ergonomi, lys, lyd, temperatur, innredning m.m. Psykisk: stress, vold, trusler, forventninger, samarbeid, mobbing m.m. Organisatorisk: organisering av arbeidet, ledelse, endringer i organisasjon og oppgaver, rasjonaliseringer, konkurranseutsetting, privatisering m.m. MILJØ Ytre miljø, forurensning og avfall Renholdsmidler, giftstoffer, medisiner m.m. SIKKERHET Akutte ulykker, uhell, personsikkerhet, produktsikkerhet, driftssikkerhet, skader på materiell og arbeidsutstyr, brannvern, elektrisk utstyr For å lykkes med en kontinuerlig overvåking av arbeidsmiljøet og følge opp med nødvendige tiltak må fire viktige forutsetninger være til stede: God og synlig ledelse Gode verktøy og retningslinjer God HMS-kompetanse, spesielt med hensyn til virksomhetens egenart og spesielle utfordringer HMS inngår i den daglige driften 5 Kartlegging arbeidsmiljøvurderingen Arbeidsmiljøvurdering er betegnelsen på den kartleggingen og vurderingen av arbeidsmiljøet som leder og verneombud på enhver arbeidsplass skal gjennomføre. En arbeidsmiljøvurdering skal gjennomføres for å få oversikt over HMS-forhold. Vurderingen skal ta med gode forhold som en ønsker å utvikle videre. For å arbeide forebyggende er det viktig å se etter svakheter som i gitte situasjoner kan føre til uønskede hendelser, samt forhold der det er mulighet for forbedringer. Arbeidsmiljøvurderingen skal omfatte alt fra konkrete fysiske faktorer til forhold som har med organisering, informasjon, kommunikasjon, samarbeid og andre psykososiale faktorer å gjøre. Resultatet av vurderingen skal dokumenteres skriftlig og oppbevares i enheten. Minst en gang i året skal hver enhet gjennomføre en grundig arbeidsmiljøvurdering i det store perspektivet; ellers etter behov. Vurderingen skal så langt det er mulig gi alle arbeidstakere mulighet til å bidra aktivt. HMS-gjennomgang Ulike kartleggingsmetoder bør vurderes. En HMS-runde (vernerunde) i form av en inspeksjon gjennomført av leder og verneombud, er erfaringsmessig lite egnet når det gjelder å kartlegge for eksempel psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Det kan være nyttig å ta i bruk metoder som gir mulighet for bred arbeidstakermedvirkning og dialog. Det er opp til leder og verneombud å velge metode etter samråd med personalgruppen. 14 5 H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget.

Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER I tillegg til den årlige arbeidsmiljøvurderingen skal HMS-forholdene evalueres fortløpende, for eksempel som fast post på dagsordenen i personalmøter. Slike forhold kan være nestenulykker og uønskede hendelser, innspill fra personalmøter og medarbeidersamtaler, sykefraværsstatistikk m.m. Verneombudet bør i tillegg få tid på slike møter. Det er viktig å skape trygghet og åpenhet i møtene slik at arbeidstakerne velger å ta opp saker fra arbeidsdagen sin. Fortløpende HMS-vurderinger Det er ingen formkrav til arbeidsmiljøvurderingen. I denne veilederen presenteres eksempler på skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales til bruk i hjemmetjenesten. Nødvendig ajourføring Arbeidsmiljøvurderinger skal foretas når det skjer endringer i arbeidet, i arbeidsmetoder og arbeidsprosesser. Vurderinger skal også gjennomføres når det kommer ny viten, nye hjelpemidler m.m. Viktige forhold å tenke på under forberedelse av arbeidsmiljøvurderinger: Arbeidsmiljøaktivitetene og problemløsningen skal foregå så nær det aktuelle arbeidsstedet som mulig. Personalmøter og spesifikke arbeidsmiljømøter (f.eks. HMS-gruppemøter) bør brukes aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø. Temasamlinger med målrettede diskusjoner er viktige, slik at de kan danne grunnlag for utarbeidelse av lokale retningslinjer på aktuelle risikoområder. Eksempler på verktøy til arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess Metodebeskrivelse «Vurdering av arbeidsmiljøet vårt» (vedlegg 1) se side 59 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen (vedlegg 2) «Hva skal jeg tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale?» se side 60 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet (vedlegg 3) se side 65 Kartlegging av problemer og forbedringsområder (vedlegg 4) se side 66 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan (vedlegg 5) se side 67 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet (vedlegg 6) se side 68 Skjemaene for arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess er hjelpemidler, men bør ikke brukes alene. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. 15

Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Definisjon av alvorlig ulykke, se kapittel 12, side 45 Enhetsleder eller den som har fått delegert denne myndigheten, er ansvarlig for: melding av skade til trygdekontor melding til arbeidsmiljøutvalget, politiet og Arbeidstilsynet at skadet arbeidstaker får nødvendig medisinsk oppfølging vurdering av tiltak som kan eliminere risiko at arbeidstakerne informeres om at de selv må melde fra til forsikringsselskapet 6.2 HMS-avvik og uønskede hendelser Registrering og behandling av uønskede hendelser, nestenulykker og ulykker (HMS-avvik) er en viktig kilde for å bedre arbeidsmiljøet og redusere risiko for helseskade for arbeidstakerne. (Ordliste kapittel 14, side 52). Oppfølging av avvik har som formål å sikre at brudd på lover, forskrifter og virksomheters egne prosedyrer ikke gjentar seg, begrense skadevirkninger og forebygge nye avvik og uønskede hendelser. Det er også et formål å sikre erfaringsoverføring internt på arbeidsplassen og i kommunen. En avviksprosedyre bør også brukes for å melde forslag til forbedringer. Det er viktig å poengtere at HMS-avvik gjelder arbeidstakerne og ikke brukerne som mottar tjenester i henhold til helse- og sosiallovgivningen. En avviksprosedyre omfatter behandlingen av avviket fra det er konstatert, rapportert og vurdert og til gjennomføringen av tiltak for å hindre gjentakelse. Prosedyren skal angi hvem som er ansvarlig for oppfølgingen. Brudd på regelverket og uønskede hendelser som kan rettes opp umiddelbart, og som med sikkerhet ikke medfører fare for gjentakelse, skal ikke behandles som avvik. Eksempler på HMS-avvik kan være: uhell som fører til skade på arbeidstakerne nestenuhell som kan føre til skade på arbeidstakerne uhell som fører til materielle skader forhold som er i strid med HMS-lovgivningen, forskrifter og egne prosedyrer prosedyrer eller retningslinjer som inneholder feil eller ikke fungerer hensiktsmessig alvorlig ulykke og arbeidsulykke med døden til følge 6.3 Handlingsplan for arbeidsmiljøet HMS-handlingsplan Formålet med å gjennomføre en arbeidsmiljøvurdering er å få til et systematisk og løpende arbeid med å løse arbeidsmiljøutfordringer og utvikle arbeidsmiljøet. Det er viktig at arbeidsmiljøvurderinger, prioriteringer av tiltak og oppfølging av handlingsplaner for arbeidsmiljøet blir en dynamisk prosess, hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap arbeider med å løse problemer og følge opp tiltak. Det er arbeidsgivers plikt å sikre at arbeidstakerne involveres og medvirker i hele prosessen og det er arbeidstakernes plikt å medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø. Det er full metodefrihet i forbindelse med disse aktivitetene. Det eneste kravet er at arbeidet skal være dokumentert skriftlig med følgende elementer: Kartlegging av arbeidsmiljøet Vurdering av årsakene til problemene og utfordringene Prioritering av tiltak i handlingsplanen hvordan og når skal problemene og utfordringene løses, og av hvem? Gjennomføring av tiltak for å bedre arbeidsmiljøet Vurdering av om tiltakene har den ønskede effekt Under arbeidsmiljøvurderingen kan det avdekkes forhold som kan føre til skade på mennesker eller materiell. Vanligvis har vi en umiddelbar oppfatning av hva som er mest 16

belastende, men det stemmer ikke alltid. Kartleggingen må derfor av og til følges opp med metodisk risikovurdering av uønskede forhold. Forholdene med størst risiko må prioriteres høyest når tiltak planlegges og føres opp i handlingsplanen. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha en oppdatert handlingsplan for HMS-arbeidet (jf. HMS-forskriften). Leder har ansvar for at tjenesten har en slik handlingsplan. Handlingsplanen skal utarbeides på bakgrunn av for eksempel HMS-runder, personalmøter og medarbeidersamtaler. Sykefraværs- og uførestatistikk, avviksrapportering og skademeldinger er viktige kilder i tillegg til arbeidstakernes kunnskap og erfaringer. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Målene for HMS-arbeidet kan være både av kortsiktig og langsiktig art, og dette bør gå frem av handlingsplanen. Under prioriteringen bør det skilles mellom tiltak som haster og tiltak som kan gjennomføres over lengre tid. Problemstillinger som kan løses på tjenestenivå, skal løses der. Andre problemstillinger skal formidles til neste ledd i organisasjonen. Det er viktig at planen er realistisk, og at tiltakene er prioritert. Det betyr at det kan bli nødvendig å utsette eller å velge bort saker. Hastesaker må selvsagt gjøres noe med så raskt som mulig. Planen skal gjennomgås regelmessig av leder og verneombud, f.eks. i HMS-gruppen, for å sikre at det er ønsket fremdrift, og at vedtatte tiltak blir utført. Tenk etter: Hvordan og hvor ofte gjennomføres arbeidsmiljøvurderinger i hjemmetjenesten? På hvilken måte medvirker arbeidstakerne ved arbeidsmiljøvurderinger på din arbeidsplass? Hvilke faste møteplasser har dere til å diskutere arbeidsmiljøsaker? Hvordan jobber dere med HMS-handlingsplanen på din arbeidsplass? Test din viten om arbeidsmiljøvurderinger: JA NEI Skal arbeidsmiljøvurderinger gjennomføres hvert år? Skal arbeidsmiljøvurderinger være skriftlige? Skal arbeidstakerne medvirke i arbeidsprosessen? Er det verneombudets ansvar at det blir gjennomført arbeidsmiljøvurderinger? Skal bedriftshelsetjenesten kontrollere at arbeidsstedene gjennomfører arbeidsmiljøvurderinger? Målet med arbeidsmiljøvurderinger er å forebygge risikobelastninger i arbeidet? Arbeidsmiljøvurderinger omfatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø? Skal man under arbeidsmiljøvurderinger også diskutere årsaker til arbeidsrelatert sykefravær? Internkontroll omfatter kartlegging, vurdering, prioritering, handlingsplan og oppfølging? Kan man spørre Arbeidstilsynet til råds hvis man er usikker i forbindelse med internkontrollarbeid? 17

7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) Arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem tar utgangspunkt i de oppgaver som skal utføres i hjemmet. Det anbefalte skjemamateriale (vedlegg 7) med tilhørende veiledning (vedlegg 8) har følgende hovedinnhold: Funksjonsvurdering av søker Fysiske forhold i hjemmet Medisinske, kjemiske og biologiske forhold Psykiske arbeidsmiljøforhold Ergonomiske forhold Andre forhold Vurdering av om det er nødvendig å være to ansatte til å utføre tjenesten Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer Beskrivelse av brukers ansvar for oppfølging Beskrivelse av kommunens ansvar for oppfølging Angivelse av nytt vurderingsbesøk Det anbefales at kommunen tar utgangspunkt i lokale forhold når dette skjemamaterialet tilpasses og tas i bruk. «Samtykke fra bruker løser de fleste problemer, men det kan oppstå motsetninger mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Det finnes ikke noen entydige svar i slike tilfeller. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsningsforslag som det finnes dilemmaer.» 5 «Arbeidsmiljøloven gjelder altså i brukernes eget hjem når det er snakk om hjemmebasert omsorg utført av en virksomhet, i dette tilfelle kommunene. Med andre ord er arbeidstakere i den hjemmebaserte omsorgen like fullt beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som alle øvrige arbeidstakere i Norge. Det må derfor kunne forventes at brukere og deres pårørende medvirker til at hjemmebaserte tjenesters ansatte ikke får skader eller unødig slitasje under arbeidet.» 6 Grensesetting Når arbeidet foregår i brukerens hjem, kan kommunen etter kvalifiserte arbeidsmiljøvurderinger stille betingelser om at det gjennomføres endringer av hensyn til arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dersom slike endringer ikke kan gjøres, skal kommunen tilby tjenesten for eksempel på et annet sted, slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige belastninger. Brukeren kan klage på vedtakene som fattes av kommunens vedtaksmyndighet, og brukeren skal få bistand til å klage hvis det er behov for det (jf. forvaltningsloven). Eventuelt må arbeidsgiver ta ansvaret for å avgrense tilbudet til nødvendig helsehjelp. Tilrettelegging av brukers hjem og installering av arbeidsredskaper og hjelpemidler skal alltid skje i samarbeid mellom brukeren, eventuelle pårørende eller hjelpeverger og kommunen. Det er kommunen som skal sørge for at brukere og pårørende får informasjon. Det er enhetsleder som skal motivere når det oppstår problemer med å få aksept for endringer og tilrettelegging i hjemmet. 18 5 H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget. 6 Informasjon om arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenesten. «Arbeidsmiljø hjemme hos brukerne» Arbeidstilsynet. 2002.

«Ved behandling av søknad om hjemmebaserte tjenester etter kommunehelseloven, skal det innhentes opplysninger som i første omgang er egnet til å avklare om søkeren fyller vilkårene for kommunehelsetjenesteloven etter rettskrav til helsehjelp. I denne forbindelse vil det være naturlig å kartlegge arbeidsmiljøet.» 7 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Brukerne har etter helse- og sosiallovgivningen krav på pleie- og omsorgstjenester, men dette kan ikke settes opp mot arbeidstakernes krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø er i like stor grad gjeldende i hjemmetjenesten som i arbeidslivet for øvrig. Det blir derfor en ekstra utfordring for arbeidsgiver å få dette til når arbeidsplassen er brukers eget hjem. Ved å bruke arbeidsplassvurderingen i brukers hjem kan eventuelle motsetningsforhold mellom brukeres rettigheter og arbeidstakernes arbeidsmiljø reduseres. Vurderingen gjør det enklere for arbeidsgiver å ivareta sitt arbeidsgiveransvar i henhold til arbeidsmiljøloven. HMS i brukers hjem Det er viktig med informasjon og tilbakemelding til personalgruppen etter arbeidsmiljøkartleggingen. Hjemmetjenesten må ha arbeidsrutiner som sikrer kommunikasjonen både med brukeren angående tjenestetilbudene og med arbeidstakerne angående arbeidsmiljøforholdene. Det vil si at hjemmetjenesten må definere hvem som har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøtilretteleggingen i brukers hjem, sett i nær sammenheng med brukers tjenestetilbud, slik at dette arbeidet ikke preges av tilfeldigheter. Resultatene fra den totale kartleggingen skal gjennomgås med personalet og danne grunnlag for vurdering, prioritering og igangsetting av tiltak i brukers hjem. 3 Oppfølging av arbeidsmiljøtilretteleggingen Arbeidsplassvurderinger som gjennomføres i brukers hjem, er virksomhetens eget HMSredskap (vedlegg 7) og skal verken sendes til eller godkjennes av brukeren, pårørende eller hjelpeverge. (Se kapittel 7.3 Dag, kveld og natt, side 20.) 7.1 Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering Alle brukere i hjemmetjenesten får en vurdering av hvilket behov de har for hjelp. Det fattes vedtak hvor tjenestene beskrives og forankres i lovverket. Det er arbeidstakerne i kommunen som foretar vurderingen i sitt førstegangsbesøk hos bruker. Norske kommuner er ulikt organisert. Noen har valgt at arbeidstakerne som yter tjenester, også er de som fatter vedtak. Andre kommuner har foretatt et organisatorisk skille mellom vedtaksmyndighet og tjenesteyting. De to funksjonene utøves da av ulike enheter i hjemmetjenesten. Vedtaksmyndigheten skal definere innhold og kvalitet på tjenestene, og er ansvarlig for kontroll og oppfølging av tjenesteyting. Uavhengig av hvordan hjemmetjenesten er organisert, må det være tydelig hvem som har ansvaret for arbeidsmiljøvurderingen, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen. Det skal alltid gjennomføres et vurderingsbesøk med arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem, også i tilfeller der brukeren utskrives fra sykehus. Det samme bør gjennomføres hvis der skjer større funksjonsendringer hos en bruker som allerede får hjelp. I denne veilederen bruker vi begrepet «vedtaksmyndighet» om den delen av den kommunale forvaltningen som foretar vurderinger av brukeres behov, og som fatter vedtakene om tjenesteytelser i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten skal ha retningslinjer for hva som skal gjøres når den mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten. Nedenfor er det beskrevet hva en slik prosedyre kan inneholde. 7 Fylkesmannen i Nordland. 2003/13955-2. 12.11.2003. Vedrørende arbeidsforhold for ansatte i hjemmebaserte tjenester forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. 3 H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget. 19

Kapittel 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem Det anbefales at beskrivelsen tar utgangspunkt i lokale forhold og lokal organisering. Arbeidsplassvurderingen skal være en integrert del av det daglige arbeid i hjemmetjenesten både i det store perspektivet i virksomheten generelt og i det mer konkrete perspektivet i brukers hjem. En klar fordeling av ansvar og roller innen tjenesten er en forutsetning for at dette fungerer hensiktsmessig. Hjemmetjenesten avtaler og gjennomfører selv de nødvendige endringer sammen med brukerne. Dersom disse avtalene påvirker ytelsen, involverer bestilling av hjelpemidler eller det viser seg at brukeren ikke ønsker å iverksette endringer, skal vedtaksmyndigheten kontaktes. Prosedyren skal inneholde en beskrivelse av hva hjemmetjenesten skal gjøre dersom vedtaksmyndigheten ikke kan gjennomføre arbeidsplassvurderingen, herunder hvilke tiltak som er nødvendige når hjemmetjenesten må yte akutt hjelp. 7.2 Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen Arbeidsmiljø under vurderingsbesøk I samråd med bruker bør vedtaksmyndigheten utarbeide en handlingsplan på grunnlag av arbeidsmiljøvurderingen. Gjennomføring av tiltakene settes som en forutsetning for at hjelpen kan ytes, med en etisk og rimelig fordeling av oppfølgingsansvar. Når arbeidstakerne i kommunen forbereder seg til et vurderingsbesøk hjemme hos en innbygger, skal sikkerheten deres vurderes og ivaretas. Det skal vurderes om det er behov for spesielle sikkerhetstiltak knyttet til det enkelte hjemmebesøket. Disse tiltakene kan være at arbeidstakerne skal gå to sammen på vurderingsbesøket, at arbeidstakerne alltid har mobiltelefon med seg eller andre spesielle tiltak. Sikkerhetsrutiner ved hjemmebesøk kan i tillegg være: Enhetsleder skal vite hvor arbeidstakerne er. Det kan avtales at enhetsleder varsles når arbeidstakeren starter og avslutter oppdraget sitt. Hvis ikke enhetsleder oppnår kontakt med arbeidstakeren som avtalt, varsles politiet 112. Arbeidstakerne bør instrueres i å legge følgende telefonnumre inn på hurtigtastfunksjonen på mobiltelefonene sine: 1) Ambulanse, 2) Politi, 3) Brannvesen, 4) Basekontoret. Sambandsutstyr som virker der det ikke er mobildekning. Samarbeid med politiet i nødstilfelle. Hvis arbeidstakerne under oppdraget får problemer og trenger bistand, kan enhetsleder kontaktes, fortrinnsvis via hurtigtastfunksjonen på mobiltelefon. 7.3 Hjemmetjenesten utførerfunksjonen Hjemmetjenesten bør handle ut fra vedtaksmyndighetens avgjørelse, herunder også følge opp handlingsplanen fra arbeidsplassvurderingen. Når hjemmetjenesten mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten, tar lederen dette med i møte med arbeidstakerne. De orienteres om hvordan vedtaksmyndigheten har vurdert arbeidsmiljøforholdene i det aktuelle hjemmet, og hvilke avtaler som er inngått med brukeren om eventuelle tilrettelegginger og endringer. 20