Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord 2014-2025 - Revisjon Forslag til planprogram. Utkast pr 10.10.12
1 (11) Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 1.1 Om kommuneplanlegging... 2 1.2 Formålet med revisjonen... 2 1.3 Om planprogrammet... 2 1.4 Planområdet... 3 1.5 Najonale, regionale og lokale føringer... 3 2. PLANPROSESSEN... 4 2.1 Generelt om medvirkning... 4 2.2 Framdrift og milepæler... 4 2.3 Organisering av prosess og deltakere... 5 3. PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 6 3.1 Generelle problemstillinger... 6 3.2 Viktige tema i revisjonen... 6 4. KONSEKVENSUTREDNING... 8 4.1 Generelt om konsekvensutredninger... 8 4.2 Utredningstema... 8 4.3 Metode og datainnsamling... 9 5. ROS-ANALYSE... 9 6. PLANDOKUMENTER OG PLANPERIODE... 10 VEDLEGG: OVERORDNEDE FØRINGER... 11
2 (11) 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Om kommuneplanlegging Alle kommuner skal i hht plan- og bygningsloven utarbeide en samlet kommuneplan som består av samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel Sammen for Hammefest ble vedtatt i 2006, og kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2010. Kommunene kan også vedta kommunedelplaner for spesielle tema eller geografisk avgrensede områder, og i 1997 ble Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord vedtatt. Denne planen har samme overordnede planstatus (og juridisk bindende virkning) som arealdelen. 1.2 Formålet med revisjonen Etter at kommunedelplanen ble vedtatt for 15 år siden, har det skjedd mange endringer i arealbruken innenfor planområdet - bla for å imøtekomme endrede behov i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Planen er ikke lenger et oppdatert styringsverktøy med sikte på videre utvikling og vekst i kommunen, og 10.02.11 vedtok derfor kommunestyret å starte opp revisjon av kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord. Hammerfest kommune har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå i utarbeidelsen av rullert plan. Gjeldende kommunedelplan, utsnitt Hammerfest I samfunnsdelen finner vi kommunens overordnede arealstrategier, som ved siden av nasjonale, regionale og lokale føringer (se kap 1.5) er med på å definere revisjonens overordnede formål. Viktige tema i revideringen er presentert i kap 3.2. Gjeldende kommunedelplan, utsnitt Rypefjord 1.3 Om planprogrammet For kommuneplaner skal det som ledd i varsel om oppstart av revisjon utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet. Planprogrammet er på mange måter en plan for planleggingen, og gir befolkning, myndigheter, næringsliv, lag/foreninger og andre anledning til å påvirke hvordan planprosessen legges opp og hva som skal være tema i revideringen. Forslag til planprogram legges ut til høring i minimum seks uker, og vil etter eventuelle endringer fastsettes av kommunestyret. Fastsatt planprogram er ikke påklagbart i likhet med endelig vedtak av kommuneplan. Jf forøvrig kapittel 2; Planprosessen.
3 (11) 1.4 Planområdet Hammerfest Rypefjord Det utarbeides to plankart; ett for Hammerfest og ett for Rypefjord. Utsnittet over viser hvilke områder som inngår i denne revideringen. Kilde: Kommuneplanens arealdel Når kommunedelplanen nå tas opp til revisjon, er det med noe utvidede/endrede grenser i fht gjeldende plan. Ved forrige revisjon av arealdelen ble det bla bestemt at Melkøya skal være med i planområdet til kommunedelplanen, og dette innarbeides nå. Planavgrensningen i Rypefjord er også justert noe mot sør og øst, men i mindre grad. Jf gjeldende planavgrensning vist på forrige side. 1.5 Najonale, regionale og lokale føringer Kommuneplaner skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser. I vedlegg 1 finnes en liste over de viktigste rammer, føringer og grunnlagsdokumenter som legges til grunn for denne revisjonen. Listen er ikke uttømmende. Spesielt trekkes imidlertid fram de lokalpolitiske mål og retningslinjer som er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel, og som skal ligge til grunn for all planlegging i kommunal regi: HOVEDMÅL: 1. Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i, og å besøke 2. Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst 3. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en organisasjonskultur som fremmer de gode løsninger Sentrale delmål er blant annet: Delmål 2-5: Delmål 2-6: Delmål 2-7: Delmål 2-8: Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklaser. Et kommunikasjonstilbud og infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bolyst. Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i, og bruker byen/tettstedene. Vi forvalter arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. For tilhørende retningslinjer, se Samfunnsdelen, s 22-25.
4 (11) 2. PLANPROSESSEN 2.1 Generelt om medvirkning Planprosessen kan grovt deles opp i fire faser, jf tabellen i kap 2.2 Framdrift og milepæler. Planprosessen følger forøvrig plan- og bygningslovens krav til medvirkning, jf pbl kapittel 5. Varsel om oppstart, høring av planprogram, offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtatt plan blir annonsert i Finnmark Dagblad og på kommunens hjemmeside. Berørte lag/foreninger, myndigheter og andre blir tilskrevet. Papirversjoner av plandokumentene vil være tilgjengelig på Hammerfest bibliotek og på kommunens servicekontor ved alle milepæler i planarbeidet. I tillegg vil de være tilgjengelig i elektronisk format på kommunens hjemmeside www.hammerfest.kommune.no. Det vil videre bli avholdt åpne møter både i Hammerfest og Rypefjord; Ett møte på hvert sted i planprogramsfasen, og det samme under offentlig ettersyn. Ellers legges det opp til møter med berørte parter, lag/foreninger, næringsinteresser, myndigheter og andre etter behov. Det planlegges ett møte i regionalt planforum 1 i løpet av høringsperioden av planprogrammet. Hovedvekten av medvirkningsopplegget gjennomføres før offentlig ettersyn, da det er her mulighetene for å påvirke planens innhold er størst. 2.2 Framdrift og milepæler Aktiviteter 1. Oppstartsfase Planprogram utarbeidelse 2012 2013 F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Planprogram - vedtak om høring (mu+kst) Planprogram høringsperiode Varsel om planoppstart høringsperiode Møter Regionalt planforum, folkemøter i Hammerfest og Rypefjord. Utsatt inntil videre Planprogram revisjon etter høring Planprogram fastsetting (mu+kst) 2. Planforslagsfase Befaringer, forberedelser, møter i arb.gr. mm Planforslag m/ku - utarbeidelse, orienteringer til mu+kst Vedtak om offentlig ettersyn av planforslag m/ku (mu+kst) 3. Offentlig ettersyn Off. ettersyn av planforslag m/ku (min 6 uker) Folkemøter, møter med særint. ol Revisjon av planforslaget 4. Sluttbehandling Vedtak (mu+kst) Evt stadfesting i M.dept 1 I regionalt planforum gir statlige og regionale myndigheter innspill til planer etter plan- og bygningsloven. Det er fylkeskommunen som innkaller og arrangerer møte i regionalt planforum på forespørsel fra kommuner eller private forslagsstillere.
5 (11) 2.3 Organisering av prosess og deltakere Revisjonsarbeidets deltakere, roller og oppgaver tenkes organisert på følgende måte: Organ/deltakere Rolle Oppgaver/mandat Kommunestyret (kst) Vedtaksorgan Vedta igangsetting av revisjon (10.02.11) (prosjekteier) Vedta at forslag til planprogram skal sendes ut på høring Fastsette planprogram Legge forslag til rullert plan ut til offentlig ettersyn Løpende prosess: Gi politiske føringer/ tilbakemeldinger til adm i fht vegvalg som må tas underveis i planprosessen 2 Vedta rullert plan Styret for miljø og utv Politisk styringsgruppe Innstille til kommunestyret vedrørende (mu) o Høring av planprogram o Offentlig ettersyn av planforslag o Vedtak av rullert plan Løpende prosess: Gi politiske føringer/ tilbakemeldinger til adm i fht vegvalg som må tas underveis i planprosessen 1 Plan og utvikling Administrativ styringsgr. Ansvar for faglig oppfølging og framdrift Kommuneadm. + evt eksterne fagpersoner Arbeidsgrupper Bidra med spisskompetanse og kvalitetssikring på nærmere angitte tema/problemstillinger. Følgende arbeidsgrupper ansees å være aktuelle: 1. Boligformål 2. Næringsformål 3. Offentlig tjenesteyting 4. Infrastruktur 5. Grønnstruktur og idrett Berørte fagmyndigheter og særinteresser Ressursbank Det vil kunne oppstå behov for å drøfte konkrete problemstillinger/spørsmål med ressurspersoner og myndigheter underveis i prosessen, herunder Fylkesmannen, fylkeskommunen, reindrifta, Statens vegvesen, NVE, Sametinget, Kystverket, Avinor, Helse Finnmark m fl Lokale lag og foreninger Lokalt næringsliv Berørte grunneiere, herunder FeFo Andre 2 Adm vil legge fram aktuelle problemstillinger og plantema for mu og kst underveis i planprosessen for å få nødvendig politisk forankring/tilbakemelding på viktige vegvalg som må tas i løpet av planprosessen, og for å holde politisk nivå orientert om planprosessens status og framdrift.
6 (11) 3. PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 3.1 Generelle problemstillinger 3.1.1 Oppheving eller videreføring av gjeldende reguleringsplaner Som ledd i revideringen vil kommunen gjennomgå gjeldende reguleringsplaner, herunder bebyggelsesplaner, med sikte på å avgjøre om de skal fortsette å gjelde - eller oppheves og erstattes med rullert kommunedeplan. Oversikt over gjeldende arealplaner finnes på kommunens hjemmeside: www.hammerfest.kommune.no\utvikling og drift\arealplanlegging\gjeldende planer. Det er først og fremst eldre planer med ufullstendige, utdaterte eller på annen måte mangelfulle kart og bestemmelser som vurderes opphevet. Kommunen legger opp til at opphevingsprosessen integreres i revisjonenen, slik at planene kan ansees opphevet når kommunedelplanen er rullert/vedtatt. For å ivareta plan- og bygningslovens krav ved oppheving av planer, jf pbl 12-14, 1. ledd, legges det opp til følgende prosess : 1. Varsel om oppheving dette varsles generelt gjennom varsel om oppstart av kommuneplanrevisjon. Varsel gis gjennom annonser, sak på kommunens hjemmeside, folkemøter, samt brev til berørte myndigheter og lag/foreninger. 2. Offentlig ettersyn planer som foreslås opphevet vil framgå av forslag til bestemmelser til rullert plan, samt gjøres kjent gjennom annonser, sak på kommunens hjemmeside, gjennom folkemøter, brev til berørte myndigheter og lag/foreninger. 3. Vedtak om oppheving Vedtak om oppheving av planer gjøres samtidig med vedtak av rullert plan. 4. Kunngjøring Ved kunngjøring av vedtatt kommunedelplan (som ikke er påklagbart) opplyses det om at vedtak om oppheving av reguleringsplanen er mulig å påklage. 3.1.2 Generell ajourføring Reguleringsplaner og andre vedtak som er truffet etter at gjeldende kommunedelplan ble vedtatt i 1997 innarbeides i planforslaget. Det samme gjelder områder med nye data om bla fare og støy hvor bruk av hensynssoner må vurderes. Kommunen har videre to lokale vedtekter (parkering og uterom) som etter ny plan- og bygnignslov forutsettes innarbeidet i kommuneplanens generelle bestemmelser. Det pågår dessuten flere større og mindre planarbeider som berører Hammerfest og Rypefjord, og det må tas stilling til om - og i tilfelle hvordan - disse skal innarbeides i revisjonen. 3.2 Viktige tema i revisjonen 3.2.1 Boligformål Ca 90% av befolkningen i kommunen bor i Hammerfest og Rypefjord. Etterspørselen etter nye boliger er økende, mens tilgangen til ledig/egnet boligareal er svært begrenset bla som følge av krevende terreng og lokalklima. Basert på Statistisk sentralbyrås framskrivningsalternativ MMMM, er boligbehovet i planperioden fram mot 2025 beregnet til mellom 900 og 1000 boenheter. Det tas sikte på å sette av så mye nytt boligareal som mulig innenfor planområdet. Det resterende må eventuelt løses utenfor kommunedelplanens grenser, og sikres ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Boligbygging i offfentlig regi vil bli vurdert i sammenheng med temaet offentlig tjenesteyting. Folketall, utvikling og framskriving Røde søyler=faktisk utvikling (1990-2012) Grå søyler=framskrevet utvikling (2013-2040) Kilde: SSB 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 9934 11978 12856 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Folketall pr 01.01 er angitt for hhv 2012, 2025 og 2040
7 (11) 3.2.2 Næringsformål mm Næringsområder Hammerfest kommune ønsker å være proaktiv i forhold til tilrettelegging av nye næringsarealer for ulike virksomheter. Med Statoils LNG-anlegg på Melkøya og planer for videre utbygging her, snarlig produksjonsstart av Eni Norges Goliatfelt, samt økt leteboring og nye funn på Skrugard og Havis, vil behovet for næringsarealer vokse i årene som kommer. Det pågår for tiden tre store reguleringsplanprosesser mht nye næringsarealer i planområdet; Rossmolla-Meland, Polarbase og Rypklubbeidet. Potensialet for flere større næringsarealer er svært begrenset innenfor kommunedelplanens grenser, og revideringens ambisjon i fht næringsarealer er derfor kun å legge til rette for mindre tiltak og fortettinger. Større, framtidige næringsområder må vurderes etablert utenfor kommunedelplanens grenser, eksempelvis Strømsnes. Reindriftsnæringens arealbehov innenfor planområdet skal også vurderes. Råstoffområder Behov for råstoffområder/massedeponier forutsettes løst utenfor planområdet, dette pga arealknapphet og de ulemper som generelt følger av samlokalisering mellom råstoffuttak og områder for boliger, skoler/barnehager, sentrumsfunksjoner mm. Strategi for kjøpesenter-etableringer Planen skal drøfte og fastlegge prinsipper for lokalisering av detaljhandel og kjøpesentre, herunder definere hovedsentrum og lokale sentrum. Campingformål Planen skal vurdere og ta stilling til hvorvidt og evt hvor - det skal avsettes areal til campingformål i planområdet. Problemstillingen er særlig aktuell etter at campingplassen i Storsvingen er lagt ned. 3.2.3 Offentlig tjenesteyting Boliger, skoler og barnehager Det er stort behov for etablering av nye boliger i offentlig regi, samt areal til barnehage- og skoleformål. Pr i dag må en del av dette behovet møtes med midlertidige løsninger. Revideringen skal derfor utrede og sikre framtidig behov for offentlig tjenesteyting på disse områdene (offentlige boliger vil forøvrig inngå i ordinært boligformål i plankartet). Brannstasjon Det er behov for å finne areal til permanent lokalisering av brannstasjon. Eventuell samlokalisering med politi/ambulanse skal vurderes. Sykehus I revisjonen skal arealbehovet til sykehusformål vurderes og sikres. Dette vil gjøres i samråd med Helse Finnmark. 3.2.4 Infrastruktur Kommunaltekniske anlegg Nødvendig areal til vann- og avløpsforsyning skal utredes og sikres. Det samme gjelder areal til snødeponier, kjøreveger og gang- og sykkelstier. Ulike parkeringsarealer Det er behov for å sikre areal til oppstilling/parkering av trailere, samt til parkering og serviceanlegg for bobiler mm. 3.2.5 Grønnstruktur, friluftsliv og idrett Idrettsformål Kommunen har stadig henvendelser fra ulike aktører som ønsker areal til forskjellige idrettsformål, fritidsaktiviteter, sirkus/tivoli mm. I revisjonen skal disse behovene drøftes og søkes sikret. Grønnstruktur Ettersom tettheten på bebyggelsen øker, er det behov for å gjennomgå og sikre behovet for bolig- og sentrumsnære friluftsområder og grønnstruktur. Statlig sikra friluftsområder
8 (11) Det er behov for å vurdere hensiktsmessig avgrensning til de tre statlig sikra friluftsområdene ved hhv Storvannet, Rumpetrollvannet og Jansvannet, samt vurdere behovet for å sikre flere/andre områder. Dette må evt skje i samråd med Finnmark fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning (DN) 3.2.6 Områder hvor arealbruken forutsettes endret For noen arealer innenfor planområdet forutsettes bruken å endres fra dagens formål til noe helt nytt på kort eller litt lenger sikt. Eksisterende flyplassområde Lokalisering av ny lufthavn for Hammerfestregionen er under utredning, bla på Grøtnes. Når ny lufthavn er etablert, frigjøres et stort utbyggingspotensial i Fuglenesdalen. Dette arealet tenkes evt benyttet til boliger og andre ikke-industrielle formål. Aktuell, alternativ arealbruk vil drøftes nærmere i revisjonsprosessen, men dagens planstatus vil formelt videreføres i revidert plan, da flytting av lufthavna ligger noe fram i tid. Stornes Stornes er pr i dag avsatt til næringsformål/industri. I revisjonen skal det vurderes å endre arealbruken til annet ikke-industrielt formål. 4. KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Generelt om konsekvensutredninger Ved utarbeidelse av kommuneplaner med retningslinjer og rammer for framtidig utbygging, kreves det konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn, jf pbl 4-2. I konsekvensutredningen skal både nye byggeområder og endringer i eksisterende byggeområder inngå. Utredningen skal tilpasses plannivået, og hva som faktisk er beslutningsrelevant informasjon. Utbyggingsområder som inngår i vedtatte reguleringsplaner forutsettes ikke konsekvensutredet, selv om disse strider mot gjeldende kommunedelplan. Hensikten med utredningen er derfor å få beslutningsgrunnlag til å avgjøre om et nytt utbyggingsområde skal inngå i kommuneplanen, og i tilfelle på hvilke vilkår. 4.2 Utredningstema Konsekvensene av planforslaget skal vurderes i forhold til ulike planfaglige tema. Foreløpig ansees følgende utredningstema å være aktuelle (alfabetisk rekkefølge): Utredningstema Grønnstruktur, friluftsliv og folkehelse Kulturminner og kulturmiljø Landskap Lokalklima Naturverdier og biologisk mangfold Næringsliv og sysselsetting Samfunnssikkerhet og beredskap (jf egen ROS-analyse) Samiske interesser, herunder reindrift Sosial infrastruktur (barnehage, skole, sfo mm) Teknisk infrastruktur (veg, g/s-veg, vann, avløp, energi, tele/datakommunikasjon, kollektivtransport)
9 (11) Forøvrig vil planforslagets innhold og virkninger beskrives nærmere i Planbeskrivelsen. Aktuelle tema å behandle der er bla Barn og unges interesser, Klima og energi (jf egen Klima- og energiplan), Universell utforming mm. 4.3 Metode og datainnsamling Kommunen tar sikte på å foreta en enkel konsekvensutredning på overordnet nivå, basert på kjent kunnskap. Behov for mer detaljerte konsekvensutredninger må vurderes på reguleringsplannivå. Konsekvensutredningen vil bygge på planfaglige vurderinger, lovverk, overordnede føringer, lokalkunnskap, flyfoto samt geografisk informasjon som er tilgjengelig på offentlige databaser, eksempelvis kommunens kartbase, Nordatlas, Skrednett, Askeladden, Naturbase, Skog og landskap m fl. 4.3.1 Konsekvensutredning av enkeltområder Utbyggingsområdene som skal konsekvensutredes velges ut etter en forutgående prosess med de temavise arbeidgruppene. Hvert av de nye/endrede utbyggingsområdene vil vurderes i fht utredningstemaene gitt i kap 4.2. Konsekvenser/konfliktgrad angis på en tredelt skala som vist under, hvor vurderingene er verbale og skjønnsmessige: + Positive konsekvenser 0 Ingen/mindre konsekvenser - Negative konsekvenser Tilslutt gis en samlet vurdering av konfliktgraden, samt en anbefaling om området bør være med i planforslaget eller ikke, evt på hvilke vilkår. 4.3.2 Konsekvensutredning av planen som helhet I henhold til Forskrift om konskvensutredninger vil det i tillegg til konsekvensutredning av enkeltområder også gjøres en vurdering av konsekvensene av planforslaget som helhet. 5. ROS-ANALYSE Det skal gjennomføres en overordnet ROS-analyse. Hensikten med denne er å avdekke om tiltak i planen medfører endringer av risiko for mennesker eller omgivelser. Det forutsettes at detaljerte ROS-analyser gjennomføres på reguleringsplan-/tiltaksnivå med sikte på å etablere planløsninger/bestemmelser som ivaretar sikkerhet knyttet til aktuell etablering. Dette kan f eks gjelde krav til g/-veg, byggegrenser langs kraftlinjer, krav til universell utforming, krav til miljøvennlige energiløsninger, krav til utskifting av forurensede masser i grunnen, håndtering av overvann mm).
10 (11) I ROS-analysen skal det tas utgangspunkt i oversiktsanlysen i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt kommunens sjekkliste for farer og uønskede hendelser. Det tas videre sikte på å påbegynne ROS-analysen relativt tidlig i planprosessen - for å avdekke viktige utredningsbehov tidsnok, og som grunnlag for KU og videre planlegging. Nr. Risikoforhold Aktuelt Risiko forårsakes av Merknader 1 Snøskred 2 Steinskred/steinsprang 3 Sørpeskred 4 Jord- og leirskred 5 Oversvømmelse,inkl.isgang 6 Stormflo/havstigning 7 Overvannsflom 8 Erosjon 9 Kvikkleire 10 Dårlig/usikker byggegrunn 11 Sprengingsskader 12 Ekstremvær 13 Brann 14 Eksplosjon 15 Forurensing i vann/sjø 16 Forurens. i bunnsedimenter 17 Forurensing i grunn 18 Luftforurensning 19 Radon 20 Elektromagnetisk stråling 21 Støy 22 Trafikkulykker 23 Smitte 24 Annet Ja Nei Omgivelser Tiltaket 6. PLANDOKUMENTER OG PLANPERIODE Forslag til rullert kommunedelplan som legges ut til offentlig ettersyn vil bestå av følgende dokumenter (som for eksisterende plan): 1. Plankart a. Hammerfest b. Rypefjord 2. Planbestemmelser (felles) 3. Planbeskrivelse m/konsekvensutredning og ROS-analyse (felles) Det tas sikte på å sette planperioden til 12 år, dvs 2014-2025.
11 (11) VEDLEGG: OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonale rammer Sentrale lover og forskrifter 1. Plan- og bygningsloven m/forskrifter 2. Havne- og farvannsloven 3. Kulturminneloven 4. Naturmangfoldloven 5. Reindriftsloven 6. m fl Rikspolitiske retningslinjer/statlige planretningslinjer 1. Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging 2. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske bestemmelser/statlige planbestemmelser 1. Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre, jf fylkesplanen Stortingsmeldinger, rundskriv, veiledere mm 1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011 2. DN: Veileder: Metode for landskapsanalyse i kommuneplanleggingen 3. DSB: Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanleging, kartlegging av risiko og sårbarhet 4. DSB: Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 5. Helsedirektoratets moment- og tipsliste: Folkehelse og kommuneplanlegging 6. NVE: Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinjer 2/2011 7. Riksantikvarens veileder: Kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredninger 8. Riksantikvarens veileder: Kulturminner, kulturmiljøer og landskap 9. Sametingets planveileder 10. Snarvegene planlegging i by og tettsted. Veileder fra DN og Statens vegvesen 11. Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) og nr 26 (2006-2001): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, herunder forholdet til klimaendringer, areal, friluftsliv og forurensning 12. Stortingsmelding nr 39 (2000-2001) Friluftsliv 13. Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold 14. T-1412 Digitale planer etter plan- og bygningsloven 15. T-1442 Behandling av støy i arealplanleggingen 16. Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven 17. Temaveileder: Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven 18. Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven 19. Temaveileder: Utbygging i fareområder 20. Øvrig grunnlags- og veiledningsmateriell: www.planlegging.no Regionale rammer 1. Fylkesplan for Finnmark 2006-2009, prolongert. Jf spesielt kap 4 Arealpolitikk 2. Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark Lokale rammer og grunnlagsdokumenter 1. Kommuneplanens samfunnsdel, 2006-2018 2. Kommuneplanens arealdel, 2010-2022 3. Ulike tematiske kommunedelplaner og temaplaner 4. Mulighetsstudie, Hammerfest havn 5. Kommunens digitale kartbase 6. ROS-analyse for Hammerfest 7. Forskrift om vedtekter for parkering i Hammerfest kommune 8. Forskrift om vedtekter for uterom i Hammerfest kommune 9. Overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum