Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født



Like dokumenter
Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Smertevurdering. Å vurdere noe... Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens

Au! Kan du se det gjør vondt?

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Abstinensbehandling av nyfødte. Regional perinatalkurs, Bodø april 2018 Monica Nervik og Nils Thomas Songstad Nyfødt Intensiv, UNN - Tromsø

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Minoriteters møte med helsevesenet

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Læring og mestring 2018

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Emilie 7 år og har Leddgikt

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Begrepsdannelse via profesjonsutøvelse

Seksualisert mobbing på nett

Tromsø. Oktober 2014

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Tre trinn til mental styrke

SÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Lystgass under fødselen

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Mødre med innvandrerbakgrunn

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Ordenes makt. Første kapittel

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Forandring det er fali de

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Avspenning og forestillingsbilder

Leve med kroniske smerter

Inghill + Carla = sant

Barn og smerte : Grunner til forskning

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis

Dagbok over sykdomsutvikling

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Dagbok over sykdomsutvikling

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

PROGRAM TROMSØKURSET 2015

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Evaluering av smerte hos barn

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Transkript:

Smerteuttrykk og smerteforståelse når barnet er svært mye fortidlig født Inger Pauline Landsem Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Bakgrunn: Spesialsykepleier i Nyfødtintensiv enhet 17 år Intervensjonssykepleier i prosjekt Tidlig intervensjon 2000 Klinisk spesialist i intensivsykepleie til nyfødte fra 2001 Initiativtaker til BSF s smerteprosjekt i 2002 Deltager i opprettelsen av Norsk Barnesmerteforening, NBSF 2005 oversettelse av smertevurderingsverktøyet EDIN Master i helsefag med fokus på smerte og smerteuttrykk hos det svært fortidlig fødte barnet avsluttet 2007

Sentrale fokus i min masteroppgave - Kan vi identifisere smertetegnene? Kan vi skille smertetegnene fra tegn på ubehag og stress? Forstår vi smertetegnene bedre når vi bruker skåringsverktøy? Hvordan bruker sykepleieren sin teoretiske kunnskap, situasjonsforståelse og praktiske kunnskap?

Skjer det mye nytt innen feltet? Hørte ikke? 2005; Morfin - brukt uten en sikker smertetilstand kan redusere barnets utviklingsmuligheter 2006; Selv små premature har signifikante responser på smerte versus responser på berøring 2011; erfaringer setter biologiske spor epigenetic?

Utfordringer ift premature og nyfødte Premature barn; biologisk utviklet til å sansemessig stimulere seg selv og bli stimulert i mors liv, men ute av stand til å modulere slike inntrykk utenfor mors kropp Fullbårne nyfødte; mestrer i større grad å stenge uønskede sanseinntrykk ute, men har ikke utviklet alle smertedempende systemer Alle nyfødte; smertesansen og dens forsterkede systemer er utviklet og aktiv!

Nyfødtintensiv et fagmiljø med store etisktmoralske utfordringer Sitat; Painful and tactile stimuli elicit specific haemodynamic responses in the somatosensory cortex, implying conscious sensory perception in preterm neonates. Somatosensory cortical activation occurs bilaterally following unilateral stimulation and these changes are more pronounced in male neonates or preterm neonates at lower gestational ages. Referanse; Pain activates cortical areas in the preterm newborn brain, Marco Bartocci a,b,*, Lena L. Bergqvist a,c, Hugo Lagercrantz a, K.J.S. Anand,Pain 122 (2006) 109 117

Dilemma.. 2005; Morphine in ventilated Preemies May Be Harmful! Routine use of morphine as a continues infusion in premature infants being supported on a ventilator does not improve outcomes related to their respiratory health in short-term. In addition, use of extra bolus doses of morphine is assosiated with increased respiratory support and worsening respiratory outcomes. use of morphine infusion to relieve pain and discomfort in babies who are receiving breathing support of lung immaturity does not appear to be beneficial and intermittent doses of morphine may be harmful ref; Pediatrics 2005;116:352-359

Love and Tender care!

Sykepleie problemløsning eller å stå i det uavklarte? Og hvor vanskelig er det hva er det som er smerte, og hva er stress eller litt bare å strekke litt på beina.hva er hva, og hvordan skal man klare å vite det sikkert? Man kan jo, man kan jo tenke mye rundt det, men --- det er jo vanskelig å vite sikkert.

Barnets velvære - et orienteringspunkt for praksis Men, altså, jeg føler jo at jeg forstår... Når jeg også gjør noenting med det jeg ser, som kan være ubehagelig, og ser at det blir bedre... så føler jeg meg ganske trygg.

Sykepleierens rettethet mot velværet hos barnet... Men uansett så tenker - har jeg som mål at de små barna skal være minst mulig stressa - uansett om det er smerte eller andre ting. Sikker på at det er et viktig mål,. vanskelig å være sikker på hva som er smerte og hva som er andre typer stress men kanskje, kanskje er det ikke er så viktig...kanskje blir vår tilnærming lik nesten uansett...

Fravær av velvære krav om fortolkning det er det å finne altså, det kan jo være bare en liten ting som gjør at han ikke har det bra. Det trenger jo ikke være noe direkte smertefullt... altså han kan ligge på et eller annet, ligge for kjært med en fot eller, eller ligge ja, ligge på en ledning eller et eller annet.

Språket. Uro Utilpass Skvetten Smerte Ustabil Ubehag Apati?

de fleste er god på å si ifra hvis ungen blir ustabil, og det er kanskje et uttrykk for om ungen har ubehag eller smerte, når ungen blir stelt når man ikke tar hensyn til at det er vondt - man må jo vite at det er vondt å bli lagt rett på et operasjonssår? Og så rapporterer hun at barnet er ustabilt og tenger mye oksygen og.. Jeg liker ofte å kalle det ubehag det som en ellers ser når man ikke gjør noen prosedyrer som, som påføre smerte som suging i tube kan være ondt nok, men sånn som med, sånn som med bleieskift så du vet du påføre ikke smerte, men du påføre ubehag.

Vi lever i en spenning mellom ulike måter å omtale barnets ubehag. En forståelse kan være at smerte er det som krever smertestillende medisiner, mens alt annet er uro, utrygghet, uggenhet, utilpassethet eller ubehag En annen forståelse er at grensen mellom stress og smerte hos disse små barna er så vag og vanskelig definerbar at alt som ikke er velvære har et aspekt av smerte i seg. Da blir smertelindring å handle om mye mer enn å bare gi smertestillende medisiner da!

Språket kan lukke - eller holder åpent Problemene skapes og defineres gjennom at de gis navn som igjen bærer på ulike betydninger.

Utviklingsspråket som kan gjøre smerte synlig Jeg tror nok at jeg før kunne finne på å gjøre ferdig stellet. Altså, gå inn og gjøre det jeg skulle gjøre det var det ubehaget, men jeg leste det ikke Vi vil ikke bli berørt av en bok skrevet i et språk som vi ikke forstår.

Nøkkel kunnskap ikledd utviklingsspråket det med å pause, og ikke gjøre noen ting med barnet før at han får henta seg både i fargen og i bevegelsa og da må man heller stå og holde iro hvis man skal gjøre noe, i det hele tatt...men at han får, at han får pause for å komme seg igjen før man gjør liksom.. Om eg skifter, skifter ei tøybleie inni kuvøsen bare, så, så ser en jo hudfargen! Og på huden og på... Ansiktsuttrykket kjenne på tonus ser om han sutte på tunga..

Sunny Anand oppdatering 2011 Klassifisering av smerte hos nyfødte Smerteskåringsverktøy avhengig av hvilken type smerte man vurderer Enhver neonatal enhet bør ha: Standardiserte metoder for rutinemessig smertevurdering Fokus må å minimalisere smertefulle hendelser Protokoller som beskriver systematisk smertelindring relatert til ulike typer

Smertevurderingsverktøy brukes til hva? De får den rynka her, syns jeg, de som virkelig, virkelig har det ubehagelig jeg tror ikke jeg ser alt, absolutt ikke, men at den bekymringsrynka oppi panna og kanskje også hudfargen i ansiktet og litt sånn derre diffusitas! Og hva skal til for at man kan kalle noe et avslappet ansiktsuttrykk, og hvordan skal en beskrive en nyve her eller en rynke der eller?

Hvordan sensitiviseres på de mange tegnene?

EDIN vurdering av vedvarende smerte og ubehag hos nyfødte. 0 1 2 3 Ansiktsaktivitet Avslappet ansiktsuttrykk Flyktig grimase med rykning av panne, snurping av munn, skjelvende/dirrende hake eller mimikkfattig ansikt Hyppige og/eller vedvarende grimaser Vedvarende gråtlignende grimaser eller uttrykksløst ansikt Kroppsbevegelser Avslappede kroppsbevegelser Forbigående kroppslig uro, ofte rolig Hyppig kroppslig uro, men lar seg roe ned Vedvarende kroppslig uro med stramt bøyde fingre og tær og hypertoni/ stramhet armer og bein eller sjeldne langsomme bevegelser og utmattethet Søvnkvalitet Faller lett i søvn Har vanskelig for å falle i søvn Hyppige, spontane oppvåkninger uavhengig av stell/ pleie, urolig søvn Søvnløs Kvalitet i kontakten med pleier* Smiler, oppmerksom mot stemmer Forbigående oppmerksom i samhandling med pleier Vansker med å kommunisere med pleier, gråter som respons på mindre stimuli Kommuniserer ikke med pleier, ingen kontakt. Klager uten stimulering Trøstbarhet Stille, helt avslappet Lar seg raskt roe ved holding, stryking, stemme eller sutting Vanskelig å roe Utrøstelig, suger desperat

Hvordan gjøre gode valg? Smerte kan situasjonsdefineres Akutt eller fysiologisk smerte skinbreaking procedures Etablert smerte i etterkant av kirurgi eller lokalisert ved betennelser Langvarig smerte som følge av alvorlig sykdom, NEC, meningitt Smerte kan bli synlig gjennom barnets tegn, men smerte hos så små barn forutsetter KUNNSKAP smerte kan meget lett bli oversett! Smerte kan bli erkjent i sykepleierens relasjon til barnet, empati og kunnskap sammen.

FORTROLIGHET MED PREMATURE S UTVIKLINGSSPRÅK KUNNSKAP OM SMERTETERSKEL, UTTRYKK OG KONSEKVENSER FORSTÅ BALANSEN - MELLOM Å DEMPE OG Å FREMME KJENNE BARNET, ANERKJENNE FORELDRENE KROPPSLIGGJORT KUNNSKAP I HENDENE I KROPPEN MESTRING INNEHA BÅDE YDMYKHET OG MOT UNDRING OG REFLEKSJON I ET KOLLEGIALT FELLESSKAP

MOT det med apatisk og rolig det synes jeg er vanskelig visst jeg ikke kjenne barnet... Og så, så er det dette med den her intuisjonen man får som er så vanskelig å si når man holder på med en unge som man har sett før liksom, det er noe, men liksom - å sette ord på hva

Sykepleie et spørsmål om å være og å gjøre. Informant; Noen ganger må man bare stå der, med ro, rolige hender og vente på at ungen klarer å hente seg inn.

Spenningen mellom ulike grunnholdninger Love and tender care - Dialog med det enkelte barns uttrykk, - Aktiviteter veiledet av barnets mestring, balanse likevekt, RYTME - Positivt stress gis rom, mens negativt stress skal elimineres Intensivbehandling er smertefull - Handlingsregler - Medikamentelle rutiner - Situasjon og handlingsdefinert smerteforståelse

Rutiner gir trygghet Faglighet tuftet på sammensatt kunnskap Språk og regler henger sammen Å undres og stille spørsmål er avgjørende Sterke kolleger vurderer sammen!