Smertevurdering. Å vurdere noe... Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av. Forskning omkring smertevurdering av

Transkript

1 Smertevurdering Å vurdere noe... Kompetansehevings kurs, Høvik, H 9- oktober 6 Men hva er da... hva er bare å strekke litt på seg, være sulten eller kjenne litt ubehag eller...? Det fulle bærer alltid en dobbel karakter; Ei erfaring av noe vondt.. Intensivsykepleier, klinisk spesialist Inger Pauline Landsem Et symptom på noe... Det som kjennetegner sykepleie er at vi må forholde oss til begge dimensjonene; Smerte som opplevelse, erfaring, følelse Smerte som tegn, indikator, effekt av noe.. som kan medføre noe Forskning omkring vurdering av 995; Gråt, irritabilitet dårlig d trøstbarhet. Sykepleiere med mange stikkord påp hadde større handlingsberedskap Mange stikkord gav så større kapasitet til å nyansere alvorlighet Vesentlig sammenheng mellom kunnskap handlingsberedskap ift. Smerte (MaCain & Morwessel) Forskning omkring vurdering av 998; Spesifikke tegn hos ; sutring, hvileløshet, grimaser, gråt, høyere h puls, endret pustemønster, vridninger i kroppen, raske skiftninger i atferdstilstand, rynket panne knyttet neve. (Howard & Turber) 998; Sykepleiernes strategier for å møte hos sine pasienter; Vesentlig å kunne ha hjelpestrategier, lege-sykepleier samarbeid avgjørende, (Nagy) Forskning omkring vurdering av ; Vurderingene spriker mellom leger sykepleiere Dette gjelder både b hvor fullt noe vurderes å være Og i hvor stor grad barnet trenger analgetika (Quinn & Baker) 3; Smerte som etisk problem De minst erfarne sykepleierne beskriver størst ensomhet Spriket mellom det å se problemet kunne gjøre noe med det. (Sørlie et.al) 3; Prosedyrer forventninger Hva kan forutsees planlegges i forhold til? Hva er individuelt situasjonsbetinget? (Dodds)

2 Vurdering av... Å forholde seg aktivt til alt fravær r av velvære Vi måm bruke situasjoner for å forklare et begrep eller handling. Det fulle finnes i komplekse situasjoner Skal vi vurdere fullhet fortidlig fødte f måm vi akseptere å legge puslespill (Molander, 996) Å ta inn tegn påp n eller ubehaget er uløselig knyttet til å ville lindre men ikke nødvendigvis n med medisiner. Knitive faktorer som fremmer tilbakevendende r - Tro påp at det finnes en enkeltstående ende årsak til n at det finnes botemiddel for dette - Mangel påp objektive kriterier for vurdering av effekt av lindrende tiltak - Liten innsikt om at stress kan forårsake rsake - Mangelfulle evner til å gjenkjenne handtere kilder til stress rundt barnet (Fritt etter Mc.Grath & Miller) Hva leder våre v vurderinger? Vanen tradisjonen; Er vi tilvant å tenke at noe er vondt hos et annet menneske sås styrer det oss, motsatt vi problematiserer det kanskje ikke! Erfaring; Hva har jeg lært l meg å se etter, hva kommer fram uten at jeg behøver anstrenge meg... Levende kunnskap om forebygging planlegging å lese kontekst kunne forutsi konsekvenser Teoretisk kunnskap; Det som åpner for andre måter m å se ting, nyorientering, forståelse av mulige sammenhenger bekreftelse korrigering av antagelser Kroppen; Det vi ser, det vi kjenner med hendene... Det vi sense... Hva lede våre vurderinger da? Situasjonen; Hendelse, barnets sårbarhet, s grad av forberedthet Barnet; Fysioliske tegn Adferdsmessige tegn Tiden; Varighet kom vi dit at vi definerte det som noe vondt? Historien til barnet; Vi forstår r hendelser i sammenhenger... Situasjonen Adferdsmessige svar påp Retningslinjer for behandling protokoller Handlingsregler i posten Lommehjelpere; Eksempelvis; Folderen fra St Olavs hospital i Trondheim som skisserer anbefalte tiltak ved ulike situasjoner, vanlige doseringer anbefalinger vedrørende rende vurdering Gråt/skrik Ansiktsuttrykk øker øker ker Kroppsbevegelser øker Våkenhetsgrad Trøstbarhet Sugeadferd ref. Lena Jylli

3 Adferdsmessige tegn påp Adferdsmessige tegn påp Spesifikke ansiktsgrimaser; - sammenknepne øyne, - øyenbrynene er senket, - dyp nese-leppe fure, - åpen munn, - stram tunge som ikke stikker fram Sprikende fingre/ tær t Vedvarende kroppslig uro, Vanskelig regulering av søvn/våkenhet, Kontaktvegring GRÅT Sur baby Smertepreget baby Nyanser relatert til kjønn gestasjonsalder Gutter har kraftigere reaksjoner påp (Bartocci,Anand et al,pain; ; 6) Premature reagerer mye svakere enn fullbårne Men synes å ha lavere terskel for reaksjon (ref som over) De yngste, de som sov som nylig hadde gjennomgått reagerer mindre (Johnston-CC,, 999) Forskjeller vedvarer; barn født f uke 8 som har levd 6 uker har et mindre kompetent reaksjonsmønster nster enn barn født f uke 3 som er uker gamle. (Johnston-CC,, 996) Hva ser sykepleiere hos de minste fortidlig fødte? Pannerynken som oppleves som en bekymringsrynke Bevegelsene som ikke er gode bevegelser, kommer ikke til ro Fargen blekheten, hvithet over knokene, endringene Stramheten i kroppen, hypertoni, knyttede hender Barnet gir opp, hypotoni, stille, medgjørlig, ikke responsiv ikke med! (Landsem, masterstudie 6) Nyfødtes fysioliske tegn påp Akutt ; Hjertefrekvens Blodtrykk Oksygenmetning Tonus Vagal tonus minsker Respirasjonsfrekvens Intrakranielt trykk Forkomst av handsvette Endrende nivåer av cortisol, (endorfiner), andre stresshormoner (Delvis etter Leena Jylli, ) Nyfødtes fysioliske tegn påp Langvarig eller repeterende ; Ingen fysioliske tegn er funnet valide som spesifikke indikatorer, Derimot kan vi se etter; ansiktsuttrykk, knyttede hender, sprikende fingre tær, t endret søvn s endret/dårlig rlig trøstbarhet Ulikheter mellom premature fullbårne Reaksjonene er mer utydelige jo yngre barnet er i gestasjonsalder, har ofte kort varighet Apnoer bradycardier er mer vanlige hos premature enn Ved øker forbruket av kullhydrater proteiner fett hos premature kan dette lede til ekstremt lave blodsukker verdier Premature reagerer med redusert tonus oftere enn økt tonus Gråten hos et prematurt barn er ofte kortere har en hevet tonehøyde hvis barnet overhode har kapasitet til å gråte!

4 Hva skårings verktøy er ikke er.. Det er; En forenkling av komplekse situasjoner, Et forsøk på å fange med ord det som egentlig er subjektive opplevelser hos, Skalaer/rangeringer uten noen objektive verdier, konstruksjoner Metoder som hjelper oss til å finne ut om minsker, øker eller endrer karakter Gir en pekepinn om intensiteten av som følger av stress, Metodene gir oss konkrete verdier som vi kan dokumentere, sammenligne diskutere, Hjelpemidler som minner oss på å holde fokus Hvorfor det er viktig med systematisk bruk av vurderings verktøy? De bidrar med systematisert kunnskap som vi kan gjøre til vår egen Vi trenger et felles språk - et språk som går utover den enkeltes mavefølelse. Det gir et rom for meningsutveksling, felles undring Å beherske dette språket krever at vi ØVER! Verktøyene er viktige i diskusjon med leger som dokumentasjon Smertevurderingsverktøy; PIPP (premature infant pain profile) ALPS I II (Astrid Lindgren CRIES EDIN (Astrid Lindgren barnsjukehus s pain scale) EDIN (Neonatal pain and discomfort scale) ALPS I ALPS II utviklet ved Astrid Lindgren Barnesjukehus, Stokholm Smertevurderings metoder for; I) premature barn II) spedbarn fra mnd til 3 år Hand/fot Grad av aktivitet ALPS I; Astrid Lindgren barnsykehus sin skala, for opptil ca 44 uker GA. Ansiktsuttrykk Pustemønster Tonus i armer ben søvn s våkenhet forandret økt tonus lett knyttet urolig gråte grimase/ anstrengt pusting/grynter stive lemmer Knyttet neve/ hvite knoker hyperaktiv/ apatisk sum Ansikt Skrik ALPS II; Astrid Lindgren barnsykehus sin skala, for spedbarn mnd til 3 år Kroppsholdning Aktivitet Trøstbarhet, Mulig å avlede skriker ikke sover / rolig våken fornøyd sutrer klagende urolig/spent urolig gråte grimase kommer går lar seg trøste gråte grimase/ skriker kraftig/oppgitt, alvorlig - stille spente bøyde b eller strekte lemmer, urørlig rlig hyperaktiv/ apatisk utrøstelig sum

5 Felles for ALPS I II Ikke vitenskaplig validert, men utviklet brukt i Stockholm over mange år Scorer fra til poeng etter en relativt kortvarig observasjon Inneholder ingen fysioliske parametere, disse inkluderes i vurderingen ved sengen Svært åpne beskrivelser hva er det vi ser? EDIN vurdering av vedvarende ubehag hos. Ansiktsaktivitet Kroppsbevegelser Søvnkvalitet Kvalitet i kontakten med pleier* Trøstbarhet Avslappet ansiktsuttrykk Avslappede kroppsbevegelser Faller lett i søvn Smiler, oppmerksom mot stemmer Stille, helt Flyktig grimase med rykning av panne, snurping av munn, skjelvende/dirrende hake eller mimikkfattig ansikt Forbigående kroppslig uro, ofte rolig Har vanskelig for å falle i søvn Forbigående oppmerksom i samhandling med pleier Lar seg raskt roe ved holding, stryking, stemme eller sutting Hyppige /eller vedvarende grimaser Hyppig kroppslig uro, men lar seg roe ned Hyppige, spontane oppvåkninger uavhengig av stell/ pleie, urolig søvn Vansker med å kommunisere med pleier, gråter som respons på mindre stimuli Vanskelig å roe Vedvarende gråtlignende grimaser eller uttrykksløst ansikt Vedvarende kroppslig uro med stramt bøyde fingre tær hypertoni/ stramhet i armer bein eller sjeldne langsomme bevegelser utmattethet Søvnløs 3 Kommuniserer ikke med pleier, ingen kontakt. Klager uten stimulering Utrøstelig, suger desperat EDIN vurdering av vedvarende ubehag hos. Hva betyr tallene/ summene vi kommer fram til? Fransk metode utviklet 994 Valideringsstudie publisert Metoden fokuserer påp barnets ansiktsaktivitet, kroppsbevegelser, søvnkvalitet, sosiabilitet trøstbarhet Vektlegger vurderingene/opplevelsen til den pleieren som er hos barnet over timer vi mener foreldrenes vurdering så må legges til grunn når n r de steller barnet Oversatt til norsk i Skien i Tromsø.. Foreligger nån i en revidert, språklig kontrollert oversettelse. EDIN; Skala fra til 5, hvor forfatter av metoden antyder at barnet har som krever behandling ved en skore på 7 poeng, Sterk -5 poeng? ALPS I II;Skala fra -, I tillegg må ALPS skoringene støttes av hvordan barnet monitoreres mht Hjertefrekvens, vagal tonus, RF, BT, trc.po/pco, handsvette, stresshormoner, Cut -off????? - Vi må nok finne veien selv - skoringen er en av flere faktorer som DOKUMENTERER støtter de vurderinger vi gjør! Et bilde av vårt OBS - skjema Barnet Kuvøsa: Respiartor: Hvordan vi ønsker det skal være i praksis... I tillegg har vi pålagt oss selv hverandre å kommentere / stress i de daglige sykepleierapportene Vi skal aktivt forholde oss til den 5. vital parameter Stress/: ALPS I 33463Osv. hver time eller hver 3. time avh. Av tilstand EDIN X X X Viktige nettadresser Svensk barnforening; Astrid Lindgren barnsjukehus, lindringenheten; Fra denne adressen kan man laste ned deres retningslinjer i Pdf.format! BSF s s prosjekt; Presentasjon av flere ulike vurderingsverktøy y beregnet for barn i ulike aldre Norsk barneforening;