AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD



Like dokumenter
Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hva tjener bankene på boliglån og næringslån?

Finansiell stabilitet 2/06

Nr Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Finansiell stabilitet 2013 Figurer

Boligfinansiering i Norge

Kommentarer til delårsregnskap

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016

Kommentarer til delårsregnskap

Regnskap 1. halvår 2007

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Kommentarer til delårsregnskap

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2017

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport Første kvartal Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport for 3. kvartal (5)

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Rapport for 3. kvartal 2010

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Kommentarer til delårsregnskap

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Rapport for 4. kvartal 2010

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2016

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2016

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport for 2. kvartal (5)

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2015

DELÅRSRAPPORT PR

Kvartalsrapport første kvartal Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

Internasjonal finanskrise

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2017

Kommentarer til delårsregnskap

FOKUS BANK. Økt forretningsvolum, men redusert resultat. Presseinformasjon. Resultatrapport Året 2011

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Kommentarer til delårsregnskap

Solid drift og styrket innskuddsdekning

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017

VIRKSOMHETEN I TREDJE KVARTAL

Likviditet og soliditet

Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

Hovedstyret. 13. mars 2013

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Rapport for 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Finansiell stabilitet 2/07

Finansiell stabilitet 2/10. Figurer

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2015

Ny veiledning for post 25, 26 og 27 i rapport 11

1. K V A R T A L S R A P P O R T

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

Rapport for 3. kvartal 2008

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Bank 1 Oslo Foreløpig regnskap Historisk årsresultat med høye netto renteinntekter og betydelige finansinntekter

Finansiell stabilitet 2/08

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET

DELÅRSRAPPORT PR

Likviditet og soliditet

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. kvartal Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, finansdirektør

Transkript:

AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank

Bankenes marginer 1 Det har den siste tiden vært fokus på hvordan bankene priser utlån. Ulike aktører har sprikende synspunkter på om bankenes marginer er høye, og hvordan de har utviklet seg over tid. Denne kommentaren søker å avklare ulike marginbegreper samt og vise den historiske utviklingen. Rentestatistikk Norges Bank startet produksjon av rentestatistikk i 1979. Statistisk Sentralbyrå (SSB) overtok produksjon og publisering av statistikken i 2007. Statistikken omfatter utlåns- og innskuddsrenter, og publiseres omtrent to måneder etter kvartalsslutt. 2 Begrepsavklaringer Ved å bruke SSB sin rentestatistikk kan flere ulike marginer beregnes: Utlånsmargin Utlånsmarginen er utlånsrenten fratrukket pengemarkedsrenten. Ordet «margin» kan gi assosiasjoner til inntjening, men utlånsmarginen må forstås som forskjellen mellom utlånsrenten og pengemarkedsrenten på et gitt tidspunkt. I beregningen benyttes utlånsrenten og 3 måneders effektiv NIBOR 3 fra siste dag i det aktuelle kvartalet. 1 Takk til Jermund Molland, Bjørne Syversten, Sindre Weme og Hanna Winje for gode og nyttige kommentarer 2 For mer informasjon om rentestatistikken, se: http://www.ssb.no/bank-ogfinansmarked/statistikker/orbofrent/kvartal 3 For mer informasjon om NIBOR, se: http://www.fno.no/hoved/fakta/verdipapirer-ogkapitalforvaltning/faktaark-verdipapirer-ogkapitalforvaltning-a--- A/Pengemarkedsrenter/NIBOR/ Utlånsmarginen kan beregnes for ulike typer utlån, basert på utlånsrenten på blant annet rammelån og nedbetalingslån med pant i bolig. Det er også mulig å beregne utlånsmarginer for ulike sektorer av låntagere, som for eksempel husholdninger og ikkefinansielle private foretak. Statistikken skiller videre på ulike grupper av långivere, som for eksempler banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. Innskuddsmargin Innskuddsmarginen er pengemarkedsrenten fratrukket innskuddsrenten. Denne «marginen» er også en differanse mellom to ulike rentestørrelser og ikke en margin. I Norge er det bare banker som kan ta i mot innskudd fra publikum. Det vil si at innskuddsrentene i rentestatistikken bare gjelder for banker. Innskuddsmarginen kan beregnes for ulike innskuddsarter og ulike sektorer av innskytere. Rentemargin Rentemarginen er utlånsrenten fratrukket innskuddsrenten. Rentemarginen er et uttrykk for prisforskjellen mellom to ulike produkter som banker tilbyr. Rentemarginen viser hvor mye en bank tjener på et utlån, før andre driftskostnader, dersom utlånet i sin helhet er finansiert med innskudd. Utlån- og innskuddsprodukter utgjør en betydelig del av norske banker sin virksomhet. Utlån til kunder ved utgangen av 2013 stod for over 60 prosent av norskeide banker og OMFkredittforetak sine eiendeler. Innskudd fra kunder er en finansieringsform for banker, og utgjorde ved utgangen av 2013 omtrent 40 prosent av finansieringen til norskeide banker

og OMF-kredittforetak 4. Rentemarginen gjenspeiler derfor inntekter og kostnader knyttet til en betydelig del av norske bankkonsern sin virksomhet, men den gir allikevel ikke et fullstendig bilde av lønnsomheten. Samlet finansiering Når man vurderer den faktiske marginen og lønnsomheten som bankene har på sine utlån må man ta hensyn til flere forhold enn utlånsmargin, rentemargin og innskuddsmargin. Det skyldes blant annet at bankene har flere finansieringskilder, se figur 1. Figur 1 påvirkes også av risikopåslagene på obligasjonsfinansieringen. Disse påslagene kan variere mye over tid og fra bank til bank. 5 Den gjeldende prisen for å veksle om finansiering fra utenlandske valutaer til norske kroner er også av betydning. 6 Prisen på markedsfinansiering gjenspeiles derfor ikke fullt ut i verken rentemarginen eller utlånsmarginen. Norges Bank estimerer en forenklet finansieringskostnad som en tilnærming for å beskrive bankenes lønnsomhet. Det estimeres en finansieringskostnad for utlån med pant i bolig, se figur 2, og en finansieringskostnad for utlån til foretak. Figur 2 Innskuddsrenten har stor betydning for bankenes lønnsomhet på utlån. Det skyldes at kundeinnskudd utgjør 40 prosent av norskeide banker og OMF-kredittforetak sin finansiering. Dette reflekteres i rentemarginen. Markedsfinansiering, i hovedsak obligasjoner, utgjør også en betydelig andel av finansieringen. Omtrent 30 prosent av bankkonsernenes finansiering er obligasjonsfinansiering. Prisen som bankkonsernene må betale for obligasjonsfinansiering, er ofte knyttet til pengemarkedsrenten, som gjenspeiles i utlånsmarginen, men prisen Den estimerte finansieringskostnaden er en vektet kostnad bestående av bankenes rentekostnad knyttet til innskuddsfinansiering og markedsfinansiering 7. Differansen mellom boliglånsrenten fra SSB og den estimerte finansieringskostnaden gir vårt beste anslag på bankenes margin på boliglån. I tillegg til å dekke fortjeneste på boliglånene skal marginen også dekke driftskostnader og forventede utlånstap. 4 Kredittforetak kan ikke ta imot innskudd, men vi ser her på bankkonsern som består av både bank og kredittforetak 5 Se også Aktuell kommentar 7/2012 6 Se også Norges Banks Staff Memo 2/2014 7 Månedlig beregner vi anslag for rentekostnaden på bankenes beholdning av obligasjonsfinansiering

Egenkapital og annen ansvarlig kapital utgjør omtrent 8 prosent av finansieringen for norskeide banker og OMF-kredittforetak. Denne kapitalen prises betydelig høyere enn andre finansieringsformer. Sertifikater og annen gjeld samt innskudd fra sentralbanker og kredittinstitusjoner antas å finansiere andre eiendeler enn utlån til kunder. Slike eiendeler kan for eksempel være likviditetsbuffere. Denne finansieringsformen påvirker ikke direkte marginen på utlån, men regulatoriske krav til likviditet påvirker størrelsen og sammensetningen av likviditetsbufferne, og dermed bankenes finansieringsbehov og lønnsomhet. bankenes utlånsrenter ikke responderer umiddelbart. 9 Utlånsmarginen for perioden er i gjennomsnitt 1,68 prosentpoeng, noe som er betydelig lavere enn dagens nivå på 2,52. Figur 4 Historisk utvikling For å vurdere om bankenes rentemarginer, utlånsmarginer og innskuddsmarginer er høye, kan man se på den historiske utviklingen. Ved å se på data tilbake til 1986 8 kan vi sammenligne nivået i dag med det historiske gjennomsnittet. Figur 3 Når utlånsmarginen reduseres, øker gjerne innskuddsmarginen. Tilsvarende reduseres ofte innskuddsmarginen når utlånsmarginen øker. Figur 4 viser hvordan disse to marginene samvarierer negativt. Innskuddsmarginen ligger for tiden på et historiskt lavt nivå, samtidig som utlånsmarginen er på et høyt nivå. Dette er i tråd med den historiske utviklingen. Figur 5 Figur 3 viser at utlånsmarginen varierer betydelig. Enkelte av de ekstreme verdiene skyldes at pengemarkedsrenten har hatt store bevegelser i løpet av korte tidsperioder, og at 8 Data til og med 2001 er kun for banker, mens data fra og med 2002 er vektet gjennomsnitt for banker og kredittforetak 9 Bankene har 6 ukers varslingstid for renteøkning på boliglån. Bankene praktiserer ofte varslingstid også ved rentenedsettelser. Utlånsmarginen kan derfor i perioder bli veldig lav eller høy

Summen av utlånsmarginen og innskuddsmarginen gir rentemarginen. Figur 5 viser at rentemarginen er mer stabil enn utlåns- og innskuddsmarginen. Rentemarginen har hatt en fallende trend. Årsaken er sannsynligvis knyttet til effektivisering av bankdriften i norske banker. Antall bankkontorer har blitt kraftig redusert, og kundene utfører i større grad banktjenestene selv gjennom elektroniske løsninger. Det har bidratt til fallende driftskostnader som igjen har gitt rom for redusert rentemargin. Figur 6 Marginen målt mot estimerte finansieringskostnader har siden sommeren 2011 vært relativt stabil for lån til næringsmarkedet, mens den har økt kraftig for lån til personmarkedet, se figur 6. Marginøkningen på utlån til personmarkedet kom fra et lavt nivå. Økningen skyldes både lavere finansieringskostnader og økte utlånsrenter. Den siste tiden har denne marginen igjen blitt noe redusert. Konklusjon Marginer på bankenes utlån kan vurderes på ulike måter, og marginmålene avhenger av hvilke finansieringskostnader som inkluderes. Det er viktig å være klar over begrensingene til de ulike målene. Beregninger basert på differanser mot utlånsrenten er forenklede indikatorer for inntjeningen på bankenes utlånsvirksomhet. Derfor bør regnskapet være kilden til lønnsomhetsvurderinger av banker.