En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3
Jorden i våre hender 4
Hvor mye matjord finnes på jorden? Omkring 1/32 del av jordens overflate er dyrkbar www.farmland.org/flash/appleearth.html 15 milliarder daa delt på ca. 7 milliarder mennesker.dina 2000 kvadratmeter! Norge har 2,7 % dyrkbar jord (Danmark 58%) En begrenset og truet ressurs: Over en tredjedel av dyrkbar jord er blitt ufruktbar i løpet av de siste 40 år! (Utarming, pakking, erosjon, forurensing, saltinnhold) (siste tall 44%) 5
Hva er matjord? 6
Matjordens komponenter Forvitret sten/mineraler (sand, silt, leire) Luft Vann Levende organismer 25% av jordens bio-mangfold Bakterier, encellede og flercellede mikroorganismer Sopp og sopprot på røtter av høyere planter Meitemark og ++ virvelløse dyr + noen virveldyr Organiske stoffer Døde rester av mikroorganismer, dyr og planter Sekreter fra planterøtter og andre organismer Mold (humus) 7
DETTE ER TITTELEN PÅ RESENTASJONEN Hvor kommer matjorden fra? Utvikling Vær og vind, is og regn mekanisk nedbryting av sten Biologisk nedbryting sopp lav moser høyere planter Biologisk oppbygging nydannelse av organiske forbindelser (humusstoffer = mold = «bondens gull») Foregår i naturen over lang tid (mer en 100 år for 1 cm) Aldri ferdig utviklet, alltid i en prosess 8
Levende matjord 9
Jordprofil. Matjord Mellomlaget Undergrunn Berg Næringsrikt. Høy omdanning. Mye organisk materiale. HUMUS. Noe mindre næring. «Opprinnelig jord». Lite næring. Mange sjikt. Avtrykk etter geologisk historie
Utviklingsskjema 11
Matjordens egenskaper: Kornstørrelse 12
Leirejord kan ha store lagre av næringsstoffer. holder godt på vann, men kan likevel ha lite tilgjengelig. danner «aggregater» dersom det er organisk materiale og aktivt mikroliv i jorda. Dette bedrer strukturen og transport av luft og vann. trenger drenering. Utsatt for pakkskader når den er våt. kan bli tett, med liten luftutveksling. kald om våren. høstpløying kan være gunstig for å la tæla jobbe med strukturen. 13
Silt jord mellom leir- og sandjord i partikkelstørrelse. mindre reserver, men lettere frigjøring av næringsstoffer enn leirjord. bedre transport av luft og vann. Tørkesterk. trenger drenering. Utsatt for pakkskader når den er våt. kan bli tett, med liten luftutveksling. lettere å arbeide enn leirjord. kald om våren. erosjonsutsatt. 14
Sandjord større partikler enn leir- og siltjord (0,02-2 mm) næringsfattig, lager ikke aggregater. frigjør næring raskt. drenerer godt, god transport av luft og vann. tåler mye nedbør, men er tørkesvak. lettere å arbeide. blir fort varm om våren. god til gulrot og potet. 15
Egenskaper: Profil 16
Laginndeling i forskjellige jordprofiler 17
Hva gjør god matjord? Lagrer næringsstoffene i stabile former Holder på vann i tørt vær Gir nok luft til røtter og levende organismer Beholder en porøs og god struktur Hindrer pakking Støtter stor biologisk mangfold Binder kjemiske stoffer Renser vann 18
God matjord 19
God matjord inneholder per gram: 600 millioner bakterier, sopp og alger (60 000 forskjellige bakterie, mange enda uten navn) Og 1.5 millioner smådyr (som meitemark som produserer 70x sin egen vekt i matjord/år med 5x mer N, 7x mer P og 11X mer K enn ellers i den matjorden) 20
Hvordan kan vi kultivere god matjord? Tilførsel av kompostert organisk material! Skånsomt bearbeidelse Unngå tråkk på hagesengene Dekking av jord med gressklipp, halm, løv (overfalte kompostering) Mangfold av plantekulturer (vekselbruk) Grønngjødsel Kvistbed God drenering 21
Landbrukets rolle i samfunnet og naturbruksutdanningens framtid Kompetanse for kvalitet, Øksnevad, 22. januar 2014 Hva har matjorden å gjøre med klima? 22
Fra jord til bord: Matproduksjon for en bærekraftig fremtid. Linda Jolly, HiO, 10. oktober 2013 I tillegg.. «25 to 40% of the current excess of CO2 in the atmosphere comes from the destruction of soils» Food and Climate Change: The Forgotten Link (www.grain.org ) 23
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 24
Landbrukets rolle i samfunnet og naturbruksutdanningens framtid Kompetanse for kvalitet, Øksnevad, 22. januar 2014 Matjord og CO2 «Det er mer karbon i matjorden enn i atmospæren og vegetasjonen sammenlagt.» «Utslipp av CO2 fra matjord er 10x større enn det fra olje og gass (fossil energi).» «Frigjøring av 0.1% av CO2 i matjord i Europa er lik avgasser til 100 millioner biler. (25 tonn humus per mål i matjorden, 0,6 % forsvinner per år) «25 to 40% av CO2 overskuddet i atmosfæren kommer fra ødeleggelse av matjord» 25
Matjord i Norge? 26
Forsvunne jord 27
Omdannelse av organisk avfall til humus kan: Lagre enorme mengder av CO2 i jorden og kjøle ned kloden Hindre tap av matjord (FAO 2011 anslår nåværende tap på 100 million mål/år) Berike matjord og øke avlinger (FAO 2007 overall gj.snitts avlinger ved agro-økologiske metoder 132 % høyere) Beskytte for uttørking og oversvømmelse Øke mangfoldet av liv i jorden Bidra til en robust matproduksjon 28
Kompostering 29
Matproduksjon og Miljø: Hva bidrar bio-dynamisk landbruk med? Linda Jolly, UMB, Skjoldskole, 21.11. 2013 Ja, vi holder på å spise vår planet, men vi kan gjøre noe med det? 30
Matproduksjon og Miljø: Hva bidrar bio-dynamisk landbruk med? Linda Jolly, UMB, Skjoldskole, 21.11. 2013 Vår daglig mat er avgjørende! 31
CO2 og matproduksjon 32
Et bidrag til en mer bærekraftig jordklode! 33