Prosjektbeskrivelse Vossamodellen Hverdagsrehabilitering Januar 2013 1
Sammendrag Voss kommune har initiert et prosjekt omkring trening og tilrettelegging før pleie. I prosjektet skal en vurdere nye søkere til pleie -og omsorgstjenester i forhold til alternativer til tradisjonelle hjemmetjenester. Det skal tas utgangspunkt i den eldre personens forutsetninger for å kunne håndtere hverdagslige gjøremål. Dette utføres ved at personell skal tilby hjemmetrening og tilrettelegging for at personen det gjelder skal bli mest mulig selvhjulpen. Det settes derfor inn større ressurser i en tidlig fase enn det som tradisjonelt har vært vanlig. Dette er en ny rehabiliteringsmodell kalt hverdagsrehabilitering. Prosjektet bygger på positive erfaringer i en del danske kommuner, og prosjektet gjennomføres etter lignende prinsipper som har vært utført der. Erfaringer fra danske kommuner er at hverdagsrehabilitering har bidradd til å utsette eller redusere behovet for mer langvarig innsats av hjemmehjelp/hjemmesykepleie. Fokus flyttes fra type/mengde tildelt hjelp, til hva som skal til for at personen skal bli mest mulig selvhjulpen. Dette er å betrakte som innovasjon i offentlig sektor, på pleie -og omsorgsområdet. Vossamodellen er nå i en implementeringsfase. Prosjektet utføres med Høyskolen i Bergen, Senter for omsorgsforskning Vest, Utviklingssenter for sykehjemmetjenester i Hordaland, og Helse Bergen Voss sjukehus som samarbeidspartnere. Prosjektet gjennomføres delvis gjennom omdisponering av eksisterende stillingshjemler på Voss og delvis gjennom ekstern finansiering fra Helsedirektoratet og Extrastiftelsen. Det knyttes forskning til gjennomføring av prosjektet, for å evaluere de virkninger det har på de eldre, ansatte og tjenestene. 1.0 Bakgrunn og kunnskapsstatus Samhandlingsreformen fokuserer på at tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten kan bedre funksjon og mestring, samt redusere eller utsette behov for pleie- og omsorgstjenester eller sykehjemsplass (Helseog omsorgsdepartementet, 2009). Frem mot år 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. Med det økende antallet av eldre som forventes i fremtiden, er det behov for nye modeller for rehabilitering for at kommunen skal kunne gi tilbud til flere eldre. Rehabiliteringsmodellen hverdagsrehabilitering har blitt prøvd ut i Fredericia kommune i Danmark med positive resultater for de eldre, medarbeiderne og kommunenes økonomi (Kjellberg, Ibsen og Kjellberg, 2011). Hverdagsrehabilitering betyr at personen selv må være aktivt deltakende i sin rehabiliteringsprosess for å mestre dagliglivets gjøremål. Noe av det som skiller hverdagsrehabilitering fra tradisjonell hjemmebasert rehabilitering er at det satses på intensiv trening inntil syv dager i uken og at det fortrinnsvis er yrkesutøvere med lavere eller ingen helsefaglig utdanning, som bistår den eldre under hjemmetreningen. Tilbudet gis til en gruppe som tradisjonelt kun i begrenset grad har blitt tilbudt rehabilitering tidligere, nemlig eldre personer som opplever et begynnende fall i sitt funksjonsnivå og som søker kommunen om praktisk bistand eller hjemmesykepleie for å bøte på dette. 2
Dette er en ny måte å tenke rehabilitering på. I stedet for å sette inn hjelp etter som funksjonsevnen reduseres, settes det inn mye treningsressurser i starten med økt selvhjulpenhet som formål. I stedet for å heve terskelen for å få hjelp, er strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon (NOU 2011:11). Det handler med andre ord om tidlig rehabiliteringsinnsats for å forebygge behov for pleie/hjelp fra hjemmetjenestene. Formålet kan være at personen skal bli selvhjulpen eller klare seg med mindre hjelp, noe som er en vinn-vinn situasjon både for personen det gjelder på det personlige planet og for kommunen på det økonomiske planet. Erfaringene i Danmark har vært positive på begge områder. Eksempelvis kan det nevnes at i Fredericia kommune ble prosjektet meget godt evaluert av involverte brukere og personale. I alt ble 45.5 % av brukerne i prosjektet selvhjulpne, mens 39.5 % av brukerne klarte seg med mindre hjelp enn det de søkte om, mens kun 15.3 % av brukerne ble avsluttet uten målbar effekt. Økonomisk medførte prosjektet en innsparing på 13.9 % (Kjellberg, Ibsen, Kjellberg 2011). Prosjektet beskrives som en faglig og økonomisk suksess. Dette er en rehabiliteringsmodell som til nå kun har vært utprøvd i Danmark og Sverige. Østersund kommune (Sverige) var den første kommunen som prøvde ut en slik rehabiliteringsmodell (Månsson, 2007). Svært mange danske kommuner har senere gjort det samme. Nå står mange norske kommuner klare til å sette i gang. 1.1 Voss kommune Voss kommune er en stor innlandskommune på Vestlandet med 14 000 innbyggere. Pleie -og omsorgsavdelingen har en sentral forvaltningsenhet som mottar og behandler søknader fra innbyggerne om tildeling av ulike helse- og omsorgstjenester. Sammenlignet med fylket (4.5 %) og resten av landet (4.6 %), har Voss kommune en stor andel eldre over 80 år (6.8 %) (Voss kommune, 2009). I henhold til Kommuneplanen 2011-2022 skal kommunen i samsvar med Samhandlingsreformen legge bedre til rette for raskt mottak av pasienter etter sykehusopphold. Videre har kommunen vedtatt en strategi for forebygging som vektlegger å flytte fokus fra reparasjon til forebyggende arbeid (Voss kommune, 2009). 1.2 Forventete effekter I denne delen beskrives fordeler rehabiliteringsmodellen kan medføre for de tre partene; de eldre, medarbeiderne og kommunen. Dette er samtidig rasjonalet bak hele prosjektet. De eldre De fleste eldre ønsker å klare seg selv og kunne bo hjemme dersom det er mulig. Hovedformålet med hverdagsrehabilitering er å fremme eldres mulighet og evne til å klare seg selv i sitt hjem. Begrepet hverdagsmestring brukes også om dette. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå (Prosjektgruppe Hverdagsrehabilitering i Norge, 2012:16). Det handler om å stimulere den eldre til å trene på daglige aktiviteter som vedkommende ønsker å mestre 3
eller å tilrettelegge hjemmet for å fremme personens mestring. Formålet med dette vil ofte være økt livskvalitet, verdighet og egenmestring (Tuntland, 2011). Å mestre innebærer å øke muligheten for selvbestemmelse, sitt valgrepertoar og sin uavhengighet. Vellykket hjemmetrening vil kunne fremme selvstendighet og livskvalitet i hverdagen og forebygge avhengighet av andre. Medarbeidere Hjemmehjelpere er den yrkesgruppen som i størst grad har profittert på prosjektet i følge erfaringene i Fredericia kommune. Hjemmehjelpere i prosjektet opplever et mer meningsfullt arbeid, de trives bedre i jobben og sykefraværet går ned (Kjellberg, 2010). Hjemmehjelpere som er involvert i prosjektet ønsker ikke å gå tilbake til tidligere arbeid. Vi antar at de involverte medarbeiderne på Voss også vil oppleve økt jobbtilfredshet. I Danmark er det hovedsakelig hjemmehjelpere som fungerer som hjemmetrenere. Da hjemmehjelpere i Norge er ufaglærte, vil vi kompensere for dette ved å tilføre helsefagarbeidere og andre yrkesgrupper til denne gruppen. Kommunen I tillegg til personlige fordeler for den enkelte eldre, og for involvert helsepersonell, kan det være store samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved at eldre mennesker blir mer selvhjulpne. Innføring av hverdagrehabilitering innebærer en tro på at det på lang sikt er økonomisk besparende å tilby denne tjenesten fremfor andre tjenester, selv om det vil være merkostnader i en overgangsfase. Hverdagrehabilitering er potensielt kostnadsbesparende fordi (Rambøll 2012): Brukeren kan bli boende i eget hjem Bedre ressursutnyttelse Mindre behov for ordinære pleie -og omsorgsutgifter Sparer utgifter til transport Slike frigjorte økonomiske midler kan kommunen benytte til mer presserende oppgaver. 2.0 Handlinger, prosjektledelse og organisering Handlinger Det opprettes et spesialteam i Voss kommune bestående av en bachelorutdannet gruppe (ergoterapeut, fysioterapeut) som gir veiledning til hjemmetjenestene. Hvem som utfører den daglige treningen er avhengig av hvilken aktivitet det trenes på og øvrige tjenester som ytes til den aktuelle personen. Det kan være hjemmesykepleier, ergoterapeut eller fysioterapeut, men det vil som oftest være assistent, hjemmehjelp, helsefagarbeider. 4
Hverdagsrehabilitering går ut på at mottakere av hjemmehjelp eller hjemmesykepleie trenes opp til å bli mer selvhjulpne. Treningen foregår i personens eget hjem eller nærmiljø, og det er den eldre selv som utfører aktivitetene. Prosjektet går ut på at innbyggere som for første gang henvender seg til Voss kommune for å søke om praktisk eller personlig hjelp eller som søker om mer hjelp aller andre tiltak, blir møtt av et tverrfaglig team. Det er allerede en vanlig praksis, men det satses nå på mer omfattende kartlegging og innsetting av tiltak. Dersom personen oppfyller inklusjonskriteriene, blir vedkommende inkludert i prosjektet. Ergoterapeut eller fysioterapeut utarbeider en individuell rehabiliteringsplan i samarbeid med personen. Når det vurderes at det ikke er mer å gjøre for den eldre, avsluttes personen med ingen hjelp eller vanlig hjemmehjelp/hjemmesykepleie. Dersom personen ikke oppfyller inklusjonskriteriene, tildeles vedkommende vanlig hjelp i form av hjemmehjelp/hjemmesykepleie. Personer med nye søknader/ henvisninger eller nye henvendelser med ønske om tildeling av hjemmebaserte tjenester er hovedinklusjonskriterier for tildeling av hverdagsrehabilitering, i tillegg til de som søker om mer bistand. Det vil være hjemmeboende personer som opplever et begynnende funksjonsfall og som har problemer med å mestre minst èn hverdagsaktivitet. Personen må være over 18 år og ha samtykke kompetanse. Videre må personen beherske norsk skriftlig og muntlig. Personer som har kognitiv svikt, personer i terminal fase og personer som er vurdert til å ha behov for sykehjemsplass eller et dagtilbud/døgntilbud innen rehabilitering på institusjon, vil ikke kunne tilbys hverdagsrehabilitering. På individnivå er det viktig at hjemmetreningen oppleves som meningsfull og motiverende for den eldre og at vedkommende er aktiv deltaker i formulering av egne treningsmål. Dette er et prosjekt der brukerens ønsker virkelig er etterspurt og tatt hensyn til, langt mer enn det som er vanlig ved «tradisjonell» behandling og rehabilitering. Bruk av COPM (Canadian Occupational Performance Measure) sikrer det. COPM er et klientsentrert kartleggingsredskap som bidrar til å fremme sterk grad av innflytelse og råderett over egen rehabiliteringsprosess. Dette kartleggingsinstrumentet er utformet slik at det er brukeren selv som definerer problemområde/vanskelige aktiviteter og gjøremål, og det er brukeren selv som prioriterer mellom disse. Opptreningen skjer følgelig ut fra brukerens egne aktivitetsmål, enten det er å klare å kle på seg, lage mat, gå tur med hunden eller delta i aktiviteter utenfor hjemmet (NOU 2011:11). Først og fremst fordi COPM er tatt i bruk, så fremheves Fredericiamodellen som et eksempel på brukerstyrt rehabilitering i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011:68). Lokal prosjektledelse Prosjektet ledes av en lokal prosjektleder som er ansvarlig for implementeringen av tiltaket. Det er nedsatt en lokal prosjektgruppe bestående av prosjektleder, soneleder/hjemmehjelpsleder, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier. I tillegg er Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede, FFO og èn fagorganisasjon representert i prosjektgruppen. 5
Overordnet prosjektledelse/styringsgruppe Det er etablert en styringsgruppe under ledelse av Utviklingssenter for hjemmetjenester (USHT) Hordaland. I styringsgruppen er det deltagere fra Voss kommune, Senter for omsorgsforskning Vest, Helse Bergen Voss sjukehus og Høgskolen i Bergen Samhandling med de eldre og deres organisasjoner Brukermedvirkning på systemnivå er ivaretatt ved at både Eldrerådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede og FFO er faste deltagere i prosjektgruppen. Finansiering Prosjektet er bygget på en forutsetning om at kommunen gjør visse omdisponeringer av personell for å få til gjennomføringen. Det er gitt delfinansiering til prosjektet gjennom tilskudd til samhandlingsreform for 2011, fylkesmannens skjønnsmidler i 2012 og midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering 2012. Tidsplan Høsten 2011 og våren 2012: Prosjektet er dimensjonert og detaljplanlagt. Prosjektleder er ansatt og et rehabiliteringsteam er etablert. Styringsgruppe og prosjektgruppe er etablert. Det er arrangert oppstartseminar for alle involverte. Det er søkt om ekstern finansiering av prosjektet. Mai 2012 - desember 2014: Implementeringsperiode. Hjemmeboende eldre personer inkluderes, rehabiliteres og avsluttes kontinuerlig. Data innhentes kontinuerlig i forskningsprosjektet. Det arbeides med informasjonsspredning om prosjektet. 2015-16: Prosjektet avsluttes og det vurderes om hverdagsrehabilitering skal bli en integrert del av helsetjenestene på Voss. Dataanalyse foretas og resultater publiseres. Publisering og informasjonsspredning I prosjektet vil det bli lagt vekt på å nå ut til andre kommuner med informasjon om fremdrift og effekter. En vil benytte de kanalene som Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har, dette til dels gjennom sentrale nettsider, kontakter og møter med andre kommuner, konferanser m.v. Gjennom Utviklingssenteret har de også sentrale kontakter med Fylkesmannen, KS og andre utviklingssentra i regionen. I tillegg vil erfaringer fra prosjektet blir presentert på en rekke regionale og nasjonale konferanser, og en vil arrangere egne seminar på Voss for andre kommuner. Fra forskningssiden satses det på at det blir publisert 4 artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. 6
3.0 Innovasjon i offentlig sektor I dette prosjektet går en ikke inn bare med siktemål å forbedre eksisterende tjenester. En går inn med grunnleggende holdningsendringer i utførelse av arbeidsoppgaver, og med tilhørende endringer i organisering og arbeidsmetodikk. Nye brukere vurderes i forhold til systematisk kartlegging, på individuelt skjønn ut fra hva brukeren har behov for, og rett på, vurdering av risikoforhold, boligforhold, sosialt nettverk og andre lignende relevante parametere. I mange kommuner er det egne avdelinger som foretar denne vurderingen (forvaltningsenheter, bestillerenheter, vurderingsenheter el. lign). Utførelsen ligger til andre enheter - utførerenheten. Den kan være den ordinære hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp), eller private firma som kommunen måtte ha avtale med om utføring av oppdrag. Den utførende enheten legger avtalte oppdrag inn i sine arbeidsplaner, og har en buffer for uforutsette/endrete situasjoner. Innvilget hjelp i hjemmet har en tendens til å bli statisk over tid, selv om det er lagt inn sjekkpunkter og metodikk for å kontrollere/justere omfanget av tjenester. I dette prosjektet har en et annet utgangspunkt. Nemlig at den eldres behov ikke er statisk. Særlig gjelder dette i oppstarten av et hjelpeoppdrag. I denne fasen er personens situasjon gjerne uoversiktlig, svingende og ustabil. Det er i denne fasen en går inn med mer og annen innsats enn det som har vært vanlig. Det er en vesentlig omlegging av tjenesteytingen i offentlig sektor, og som kan betegnes som innovativ. Det er en krevende prosess å gjennomføre og vedlikeholde. Ansatte skal omskoleres til å arbeide i henhold til hverdagsmestrings-tenkning, arbeidsrutiner skal legges om, forholdet mellom bestillerkontor/utførende instans må justeres, tverrfaglig arbeidsinnsats forsterkes, profesjonsgrenser brytes, ressurser må omfordeles. Omlegging av holdninger og arbeidsmetodikk gjelder mange personer og nivåer, og er således krevende innovativ offentlig tjenesteyting. 4.0 Prosjektets nytteverdi Mange kommuner i Norge er i oppstarten av eller planlegger tilvarende prosjekter, men det er lite dokumentasjon av resultater og økonomiske konsekvenser (Helse -og omsorgsdepartementet, 2011). Faren nå er at svært mange kommuner kaster seg på denne bølgen og setter i gang med useriøse og lite gjennomtenkte forsøk på hverdagsrehabilitering som ikke tar høyde for de organisatoriske og ressursmessige grepene slik rehabilitering forutsetter. Norske kommuner vil ha behov for å tenke nytt for å imøtekomme det økende antallet eldre som forventes i fremtiden. Denne rehabiliteringsmodellen kan være et viktig bidrag i en slik sammenheng. Som et ledd i forskningen på denne rehabiliteringsmodellen, vil det bli undersøkt hvorvidt hverdagsrehabilitering har effekt når det gjelder å bedre eldres funksjonsnivå sammenlignet med tradisjonelle hjemmebaserte tjenester og rehabiliterende 7
tiltak, i tillegg vil de eldres og ansattes opplevelser og erfaringer med å delta i en slik rehabiliteringsprosess bli undersøkt. Resultatene vil bli publisert internasjonalt og formidlet nasjonalt, slik at internasjonale fagmiljø og norske kommuner kan nyttiggjøre seg disse. 5.0 Forskningsprosjektet Det inngår 4 delstudier i forskningsdelen av Vossamodellen. Det vises til annen prosjektbeskrivelse når det gjelder dette 1. De fire delstudiene er: Randomisert kontrollert studie over effekt av hverdagsrehabilitering når det gjelder funksjonsnivå Økonomisk analyse av kommunal ressursbruk ved hverdagsrehabilitering Kvalitativ analyse av de eldre erfaringer ved å delta i hverdagsrehabilitering Kvalitativ analyse av endringer i jobbtilfredshet hos involvert helsepersonell Litteratur Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Meld. St. 47 (2008-09). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted- til rett tid. Kjellberg, P.K. (2010). Hverdagsrehabilitering i Fredericia kommune. 1. delevaluering. Notat udarbeidet til Fredericia Kommune. Dansk Sundhetsinstitut. Kjellberg P.K., Ibsen R., Kjellberg J. (2011). Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Viden og anbefalinger. Prosjekt 3333. Dansk Sundhetsinstitut. Månsson, M. (2007). Hemrehabilitering. Vad, hur och før vem? Fortbildningen AB/Tidningen Åldreomsorg. NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Rambøll (2012). På oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rapport IS-0365. Riksrevisjonen (2009). Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Rapport nr 1. 1 Senter for omsorgsforskning Vest: http://www.hib.no/senter/omsorgsforskning/prosjekter/trening_tilrettelegging.asp 8
Prosjektgruppe Hverdagsrehabilitering i Norge (2012). Ness, NE (Norsk Ergoterapeutforbund), Laberg T (Norsk Ergoterapeutforbund), Haneborg M (Norsk Fysioterapeutforbund), Granbo R (Norsk Fysioterapeutforbund), Færevaag K (Norsk Sykepleierforbund), Butli H (Norsk Sykepleierforbund). Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. http://www.netf.no/ergoterapeutene/aktuelt/nyhetsarkiv/rapporten- Hverdagsmestring-og-hverdagsrehabilitering-overlevert-departementet Tuntland, H (2011). En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Voss kommune (2009). Planprogram for kommuneplan Voss 2011-2022. http://www.voss.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=350&filid=2588 Lest. 9.06.2011. Kontaktinfo og prosjektleder i Voss kommune; Solrun Hauglum mailto:solrun.hauglum@voss.kommune.no 9