Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner



Like dokumenter
Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital

Juvenil revmatisk sykdom fra år i revmatologisk avdeling

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Prosjekt jobbglidning

Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Versjon: 1.0. Jobbglidning - Sykepleiekonsultasjoner med ultralydveiledet undersøkelse i poliklinikk for pasienter med revmatiske sykdommer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

VELKOMMEN TIL SEMINAR

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

U.Myran Avd.leder Revmatologisk avd. HNT HF

Behandlingsreiser - historikk

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Dekningsgradsanalyse Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

En App for det meste?

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt. Physiotherapy-led outpatient clinic for patients with spondyloarthritis

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

KURSMENY NRRK Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av forløpspasienter - Bruk av «intern hast»

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Pasientforløp kols - presentasjon

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Implementering og effekt av ambulante akutteam

RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær kan redusere stress og gi bedre helse ved langvarige helseutfordringer

Bakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper

Utvikling av et kjernese/ for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Ergoterapi ved arbeidslivsutfordringer hos pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Pasientflyt mellom 1. og 2. linje. Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Livsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø

Innhold. Introduksjon Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt

Fagutviklings- og forskningsprosjekter NRRK. Revmatisk sykdom/artrose

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Invitasjon til kurs for fastleger / allmennpraktiserende leger

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Tidlig diagnostikk og behandling

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte Tonje Houg

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Transkript:

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1

Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2

3

BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring og utvikling som følge av organisatoriske og behandlingsmessige endringer Sykepleierne har fått økt ansvar og nye oppgaver i flere land Det er store ulikheter i sykepleiernes funksjons- og ansvarsområder mellom ulike land i Europa 4

MÅL Å utarbeide kunnskapsbaserte anbefalinger for sykepleierens rolle i behandlingen av kronisk inflammatortisk artritt både på et grunnleggende og viderekommende nivå. Kronisk inflammatorisk artritt (IA) definert som: revmatoid artritt psoriasis artritt ankyloserende spondylitt (Bekhterev) 5

ANBEFALINGER 1. Pasienter bør ha tilgang til oppfølging fra sykepleier for å forbedre kunnskap om kronisk inflammatorisk artritt og behandlingen av denne under hele sykdomsforløpet 6

ANBEFALINGER 2. Pasienter bør ha tilgang til sykepleiekonsultasjoner for å oppleve bedre kommunikasjon, kontinuitet og tilfredshet med behandlingen 7

ANBEFALINGER 3. Pasienter bør ha tilgang til en sykepleieledet telefontjeneste for å fremme kontinuitet i behandlingen og gi fortløpende støtte. 8

ANBEFALINGER 4. Sykepleiere bør delta i den helhetlige behandlingen av sykdommen for å kontrollere sykdomsaktivitet, redusere symptomer og forbedre resultater som pasienten ønsker 9

ANBEFALINGER 5. Sykepleiere bør identifisere, vurdere og ta opp psykososiale temaer for å redusere pasientens risiko for angst og depresjon 10

ANBEFALINGER 6. Sykepleiere bør fremme mestringsstrategier slik at pasienten oppnår større grad av kontroll, mestringstro og egen styrke 11

ANBEFALINGER 7. Sykepleiere bør utføre behandling og pleie som er i samsvar med nasjonale og lokale protokoller og retningslinjer 12

ANBEFALINGER 8. Sykepleiere bør ha tilgang til og gjennomføre kontinuerlig opplæring for å forbedre og opprettholde kunnskap og ferdigheter 13

ANBEFALINGER 9. Sykepleiere bør oppmuntres til å ta på seg utvidete oppgaver etter spesialisert opplæring og i henhold til nasjonale forskrifter 14

ANBEFALINGER 10. Sykepleiere bør utføre intervensjoner og kontroller som del av en helhetlig behandling av sykdommen for å spare kostnader 15

Jobbglidningsprosjektlegedelegerte sykepleiekonsultasjoner i poliklinikk for pasienter med kronisk inflammatorisk revmatisk sykdom Et samarbeidsprosjekt mellom NRRK, Diakonhjemmet Sykehus og Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital 16

Bakgrunn Ved mange revmatologiske avdelinger i Norge har sykepleierne egne, selvstendige konsultasjoner med pasientene (legedelegerte/jobbglidning) Innholdet i konsultasjonene var lite beskrevet og hvilken effekt dette har for pasientene var ikke tidligere undersøkt i Norge (forsvarlighetskravet) I Storbritannia, Nederland og Sverige er det gjennomført flere studier (Hill J,1994, 1996, Arthur V et al., 2003, Tijhuis G et al., 2003, Arvidsson et al., 2006) 17

Måle effekten av den selvstendige sykepleierkonsultasjonen Randomisere pasienter som går til medikamentkontroller ved revmatologisk poliklinikk: a)oppfølging primært hos sykepleier b)oppfølging primært hos lege (kontrollgruppe) 18

Primært utkomme mål: Pasienttilfredshet (LSQ) 1. Koksvik HS, Gronning K and Zangi HA (2008). Transcultural adoption of Leeds satisfaction questionnaire into Norwegian. Annals of Rheumatic Diseases; 67(Supplement II):668. 2. Hill J (1997). Patient satisfaction in a nurse-led rheumatology clinic. Journal of Advanced Nursing 25 (2), 347 354. 19

Sekundære utkommemål: Sykdomsaktivitet (DAS-28) Mestring (CORS) Helserelatert livskvalitet (SF-36) Besøksfrekvens Innleggelses frekvens 20

Flow chart of participants. Koksvik H S et al. Ann Rheum Dis 2013;72:836-843 2013 by BMJ Publishing Group Ltd and European League Against Rheumatism 21

Hege Svean 22

Hege Svean k 23

Konklusjon 1 Pasientene var svært tilfredse med den oppfølgingen de fikk fra sykepleier. Det var signifikante økninger i alle undergrupper av LSQ i løpet av to års oppfølging Det var ingen signifikante forskjeller i sykdomsaktivitet målt med DAS-28 mellom pasienter fulgt av sykepleier og pasienter fulgt av lege 24

Konklusjon 2 Denne randomiserte studien støtter opp under funnene fra tidligere studier som viser at pasienter som blir fulgt opp ved sykepleiedrevet poliklinikk er trygt og effektivt ivaretatt Hill J et al.,1994, 2003, 2009 Tijhuis GJ et al., 2002, 2003, Ryan S et al., 2006, 2010 25

Studiens bidrag Klinisk kvalitetssikring samt forskning Trengte denne studien for å utforske effekten av sykepleiekonsultasjonen I klinikken er det aktuelt å selektere pasienter for oppfølging hos spl/lege (jobbglidning), men trengte randomisering for vellykket studiedesign 26

Kommentar fra avdelingsledelsen Bedre kvalitet Mer hensiktsmessig ressursutnyttelse Frigjøring av legespesialisters tid til mer spesialiserte oppgaver 27

Praktisk betydning Økning i antall sykepleiere ved revmatologisk poliklinikk som driver legedelegerte konsultasjoner Vurderer alle pasienter for mulig oppfølging hos sykepleiere Godt implementert i poliklinikkhverdagen Europeiske anbefalinger for sykepleierens rolle i oppfølging av pasienter med artrittsykdommer 28

Veien videre Opprettet en videreutdanning i muskel - skjelettultralyd ved Høgskolen i Sør Trøndelag Seks sykepleiere fra revmatologisk avdeling ble uteksaminert i desember 29

Forutsetning Utdanning Spesialister ikke generalister Ledelsesforankring Godt tverrfaglig miljø 30

31

Mål med studien Øke bevisstheten om anbefalingene Undersøke enigheten Identifisere hinder/barrierer for implementering 32

Metode Webbasert i Europa og USA Snøball Sykepleiere (967), revmatologer (548) og pasienter (2034) 23 ulike land 33

Resultater 34

35

Erfaringer fra Norge Kun 48% av pasientene hadde tilgang til sykepleiekonsultasjoner.. 36

Enighet om anbefalingene Stort sett var det høy enighet om anbefalingene hos revmatologer, sykepleiere og pasienter i Norge (median på 10 bortsett fra siste anbefaling (median på 8)) 37

Hovedårsaker til uenighet om anbefaling Sykepleier: for mange andre oppgaver Revmatolog: usikker på sykepleiernes kompetanse Pasient: redd for å miste kontakt med revmatologen 38

Hovedårsak til manglende gjennomføring Sykepleier: tidsmangel Revmatolog: for få sykepleiere Pasient: ingen sykepleier tilgjengelig 39

Diskusjon too many other responsibilities Retningslinjer, prosedyrer og pasientforløp har vist seg å øke effektiviteten og redusere arbeidsmengde,. men mange sykepleiere rapporterer om manglede prosedyrer Tilgang til kontinuerlig opplæring 40