Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog turene vi har vært på. Noen har løpt av sted uten å hindres av røtter og stein langs stien, mens andre var mer nølende og trengte en hånd å holde i starten. Mange har også snublet og falt mye, men de fleste har holdt motet oppe og reist seg opp igjen uten å klage. Inne i skogen var det også mye og utforske, barna har pekt og tittet opp på de høye trærne, og klatret på både stubber og store stein. Her er det også stor forskjell på hvor lett de behersker det å komme seg opp o.l. Men vi ser at barna observerer hverandre, og fort hermer etter hverandres teknikker. Det er mye som skal læres, både av motoriske ferdigheter og egen kroppsbeherskelse, og skogen er ett supert sted for å øve på nettopp dette
«Variert fysisk aktivitet både ute og inne er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktivt bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rpl.) På tilbakeveien kom den samme utfordringen for alle 4 gruppene når vi kom til vognene. Da ville nemlig de voksne at barna skulle gå isteden for å sitte i vognen, siden det hadde gått så fint i skogen og vi enda hadde god tid. Det ble ikke så godt mottatt av alle. Men med en hånd å holde i, kom vi oss tilbake til barnehagen likevel. Vi reflekterer mye om prosjektet og veien videre underveis, og vi fant fort ut at alle de 15 Merkur-barna våre behersker å gå så godt, at på de neste turene dropper vi likegreit vognene Så var det klart for å ta med grupper ut på tur i skogen igjen, denne gang uten vogn. Nå har barna fått mersmak på å bevege seg utenfor barnehagens område. Dette er veldig synlig når vi henter frem de gule refleksvestene våres! Lykken er stor over å få på seg en vest! Og for de som må bli igjen i barnehagen kan det være litt tøft å skulle vinke de andre av gårde uten at man skal være med selv. Men her får alle en erfaring om at det er ikke alltid «jeg» som får bli med hver gang, men de får også alle erfare at det blir faktisk deres tur til slutt også.
Det var en tydelig forskjell på mange av barna på tur nummer to. De som sist virket litt nølende, var nå mer selvsikre og utfordret seg selv mer ved å bevege seg utenfor stien og velge vanskeligere ruter å gå. Noen som tidligere nektet å gå opp en bakke uten å holde en voksen sin hånd, løper nå frivillig opp og ned på haugen borte ved skolen. Dette er så gøy å se Vi hadde satt oss ett mål om at det å gå i skogen skulle bli noe barna opplever som positivt. Samtidig som de opplever å føle mestring og økt selvtillit ved å klare hindringer som dukker opp underveis. Her ser vi ett stort fremskritt. Det å gå uten vogner fungerte også fint. Det var ingen sutring eller klaging på at de måtte gå selv, og når ingen vogner var å se, var det heller ingen protest Alle de små gruppene har fått erfare skogen i både regn og sol, dette er med på å gi en variert opplevelse av samme aktivitet. Og de blir kjent med ulike årstider og ulikt vær. Vi bestemte vi oss for at vi vil avslutte «prosjektet» på en skikkelig måte ved å ta med hele barnegruppa på skogstur sammen, å spise matpakker der Det blir en fin måte å runde av på i felleskap med hele gruppen. Siste fredagen i Mai var det klart for tur, det var strålende sol og alle jublet når vi henter inn klærne, og forteller at vi skal på tur til skogen. Tursekken er pakket med mat, drikke og bleier, og vognene funnet fram på utsiden av avdelingen. Denne gangen bruker vi vogner til og fra stien siden alle barna er med, og siden vi skal være litt lenger i skogen. Når alle er plassert i en vogn rusler vi av sted. Det er blide forventningsfulle barn som smiler og ler i vognene. Og når vi kommer frem til stien der vognene skal parkeres er det heller ingen sure miner, når de må gå ut av vognene å gå videre selv Vi rusler innover i skogen, noen
løper av sted, mens andre har bedre tid til å seg rundt. Flere er fasinerte av de høye trærne, og peker opp mot tre toppene og sier «se!». ett stykke inn i skogen er det bygget en slags gapahuk av de voksne og barna på avdelingen Neptun, her er det fint å sitte og spise, så vi setter fra oss tingene våres her. Det er også mye og utforske rundt på plassen, noen stubber man kan klatre på, en slags hytte laget av store pinner, og selvfølgelig gapahuken som er pyntet med både gardiner, tegninger ol. Her oppdaget de også noen maur som kravlet rundt på bakken, og var veldig opptatt av det. I skogen er det mange muligheter for barna å iaktta og lære om både dyr, fugler, insekter og planter. Så var det tid for å spise, alle setter seg ned inne i gapahuken. Det blir stille, og alle ser ut til å storkose seg med maten etterpå er det tid for å leke litt mer, før turen går tilbake til barnehagen. På tilbakeveien er det flere av barna som begynner å bli trøtte og slitne, for noen er lykken stor da man endelig kan skimte vognene borte i skogholtet. Så triller en sliten men fornøyd Merkur gjeng tilbake til barnehagen og til sovevognene. Det ble en vellykket felles tur og en positiv opplevelse for både voksne og barn
Veien videre: Vi nærmer oss juni, sommer og ferieavvikling for både de voksne og barna. Vi har derfor ikke noen faste prosjektøkter, eller fast turdag i juni. Vi kommer heller til å ta noen turer hvis sjansen byr seg Til neste år er det ikke lenger «kroppen» som er tema i prosjekt, men et nytt tema som dukker opp -Takk for et supert barnehage år Merkurianere God sommer fra alle oss Merkur voksne!