Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Denne fagplanen gjelder for kull A08 og A09. Endring i organiseringen av avsluttende vurdering 24. september 2009. Innledning Pedagogikk er et mangesidig fag som omhandler læring, undervisning og oppdragelse, og omfatter fagområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, etikk, utdanningshistorie, skoleutvikling, psykologi og sosiologi. Pedagogikk et danningsfag både i forhold til personlig vekst og utvikling, profesjonsetisk bevissthet og profesjonsutøvelse. Et grunnleggende premiss for pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen er at det å bli en god lærer er en prosess, og at grunnutdanningen legger et grunnlag for å utvikle kompetanse for læreryrket. Mer konkret betyr dette at lærerens kompetanseutvikling sees på som en danningsprosess; det vil si en prosess hvor kunnskaper, holdninger, dømmekraft og ferdigheter stadig utfordres og omformes i skiftende praktisk-pedagogiske sammenhenger og i møtet med ulike og ofte motstridende synspunkter på lærerarbeid og skole. Brytninger, endringer og dilemmaer Mange av spørsmålene faget pedagogikk tar opp, er preget av dilemmaer når det gjelder grunnleggende forståelse av læring, undervisning og oppdragelse. Dette reflekterer ulike tilnærminger til faget og ulike oppfatninger i samfunnet om hva som er god undervisning, gyldig oppdragelse og gode oppvekstvilkår. Lærerutdanningen er utdanning til framtid i et samfunn preget av omfattende endringer og kulturelt mangfold. Studentene vil derfor, med utgangspunkt i forskning, ulike teoretiske perspektiver og egne erfaringer, bli utfordret til å gjøre rede for, analysere og vurdere ulike tilnærminger til skolens oppgaver, innhold og arbeidsmåter. Samtidig skal studentene utvikle grundig kjennskap til grunnskolens lovverk, læreplaner og andre viktige styringsdokumenter. Innhold og målområder 1 Eleven og læreren - undervisning, læring og utvikling Danningsaspektet knyttet til egen lærerrolle er sentralt i dette målområdet. Målområdet omfatter kunnskap om barn og unges oppvekst, utvikling og læring. Både psykologiske, sosiale og kulturrelaterte problemstillinger trekkes inn. I målområdet inngår også didaktisk teori som gir bakgrunn for å arbeide med utvelging og organisering av fagstoff, opplegg for undervisning og vurdering for og av læring. Mål Inkluderende læringsmiljø Studentene skal ha faglig bakgrunn for å vurdere hva som kan fremme læring for alle elever, kunne ta i bruk ulike metoder for undervisning, veiledning og vurdering og kjenne til aktuelle hjelpemidler og arbeidsmetoder. Klasseledelse

Gjennom kunnskap om og ferdigheter i klasseledelse skal studentene kunne lede elevenes arbeidsprosesser på en måte som skaper et godt klassemiljø og som fremmer motivasjon og læring hos hver enkelt elev. Organisering av lærestoff - tilrettelegging og tilpasning Studentene skal kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverk. De skal kunne reflektere, handle og begrunne didaktisk, profesjonsetisk og teoretisk med tanke på elever med ulik kulturell, språklig og sosial bakgrunn. 2 Læreren og eleven i organisasjonen samarbeid, læring og utvikling Målområdet omfatter skolen som organisasjon med fokus på læring og utvikling. Mål Skolen - et trygt sted for læring og utvikling Studentene skal ha kunnskap om betingelser for utvikling av gode mellommenneskelige relasjoner. De skal ha innsikt i og ferdigheter i å utvikle inkluderende og gode skole-, klasse- og læringsmiljøer. De skal vite hvordan man kan gi hjelp til barn i vanskelige situasjoner og hvordan man kan hindre ekskludering. De skal vite hvordan man kan gi alle elever en faglig forsvarlig undervisning her og nå, men også for fremtiden. Samhandling både internt i skolen og med andre samarbeidsparter Studentene skal ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og skolens samarbeidspartnere. Skolen som organisasjon og betingelser for skoleutvikling Studentene skal kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver, og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid i en inkluderende skole. 3 Skolen som institusjon i et historisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv Målområdet omfatter overordnede og grunnleggende perspektiver på skole og læring. Temaene i dette målområdet vil også bli behandlet under målområdene 1 og 2. Mål Kunnskaper om norsk grunnskole og skolens historiske arv Studentene skal kunne forstå endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk, internasjonalt og samfunnsmessig perspektiv og kunne analysere hvordan læreryrket endrer seg i takt med endringer i samfunnet. De skal kjenne egne forpliktelser og muligheter i forhold til lover og læreplaner. Kunnskaper om elevers sosialiseringsbetingelser Studentene skal kjenne til ulike sosialiseringsfaktorer og lærerens ansvar for elevenes faglige og personlige utvikling. De skal kunne se sammenhenger i hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Kunnskap og refleksjon omkring pedagogiske grunnlagsspørsmål Studentene skal kunne forstå og forholde seg selvstendig og kritisk til læreplaner og deres idémessige og samfunnsmessige grunnlag. De må kunne omsette planenes kompetansemål til kriterier for elevenes læring. De må kunne analysere, begrunne profesjonelt. De skal kjenne til hvordan de grunnleggende idéer og verdier som skolen bygger på er en del av lærerens gitte samfunnsmandat. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsmåter

Arbeidsmåtene i pedagogikk skal medvirke til at studentene utvikler gode læringsstrategier, selvstendighet og kritisk refleksjon. Det kreves at den enkelte student arbeider aktivt med studiene. For å fremme utviklingen av egen lærerprofesjonalitet forutsettes tilstedeværelse og samarbeid om oppgaver som er relevante for læreryrket. IKT i pedagogikkfaget Studentene skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kritisk kunne vurdere informasjonen i forbindelse med fagoppgaver og flerfaglige tema som for eksempel søk og vurdering av flerkulturelle nettressurser. Studentene skal kunne bruke LMS (læringsstøttesystem) til publisering av oppgaver og anvende digitale verktøy i forbindelse med planlegging av faglig presentasjon og undervisningsopplegg. Flerfaglig og fagovergripende kompetanse I tillegg til å arbeide direkte med fagspesifikke mål, skal studentene gjennom studiet også arbeide for å nå de generelle, fagovergripende målsettingene for allmennlærerutdanningen (jf. rammeplanens fem kompetanseområder). Dette arbeidet vil bli organisert blant annet gjennom flerfaglige arbeidsoppgaver og i samarbeid med praksisskolene. Se Plan for første avdeling og Plan for praksisopplæring i første avdeling. I tillegg til vanlig undervisning er det obligatorisk å gjennomføre et kurs i første studieår. Første semester Undervisningen tar utgangspunkt i det første målområdet, Eleven og læreren - undervisning, læring og utvikling. Kunnskaper om elevers sosialiseringsprosesser fra målområde 3 kommer også inn her. Andre semester Undervisningen fortsetter med første målområde og begynner med deler av andre målområde, Læreren og eleven i organisasjonen samarbeid, læring og utvikling. Tredje semester Undervisningen fortsetter med andre målområde og begynner med deler av tredje målområdet: Skolen som institusjon i et historisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv kommer inn her. Fjerde semester Undervisningen tar utgangspunkt i tredje målområde, Skolen som institusjon i et historisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Fjerde semester oppsummerer samtlige målområder. Praksisopplæring For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i første avdeling. Studenter i første studieår har tre ukers veiledet praksisopplæring i høstsemesteret og fire uker i vårsemesteret. Studenter i andre studieår har fire uker veiledet praksisopplæring i høstsemesteret og tre uker i vårsemesteret. Det er arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen. Vurdering Vurderingen av studentene skal fremme læring gjennom jevnlige tilbakemeldinger. Vurdering gjennom begge studieår skal gi studentene erfaringer med varierte vurderingsformer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før individuell muntlig eksamen i andre semester kan avlegges: Kurs i pedagogikk med godkjent notat. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Første studieår Deltakelse i skolestartperioden (uke 34-38 og uke 40). Det er krav om deltakelse fordi det i denne perioden gis en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og kvalifisering for yrket. Fravær tas igjen ved oppmøte i en annen klasses undervisning. Dersom det ikke er mulig å ta igjen fraværet ved oppmøte, kan det gis en større, kompensatorisk oppgave. Manglende oppmøte/gjennomføring av kompensatorisk oppgave medfører at studenten ikke får levere inn skolestarteksamen. Veiledning i gruppe under arbeidet med skolestartoppgaven. Studenter som ikke deltar i praksisgruppens veiledning, møter til individuell veiledning med kontaktlærer. Manglende oppmøte til veiledningen medfører at studenten ikke får levere inn skolestarteksamen. Andre studieår Oppmøte og deltakelse i den yrkesetiske temaperioden, med innlevering av yrkesetiske kasus og kasusanalyser og klassediskusjonen etter praksis. Det yrkesetiske er et av de fem kompetanseområdene innenfor lærerutdanningen. Det er krav om deltakelse fordi undervisningen bidrar til å sikre at studentene får utviklet etiske kompetansen i tråd med rammeplanens hensikt. Yrkesetisk kompetanse er ikke noe studentene kan lese seg til. Yrkesetisk kompetanse er knyttet til utvikling av holdninger og verdier i møte med andre mennesker i utdanningen. Fravær fra disse aktivitetene kan tas igjen ved at studenten leverer utsatt kasusbeskrivelse og analyse av en annen gruppes kasus og deltar i utsattdiskusjon senere der de som ikke deltok er samlet i en gruppe. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge individuell skriftlig eksamen i pedagogikk i fjerde semester. Én veiledning (individuelt eller gruppe) i forbindelse med fagoppgaven i andre studieår er et krav i forhold til å kunne levere fagoppgaven. Manglende oppmøte til veiledningen medfører at studenten ikke får levere fagoppgaven. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er

ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Avsluttende vurdering Samlet karakter for studieenheten blir satt på grunnlag av karakteren på individuell muntlig eksamen i andre semester, fagoppgaven i tredje semester og skriftlig eksamen i fjerde semester. Eksamen i tredje og fjerde semester teller 2/3 av karakteren i pedagogikk. Karakteren for andre studieår fremkommer ved å vekte karakteren på fagoppgaven og karakteren på skriftlig eksamen etter studiepoeng, det vil si at fagoppgaven teller én del og skriftlig eksamen to deler. Eksamen i høstsemesteret, første studieår Gruppeeksamen knyttet til det flerfaglige temaet Skolestart (3 studiepoeng). Skolestartoppgaven har også en IKT-komponent. Eksamen vurderes av intern sensor. Vurderingsordning: Bestått/ikke bestått. Individuell skriftlig eksamen, felles for norsk og pedagogikk (5 studiepoeng i pedagogikk). Eksamen vurderes av intern sensor. Vurderingsordning: Bestått/ikke bestått. Eksamen i vårsemesteret, første studieår Individuell muntlig eksamen (7 studiepoeng). Eksamen tar utgangspunkt i pensumstoffet fra første studieår. Muntlig eksamen vurderes av intern sensor. Det benyttes gradert karakter. Eksamen teller 1/3 av avsluttende karakter i studieenheten. Eksamen i høstsemesteret, andre studieår Individuell fagoppgave på seks til åtte sider (5 studiepoeng). Digital presentasjon av fagoppgaven. Tema for fagoppgaven skal velges innen området Sentrale utfordringer i grunnskole og lærerarbeid, med utgangspunkt i målområde 3. Temaet skal godkjennes av pedagogikklærer innen uke 42. Det er knyttet obligatorisk veiledning til oppgaven. Eksamen vurderes av intern sensor. Det benyttes gradert karakter. Individuell fagoppgave kan inngå som del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen. Eksamen vårsemesteret, andre studieår Individuell skriftlig eksamen (seks timer) (10 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter. For å få avlegge eksamen kreves det at kandidaten har fått godkjent følgende flerfaglige tema: Yrkesetikk. Karakterskala Ved eksamen i første semester benyttes det karaktervurderingen Bestått eller Ikke bestått. Ved eksamen i andre og fjerde semester benyttes det en gradert karakterskala med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A B Fremragende Meget god Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er

C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke godkjent sammenhengene og godt strukturert. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene. Bestått Ikke bestått Alle deler av den aktuelle oppgaven er besvart. Sentrale faglige tema er tatt opp. Bruken av fagstoff viser tilfredsstillende forståelse og prioritering av relevant stoff. Fremstillingen er oversiktlig og greit strukturert. Fremstillingen viser tilfredsstillende evne til faglig og yrkesrettet refleksjon Besvarelsen er ikke tilfredsstillende i forhold til punktene ovenfor Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ved gruppeeksamen leverer gruppen en ny oppgave. Skolestartoppgaven består av en faglig komponent og en IKTkomponent. Dersom en av komponentene vurderes til Ikke bestått, er det kun denne komponenten som må tas på nytt. Hvis en student ikke har fått godkjent gruppeeksamen, leveres en individuell skriftlig oppgave. Studenter som ikke består individuell fagoppgave (eksamen fjerde semester), kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på individuell fagoppgave, må velge nytt tema. Det forutsettes at studenten tar kontakt med fagansvarlig for obligatorisk veiledning. Ved individuell muntlig og skriftlig eksamen foregår ny/utsatt eksamen på samme måte som til ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensum IKT og læring Bjarnø, Vibeke; Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim (2008): DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning. Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-450-0511-0. Utvalgte kapitler jfr. IKT-timeplanen. Eleven og læreren i klasserommet - undervisning, læring og utvikling Engelsen, B.U. (2002): Kan læring planlegges.: arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor. Gyldendal akademisk, 4. utg. 236 s

Imsen, G. (2005): Elevens verden. Kapittel 2,3,7,8,9,10,11,12,13, 15, 16 og 17. Tano, 4 utg. 266 s Nordahl, T. (2002): Eleven som aktør. Universitetsforlaget. 188 s Aasen, J (2002): Flerkulturell pedagogikk. Kapittel 1,2, 4 første studieår. 42 s Læreren i skolen - samarbeid og utvikling Asmervik, Ogden og Rygvold (2008): Innføring i spesialpedagogikk, 4.utg. Kap1, 3, 11. Universitetsforlaget. 80 s Hargreaves, A (1996): Lærerarbeid og skolekultur, Del 2 og 3AdNotam Gyldendal. 170 s Heggen, K (2004): Risiko og forhandlinger. Ungdomssosiologiske emner Abstrakt forlag.165 s Helle, L (2006): Rom for handling. Kap 1, 4 Universitetsforlaget. 80 s Nordahl, T (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitesforlaget. Kap. 5,6,7,8. 90 s Aasen, J. 2002: Flerkulturell pedagogikk, kapittel 3,5, 6 og 7. 81s Kompendium i pedagogikk 1. studieår: ca 80 s Læreren og eleven i samfunnet Baune, T. A. (2007): Den skal tidlig krøkes Cappelen Akademiske forlag, 3. 200 s Bergem, T. (1998): Læreren i etikkens motlys. adnotam Gyldendal 161 s Helle, L (2006): Rom for handling. Kap 2, 3, 5 og 6. Universitetsforlaget. 117 s Selvvalgt pensum i 2. årstrinn: ca 200 s Samlet 1. og 2. årstrinn: ca 2000 s Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.