Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Transkript

1 Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning. Studiet er teori-, erfarings- og praksisrelatert og skal utvikle kompetanse som gjør det mulig i handle på en reflektert måte i undervisningssituasjonen. Mål og målområder I innledningen nevnes de tre målområdene som rammeplanen vektlegger, og med utgangspunkt i disse, så skal studentene i løpet av studiet utvikle kompetanse som framtidige lærere. 1 Læreren og eleven I denne delen av studiet skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne seg grunnleggende forståelse for barn, unge og voksnes utvikling og læring. I tillegg skal de gjøre seg kjent med gjeldende læreplanverk, og hvordan skolen skal møte elever med ulike forutsetninger med hensyn til alder, sosiokulturell bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for læringsmiljøet. Derfor vil en i denne delen av studiet arbeide med analyse og tilrettelegging av et godt opplæringsmiljø, der fellesskap og tilpasset opplæring vil stå sentralt. 2 Læreren og skolen som organisasjon Denne delen av studiet handler om læreren i relasjon til skolen som organisasjon. Her vil en fokusere ulike strukturelle og dynamiske forhold som preger skolen som organisasjon. En vil derfor ta opp organisasjonsteoretisk og organisasjonspsykologiske tema, i tillegg til de interne og eksterne rammer som bestemmer lærerens handlingsrom. 3 Læreren og samfunnet Samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. Samfunnets kulturelle, politiske, økonomiske og etiske strømninger påvirker skolen og gir rammer som skolen må forholde seg til. På samme måte vil skolen stå helt sentralt i forhold til en ønsket samfunnsutvikling og det samfunn man ønsker å skape i framtida. I et samfunn i utvikling vil derfor skolen ha en sentral rolle som samfunnsinstitusjon. Med sin produserende, så vel som reproduserende funksjon, spiller skolen en aktiv rolle i et samfunn, ikke minst i relasjon til å gi barn og unge sunne holdninger og en kompetanse som de trenger i nåtid og framtid. Her vil de etiske sidene ved lærerrollen bli fokusert og drøftet. Lærerne skal ikke bare arve en skolekultur, men hele tiden være med på å skape de kvalitativt best mulige og adekvate læringsmiljø.

2 Hovedområder i pedagogikk modul 1 I pedagogikk skal studentene tilegne seg innsikt i betingelser for læring og utvikling. De skal utvikle kunnskap om didaktikk og utvikle praktisk-pedagogiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere elevtilpasset undervisning og læreprosesser med grunnlag i læreplanene. I dette arbeidet blir også veiledning og praktisk yrkesteori et sentralt tema. Skolens verdigrunnlag og samfunnsoppgave står beskrevet i gjeldene læreverk. Dette må studentene ha inngående kunnskap om, siden det er grunnlaget for det pedagogiske og didaktiske arbeidet. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 1: Målområde 1 (læreren og eleven/lærlingen) 1. Grunnleggende didaktikk og læreplanteori/digitale verktøy som arbeidsmåte 2. Observasjonsteori 3. Sosialpsykologi og tilrettelegging for gode gruppeprosesser - klasseledelse 4. Veiledning/praktisk yrkesteori 5. Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk 6. Sentrale begreper og teorier om barn og unges utvikling og læring 7. Bærende mål, prinsipper og verdigrunnlag i gjeldende læreplaner. Hovedområder i pedagogikk modul 2 Videre skal studentene utvikle innsikt i skolen som en lærende organisasjon. De skal tilegne seg innsikt i og ferdigheter i å delta konstruktivt i organisasjonens pedagogiske utviklingsarbeid og se betydningen av samspillet med kolleger, foreldre og lokalsamfunnets arbeid og kulturliv for å skape et helhetlig godt læringsmiljø. Sosiale forhold i samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. I dette perspektivet må studenten tilegne seg en kompetanse for å møte endringer og utfordringer i samfunnet. De skal også utvikle en bevisst og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av lærerrollen. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 2: Målområde 2 (læreren og skolen som organisasjon) 1. Skolen som organisasjon/ og skolekultur/organisasjonskultur 2. Skoleutvikling/skolevurdering Målområde 3 (læreren og samfunnet) 3. Skolehistorie/ idéhistorie 4. Sosiale forhold som påvirker barn og unges oppvekst miljø For eksempel mediesamfunnet, mobbing som fenomen, familiestruktur, misbruksproblematikk mm 5. Kulturelt mangfold og etnisitet 6. Endringskompetanse pedagogisk entreprenørskap 7. Lærerrollen og de etiske forhold som knytter seg til denne

3 Organisering og arbeidsformer En viser her til den strukturen som er omtalt i kap. 4 i den generelle omtalen av studiet foran. Pedagogikkdelen av studiet vil i hovedsak bli lagt til høstsemesteret. For deltidsstudentene vil dette innebære at de har gjort en arbeidsinnsats tilsvarende 15 studiepoeng til samme tidspunkt (modul 1). De resterende 15 studiepoengene legges til deres 3. semester (modul 2). Det vil bli gitt innledende forelesninger for en samlet studentgruppe i høstsemesteret. Dette vil være oversiktsforelesninger som sammen med litteraturstudier, vil gi studentene en felles referanseramme, slik at de i etterkant kan fordype seg i stoffet. Problembasert læring er en viktig arbeidsform i pedagogikk, og denne arbeidsformen vil bli vektlagt i pedagogikkstudiet. Dette forutsetter stor grad av studentaktivitet og studentmedvirkning i læreprosessen. I de tidsrom som studentene er samlet på høgskolen, vil altså arbeidsformene variere mellom felles forelesninger gruppearbeid plenumsdrøftinger individuelt arbeid med eller uten veiledning I tillegg vil mye av studiet foregå i grupper, og da i den delen av semesteret, hvor ikke studentene er samlet på høgskolen. Det er ikke obligatorisk frammøte på alle forelesninger i studiet. All praksis og forberedelse/etterarbeid i forbindelse med dette er obligatorisk. Alle pålagte innleveringer er obligatoriske. Foruten undervisningen i veiledning, vil noen av de andre samlingene være obligatoriske. Dette vil gå fram av semesterplanen som deles ut ved starten av hvert semester. Alle obligatoriske innleveringer må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg for avsluttende prøve. Studentene må delta i forelesninger, plenumsdrøftinger og skrive obligatoriske oppgaver. De må gjennomføre gruppearbeid med veiledning og forberede, gjennomføre og vurdere egen veiledet praksis. De må også vurdere medstudenters arbeid og de er pålagt å bruke IKT som arbeidsform. Obligatoriske krav Undervisningen legger opp til stor grad av erfaringsdeling fra praksis. På den måten kan det trekkes tråder mellom teori og det som skjer i "lærerhverdagen" ute i praksisperioden. I tillegg er diskusjonene og refleksjonene som skjer på samlingene viktige. All undervisning er obligatorisk. Gyldig fravær på inntil 20 % (2 dager) kan godkjennes Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Alle pålagte innleveringer er obligatoriske. I modul 1 skal det leveres en gruppeoppgave. Studentene skal levere en individuell prosjektoppgave/utviklingsprosjekt i modul 2. Innholdet i disse og andre obligatoriske krav vil gå fram av semesterplanen som deles ut ved starten av hvert semester. For at studenter skal ha rett til å gå opp til eksamen, må obligatoriske

4 arbeidskrav være godkjent, obligatorisk undervisning fulgt og obligatorisk praksis gjennomført. Vurderingsformer Endelig karakter settes på grunnlag av: Modul 1 (15 studiepoeng): Gruppeoppgave (45 % av karakteren) Modul 2 (15 studiepoeng): Utviklingsprosjektet sammen med muntlig eksamen (55 % av karakteren) Modul 1 Gjennom studietiden vil studentene måtte arbeide med obligatoriske skriftlige arbeider, og utføre oppgaver individuelt eller i gruppe som skal bearbeides i basisgrupper. Dette er en del av den formative vurderingen i studiet. Modul 2 Det skal skrives et individuelt prosjektarbeid ( Utviklingsprosjekt) med pedagogisk teori fra modul 2. Det skal også avlegges en muntlig eksamen. Karakteren på muntlig eksamen baserer seg på utviklingsprosjektet og prestasjonen på muntlig eksamen. Muntlig eksamen omfatter hele pensum. Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Pensumlitteratur MODUL 1 Målområde 1: Læreren og eleven/lærlingen Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor. 5. utg. Oslo: Gyldendal akademisk (ca. 278 s.) Engh, R., Dobson, S., & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget (ca. 132 s.) Gjøsund, P. & Huseby, R. (2003). To eller flere - basiskunnskaper i gruppepsykologi. 2. utg. Oslo: Damm. Kap. 1, 3, 4, 5, 8, 9 (ca. 88 s.) Gjøsund, P. & Huseby, R. (2005). I fokus observasjonsarbeid i skolen. 2.utg. Oslo: Damm. Kap. 2, 3, 4, 6, 7, 8 (ca. 68 s.) Handal, G. & Lauvås, P. (1999): På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere. 2.utg. Oslo: Cappelen akademisk. Kap. 1, 2, 3, 5 (ca. 73 s.)

5 Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 7, 10, 11, 14 (ca.76 s.) Jensen, R. (2006). Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Stjørdal: Læringsforlaget. Kap. 1, 4, 5 (ca. 74 s.) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 5 (ca. 54 s.) Pettersen, R. C. (2005). PBL for studenten: en introduksjon til PBL for studenter og lærere. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4 (ca. 62 s.) Strømstad, M. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I K. J. Solstad & T. O. Engen (red.), En likeverdig skole for alle?: om enhet og mangfold i grunnskolen. (s , ca.19 s.) Oslo: Universitetsforlaget. Turmo, A. & Elstad, E. (red.). (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1, s , og kap.2, s , ca. 32 s.) Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord. 3. utg. Oslo: Fagbokforlaget. (kap.3, ca. 92 s.) MODUL 2 Målområde 2: Læreren og skolen som organisasjon Imsen, G. (2006). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 12, 14 (ca. 42 s.) Monsen, L., Overland, B., & Bjørnsrud, H. (red.), (2006). Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7 (ca.120 s.) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3, 8 (ca. 39 sider) Roald, K. (2001). Ungdomsskoler som lærende organisasjoner: når lærere, elever, foreldre og lokalmiljø utvikler et lærende fellesskap. Oslo: Bedre Skole. (ca. 40 s) Målområde 3: Læreren og samfunnet Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krøkes: skolen i historisk perspektiv. [Oslo]: Cappelen akademisk. Del 3 og 4 (ca. 60 s.) Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 1, 2 (ca. 60 s) Fauske, H. & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. Kap.7 (48 s.) Heggen, K. (2004) Risiko og forhandlinger: Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 (16 s.). Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. 4.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Del 2. (ca.109 s.)

6 Ødegård, I. K. R. (2000). Pedagogisk entreprenørskap: en innovasjonsstrategi i opplæring og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Del 2, 3, 4. (ca. 130 s.) Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk en innføring. Vallset: Oplandske bokforlag. Kap. 1, 2, 4, 5 (ca. 66 s.) Aasen, J. (2006). Tanke og handling: nøkler til pedagogisk filosofi. Vallset: Oplandske bokforlag. S og s (ca. 102 s.) Referanselitteratur Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. [elektronisk versjon]. Sist lest fra Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring: regelverk, prosedyrer og prosesser [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra Anbefalt litteratur Håstein, H. og S. Werner. (2004): Men de er jo så forskjellige! Tilpasset opplæring i vanlig undervisning. An-Margritt Hauge. (2004): Den felleskulturelle skolen. Monica Dalen. (2006): "Så langt det er mulig og faglig forsvarlig "