EUs klimapolitikk: Er handlingsrommet borte? Jørgen Wettestad, Seniorforsker, FNI Forskningsparken, boklansering 23/1 2013
Presentasjonen Kort om EUs klimapolitikk Fokuset i vår bok Opplegget Sentrale funn Kjernebudskap Dagens situasjon Kan nytt handlingsrom skapes?
EUs klimapolitikk: kort oversikt Overordnete målsettinger: 20-20-20 Klimapolitisk portefølje som revideres jevnlig Kvotesystemet Byrdefordeling Fornybar energi Karbonfangst og lagring Annet: Energieffektivisering, transport, teknologi og tilpasning Konkurransepolitikk (statsstøtteregler) Energiliberalisering Annen miljøpolitikk
Vår bok Hvordan kan vi best forklare utviklingen av EUs klimapolitikk fram til 2010? Fokus på forklaring av forskjeller mht Styringsmåte (marked vs teknologi-støtte) Kompetanse (EU vs medlemsstatene) Forklaringer basert på sentrale teorier og mekanismer Kombinere statsvitenskap (LI, MLG, regime) og organisasjonssosiologi (NI)
Fire utvalgte politikkområder og utfall Styringskompetanse Styringsmetode Marked Sentralisert i Brussel HARMONISERT Kvotesystemet post-2013 Desentralisert FRAGMENTERT Kvotesystemet pre-2013 Teknologiutvikling EU INDUSTRIBYGGING Fornybar Karbonlagring (CCS) LOKALE INITIATIVER EUs energipolitikk for bygg
Tre utvalgte forklaringsfaktorer Hva skyldes forskjellene 1. Ulike karaktertrekk ved sentrale industrier? 2. Ulikt samspill mellom politikkområdene? 3. Ulikt påtrykk fra klimaforhandlingene og øvrige eksterne omgivelser?
Klimakvoter (ETS) Kraftselskapene støttespillere for Kommisjonen Etter hvert positive til sentralisering Global påvirkning har økt handlingsrommet Bush/US exit i 2001 styrket ideen om EU ETS Oppløp til København bidro til spillerom for å forbedre systemet Men lite samspill Hjørnestein, ment å påvirke andre Viktigst: entreprenører i Kommisjonen bidro til å skape og utvide handlingsrommet
Fornybar energi Dyktig fornybarbransje i allianse med kjerneland har motstått kraftbransjens og Kommisjonsfolks ønske om mer marked Så beskjedent samspill Mest formet av nasjonale støttetradisjoner Beskjeden global påvirkning Brukt for å forme EU dagsordenen Viktigst: fornybarbransje og Tyskland
Karbonfangst og lagring (CCS) Oljeindustri en hadde kunnskap men presset ikke på Helt avgjørende samspill Kreativ kopling mot kvoter, gjennomført av parlamentarikere og lobbynettverk: NER 300 En viss global påvirkning IPCC, IEA, G8 USA/FutureGen Viktigst: ulike Brussel entreprenører
Energipolitikk for bygg Materialprodusenter, byggeiere og byggefirmaer med nasjonalt/lokalt preg og svake i Brussel Saksområdet har levd sitt eget liv Utfall i 2009 ligner 25 år gammelt Kommisjonsforslag En viss global påvirkning Klimaforhandlingene har jevnlig satt bygg på EU dagsorden Viktigst: industrien lite aktiv i Brussel
Kjernebudskap EUs klimapolitikk har i avgjørende grad blitt formet av entreprenører som har skapt og utnyttet politisk handlingsrom Industriens struktur og kultur bestemmer i stor grad hva som er politisk mulig Kreative sakskoplinger har hatt betydning (klimapakka, CCS), men overraskende lite samspill Klimaforhandlingene har utvidet handlings- rommet både som oppfølging og toppmøteforberedelse
Dagens situasjon Kvoter: overskudd og lav pris Innstrammingsforslag fra Kommisjonen i november 2012 Fornybar: rekordhøye investeringer nivået på feed-in tariffer er redusert CCS: finansieringsmodell i krise Ingen NER penger i første runde, lite nasjonale bidrag Gamle forslag om utslippsstandarder hentes fram igjen Energieffektivisering: nytt overordnet direktiv enda flere virkemidler
Kan nytt handlingsrom skapes? Industrifaktorer Vil kullrushet vekke politikerne? Samspill Vil ny Kommisjon og Parlament i 2015 lansere ny pakke? Global påvirkning: Vil Obama levere lovnader fra innsettingstalen? Kan forhandlingene om ny avtale i 2015 brukes kreativt i EU? Dylan : the loser now will be later to win, for the times they are a-changin
Takk for meg!